Ventelistedugnaden i helseforetakene i Midt-Norge fører til at mange pasienter som har ventet svært lenge nå er tatt under behandling. Tall fra Norsk Pasientregister viser også at antallet pasienter som venter i regionen er redusert. I løpet av de fire første månedene av 2002 er helsekøene redusert med rundt 3000 personer.
- Ventelistene i Midt-Norge har vært konstante og vi har hatt flest i helsekø de siste årene. Målet er å redusere antallet pasienter på venteliste med 15.000 i år. Når vi i løpet av årets første fire måneder - attpåtil med en streik i løpet av perioden - har klart å