Styringsdokument

for Helse Midt-Norge RHF

1.Styringsdokumentet - formål og status

Gjennom dette dokument klargjøres hva som er mål, rammer, premisser og resultatkrav, og hvilke økonomiske midler som stilles til disposisjon for Helse Midt-Norge RHF.

Det rettslige grunnlaget for dette dokument er helseforetakslovens § 16, 2. ledd, der det fastsettes at departementet utenfor foretaksmøte kan sette vilkår for bevilgninger til regionale helseforetak. Helsedepartementet (fra årsskiftet deles det nåværende Sosial- og helsedepartementet og et eget Helsedepartement opprettes) vil tidlig i januar ta kontakt med Helse Midt-Norge RHF for gjennomgang av dette dokument.

1.1 Innledning

Staten har, i tillegg til overordnet ansvar for hele helsetjenesten, et direkte ansvar gjennom eierskap til spesialisthelsetjenesten. Dette ansvaret skal ivaretas gjennom de fem regionale helseforetakene, herunder Helse Midt-Norge RHF.

Helse Midt-Norge RHF sin virksomhet er først og fremst hjemlet i helseforetaksloven og gjennom vedtekter bestemt av eier. Helse Midt-Norge RHF har ansvar for å drive virksomheten innen rammen av dette styringsdokument og for øvrig i henhold til de lover og forskrifter som ellers regulerer spesialisthelsetjenesten. Viktige lover er lov om spesialisthelsetjeneste, lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, regnskapsloven, lov om helsepersonell, lov om helsemessig og sosial beredskap og lov om pasientrettigheter.

Helse Midt-Norge RHF overtar også en rekke forpliktelser og rettigheter gjennom overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, jf. helseforetakslovens § 52. I denne sammenheng vil departementet spesielt vise til videreføring av avtaler, eller plikt til å inngå nye avtaler, om levering av helsetjenester fra private aktører. Det skal også her minnes om de avtaler som er inngått med fylkeskommunene om personell og støttefunksjoner i en overgangsperiode.

Innenfor de mål- og resultatkrav som eier her fastsetter, skal Helse Midt-Norge RHF ha stor selvstendighet i disponeringen av ressursene. Videre skal mål- og resultatkrav stilles på en slik måte at Helse Midt-Norge RHF gis fleksibilitet til å bestemme hvordan oppdraget best løses.

Departementet har i arbeidet med styringsdokumentet tilstrebet å ta vare på dette utgangspunkt. Men samtid skal det legges til grunn at styringsopplegget skal videreutvikles i samarbeid med de regionale helseforetakene, med sikte på ytterligere grad av fleksibilitet innenfor de mål- og resultatkrav som eier stiller.

På noen områder vil særskilte forhold tilsi et mer direkte eierengasjement. Først og fremst er det gitt betydelig politisk prioritet til psykisk helsevern og en opptrapping av dette tilbudet på landsbasis. Det vises her for øvrig til kapittel 4 for nærmere omtale av eiers krav og forventninger til Helse Midt-Norge RHF på dette området. Det sammen gjelder i forhold til nasjonal satsing på kreft og medisinsk utstyr.

I tillegg er Helse Midt-Norge RHF pålagt å ivareta noen nasjonale oppgaver, dvs funksjoner som skal være et tilbud til hele landet eller flere regioner.

Det kan utover dette være behov for nasjonal samordning på flere områder. For å ivareta slike behov forutsettes også de regionale foretakene å samarbeide. Dersom spesielle hensyn taler for det, vil departementet kunne ta initiativ til slikt samarbeid.

Styringsdokument skal gi et samlet og endelig styringsbudskap fra departementets side. Det er således departementets ambisjon at det i løpet at året ikke skal gis supplerende eller endrede styringsbudskap. Dersom slike behov likevel skulle oppstå, vil styringen skje gjennom foretaksmøtet. Det vil bli lagt vekt på at håndteringen av ekstraordinære forhold også skal ta utgangspunkt i behov for langsiktighet og forutsigbarhet i foretakenes rammebetingelser. For 2002 gjøres det oppmerksom på at det i budsjettframleggene overfor Stortinget er orientert om at det vil bli foretatt samlede gjennomganger av foretakenes økonomisituasjon, både for drift og investeringer. Styringsdokumentet er forsøkt tilpasset at dette forholdet ikke skal skape uklarhet eller svekke de regionale helseforetakenes styringsautoritet i 2002.

Som de regionale helseforetakene er kjent med opprettes det fra 1. januar 2002 Eieravdeling i Helsedepartementet. Denne avdeling under ordinær departementsledelse vil ha som oppgave å utøve det statlige eierskapet av de regionale helseforetakene, på de måter og innenfor de rammer som lov om helseforetak angir.

Det skal også minnes om at de regionale helseforetakene og helseforetakene vil møte staten på andre måter enn gjennom eierskapet. Særlig skal to relasjoner framheves:

• Foretakene vil møte Statens helsetilsyn og fylkeslegene i egenskap av tilsynsmyndigheter. Disse virksomhetene og dette arbeidet har sitt eget lovgrunnlag. Det oppfordres til aktiv dialog med Statens helsetilsyn og fylkeslegene, med sikte på at det på en god måte kan legges til rette for virksomhetenes arbeid.
• Det opprettes i 2002 et nytt Sosial- og helsedirektorat. Direktoratet vil bli tilført mange viktige gjennomføringsoppgaver og vil være en viktig samarbeidspartner for de regionale helseforetakene. I lovgrunnlaget for det nye direktoratet er det presisert at legalitetsprinsippet gjelder i relasjonen mellom direktorat og foretak. Det vil si at direktoratet kun kan gripe styrende inn i forhold til foretakene i de tilfeller der det foreligger lovhjemmel for dette. Det vil i første kvartal 2002 bli etablert kontakt mellom Helsedepartementet, det nye sosial- og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene for å foreta en felles gjennomgang av roller og samarbeidsformer.

Helse Midt-Norge oppfordres til å gjennomgå de dokumenter som ligger til grunn for det styringsdokument som her mottas:

• St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Sosial- og helsedepartementet
• St.prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr. 1 (2001-2002)
• St.prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr. 4 (2001-2002)
• Budsjett-innst. S. Nr. 11 (2001-2002).

Disse dokumentene gir bakgrunn for det styringsbudskap som meddeles i dette styringsdokumentet.

Det er en glede for Helsedepartementet og med tillit til ledelsen for Helse Midt-Norge RHF, at departementet overlater ansvaret for den utøvende tjenesteproduksjonen til Helse Midt-Norge. Helse Midt-Norge skal utføre et særdeles viktig arbeid innenfor den samlede helsepolitikk.

1.2 Dokumentets innhold, leserveiledning

I kapittel 1 meddeles hvilke midler som stilles til disposisjon og hvordan disse vil bli utbetalt. I kapittel 2 gis en presentasjon av gjeldende helsepolitikk som en referanse for Helse Midt-Norge RHF sitt strategiske og operative planarbeid. I kapittel 3 gis en beskrivelse av oppdraget fra Helsedepartementet som eier. I kapittel 4 gis en nærmere oversikt over disponible tilskudd og vilkår knyttet til disse. I kapittel 5 omtales særskilt investeringene i 2002. I kapittel 6 angis noen strategiske utviklingstiltak og kapittel 7 angir rapportering- og oppfølgingssystem.

1.3 Bevilgning og utbetaling til Helse Midt-Norge RHF i 2002

Det vises til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). På bakgrunn av Stortingets vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002),.

stiller Helsedepartementet følgende bevilgninger til disposisjon for Helse Midt-Norge

Tabellen gir en oversikt over midler over statsbudsjettet som vil bli tildelt fra departementet til Helse Midt-Norge:

Tilskudd til spesialisthelsetjenester i Helse Midt-Norge RHF i 2002

i 1 000 kroner

*Det er over post 75 bevilget kr 1.028.000.000 for 2002. I tillegg kommer ubrukte midler fra 2001 på kr 5.800.000 slik at det totalt er 1.033.800 på posten. Av dette beløpet bevilget de regionale helseforetak kr 1.020.617.000. Resterende midler på 13.183.000 forvaltes i 2002 av direktoratet.

Bevilgningene til ISF og poliklinikkrefusjon gis som refusjon i forhold til gjennomførte aktiviteter. Bevilgningene er overslagsbevilgninger og beløpene er anslag på utbetalingene. Poliklinikkrefusjonen utbetales direkte til de sykehusene, det vil si ikke via de regionale helseforetakene som for de øvrige midlene. For premissene til disse bevilgningene vises det særskilt til omtale av budsjett 2002 under kap 4.

I tillegg til midlene som utbetales fra departementet, vil eier gjøre Helse Midt-Norge oppmerksom på midler som utbetales fra andre instanser, jf. nærmere redegjørelse under kap. 4.6.

Utbetaling av midlene

Departementet vil etter samråd med Helse Midt-Norge, fastsette en plan for utbetaling av bevilgningen for året 2002.

I første omgang vil det pr. 2. januar 2002 bli utbetalt 813,5 mill.kr. på konto tilhørende Helse Midt-Norge, jf. nedenstående tabell.

i 1 000 kroner

I tillegg gis Helse Midt-Norge mulighet til å ta opp driftskreditt på inntil 136 mill. kr. hos sin bankforbindelse. Driftskreditten skal kun benyttes i de tilfeller der de ordinære inntektene ikke er tilstrekkelig til å dekke de løpende utbetalinger, eller det oppstår uforutsette utgifter. Driftskreditter kan også benyttes for å forskottere statlige investeringsmidler knyttet til psykiatriplanen og for å dekke store enkeltutbetalinger til pågående investeringsprosjekter.

Det knytter seg stor usikkerhet til inn- og utbetalinger i de regionale helseforetakene i den første driftsmåneden. Departementet har derfor åpnet for at det kan overføres ytterligere driftsmidler i januar 2002 dersom dette skulle vise seg nødvendig.

2. Overordnede mål og prioriteringer

I dette kapittel gis en beskrivelse av viktige punkter i den nasjonale helsepolitikken. Omtalen her gir dermed de overordnede rammebetingelser for planlegging og utøvelse av virksomheten i Helse Midt-Norge RHF.

Som bakgrunn for omtalen som nedenfor gis for helsetjenesten, minnes det også om lov om spesialisthelsetjenesten § 3-8 der sykehusenes oppgaver angis:

• pasientbehandling
• utdanning av helsepersonell
• forskning, og
• opplæring av pasienter og pårørende.

Det forventes at Helse Midt-Norge har denne helheten av oppgaver som grunnlag for styringen av virksomheten.

2.1 Helsetjenestens formål

Helse Midt-Norge RHF skal i samvirke med helsetjenesten forøvrig bidra til å forbedre befolkningens helse og dermed livskvalitet. Helsetjenestens generelle ambisjon er å gi befolkningen en bedre evne til å:

• Beholde god helse lengst mulig i livet
• Bli frisk når sykdom rammer
• Leve et best mulig liv med kroniske sykdommer eller funksjonshemninger
• Møte livets slutt på en trygg og verdig måte

Dette er også de overordnede mål som Helse Midt-Norge skal legge til grunn for sitt arbeid.

Forebygging og helbredelse av sykdom og skade er helsetjenestens viktigste mål. I de situasjoner der dette ikke er mulig har helsetjenesten likevel en avgjørende rolle i forhold til mestring og forbedring av den enkeltes livskvalitet. Dette gjelder hele livsløpet og både fysisk og psykisk helse. Helse Midt-Norge skal arbeide for både langsiktige og kortsiktige resultater i helsetjenesten, og har ansvar for at ikke enkelte pasientgrupper blir forsømt.

Med sikte på å kunne forebygge sykdom og skade er det viktig med en systematisert informasjonsutveksling om og iverksetting av tiltak som er dokumentert å være nyttige og effektive.

Det er en grunnleggende premiss for den norske helsetjenesten at tilbudet skal være tilgjengelig for alle uavhengig av bosted, kjønn, inntekt, sosial status og tilknytning til arbeidslivet. Tilbudet skal også være kvalitetsmessig likeverdig for alle og bygge på respekt for menneskeverdet.

2.2 Verdigrunnlag

Pasientens behov skal være utgangspunktet for alle tjenestetilbud innen ansvarsområdet. Dette skal være hovedbudskapet for alle som planlegger, leder, driver og yter helsetjenester. Et felles verdigrunnlag er et sterkt og nødvendig virkemiddel i arbeidet mot å oppnå felles mål. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 26 (1999-2000) Om verdiar for den norske helsetenesta, jfr. Innst. S. nr. 172. Det er viktig at det løpende fokuseres på de etiske og verdimessige spørsmål i den løpende tjenesten. Det vises i denne forbindelse til prosjekt kliniske etikkomiteer.

Befolkningen skal oppleve at tjenestene er til for dem. Møtet med helsetjenesten skal være preget av velvilje og forståelse. Respekt for at pasienten/brukeren kjenner seg selv og sitt liv best, skal være grunnleggende for alle helsearbeidere. Helsetjenesten skal i alt sitt virke bidra til å gjøre pasienten best mulig egnet for denne oppgaven, enten det dreier seg om et akutt eller kronisk forløp og hjelp i et kortere eller lengre perspektiv. Behandlingen skal gi trygghet. Pasientene skal informeres og lyttes til.

Helse Midt-Norge RHF har ikke bare ansvar for å bidra til oppfyllelse av de helsepolitiske mål. Helse Midt-Norge har også overordnet ansvar for en god arbeidsplass med godt arbeidsmiljø. Medarbeidere som trives gjør en bedre jobb i forhold til pasientene.

Tverrfaglighet og helhet i tjenestetilbudet skal prege organisering og ledelse av alle sider ved virksomheten. For at best mulig kvalitet skal sikres er det viktig at det legges til rette for brukermedvirkning gjennom at pasient- og brukerkompetanse utnyttes.

Det best mulige resultat for pasienten både på gruppe- og individnivå skal være drivkraften for alle involverte i helsetjenesten. Faglige og organisatoriske grenser i den totale behandlingskjeden skal gjøres minst mulig synlige for pasienten.

2.3 Om prinsipper for prioritering

De overordnede prinsipper for prioritering har vært drøftet i flere utredninger (Lønning I og II) og Stortinget har lagt til grunn hovedanbefalingene fra disse i bl. a. pasientrettighetsloven. Helse Midt-Norge skal i sin virksomhet legge til grunn følgende generelle prioriteringskriterier:

• Det skal gis prioritet etter alvorlighetsgrad av sykdom
• Prioritering må vurderes i forhold til nytten av det aktuelle tiltaket
• Prioritering må vurderes i forhold til kostnadseffektiviteten av tiltaket

De tre hovedkriteriene nevnt over forutsettes lagt til grunn for gjennomgående prioritering på alle nivå i organisasjonen. Prioritering omfatter ikke bare enkeltpasienter og grupper av pasienter, men også prioritering mellom ulike tjenester.

Det er viktig at spørsmål og problemstillinger knyttet til prioritering og prioriteringskonflikter gjøres til gjenstand for åpen og offentlig debatt. Allmennheten, brukere og politiske organer må involveres i diskusjoner for å få innsikt i dilemmaene og forståelse for at prioriteringer faktisk er nødvendig. En allmen aksept for å prioritere er en nødvendig forutsetning for fornuftig ressursbruk og for evnen til å fordele ressurser mellom ulike helsetilbud.

3. Oppdrag for 2002

3.1 Innledning

I dette kapittel omtales nærmere de krav og forventinger som departementet stiller til Helse Midt-Norge RHF, med bakgrunn i de midler som stilles til disposisjon for 2002.

3.2 Nærmere om oppdraget

Ivaretakelse av pasientenes rettigheter, behovsdekning

Pasientrettighetsloven som ble iverksatt fra 1/1-2001 har som mål å styrke rettsstillingen for dem som trenger helsehjelp. Det forutsettes at de regionale helseforetakene følger aktivt opp i forhold til å ivareta lovens krav og intensjoner. Sentrale momenter er pasientenes rettigheter i forhold til å få adgang til helsetjenester, dvs. rett til vurdering, fornyet vurdering og valg av sykehus. Videre gjelder det rett til medvirkning, rett til informasjon, rett til selvbestemmelse og rett til journalinnsyn.

Forskrift om prioritering av helsetjenester gir pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven når bestemte vilkår er oppfylt. Forskriften erstattet den tidlige ordningen med ventelistegaranti. At pasienten tildeles rett til helsehjelp og registreres på venteliste betyr at sykehuset har påtatt seg en forpliktelse til å vurdere eller behandle pasienten innen medisinsk forsvarlige tidsfrister. Det er i dag store ulikheter i andel pasienter som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Disse ulikhetene bør reduseres. En viktig oppgave for de regionale helseforetakene er oppfølging av tilgjengelighet og behovsdekning for spesialisthelsetjenester innenfor sitt område, samt iverksetting av nødvendige tiltak innen gitte rammer for å rette på eventuell svikt og avvik.

Kvalitet i tjenestetilbudet

Kvalitet i tjenestetilbudet skal omfatte ulike perspektiv. Dette gjelder både brukerperspektivet (pasienter og pårørende), fagperspektivet (helsepersonellet) og ledelsesperspektivet. Pasientens synspunkter og vurderinger i forhold til tilbudsutforming og innhold i tjenestene skal vektlegges og hensyntas. Det er i denne sammenheng viktig å etablere systemer som fanger opp disse synspunktene og vurderingene på en systematisk måte. Ledelse og organisering av virksomhetene og tjenestene skal vektlegge god "flyt" og effektiv pasientbehandling.

Dagens situasjon med overbelegg og korridorpasienter ved mange norske sykehus er et eksempel på en situasjon som må følges opp med aktive tiltak.

Diagnostikk og behandling skal være av god kvalitet, i samsvar med god faglig praksis og basert på kunnskap og dokumenterte metoder. Faglige overveielse og utøvelse skal dokumenteres og være sporbar. Kvaliteten i behandlingstilbudet skal overvåkes og kontinuerlig søkes forbedret. For å få til dette er det nødvendig med dokumentasjon av resultater. Det er en målsetting å utvikle noen felles kvalitetsindikatorer på nasjonal basis. Det vises i denne sammenheng til Helsedepartementets arbeidsgrupperapporter om henholdsvis nasjonale medisinske kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorer for behandlingstilbudet i somatiske sykehus som ble sendt på høring i juli 2001.

Departementet vil i det videre arbeid med kvalitet i spesialisthelsetjenesten, bl.a. annet med utgangspunkt i de nevnte rapportene, benytte den faglige kompetansen i Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn.

Viktige forebyggende kvalitetstiltak som det bør satses på i sykehus er forebygging av sykehusinfeksjoner.

Departementet fordrer at foretakene er i stand til å dokumentere kvaliteten på de tjenester som utføres.

Brukerinnflytelse

Brukeres¹ reelle medvirkning og innflytelse er et grunnleggende prinsipp, jf. helseforetakslovens § 35, annet ledd og vedtektenes § 14. Eier stiller krav om at brukerinnflytelse skal legges til grunn i planlegging og gjennomføring av tjenestetilbudene på overordnet og individuelt nivå. For å ivareta kravet skal Helse Midt-Norge RHF opprette regionalt brukerutvalg og aktivt innhente tilbakemeldinger fra brukerne, f. eks gjennom brukerundersøkelser.

Brukerutvalget skal være et samarbeidsforum mellom det regionale helseforetaket og brukerorganisasjonene og være et

• etablert samarbeidsforum mellom helseforetaket og brukerorganisasjonene

• rådgivende organ slik at brukerkompetansen blir benyttet som et grunnlag for tjenesteutforming og gjennomføring.

• forum for systematisk tilbakemelding fra brukere om erfaringer med tjenestene.

Foruten regionale brukerutvalg kan det være aktuelt å vurdere etablering av brukerutvalg på flere nivåer i helseforetaksgrupper. Serviceerklæringer bør være et aktuelt verktøy for å sikre forventningsavklaring og brukertilfredshet.

En nødvendig forutsetning for brukermedvirkning er brukerorganisasjonenes arbeid. Fylkeskommunene støttet brukerorganisasjoner med midler i 2001. Deler av denne støtten er ikke lenger naturlig for fylkeskommunen å yte etter statlig overtakelse. Helsedepartementet vil derfor be om at støtte av brukerorganisasjoner, med utgangspunkt i eksisterende støttetiltak fra fylkeskommunene, tildeles av Helse Midt-Norge.

Om utdannings- og opplæringsoppgaver

Sykehusene er viktige arenaer for universitetenes og høgskolenes virksomhet innenfor medisinsk- og helsefaglig forskning og undervisning. Det er særlig de større sykehusene som har utbredt kontakt med utdanningsinstitusjonene, men også mindre sykehus benyttes som praksissteder for medisin- og helsefagstudenter. Spesialisthelsetjenesteloven fastslår at utdanning av helsepersonell og forskning er blant sykehusenes hovedoppgaver. De regionale helseforetakene skal videre sørge for kompetanseutvikling og etterutdanning av eget personale, samt bidra med undervisning og opplæring av annet helsepersonell innenfor helseregionen.

Sykehus og utdanningsinstitusjoner er viktige samarbeidspartnere i utdanningen av fremtidens helsepersonell og utviklingen av medisinsk forskning. Et godt samarbeid mellom partene er av avgjørende betydning for kvaliteten på fremtidens helsetjenester. Vi viser til instruks til regionalt helseforetak vedrørende forholdet til universiteter og høgskoler. Instruksen vil bli formelt vedtatt på det første foretaksmøtet i 2002, men det bes om at denne allerede nå legges til grunn for arbeidet. I denne sammenheng vil departementet peke på at samarbeidsorganet mellom Universitetet i Oslo, høyskoler og Helse Midt-Norge RHF m/regionsykehusene skal brukes som en arena for slikt samarbeid. Departementet ber om at arbeidet med å tilrettelegge undervisnings- og opplæringsoppgaver gis en forankring i dette organet. De regionale helseforetakene forutsettes å samarbeide med universitet og høyskoler om praksisplasser for studenter.

Staten kjøper i dag tjenester knyttet til grunnskoleopplæring og videregående opplæring i institusjonsskoler ved enkelte medisinske institusjoner og det gis tilskudd til grunnskoleopplæring. Regjeringen la 14. desember 2001 fram en Ot.prp. med forslag om endringer i opplæringsloven som innebærer at fylkeskommunen fortsatt er ansvarlig for opplæring av barn, unge og voksne som er pasienter ved de medisinske institusjonene etter statlig overtakelse av institusjonene 1. januar 2002.

Helseforetakene skal lage rutiner der institusjonene melder fra til fylkeskommunen om pasienter som har behov for opplæring under oppholdet samt sørge for nødvendige lokaler med inventar og utstyr til opplæringen.

God utnytting av personellressursene – ledelse og organisasjonsutvikling

Fokus har ofte vært rettet mot knapphet på og ujevn fordeling av nøkkelpersonell de senere årene. Imidlertidhar det vært en markant økning av antall årsverk i sykehusene og spesialisthelsetjenesten, særlig for leger og sykepleiere, på 90-tallet. Økningen i personellressursene har imidlertid i den samme perioden kun medført en marginal økningen i produktiviteten mht. pasientbehandling, i følge SINTEF Unimed-rapporter. Dette gir grunnlag for å stille spørsmål ved om personellressursene utnyttes godt nok. Oppgavene til fagpersonale har til en viss grad blitt preget av mer tid til andre oppgaver og funksjoner og det er indikasjoner på at mindre tid brukes til pasientrettet arbeid.

Det grunn til å tro at det er et potensiale for bedre utnytting av personalressursene. Dette er en sentral lederutfordring både på overordnet nivå, i det enkelte foretak og innen den enkelte virksomhet. Utfordringen må være at fagpersonell i størst mulig grad bruker sin arbeidskraft til det de er utdannet til og overlater oppgaver som kan utføres av andre yrkesgrupper til dem, f. eks til administrativt- og merkantilt personale. Det vil si rett person på rett plass. Videre er det viktig å fokusere på tiltak som kan øke fleksibilitet i utnyttelsen av arbeidskraften slik at produktivitet og effektivitet kan bedres.

Det er av stor betydning at de regionale helseforetakene starter en aktiv prosess og følger opp med tiltak for bedre utnyttelse nøkkelpersonell og de samlede personalressursene i den enkelte virksomhet og innen det enkelte foretak. Dette arbeidet bør skje i dialog og samspill med arbeidstakerorganisasjonene.

Akselererende endringsprosesser innen medisin, medisinsk teknologi, økonomi, IT og pasientatferd skaper nye og vesentlige ledelses- og organisasjonsutfordringer i helsetjenesten. Behovet for et nasjonalt samordnet utdanningstilbud av høy kvalitet synes åpenbart. Oppgaven blir å utvikle ledelseskompetanse og organisasjonsformer som kan matche den sterke dynamikken i og rundt medisinsk virksomhet. Betydningen av god ledelse på dette området kan ikke overvurderes. Klargjøring av ansvars- og oppgavefordelingen mellom de ulike ledd i styrings- og tiltakskjeden er sentralt. Samtidig må ledere på alle nivå sikres rammebetingelser som setter dem i stand til å utøve god ledelse.

De regionale helseforetakene vil derfor ha et ansvar for at administrasjon av virksomheter og tjenesteyting organiseres og drives slik at nødvendig fornying, omstilling, effektivisering og fjerning av unødig byråkrati kan finne sted. Dette er en prosess som fortløpende bør følges opp.

Et av elementene i den statlige overtakelsen av sykehusene er at ansatte i de fylkeskommunale sentraladministrasjonene vil gå over til helseforetak. Det bes om at det vises spesiell oppmerksomhet knyttet til mottakelsen av disse medarbeiderne, og at det legges vekt på utviklingstiltak som kan sikre god utnyttelse av de nye ressursene i forhold til helsepolitiske mål.

Det bes om at Helse Midt-Norge RHF i sitt arbeid med lønns- og tarifforhold baserer seg på rammer og målsettinger for helse- og inntektspolitikken.

Informasjon og offentlighet

Helsetjenesten er avhengig av et grunnleggende tillitsforhold mellom tjenesteyterne på den ene siden og pasienten på den andre siden for å fungere tilfredsstillende. Men et slikt tillitsforhold er også nødvendig i forhold til allmennheten. Det er et ansvar for de regionale helseforetakenes å sørge for at et godt tillitsforhold er til stede, opprettholdes og videreutvikles innen sin region.

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Informasjonen gjelder også overfor nærmeste pårørende dersom pasienten ikke motsetter seg dette, jf. pasientrettighetsloven. Informasjonen skal være tilpasset den enkeltes forutsetninger. Dette gjelder særlig i forhold til pasienter med annen etnisk og kulturelle bakgrunn.

Informasjonskravet gjelder også informasjon om fritt sykehusvalg. De regionale helseforetakene har ansvaret for å gi den informasjon som er nødvendig, innen sin region, for at allmennheten skal kunne ivareta sin rettigheter.

De regionale helseforetakene og det enkelte helseforetak må organisere en aktiv informasjonsfunksjon overfor brukere, almenheten og media. Helseforetakene er underlagt offentlighetsloven og bør i tråd med dens intensjoner praktisere meroffenlighet. Det er viktig å praktisere en åpen holdning overfor lokale og regionale myndigheter, politiske organer, interesseorganisasjoner og media. Det er særlig viktig med en åpen holdning og dialog med kommunene som vil være en sentral partner i utformingen av det totale helsetjenestetilbudet på lokalt nivå. Her må det legges vekt på å finne fram til hensiktsmessige arbeidsformer.

Lands- og flerregionale funksjoner, regionfunksjoner og medisinske kompetansesentra

I tillegg til funksjoner og oppgaver som hører inn under spesialisthelsetjenesten skal Helse Midt-Norge tilby befolkningen høyspesialiserte tjenester, herunder ivareta lands- og flerregionale funksjoner, samt ha medisinske kompetansesentra.

Landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og medisinske kompetansesentra godkjennes av departementet, etter råd fra Statens helsetilsyn og Fagrådet for høyspesialisert medisin. Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom det øremerkede regionsykehustilskuddet, se kap. 4.2.

Gjeldende forskrift for lands- og flerregionale funksjoner (01.12.00, nr. 1277) er til justering i forhold til den nye foretaksorganiseringen, og skal etter planen tre i kraft 01.01.02. Nytt rundskriv i henhold til dette vil bli utarbeidet.

De høyspesialiserte tjenestene blir jevnlig underlagt en faglig gjennomgang, med sikte på vurdering av videre status for hver enkelt funksjon med hensyn til funksjonsnivå (herunder hvilke funksjoner som skal desentraliseres til flerregional eller regional status) og lokalisering. Gjennomgangen vil skje i år 2002, i regi av Sosial- og helsedirektoratet² .

For året 2002 vil den gjeldende fordelingen av lands- og flerregionale funksjoner, regionfunksjoner og medisinske kompetansesentra bli videreført og lagt til grunn for oppgavefordelingen. Departementet vil imidlertid være åpen for at det enkelte regionale helseforetak kan foreta hensiktsmessige endringer, etter faglig vurdering, når det gjelder regionsoppgaver mellom sykehusene i egen region. Det forutsettes imidlertid at det ikke etableres kostnadskrevende, parallelle tilbud innen lavvolumtjenester.

Nedenfor følger oversikt over funksjoner og oppgaver som skal ivaretas av Helse Midt-Norge.

Oversikt over funksjoner tillagt Helse Midt-Norge

Denne oversikten er en kortversjon. For fullstendig oversikt og beskrivelse vises det til rundskriv I 8/2000.

Landsfunksjoner

Regionsykehuset i Trondheim

• Fotoferesebehandling.
• Avansert prenatal behandling. (invasive prosedyrer med høy risiko).
• Kompliserte rygglidelser

Flerregionale funksjoner

Rikshospitalet og Regionsykehuset i Trondheim

• Neonatalkirurgi ved alvorlig medfødte misdannelser.
• Avansert ortopediteknikk.
• Sædbank.

Regionfunksjoner

Det vises til rundskriv I-8/2000.

Kompetansesentre

Regionsykehuset i Trondheim

• Hodepine.
• In vivo MRI spektroskopi.
• Avansert laparoskopisk kirurgi.
• Ortopediske implantater.
• Avansert prenatal diagnostikk og behandling.
• 3 D-ultralyd.

Mer effektiv struktur

De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med effektivisering av sykehusstrukturen i helseregionen. Et grunnlag for dette er nedfelt i de regionale helseplanene. Departementet forventer at det arbeides, både kortsiktig og langsiktig, med utvikling av organisatoriske strukturer som gir effektiv utnyttelse av de samlede ressursene. Samtidig skal denne strukturen sikre tjenester av høy kvalitet og god tilgjengelighet.

Spesielt vil departementet peke på betydningen av nettverksløsninger, bruk av moderne IT- løsninger, telemedisin etc. Helse Midt-Norge må vurdere tiltak innenfor dette området som kan bedre samarbeidet med andre deler av helsetjenesten, spesielt er dette viktig i forhold til kommunehelsetjenesten.

De regionale helseforetakene skal utarbeide en strategisk plan for hvordan strukturelle tiltak kan støtte opp under de overordnede målsettinger for helsetjenesten.

Fokus på ventetid

Lange ventetider er det største ankepunkt mot den offentlige spesialisthelsetjenesten i dag. Reduksjon av ventetid til et akseptabelt nivå og fjerning av unødige helsekøer er et nødvendig suksess kriterium for den offentlige helsetjenesten. Det vil derfor fra eiers side bli lagt inn et krav om at det skal arbeides aktivt for reduserte ventetider samtidig som ansvaret for å dokumentere resultater vil bli lagt til det utøvende ledd. Helsetjenesten skal være tilgjengelige for de som trenger den, når de trenger den.

Data for 2. tertial 2001 viser at den gjennomsnittlige ventetiden for samtlige ordinært avviklede pasienter var noe høyere for Helseregion Midt-Norge enn gjennomsnittet på landsbasis. I regionen som helhet er det særlig innen fagområdene ortopedi, karkirurgi, plastikk kirurgi, kjevekirurgi og munnhulesykdommer, nevrologi, øre-nese-hals og øyesykdommer, kvinnesykdommer og revmatiske sykdommer at det er mange som har ventet lenge. Det er flest langtidsventende i Sør-Trøndelag og færrest i Nord-Trøndelag.

Når det gjelder andel pasienter som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp er det betydelig ulikheter på landsbasis mellom fylkene og sykehusene. For Helseregion Midt-Norge er denne variasjonen noe mindre enn i andre regioner. Andelen ligger litt i overkant av gjennomsnittet på landsbasis som er på nærmere 27pst. Ulikheten i andelen som får tildelt rett til helsehjelp synes ikke å ha et rasjonelt grunnlag basert på ulikheter i pasientsammensetningen og gir grunn til å anta at ordningen med tildeling av rett til helsehjelp praktiseres forskjellig i de ulike fylkene.

Det er videre indikasjoner på at ventelistene ved flere sykehus i landet ikke er ajourførte og at det er pasienter registrert på ventelistene som ikke er aktuelle for behandling. Departementet ønsker også at foretakene retter fokus på at ventelistene er oppdaterte og ajourførte slik at de gir uttrykk for den reelle og faktiske situasjonen ved det enkelte sykehus og på landsbasis.

Departementet viser til brev av 05.12.01 som er sendt de regionale helseforetakene om samarbeidsmøter for drøfting av noen strategiske tiltak i forhold til ventelister og ventetid.

Samhandling innad og mellom helsetjenestens nivåer

Samhandling og kommunikasjon i sykehus på tvers av fagavdelinger og spesialiserte seksjoner er ofte preget av "barrierer" mellom de ulike avdelingene og enhetene. Dette kan hindre god flyt og en helhetlig tilnærming i pasientbehandlingen.

Spesialisering er et gode, men ikke alle pasienten har behov for et spesialisert tilbud. Mange pasienters behov kan dekkes i mer generelle avdelinger og enheter. Dette gjelder særlig eldre med kroniske lidelser og flerlidelser som omfatter ulike fagområder og spesialiteter. Organisering og samhandling bør ha som mål å gi et helhetlig behandlingstilbud på tvers av fag- og profesjonsgrenser basert på pasientens behov også knyttet til det enkelte sykehusopphold. Det er derfor viktig å bryte ned unødige barrierer mellom avdelinger og enheter i sykehusene.

De regionale helseforetakene skal utnytte det potensialet som ligger i utnytting av den samlede kapasitet, ressurser og kompetanse mellom ulike sykehus/institusjoner under det enkelte foretak, og foretakene imellom og innen den enkelte region.

Barrierer mellom forvaltningsnivåene preger til en viss grad oppgavefordeling og ansvar mellom 1. og 2. linjetjenesten. Mange pasienter har behov for tilbud som forutsetter samarbeid og samhandling på tvers av forvaltningsnivåene. Dette gjelder ulike pasientgrupper (geriatri, rehabilitering, psykiatri, kreftbehandling, slagpasienter, omsorg ved livets slutt, psykisk utviklingshemmede med sammensatte og til dels vanskelig diagnostiserbare tilstander m.fl.). Et viktig område er utskriving av ferdigbehandlede pasienter fra sykehusene. Før utskrivning er det av avgjørende betydning at sykehusene har nær kontakt med kommunehelsetjenesten, fastlege og pleie- og omsorgstjenesten. Gjennom en slik kontakt og veiledning kan en sikre rask utskrivning og god oppfølging av pasienten i kommunen.

Det forutsettes at de enkelte foretakene etablerer et godt samarbeid og gode samhandlingsrutiner med kommunehelsetjenesten. Dette gjelder både på overordnet administrativt- og ledelsesnivå samt de som har det operative ansvaret på ulike nivå. Pasientene skal unngå å oppleve å være kasteball mellom ulike forvaltningsnivåer og må kunne forvente å møte en helsetjeneste. Spesialisthelsetjenesten skal delta aktivt i utarbeiding av individuelle planer der dette er aktuelt, jf. forskrift av 8. juni 2001. Spesialisthelsetjenesten har også en plikt til å gi råd og veiledning til de kommunale helsetjenestene. Dette gjelder også med sikte på helsefremmende og forebyggende arbeid.

De regionale helseforetakene har et særlig ansvar for samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten og for at plikten til å gi råd og veiledning blir oppfylt.

Helsetjenester til rusmiddelmisbrukere

Institusjoner for rusmiddelmisbrukere som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven følger med overgangen til statlig eierskap. Dette dreier seg om ulike tiltak som poliklinikker, akuttinstitusjoner og ulike spesialiserte behandlingsinstitusjoner. I tillegg til disse tiltakene må helseforetakene sørge for at rusmiddelmisbrukere får tilgang til nødvendige helsetjenester i ordinære spesialisthelsetjenester. Behovet for tjenesteutforming til mennesker med samtidig psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk er beskrevet i departementets Rundskriv I-36/2001. Departementet forutsetter at Helse Midt-Norge, i samarbeid med kommunene, ivaretar videre utvikling og tilretteleggelse av tiltak for mennesker med psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk. Departementet gjør oppmerksom på at fylkeskommunen fortsatt har et ansvar for å sørge for spesialiserte behandlingstiltak til rusmiddelmisbrukere. Institusjoner for rusmiddelmisbrukere under spesialisthelsetjenesteloven er oppført på fylkeskommunens plan for tiltak for rusmiddelmisbrukere, og Helse Midt-Norge må legge til rette for at fylkeskommunen kan oppfylle sitt "sørge-for"-ansvar etter lov om sosiale tjenester kap. 7.

Som oppfølging av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 66 (2000-2001), vil departementet utrede framtidig organisering av tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere. Helsedepartementet og Sosialdepartementet vil tidlig i 2002 sende ut høringsnotat om saken. Helsedepartementet overtar det overordnede ansvaret for helsetjenester til rusmiddelmisbrukere fra 1. januar 2002. Det vil bli foretatt en samlet gjennomgang av helsetjenestetilbudet for rusmiddelmisbrukere. Siktemålet er blant annet å tydeliggjøre ansvar og sammenheng i behandlingskjeden.

Rehabilitering/habilitering

St.meld. nr. 21 (1998-99) framhever viktigheten av å styrke rehabiliteringsfeltet. Rehabiliteringsfeltet er fortsatt i en oppbyggingsperiode. Helse Midt-Norge har et ansvar for å ivareta en fortsatt utvikling av rehabiliteringstjenestene.

I forskrift om habilitering og rehabilitering er spesialisthelsetjenestens ansvar presisert. Spesialisthelsetjenesten er pålagt å utarbeide individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Videre er spesialisthelsetjenesten pålagt å samarbeide med andre tjenesteytere og har veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten.

Det er behov for å utvikle og forbedre habiliteringstjenesten for barn, særlig på området intensiv trening. Det er viktig at habiliteringstjenesten etablerer og utvikler tilbud til funksjonshemmede barn, som også omfatter trening, og samarbeider med kommunene, slik at barna kan få et godt tilbud innenfor de ordinære tjenester. For de foreldre som ønsker å benytte spesielle treningsmetoder framfor det som tilbys i samarbeid mellom habiliteringstjenesten og kommunene, må det legges til rette for at foreldre kan gjøre slike valg.

Opptreningsinstitusjonene og helsesportsentra ses på som et supplement til de tjenester som ytes i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med at staten overtar ansvaret for spesialisthelsetjenesten vil det bli foretatt en gjennomgang av finansieringsordningen for denne typen institusjoner, og det vil bli gjort en vurdering av hvilken rolle disse institusjonene skal ha i det framtidige spesialisthelsetjenestetilbudet. Tilbudet i opptreningsinstitusjoner forutsettes tilpasset det tilbudet som er, og som vil bli etablert innenfor spesialisthelsetjenesten.

Når det gjelder spesialisthelsetjenestens tilbud til psykisk utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske lidelser, har Statens helsetilsyn foretatt en kartlegging av spesialistehelsetjenestens tilbud for ovennevnte gruppe, og har anbefalt at habiliteringstjensten utvikles som en egen spesialisthelsetjeneste for mennesker med psykisk utviklingshemming. Kommunene har i dag ansvaret for basistjenestene til denne gruppen.

Departementet vil presisere at Helse Midt-Norge selv må vurdere en egnet organisering. Imidlertid må spesialisthelsetjenesten ha relevant kunnskap om ulike problemstillinger, slik at ulike pasientgrupper kan få den tjeneste de har behov for innenfor en samordnet tjeneste. Dette innebærer nødvendigheten av å ha tilstrekkelige og hensiktsmessige innleggelsesmuligheter for utredning, diagnostisering, kriseintervensjon og lignende for denne pasientgruppen. Departementet vil understreke at det ikke bør etableres en særomsorg for psykisk utviklingshemmede.

Beredskap

Departementet viser til den viktige rolle de regionale helseforetakene er tillagt på beredskapsområdet i lov og forskrift. Departementet ber Helse Midt-Norge legge særlig vekt på samordning av beredskapsarbeidet innen det regionale helseforetaket, samt i forhold til andre samarbeidsparter innen helseregionen, herunder kommunene. Departementet forventer også utstrakt samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene.

Det er også viktig å etablere gode samarbeidsrutiner i forhold til myndigheter som har koordinerings- og krisehåndteringansvar i en beredskapssituasjon, som politi, fylkesmenn og forsvaret. Fylkesleger og fylkesmenn vil kunne bidra med bistand og veiledning på beredskapsområdet.

Røykfrie sykehus

Ved å etablere røykfrie sykehus gir helseforetakene et viktig signal til omgivelsene. En rekke sykehus er allerede røykfrie. Det er satt i gang et samarbeid mellom Statens tobakksskaderåd (inngår fra 2002 i Sosial- og helsedirektoratet), Den norske lægeforening, Sykepleierforbundet, Norsk Helse- og sosialforbund og NAVO om innføring av røykfrie sykehus. Det skal utarbeides minimumskriterier for at helseforetak skal kunne karakteriseres som røykfrie. I første kvartal 2002 vil Sosial- og helsedirektoratet sende alle helseforetak et spørreskjema for å kartlegge situasjonen i dag. Samtidig gjennomføres en spørreundersøkelse om røykevaner, holdninger og kunnskap blant medlemmene i de tre fagorganisasjonene som deltar i samarbeidet. På grunnlag av undersøkelsene vil det bli laget en plan for videre oppfølging."

4. Om bevilgninger 2002

I dette kapittel skal det gis en oversikt over bevilgninger og disponible tilskudd. Det skilles her mellom de tilskudd som utgjør styringsmessig basis, avsnitt 4.3, tilskudd for gjennomføring av nasjonale handlingsplaner i avsnitt 4.4 og 4.5, eget tilskudd til RIT 2000 i avsnitt 4.6 og til slutt andre mindre øremerkede tilskudd som skal ivareta spesielle formål i avsnitt 4.7.

Det skal særskilt pekes på at midlene stilles til disposisjon på to ulike måter: Først og fremst gjennom en bevilgning som utgjør grunnlagsfinansieringen av Helse Midt-Norge RHF. Denne gir det styringsmessige utgangspunkt for planlegging av drift og investeringer. Dernest gis det ulike bevilgninger som er knyttet til særskilte formål eller aktiviteter, såkalte øremerkede tilskudd.

Denne kombinasjonsfinansieringen krever en helhetlig planlegging slik at den samlede ressursbruken tilpasses det som budsjetteres i Helse Midt-Norge RHF. Særlig er det viktig at det skjer en helhetlig planlegging og styring av de ulike aktivitetene som er tilpasset det bidrag som kan forventes fra basistilskuddet.

4.1 Om budsjett 2002 og omfang av tjenestetilbud

Det vises til dialog som har vært mellom departementet og de regionale helseforetak. Det ble varslet at endelig styringsdokument ville komme sist i desember.

Det endelige utgiftsnivået for spesialisthelsetjenesten i 2001 vil ikke være kjent før etter regnskapsavleggelse. Eierskiftet vil også i seg selv bety en større usikkerhet med hensyn til hvilket utgiftsnivå som de regionale helseforetakene overtar pr 1.januar 2002. Der er imidlertid etter hvert blitt klare indikasjoner på at sykehusene har et høyere utgiftsnivå ved inngangen til 2002 enn det som har vært lagt til grunn i budsjettet. I St.prp. nr. 1(2001 – 2002) Tillegg nr. 4 sies det blant annet:

"Samlet sett innebærer omorganiseringen av sykehussektoren en viss usikkerhet om utviklingen i forbruket av basisbevilgning. Regjeringen vil derfor i Revidert nasjonalbudsjett 2002 komme tilbake til helheten i sykehusbevilgningene etter en viss erfaring med og vurdering av ny struktur."

Det skal også vises til spesiell omtale av problemstilling omkring kommunesektorens pensjonsutgifter i samme dokument, hvor det blant annet står: " I denne sammenheng vil det også være naturlig å vurdere samme problemstilling for de regionale helseforetakene. Regjeringen tar sikte på å ha en bred gjennomgang av kommunesektorens pensjonsutgifter i RNB 2002." Dette vil bli fulgt opp av regjeringen.

Det endelige antall pasienter som blir behandlet ved sykehusene i 2001 vil heller ikke være kjent før utpå nyåret. Det var planlagt en vekst i 2001 på ca 2% økning i aktiviteten. Men data fra 2.tertial 2001 tyder på at det blir en større vekst enn det som var planlagt. Siste prognose tilsier en vekst på 4,5% på landsbasis. Det skal styres med sikte på å ikke øke den gjennomsnittlige aktiviteten i pasientbehandlingen ut over det nivå som er etablert i løpet av 2001.

Samlet tilsier dette at de regionale helseforetakene har en stor utfordring i å innrette virksomheten rasjonelt og effektivt for en god pasientbehandling i 2002. Departementet forutsetter at Helse Midt-Norge RHF gjør de disposisjoner, herunder foretar de nødvendige tilpasninger i virksomhetenes budsjetter, som sikrer en best mulig utnyttelse av de ressurser som er stilt til rådighet. Helse Midt-Norge RHF har, under de prioriteringer som er gitt i dette dokumentet, ansvar for å sørge for at den totale virksomheten skjer i henhold til følgende hovedpunkter:

• Det skal styres med sikte på å ikke øke den gjennomsnittlige aktiviteten i pasientbehandlingen ut over det nivå som er etablert i løpet av 2001. Det legges til grunn at det sist kjente anslag på veksten i 2001 er 4,5%. Dette forutsettes å gjelde samlet for ansvarsområdet til det regionale helseforetaket.

• De regionale helseforetakene skal umiddelbart starte med tiltak for å effektivisere driften og redusere kostnadsnivået i 2002. De regionale helseforetakene må særlig ta høyde for å effektivisere den delen av kostnadsveksten som ikke skyldes aktivitetsøkningen. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

• Tiltak for å redusere driften ved begynnelsen av året skal ikke ha dramatiske konsekvenser for tilbudet til pasientene.

Videre utdyping av disse styringsbudskap vil, om nødvendig, bli gitt i foretaksmøtet som planlegges i januar/februar.

Det skal videre pekes på at de totale rammer for samlede investeringer i 2002 er stramme. Nærmere om ansvarsdeling og arbeidsdeling mellom departement og Helse Midt-Norge står beskrevet i kapittel 5. Også på dette området er det varslet behov for en gjennomgang med sikte på å vurdere totale investeringsrammer til revidert nasjonalbudsjett.

4.2 Basistilskudd, aktivitetsavhengige refusjoner og regionsykehustilskudd

I det følgende gis en oversikt over de fire største finansieringskildene til Helse Midt-Norge, og angivelse av bevilgning og vilkår. Det skal understrekes at refusjonsordningene her er angitt som anslag på hvor mye som tilfaller Helse Midt-Norge RHF. Endelig uttelling vil imidlertid være avhengig av endelig aktivitet som rapporteres inn.

Basistilskudd

Kap. 732, post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Som basisbevilgning tildeles 3 392,4 mrd. kroner til Helse Midt-Norge RHF, jf. statsbudsjettets kap. 732,post 74. Herav er det lagt til grunn:

3 180,1 mill. kroner til driftsfinansiering

212,2 mill. kroner til investeringer.

Basisbevilgningen består i hovedsak av bevilgningene til tidligere statlige sykehus, tilskudd til investeringer, tidligere øremerkede tilskudd, samt uttrekket fra fylkeskommunenes inntektsrammer, dvs. sektorens andel av fylkeskommunenes frie inntekter. Både de øremerkede tilskuddene og basisbevilgningen til de regionale helseforetakene er anslagsvis fastsatt for å ta høyde for samlet lønns- og prisvekst gjennom året, samt momsreformen.

Nærmere om utstyrsplanen

Midler til utstyrsplanen er innlemmet i basisbevilgningen, jf. kap. 732, post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Stortinget har vedtatt en femårig plan (1998-2002) for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus, jf. St.prp. nr. 61 (1997-1998) Om nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer i norske sykehus.

Helse Midt-Norge har en totalramme over utstyrsplanen på 654 mill. kroner for hele planperioden (1998-2003). Investeringene over utstyrsplanen i regionen har i perioden 1998-2000 vært på om lag 313 mill. kroner³ .

Utstyrsplanen omfatter IT- og medisinsk teknisk utstyr. Medisinsk teknisk utstyr vil si utstyr for kliniske formål, pasientbehandling, undersøkelse, forskning og undervisning. For IT nevnes spesielt at planen dekker prosjekter knyttet til handlingsplanen "Mer helse for hver bIT". Utstyrsplanen dekker ikke:

• Grunnutrustning: inventar, slik som møbler, tekstiler, pasientsenger, nattbord o.l
• Bikostnader: ombygginger, opplæring, konsulent- og rådgivningstjenester, prosjektledelse, arkitektkostnader, reiseutgifter o.l.
• Utgifter knyttet til lisens, kravspesifisering, programvareinnstallering, tilpasning o.l, samt telefoni og telefonsentraler

• Utstyrsplanen har en nedre beløpsgrense på kr. 50 000. Enkeltinnkjøp under kr. 50 000 dekkes kun dersom a) de inngår i samme utstyrsenhet, eller b) det dreier seg om et samlet innkjøp av enkeltgjenstander av samme type, som overskrider 50 000.

I 2002 skal Helse Midt-Norge investere og rapportere for 142,4 mill. kroner.

Helsedepartementet ber om:

1. at Helse Midt-Norge gjennomgår de planlagte utstyrsinvesteringene med sine helseforetak og fordeler investeringsmidlene i tråd med utstyrsplanens forutsetning (se ovenfor).
2. at Helse Midt-Norge innen 1. april 2003 oversende Helsedepartementet en oversikt over utstyrsinvesteringene i regionen i 2002 hvor det angis om de gjelder IT- eller medisinsk teknisk utstyr, hvilke fagområder og ved hvilket foretak i regionen investeringene er foretatt. Informasjonen skal benyttes i den pågående evalueringen av utstyrsplanen og rapporteringen til Stortinget.

Innsatsstyrt finansiering

Kap. 730, post 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Hovedmålsettingen med innsatsstyrt finansiering (ISF) er å øke stimulere til høy aktivitet ved landets somatiske sykehus. Høy aktivitet skal bidra til å redusere unødig ventetid til behandling. Utbetalingene skal ha grunnlag i behandlingsaktiviteten. Dersom det oppstår tvil om dette skal departementet legge saken frem for et rådgivende utvalg, det såkalte avregningsutvalget. Aktiviteten forutsettes tilpasset øvrige bevilgninger, jf. særlig omtale under kap. 4.1.

Refusjonssatsen for ISF er økt fra 50 til 55 pst. fra 2002. For 2002 er det anslått at Helse Midt-Norge vil motta om lag 2,077,6 mrd. kroner i innsatsstyrt finansiering. Beløpet er beregnet med utgangspunkt i faktiske utbetalinger for 2000 og er derfor kun et estimat på utbetalingen.

Det er anslått et akkumulert DRG-kryp (avkortning som følge av at krypgrensen overstiges) på 365 mill. kroner for 2001. Det er lagt til grunn at effekten for Helse Midt-Norge gis i økte ISF-refusjoner i 2002 som motsvares mot en tilsvarende reduksjon i basisbevilgningen til Helse Midt-Norge RHF. Dette beløpet vil bli etterregnet når avregningen for 2001 foreligger våren 2002.

Det er etablert et eget regelverk for finansieringsordningen. Retningslinjer for koding, rapportering og refusjon vil bli beskrevet i dokumentet "Innsatsstyrt finansiering 2002".

Poliklinikktilskudd

Kap. 730, post 71 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus

Posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner, inklusive laboratorie- og røntgenvirksomhet. Det er en målsetting at takstsystemet skal gi et så effektivt pasientbehandlingssystem som mulig ved å stimulere til økt bruk av poliklinisk behandling, og bidra til en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene i helsesektoren. Økt behandlingsaktivitet skal bidra til å redusere unødig ventetid for vurdering og behandling.

Statens refusjoner for poliklinisk virksomhet skal dekke om lag halvparten av gjennomsnittskostnadene. De øvrige utgiftene dekkes via basisbevilgningen til de regionale helseforetakene og pasienters egenbetaling. Av dette vil sykehus/institusjoner som eies av Helse Midt-Norge RHF motta anslagsvis 552,3 mill. kroner i polikliniske refusjoner i 2002. Dette er en tilskuddsordning som utbetales direkte til behandlende institusjoner innenfor Helse Midt-Norge. Anslaget for utbetaling innenfor Helse Midt-Norge er basert på fordeling av de faktiske utbetalingene for 2000 og gir derfor kun et estimat på utbetalingen.

Alle sykehus skal sende regninger/refusjonskrav elektronisk (jf. POLK) til sitt oppgjørstrygdekontor. Dette er en forutsetning for refusjon. Retningslinjer for koding, rapportering og refusjon vil bli beskrevet i dokumentet "Forskrifter og takster for offentlige poliklinikker 2002".

Regionsykehustilskuddet

Kap. 730, post 72 Tilskudd til regionsykehus

Formål

Formålet med regionsykehustilskuddet (RST) er å gi et økonomisk grunnlag for regionsykehusene slik at de kan ta ansvar for drifts- og infrastrukturkostnader knyttet til kostbare og høyt spesialiserte tjenester som tilbys pasienter fra flere fylker, oppbygging av pålagte, avanserte spesialisthelsetjenester, samt å ivareta forskning og undervisning.

Regionsykehustilskuddets fire tilskudd

Tilskudd til basiskostnader må anses som en rammefinansiering som ikke retter seg mot målbar aktivitet. Tilskuddet skal gi et økonomisk bidrag til de regionale helseforetakene for de merkostnader som er knyttet til å eie og drive et regionsykehus. Dette omfatter bl.a. infrastrukturkostnader knyttet til drift og vedlikehold av arealer, utstyr m.m. tilknyttet særskilte funksjoner, forskning og undervisning, samt merkostnader knyttet til høyere bemanningsfaktor sammenlignet med andre sykehus. Midler til subsidiering av regionfunksjoner og gjestepasienter er også inkludert i basistilskuddet. Videre legges det inn midler til regionfunksjoner som er overført fra tilskudd til særskilte funksjoner.

Tilskudd til særskilte funksjoner, det vil si lands- og flerregionale funksjoner og kompetansesentra. Landsfunksjoner utføres bare ett sted i landet, mens flerregionale funksjoner utføres ved flere, men ikke ved alle regionsykehus. Kompetansesenterene har et spesielt ansvar for bl.a. å drive faglig utvikling, kompetanseutvikling og veiledning flerregionalt eller nasjonalt.

Tilskudd til forskning er rettet mot forskningsprosjekter innen klinisk forskning, herunder utprøvende behandling.

Tilskudd til undervisning kompenserer delvis for sykehusenes merkostnader ved å motta medisinerstudenter i den kliniske behandlingen.

Samarbeidsorgan

Sosial- og helsedepartementet vil be Helse Midt-Norge bidra til at planlegging og oppfølging av tilskuddet og tilhørende virksomhetsområdet forankres i et samarbeidsorgan mellom Helse Midt-Norge RHF og Universitetet i Trondheim.

Bevilgning

Regionsykehustilskuddet tildeles med 589,504 mill. kroner i 2002 til Helse Midt-Norge. Hele det øremerkede tilskuddet utbetales til de regionale helseforetakene. Tilskuddet er prisjustert med 3,6 pst. I tillegg er det lagt inn 2,3 pst i kompensasjon for merverdiavgiftsreformen.

Det er lagt inn en økning på 7,4 mill. kroner knyttet til veksten i antall medisinerstudenter ved institusjoner i Helse Midt-Norge som får tilskudd til undervisning fra 2002. Tilskudd til forskning er økt med 2,7 mill. kroner til Helse Midt-Norge.

Fordeling⁴ av tilskuddet på tilskuddsmottaker er som følger: (Beløp i 1000 kroner)

Region Sør er ikke med da Rikshospitalet som statssykehus har hatt egen bevilgning.

Departementet tar forbehold om justeringer av beløpene i tabellen mellom tilskuddsmottaker som følge av gjennomgang av regnskapene for 2001.

1. Overføringer fra andre poster

Helse Midt-Norge: 1 mill. kroner til Kompetansesenter for ultralyd ved RiT til opplæring av sykepleiere innen ultralyd.

Tilskudd til særskilte funksjoner – søknad om finansiering i 2002 - frist 1. februar

Det vises til rundskriv I-8/2000 om godkjente særskilte funksjoner. Søknadsfrist for særskilte funksjoner settes til 1. februar 2002. Ved tildeling av midler vil departementet legge vekt på å sikre finansiering av eksisterende funksjoner, samt å ta hensyn til innkomne søknader fra regionalt foretak/sykehus.

Tilskudd til forskning

Det regionale helseforetaket står fritt til å disponere midlene på prosjekter i 2002. De regionale helseforetakene forventes imidlertid å inngå et tett samarbeid med samarbeidsorganene med hensyn til prioritering av midlene. Det presiseres at igangværende prosjekter innen utprøvende behandling bør sluttføres. Etablert HMAS-behandling (høydosebehandling med autolog stamcellestøtte) til pasienter med Hodgkins sykdom, vil bli finansiert gjennom innsatsstyrt finansiering fra 2002. Midler til disse prosjektene kan derfor frigjøres til nye prosjekter.

Det vises til program for pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin via Norges forskningsråd. Formålet er bl.a. å bygge opp kompetansemiljøer ved regionsykehusene. Det forutsettes at 1 mill. kroner som ble avsatt i 2001 ved hvert regionsykehus videreføres i 2002 til kompetansesentrene. Når den øremerkede driften fra NFR opphører i henhold til de inngåtte kontrakter mellom regionsykehusene og NFR, forutsettes det at kompetansesentrene videreføres innen forskningstilskuddet.

Tilskudd til undervisning

Økningen i tilskuddet på 7,4 (totaløkningen er prisjustert) for Helse Midt-Norge skriver seg fra følgende økninger i medisinerstudentopptaket:

• Opptrappingsplanen for økningen i Sør-Trøndelag fra 1996 innebærer en økning i bevilgningen på 4,5 mill. kroner.

• Opptrappingplanen for økninger i Sør-Trøndelag fra 1999 innebærer en økning i bevilgningen på 2,9 mill. kroner.

For å stimulere til økt inntak av medisinerstudenter i den kliniske virksomheten, er det for studentopptaket fra 1996 benyttet en sats på 860 000 kroner pr. student.

Rapportering

Søknadsprosedyrer og krav til rapportering og regnskap for 2002 følger i all hovedsak samme mal som for 2001. En endring er imidlertid at det for 2002 ikke vil bli krevd at regnskapene er revisorattesterte. Nye, helhetlige søknadsprosedyrer og rapporteringskrav vil bli vurdert senere.

Tidsfrister: Rapportering og oversiktsregnskap sendes departementet innen 31. mars. 2003.

4.3 Opptrappingsplan for psykisk helse

Opptrappingsplan for psykisk helse er et politisk prioritert satningsområde. Helse Midt-Norge får et betydelig ansvar til å gjennomføre og realisere helsepolitiske mål innen psykisk helsefeltet. Departementets oppdrag til Helse Midt-Norge er følgende:

• Tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser skal styrkes betydelig (jf St. prp. nr. 63 (1997-98) Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006).
• Styrking av psykisk helsevern for barn og unge skal være et spesielt prioritert satsningsområde for Helse Midt-Norge RHF i perioden 2002-2006.

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten kommer midt i perioden for gjennomføring av Opptrappingsplanen, og Helse Midt-Norge får ansvaret for å videreføre arbeidet fylkeskommunene har påbegynt. Arbeid med å realisere opptrappingsplanen skal bygge på fylkeskommunenes godkjente planer, med de merknader som er gitt av departementet i godkjenningsbrevet.

I arbeidet med å videreføre de fylkeskommunale planene vil departementet særlig peke på følgende:

• En bør se på opptaksområdene for distriktspsykiatriske sentre og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker på ny, noe mer uavhengig av fylkesgrensene enn det som fremgår av de fylkeskommunale planene.
• Samtlige av de tre fylkeskommunene har planlagt et investeringsnivå som i vesentlig grad overskrider det en kan forvente å få tildelt av midler fra opptrappingsplanen.
• Helse Midt-Norge må vurdere tiltak for å styrke ressursutnyttelsen bedre. Tall fra SINTEF/Unimed viser en spesiell lav produktivitet innen psykisk helsevern for barn og unge i Sør-Trøndelag.

• Tvangsbruken innen psykisk helse skal reduseres. Helse Midt-Norge må etablere systemer for å dokumentere omfanget av tvansinnleggelser, og etablere strategier for økt frivillighet.

Styrking av psykisk helsevern – driftstilskudd

Psykisk helsevern finansieres hovedsakelig gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetak. I tillegg kommer poliklinikkrefusjoner og andre øremerkede tilskudd over Opptrappingsplanen. Helse Midt-Norge RHF tildeles 145 mill kroner i øremerket tilskudd til drift. Dette innebærer en økning⁵ på 27,6 mill kroner i forhold til helseregionens tildeling i 2001. I tillegg tildeles Helse Midt-Norge 38 mill. kroner til øvrige tiltak, jf tabell nedenfor.

Departementet vil understreke at denne satsingen i sin helhet må brukes til psykisk helsevern. Videre at det i rapporteringen på dette tilskuddet skal godtgjøres at dette kommer som en faktisk økning i ressursene til denne sektoren.

Departementet presiserer at de øremerkede tilskudd skal komme i tillegg til Helse Midt-Norge egenfinansiering av psykisk helsevern, ikke erstatte denne.

Nedenfor vises samlet oversikt over øremerkede tilskudd innenfor psykisk helse som blir tildelt Helse Midt-Norge RHF.

i kroner

Ad 1 Driftstilskudd til styrking av psykisk helsevern er fordelt etter beregnet utgiftsbehov pr. fylke og summert i forhold til helseregionen, jf Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-31/01 Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (s.66 kolonne 6).

Ad 2 Det er under denne bevilgningen satt av midler til utbygging av kompetansesentre ved de regionale sikkerhetsavdelinger. Departementet har tidligere inngått avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune om etablering og drift av kompetansesenter for helseregionene midt og nord. Helse Midt-Norge forpliktes til å videreføre oppgavene i henhold til nevnte avtale. Midlene utbetales over kap 743 post 75.

Ad 3 Som en del av Opptrappingsplanen bygge det opp klinisk kompetanse i helseregionen. Teamet er forankret ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Brøset. Midlene utbetales over kap 743 post 70.

Ad 4 Gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) Om lov om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover, har Stortinget vedtatt at det skal etableres en fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Lovendringene trer i kraft 1. januar 2002. Sør-Trøndelag fylkeskommune har etter avtale med departementet startet etablering av midlertidig fagenhet. Det er i 2002 satt av 14 mill. kroner til drift og 16 mill. kroner til investeringer. Departementet vil refundere kostnadene etter hvert som de påløper.

Fagenheten er organisatorisk knyttet til Brøset regional sikkerhetsavdeling. Ansvaret for videre etablering av midlertidig fagenhet tillegges Helse Midt-Norge RHF til et permanent tilbud er på plass. Departementet ber Helse Midt-Norge følge opp utredning om permanent fagenhet, jf brev til fylkeskommunen av 05.12.01.

Ad 5 Helse Midt-Norge er pliktige til å yte et spesialisert helsetilbud også til innvandrere og flyktninger. Sosial- og helsedepartementet har opprettet et psykososialt team for flyktninger i hver helseregion med ansvar for å bygge opp kompetanse innen fagområdet flyktningers psykiske helse, hos fagprofesjonene i helsevesenet. I Helseregion Midt-Norge er dette ansvaret lagt til Psykososialt team for flyktninger. Teamet er lokalisert utenfor det psykiatriske sykehus, sammen med Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune. Tildelingen for 2002 representerer en økning på kr 515 840 i forhold til 2001. De regionale teamene skal styrkes med kvalifisert personell som kan veilede kommuner som har mottak for asylsøkere og flyktninger, eller som bosetter flyktninger. Midlene utbetales over kap 743 post 73.

Ad 6 Av dette beløpet utbetales kr 152 999 950 over to terminer. De øvrige 30 mill. utbetales jf beskrivelse under punkt 4.

Utbetaling av tilskudd

Utbetalingsrutinene for driftstilskuddet vil i 2002 periodiseres over 2 terminer. Første utbetaling skjer 2. januar 2002 og 2. termin skjer 1. august 2002. Midler over post 75 skal nyttes på en måte som gir en reell kvalitetsforbedring og aktivitetsøkning i henhold til opptrappingsplanens intensjoner.

Rapportering

Når det gjelder rapportering på tilskudd til styrking av psykisk helsevern og bruk av midler i 2002, vil det bli sendt ut et eget skjema som legge ved den årlige rapportering til departementet. Skjemaet vil i hovedtrekk ha samme innhold som de foregående år ved rapportering fra fylkeskommunene. Frist for rapportering om bruk av midler for 2002 er 31. mars 2003.

De øvrige øremerkede tilskudd rapporteres jf beskrivelse i kap 7.

Tiltak mot spiseforstyrrelser

Det er behov for å styrke behandlingstilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser. Departementet forutsetter at Helse Midt-Norge tar ansvar for dette og følger opp tiltak i Strategiplan mot spiseforstyrrelser (I-0984 B). Helse Midt-Norge bes spesifikt om å vurdere behov og behandlingskapasitet for denne gruppen.

4.4 Nasjonal kreftplan 1999-2003

Kap. 739, post 75 Kreftbehandling m.m.

De viktigste målene for handlingsplanen er:

• redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak
• utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år
• øke strålebehandlingskapasiteten ved å bygge ut til 36 strålemaskiner på landsbasis
• øke tilgangen på helsepersonell

Til orientering kan det opplyses at det samlet ble utbetalt i overkant av 12 mill. kroner over Nasjonal kreftplan til Helseregion Midt-Norge i 2001. Til utbygging av stråleterapi ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal ble det utbetalt 7,4 mill. kroner. I tillegg ble det utbetalt i alt 5 mill. kroner til kompetansesentrene innen arvelig kreft, genterapi og lindrende behandling ved Regionsykehuset i Trondheim.

Eier vil gi følgende retningslinjer for 2002. Når det gjelder stråleterapisatellitten ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal, legger departementet til grunn drift i løpet av 2003. Departementet vil tildele de nødvendige investeringsmidler i 2002 slik at utbyggingen av stråleterapiavdelingen kan gå etter planen. Utgiftene knyttet til innkjøp av 2 strålemaskiner og bygging av 3 bunkerser til disse maskinene vil bli finansiert over kreftplanen.

Utbetaling av midler over kreftplanen vil være basert på søknad fra Helse Midt-Norge. Satsingen på videre oppbygging og drift av kompetansesentrene innen arvelig kreft, lindrende behandling og genterapi vil bli videreført i 2002 på om lag samme nivå.

Videreutdanningen i stråleterapi ble i 2001 overført fra fylkeskommunen til høgskolesystemet som oppdragsundervisning. Målsettingen har vært å gjøre tilleggsutdannelsen mer attraktiv. Det er etablert videreutdanning i stråleterapi ved Høgskolen i Bergen med tilknytning til Haukeland sykehus, og ved Høgskolen i Oslo med tilknytning til Det Norske Radiumhospital.

Departementet tar videre sikte på å etablere en desentralisert videreutdanning innen stråleterapi ved Høgskolen i Gjøvik i løpet av 2002.

Helsedepartementet gir tilskudd til videreutdanning av stråleterapeuter, dvs refusjon for lønn i ltr. 28, inkludert feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Sykehusene kan søke departementet via Helse Midt-Norge, om tilskudd på grunnlag av studentantall for hvert semester.

Ordningen med stimuleringstilskudd til utdanningsstillinger for legespesialister innen fagene onkologi, patologi og radiologi vil bli videreført i 2002. Det utbetales 100 000 kroner per utdanningsstilling og midlene vil bli utbetalt til regionene når antall utdanningsstillinger er fordelt.

Søknadsfrist for tilskudd over kreftplanen er 15. februar 2002.

Utbygging av mammografiscreening for alle kvinner mellom 50 og 69 år videreføres i 2002.

Søknad om midler til videreføring av mammografiscreening i 2003 sendes departementet innen 15. november 2002.

4.5 Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt (livshjelp)

Det vises til NOU 1999:2 Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelige syke og døende. Tilskudd til helseforetakene fremgår i kap. 732, post 70– Omsorg ved livets slutt (hospiceplasser). Det bevilges i alt 20 mill. kroner til de regionale helseforetakene i 2002 for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter. Midlene skal brukes til bedre omsorg ved livets slutt gjennom å bygge ut antall hospiceplasser i landet. Midlene kan nyttes til utbygging og/eller drift av hospice-avdelinger eller -plasser i sykehus. Midlene kan også brukes til å bygge ut hospiceplasser som samarbeidstiltak mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Midlene vil bli fordelt etter søknad basert på en vurdering av planer. Helse Midt-Norge anmodes om å søke departementet om tilskudd til formålet. Frist for søknad: 1. mars 2002.

Departementet skal ha rapport om hvordan midlene er brukt og hvor mange hospice-plasser som er etablert i Helse Midt-Norge.

4.6 Tilskudd til RIT 2000

Den overordnede målsetningen med dette tilskuddskapitlet er å realisere en ny og mer funksjonell universitetsklinikk i Trondheim, opprinnelig planlagt på samme område som dagens RiT som er lokalisert på Øya. Det nye sykehuset skal dekke de samme funksjoner som dagens sykehus. Sammenlignet med behandlingsaktivitet i 1994/95 skal kapasiteten ved det nye sykehuset økes med 18%. Opptak av medisinerstudener skal øke fra 90 til 120 studenter.

Den samlede bevilgningen til prosjektet i 2002 utgjør 636,5 mill kroner hvorav Sosial-, og helsedepartementets andel utgjør 445,6 mill kroner. Universitetsdelen av prosjektet finansieres over Kirke-, utdannings,- og forskningsdepartementets budsjettkapitel 281 post 79.

Departementet vil komme tilbake til utbetalingsplan for tilskuddet tidlig i 2002.

Med bakgrunn i det ressursanslag prosjektet fremsto med våren 2001 ble det vedtatt at før en eventuell igangsetting av utbyggingen på Øya kunne igangsettes skulle det gjennomføres en utredning av et alternativt prosjekt, lokalisert til Dragvoll i Trondheim jf. St.prp. nr 84 (2000-2001). Hensikten med utredningen som nylig er avsluttet er å få avklart hvorvidt det er realistisk og formålstjenlig med et alternativ prosjekt til lavere kostnader og risiko, ferdigstilt innefor den forutsatte tidsramme.

Når det tidlig i 2002 er fattet en endelig beslutning om lokalisering av universitetsklinikk i Trondheim vil departementet komme tilbake til Helse Midt- Norge RHF vedrørende videre oppfølging av prosjektet. Dette inkluderer avklaring på budsjettbehov for 2002, videre utbetaling av tilskuddsmidler, samt rapportering over bruk av midlene.

4.7 Tidligere øremerkede tilskudd som er lagt inn i basisbevilgningen for Helse Midt-Norge

Jf. kap. 732. post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF i kroner

Nærmere redegjørelse for enkelte av tilskuddene

Refusjon godkjente kapitalutgifter

Finansieringsordningen bortfaller fra 2002. Det er imidlertid vedtatt en overgangsbestemmelse som sikrer private sykehus fortsatt dekning av utgifter i henhold til tidligere godkjente byggearbeider. For Helse Midt-Norge utgjør beløpet 55 200 kroner.

Livshjelp

Midlene skal nyttes til oppbygging av kompetanse innen lindrende behandling for andre pasientgrupper enn kreftpasienter.

Luftambulansetjeneste

Stortinget har besluttet at de regionale helseforetakene fra og med 01.01.2002 har ansvar for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen skal tilbys luftambulansetjeneste. De regionale helseforetakene får med dette "sørge for" ansvaret for luftambulansetjenesten, dvs. ansvar for både den transportmessige og den medisinske driften av tjenesten, fra ovennevnte dato. Som følge av dette avvikles Rikstrygdeverkets forvaltning av ansvar for den til nå statlige luftambulansetjenesten.

Sosial- og helsedirektoratet skal ha ansvar for oppgaver av nasjonal karakter, slik som krav til sikkerhet og standardisering , samt kravspesifikasjon på fagområdet fra og med 1. april 2002. I interimsperioden vil RTV ivareta disse oppgavene.

De regionale helseforetak skal ivareta oppgaver som:

• Kjøp av flyoperative tjenester, herunder kontrakter med operatørselskaper og oppfølging av disse. Regionene skal opptre samlet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet.
• Leie av basefasiliteter
• Salg av luftambulansetjenester
• Overføringsflyet i Ålesund (Helse Midt-Norge)
• Syketransportflyet på Gardermoen (Helse Øst)

For mer detaljert gjennomgang av de regionale helseforetaks framtidige oppgaver se rapport "Ny organisering av luftambulansetjenesten fra 01.01.2002".

Rapportering

Eier gjør oppmerksom på at selv om midlene til de tidligere øremerkede tilskuddene er lagt inn i basisbevilgningen skal det rapporteres særskilt om bruken av disse midlene også i 2002. Dette innebærer regnskap og virksomhetsrapport. Eier forutsetter at midlene nyttes til å ivareta formålene.

4.8 Andre øremerkede tilskudd

I tillegg til de tilskudd som er redegjort for ovenfor, vil Helsedepartementet gjøre Helse Midt-Norge oppmerksom på midler som er fordelt til andre instanser. Det nye Sosial- og helsedirektoratet vil for eksempel få ansvaret for gjennomføring av diverse tidsavgrensede prosjekter/utredninger etc. relatert til spesialisthelsetjenesten. Dette medfører også at midler til disse oppgavene forvaltes av direktoratet. Her gis en oversikt over slike tilskudd.

Nasjonal IT-strategi for helsesektoren

Nasjonal IT-strategi for helsesektoren er et satsningsområde og det vises til kapitel 6. Her vil vi kort omtale tilskuddsordningen. Den nasjonale samordningen og styringen av området vil legge strategien i Si @!-planen til grunn, og forankres i Sosial- og helsedirektoratet. Dette innebærer at Direktoratet vil fordele tilskudd til prosjekter av nasjonal verdi, og motta rapportering ift. disse aktivitetene. Føringer for tilskuddsfordeling og rapportering vil avstemmes med eierstyringen fra Helsedepartementet.

Av direktoratets midler til realisering av Si @!-planen, vil 40 mill. koner. brukes til å realisere elektronisk samhandling mellom foretak, og mellom foretak og andre aktører i sektoren. Prosedyrer og føringer for bruken av disse midlene vil kommuniseres de regionale helseforetakene i brev fra Sosial- og helsedirektoratet i januar 2002. I tillegg til dette beløpet vil ytterligere midler kunne fordeles til foretakene i løpet av 2002, i forbindelse med gjennomføring av identifiserte nasjonale oppgaver på området.

Kompetansehevingstiltak for sykepleiere innen spesialitetene nyfødt, intensiv, pediatri og onkologi

Jf. kap. 705.73 Bedriftsinterne videreutdanninger

På grunn av mangel på kvalifisert personell innen disse spesialitetene har departementet tildelt øremerkede midler til kompetansehevingstiltak for sykepleiere. Departementet har i 2001 prioritert tiltak for sykepleiere innen nyfødtmedisin.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås det å videreføre tiltaket i 2002. Departementet ber om at Helse Midt-Norge RHF viderefører tiltaket innen kompetanseheving for sykepleiere innen nyfødtområdet. Sosial- og helsedirektoratet vil fra 2002 forvalte tilskuddsmidlene.

Fagutviklingssenter for helsepersonell har sendt søknad om midler til videreføring i 2002. Helse Midt-Norge bes fremme søknad for videreføring av tiltak innen kompetanseheving for sykepleiere i nyfødtmedisin innen 1. mars 2002 til Sosial- og helsedirektoratet.

Diverse øremerkede tilskudd

• Grupper med spesielle behov: Det vises til omtale under kap. 5 (Helsetjeneste til rusmiddelmisbrukere) Direktoratet forvalter i 2002 prosjektmidler til styrking av helsetjenestilbudet til rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser. Midlene fordeles etter prosjektsøknad relatert til utviklingsarbeid, utprøving av organisatoriske modeller, metoder og kompetanseheving. Det er satt av 7 mill. kroner i 2002.

• Arbeidet med seksuelt misbrukte barn: Det gjennomføres i perioden 2000-2002 prosjekt "Støtte til seksuelt misbrukte barn". Kompetansen innen barnemedisin, barne- og ungdomspsykiatri og barnevernet skal bygges opp i samtlige helseregioner. Direktoratet har ansvaret for prosjektet.

• Oppfølgingsprosjekt – tiltak mot selvmord: Oppfølging av handlingsplanen mot selvmord gjennomføres i perioden 2000-2002. Helse Midt-Norge må prioritere arbeidet med å innføre rutiner ved relevante institusjoner. Direktoratet har ansvaret for prosjektet.

• Stimuleringstilskudd til videre- og etterutdanning innen barne- og ungdomspsykiatri: Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri for helseregion midt-norge forvaltes i 2002 midler til formålet.
• Kompetansesentra i sikkerhets,- fengsels og rettspsykiatri: direktoratet forvalter 6 mill. kroner til prosjekter ved kompetansesentrene. Midlene tildeles etter søknad.

Tilskudd til RELIS og VETLIS

SHD bevilger midler til informasjon om riktig legemiddelbruk gjennom de såkalte RELIS- sentrene (regionale sentra for legemiddelinformasjon).

og til VETLIS (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter). Midlene til RELIS og VETLIS vil bli utbetalt fra Statens legemiddelverk direkte til regionsykehusene. Legemiddelverket vil i egne skriv til regionsykehusene meddele hvilke oppgaver som skal ivaretas av bevilgningen og hvilke rapporteringsrutiner som vil gjelde.

Tilskudd til turnuskandidater

Fra 2002 vil Sosial- og helsedirektoratet v/Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har ansvaret for organisering og administrering av turnustjenesten for leger i sykehus/helseforetak. Avtaler om turnusplasser for leger som skal påbegynne sin tjeneste i januar 2002 er på plass. Arbeidet med å skaffe turnusplasser for leger som skal påbegynne sin tjeneste i juli 2002 er påbegynt.

SAFH vil i løpet av våren 2002 ta kontakt med det enkelte regionale helseforetak om turnustjenesten for leger i 2003. I den forbindelse kan det opplyses at departementet i første halvdel av 2002 vil fastsette en ny forskrift om turnustjenesten for leger der bl.a. ansvaret for etablering av turnusplasser vil bli fastsatt.

Turnustilskuddet vil i 2002 bli tildelt de enkelte regionale helseforetak og fordelt etter antall turnusplasser i den enkelte region.

Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

Fra 1.1.2002 overtar Regionale Helseforetak fylkeskommunenes posisjon i Norsk Pasientskadeerstatning (samt statens posisjon for så vidt gjelder de tidligere statssykehusene). Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) vil i 2002 finansieres fra departementet, utenfor foretakenes rammer. I 2003 vil ansvaret for denne finansieringen legges til foretakene, og rammene vil styrkes i henhold til dette.

• Selvassuranse/egenandeler for sykehuseier: NPE-ordningen innebærer en forpliktelse for sykehuseier til å betale egenandel av skaden på 10 000 kroner + 10 pst., max 100 000 kroner. For regnskapsåret 2000 ble det totalt innkrevd 20,8 mill. i egenandeler.

• Småskader: Tap under kr 5000 omfattes ikke av NPE ordningen. Tap under kr 5000 skal imidlertid kunne kreves direkte av sykehuseier. Hensikten er å skjerme NPE fra saksbehandling i småsaker. Det naturlige er at pasienten retter sitt krav direkte mot det sykehus hvor behandlingen har funnet sted, og at kravet behandles på dette nivå. Det anbefales at sykehuset følger samme praksis ved behandlingen av slike saker som nemnda.

• NPE ordningens dekningsområde: Etableringen av de regionale foretakene innebærer ingen endringer for så vidt gjelder erstatningsordningens dekningsområde.

5. Styring av investeringer i 2002

Departementets styring på dette området i 2002 tar utgangspunkt i to forhold. For det første at planer og igangsatte aktiviteter langt overstiger de budsjettmessige rammer som er lagt for investeringer på nasjonalt nivå. Videre at 2002 er et overgangsår hvor det fremdeles ikke er etablert det langsiktige system for styring og finansiering av investeringer. ette området vies derfor større oppmerksomhet fra eiers side i 2002. Helsedepartementet forutsetter et nært samarbeid med styrene for konkret utforming og gjennomføring av styringsopplegget for investeringer i interimsperioden (2002).

Det vil bli lagt til grunn et styrings- og godkjenningsopplegg som sikrer en forsvarlig håndtering av investeringsbeslultninger, samt at det skal være tydelig hva som ligger innenfor Helse Midt-Norge sitt ansvar.

5.1 Generelt om styring av investeringer i 2002

Fra 1. januar vil Helsedepartementet legge til grunn at Helse Midt-Norge tar et samlet totalansvar for investeringene⁶ . Som et supplerende styringstiltak i oppstarten skal departementet imidlertid godkjenne oppstart og videreføring av større prosjekt som redegjort for nedenfor i dette kapittel.

Helse Midt-Norge RHF må legge til grunn en streng praksis for de rammer som gis for videreføring av eksisterende prosjekter og særlig ved vurderingen av nye prosjekter.

Det må vises sterk tilbakeholdenhet med videreføring av prosjekter ut over det som er bundet gjennom prosjektansettelser og inngåtte kontrakter.

Helse Midt-Norge må vurdere sine investeringsdisposisjoner og tilrådinger for de større prosjektene i forhold til et samlet investeringsbudsjett for hele året. Det kan ikke forutsettes noen økning av investeringsmidlene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dersom det er nødvendig, må det derfor sikres muligheter for å gjennomføre tiltak som sikrer at den gitte investeringssatsingen i basistilskuddet ikke overskrides.

Øremerkede tilskudd i henhold til psykiatriplanen, kreftplanen og plan for IT-utstyr skal gjennomføres i henhold til beskrivelsen tidligere i dette dokument.

Fullmakter for igangsatte prosjekt

Helse Midt-Norge har fullmakt til å videreføre prosjekter/byggetrinn som er bundet opp gjennom inngåtte byggekontrakter. Det forutsettes en kritisk vurdering av de foreliggende bindinger. For prosjekter som krever store bevilgninger i 2002 og/eller som innebærer vesentlige strukturelle bindinger som bør underkastes en fornyet, kritisk vurdering, bør Helse Midt-Norge vurdere om det kan være aktuelt å utsette eller evt å heve inngåtte kontrakter⁶ . Slike beslutninger skal meddeles umiddelbart til departementet til orientering.

Fullmakter vedrørende nye prosjekter

Helse Midt-Norge har fullmakt til å treffe beslutninger vedrørende alle prosjekter som er mindre enn 50 mill kr. og større prosjekter som har fått tilskudd fra psykiatriplanen eller kreftplanen. For øvrige prosjekter mellom 50 og 250 mill kr skal beslutning om igangsetting av byggearbeider forelegges departementet for godkjenning. For alle prosjekter som er større enn 250 mill kr skal forslag til vedtak vedrørende videreføring eller stans av prosjektet legges frem for departementet til avgjørelse.

5.2 Investeringer som ledd i opptrappingsplanen for psykisk helsevern

Det gjøres oppmerksom på at det om kort tid vil bli sendt et samlet plandokument for investeringer som ledd i opptrappingsplanen for perioden 2002-2006 til alle de regionale helseforetak. Departementet vil i dette dokument invitere til nødvendig gjennomgang og dialog med henblikk på den gjennomføring som skal skje.

Tildeling av midler til nye enkeltprosjekter, utover det som er angitt i dette styringsdokument, skjer på bakgrunn av søknad til departementet. Søknadsfrist for nye prosjekter er 10. mars 2002. . Sosial- og helsedirektoratet vil foreta en faglig vurdering av de enkelte prosjekter og fremlegge dette for departementet.

Departementet dekker 60 pst. av godkjent kostnadsramme for enkeltprosjekter gjennom et kontanttilskudd. For disse prosjektene skal de regionale helseforetak dekke en egenandel på 40 pst. Det skal være tatt høyde for dette ved fastsettelsen av basistilskuddet.

Prosjektene i tabellen nedenfor er godkjent av departementet for utbetaling av støtte gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Prosjektene er planlagt ferdigstilt i 2002 og 2003. Helse Midt-Norge er forpliktet til å overta ansvaret for disse prosjektene. Kontanttilskuddet fra departementet utbetales når melding om ferdigstillelse er mottatt i departementet.

i kroner

5.3 Investeringer under kreftplanen

I tillegg til investeringsmidlene i basistilskuddet yter departementet også direkte tilskudd til dekning av godkjente kostnader til stråleterapiutstyr og bunkere under kreftplanen, jr. kap. 4.4. I den utstrekning realiseringen av disse tiltakene er betinget av andre investeringer i bygningsmassen, må slike investeringskostnader dekkes av investeringsavsetningen i basistilskuddet. Det vises for øvrig til særskilt omtale av kreftplanen.

6. Nasjonale strategiske utviklingstiltak

Det vises til møte 5. november 2001 mellom de regionale helseforetakene og Sosial- og helsedepartementet om nasjonale strategiske utviklingstiltak for helsetjenesten. Det vises videre til dokument "Sykehusreformen – noen eierperspektiv" fra september 2001.

Det skal pekes på skillet mellom:

• Strategiske utviklingstiltak som naturlig bør initieres og gjennomføres innenfor det enkelte regionale helseforetak
• Strategiske utviklingstiltak der de regionale helseforetakene bør samarbeide, men uten særskilt medvirkning fra statens side
• Strategiske utviklingstiltak som har en nasjonal strategisk karakter og som må ha en statlig medvirkning som står i forhold til dette.

I en første fase skal det prioriteres at foretakene gis anledning til å "sette seg" organisatorisk og administrativt. Helsedepartementet vil derfor i denne fasen være tilbakeholden med å gi pålegg av strategisk karakter ut over det som de regionale helseforetakene selv finner riktig å prioritere med utgangspunkt i de mål og resultatkrav som er satt for 2002. Derfor vil departementet begrense seg til følgende styringsbudskap knyttet til strategiske forhold:

6.1 Nasjonal IT-strategi for helsesektoren

Bruk av informasjonsteknoligi er et viktig tiltaksområde for å realisere de helsepolitiske målene. Potensialet av IT-investeringene i sektoren bør realiseres i langt større grad enn det man har lyktes med så langt. Spesielt elektronisk samhandling horisontalt og mellom nivåene i helsetjenesten er for en stor del underutviklet. Det er et erkjent behov for å realisere denne samhandlingen samt å legge enkelte nasjonale føringer på IT-investeringer, for å unngå feilinvesteringer i løsninger som ikke er kompatible eller hensiktsmessige i et større perspektiv.

De regionale helsefortakene og det enkelte foretak ansees som de viktigste aktørene i realisering av målsettinger for IT i helsesektoren, både for spesialisthelsetjenesten og førstelinjen. Det forutsettes at Helse Midt-Norge innenfor sin samlede ressursramme vurderer bruk av midler til drift og utvikling på dette området. I dette arbeidet forventes at det også vurderes i hvilken grad det skal skje koordinering innenfor helseregionen, eventuelt også i forhold til andre regionale helseforetak.

Det bes om at Helse Midt-Norge sitt arbeide på dette området ses i sammenheng med den pågående gjennomføringen av den nasjonale IKT-strategien på området: SI @!-planen for IT i helse- og sosialsektoren for 2001-2003. De nasjonale føringene for regionale helseforetak og helseforetak i realiseringen av Si@!-planen er gitt i Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) og det bes om at disse følges opp av Helse Midt-Norge. Det bes om at Helse Midt-Norge utarbeider en (ev. foreløpig) overordnet IT-strategi som ivaretar føringene i Si@!-planen og Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) og legger frem denne innen utgangen av andre kvartal 2002.

Det er i statsbudsjettet for 2002 bevilget 106 mill. kroner til gjennomføring av planen. Gjennomføringen av planen vil bli koordinert fra det nye Sosial- og helsedirektoratet.

Den jevnlige, uformelle kontakten mellom nasjonalt og regionalt nivå for å ivareta disse føringene vil i første omgang skje gjennom IT-nettverket etablert mellom styrene i de regionale helseforetakene.

6.2 Ledelses- og organisasjonsutvikling

God ledelse er kritisk viktig for å lykkes med gjennomføringen av sykehusreformen. Helse Midt-Norge må ha stor oppmerksomhet knyttet til etablering og utvikling av ledelsesfunksjonene. Som det er omtalt både i Ot.prp. nr. 66 og i dokumentet "Sykehusreformen – noen eierperspektiv" tas det sikte på å utvikle nasjonalt forankrede tiltak. Men det legges vekt på at utviklingen av slike opplegg må ha sterk forankring i de regionale helseforetakene og i helseforetakene. Departementet vil i 2002 ta kontakt med de regionale helseforetakene for at vi i fellesskap skal vurdere videre framdrift på nasjonalt koordinerte tiltak. Tidspunktet for kontakt vil bli tilpasset at de regionale helseforetakene i første fase skal kunne konsentrere seg om egne prioriterte tiltak for organisatorisk og administrativt etablere organisasjonen – inklusiv relasjonene til helseforetakene.

6.3 Forskning

Sykehus er blant landets viktigste kunnskapsbedrifter. Oppdatering og videreutvikling av denne kunnskapen er derfor helt nødvendig. Dette må først og fremst skje gjennom forskning og utdanning. Forskningen skal forankres i de tilhørende universitetsmiljøene som har hovedansvaret for denne virksomheten, men departementet vurderer dette som et så viktig strategisk utviklingstiltak for helsetjenesten at de enkelte helseforetakene selv også må tilrettelegge og bidra til denne virksomheten.

Forskningen er viktig på flere måter. For det første kan forskningsaktiviteten bidra til en bedre pasientbehandling. Tilgang til den nyeste kunnskapen om effektive og gode behandlingsformer er særskilt viktig innen et område hvor både teknologi og kunnskap endres fort. Forskning er en virksomhet som gir tilgang på den nyeste kunnskapen som allerede finnes gjennom dokumenterte forsøk og behandlingsmetoder.

Videre er forskning viktig som virkemiddel for å styrke de faglige svake områdene på de enkelte sykehus. Gjennom forskning og fordypning kan medisinsk-faglige miljøer ta seg opp slik at kunnskapsgrunnlaget for den gode medisinen styrkes.

Til slutt skal det pekes på at det ved flere sykehus i dag er toppkompetanse innenfor en del fagfelt. Disse har allerede bidratt internasjonalt til utviklingen av medisinen som fag, og bør fremdeles stimuleres til å gjøre dette. Status for klinisk forskning i Norge viser over år en trend som gir grunnlag for en viss bekymring. Det er derfor vurdert som et viktig strategisk utviklingstiltak for helsetjenesten å få satt fokus på forskningen i årene fremover.

Det er nødvendig med et nært samarbeid mellom universitet og helseforetak for å utvikle dette tiltaket fremover. Vi viser ellers til omtale av bevilgning under kapittel 4.3

Det er viktig at de kommersielle aktørene ikke får for sterk innvirking på hvilken klinisk forskning som skal drives i Norge. Det er derfor for balansens skyld viktig at den offentlige helsetjenesten prioriterer forskningsprosjekt med den begrunnelse at de er faglig viktige og interessante.

7. Dokumentasjon – oppfølging – rapportering

7.1 Generell årlig rapportering om virksomheten i det regionale helseforetaket

Departementet vil basere seg på følgende rapporterings- og oppfølgingssystem:

• Helseforetakslovens § 34 inneholder bestemmelse om plikt til å legge fram årlig melding om virksomheten. Det fram går av bestemmelsen at det skal redegjøres for virksomheten i det foregående året, herunder at det skal redegjøres for gjennomføringen av krav departementet har stilt til virksomheten. Det vises her til vedtektenes § 15 som nærmere angir kravene til meldingen.
• Regnskapsloven har bestemmelser om plikt til framleggelse av årsregnskap og årsberetning. Det vises til at årsregnskap og årsberetning skal godkjennes av foretaksmøtet.
• Helseforetakslovens § 30 inneholder bestemmelser om plikt til foreleggelse for departementet av saker av vesentlig betydning.

Når det gjelder nærmere innretning av rapport vil departementet ha dialog med de regionale helseforetakene med henblikk på at vi i fellesskap kan finne fram til hensiktsmessig omfang og innretning

Den årlige rapporteringen skal også inneholde en redegjørelse for de resultater som er oppnådd i forhold til styringsbudskapene i dette dokument. Helsedepartementet vil henvise til de styringsbudskap som er gitt i kapittel 3 og 5. Departementet vil be om at rapporteringen gjennomgående får frem resultater og status på følgende hovedpunkter:

• Pasienter og brukere

• ivaretakelse av pasientrettingheter, respekt for pasienter og brukere og hensyn til deres preferanser og verdier i beslutningsprosesser samt brukerinnflytelse

• behovsdekning for helsetjenester i egen region

• Prioritering

• prioritering mellom grupper av pasienter og ulike helsetilbud

• Kvalitet og resultater av pasientbehandling

• God utnyttelse av ressursene
• Ventetid og ventelister

7.2 Spesiell rapportering på øremerkede tilskudd

Helse Midt-Norge RHF plikter å rapportere bruken av øremerkede tilskudd på nærmere angitt måte. Det går frem av kapittel 4 hvilke tilskudd dette gjelder. Denne rapporteringen skal være grunnlag for en videre rapportering til Stortinget om hvordan formålet med bevilgningen er ivaretatt. I budsjettet for 2002 er det fremdeles et større antall slike øremerkede tilskudd. Nærmere angivelse av de spesifikke rapporteringskrav finnes under de respektive omtaler i kapittel 4.

7.3 Supplerende informasjonsinnhenting

Tilbakemelding om oppnådde resultater skal rettes til eier gjennom angitte styringssystem. Det vil bli vurdert hvilken supplerende informasjonsinnhenting som kan bli aktuelt i forhold til de enkelte helseforetak. Vi viser f.eks. her til de allerede etablerte system for rapportering fra Helsetilsynet, samt til etableringen av nytt Sosial- og helsedirektorat. Helsedepartementet vil som sektoransvarlig ha et løpende behov for informasjon om virksomheten som går utover den som formidles i eierstyringskanalen. Eier vil derfor varsle om fremtidige behov for tilgang til relevante data for de aktører som agerer på vegne av Helsedepartementet i denne sammenheng. Helsedepartementet vil for øvrig ta kontakt med de regionale helseforetakene med sikte på å finne fram til hensiktsmessig måte for at det før sommeren 2002 kan foretas en gjennomgang av resultatutviklingen i det enkelte regionale helseforetaket.

På bakgrunn av den spesielle økonomiske situasjonen innføres månedlig regnskapsrapportering til departementet inntil videre.

7.4 Statistikkgrunnlag

Sykehusene og helseforetakene må i 2002 som tidligere år rapportere inn grunnlaget for den nasjonale helsestatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk Pasientregister og andre etablerte statistikkrapporteringer. Helsestatistikken er grunnlaget for sammenlignende analyser med andre land, evaluering, forskning og analyser av sykehussektoren. Den gir også basis for identifisering av utviklingstendenser og dermed planleggingsarbeidet i staten.

Departementet vil tidlig i januar sende ut supplerende informasjon, herunder en komplett oversikt over søknadsfrister og rapporteringsskjemaer/-frister.

Oslo, 28. desember 2001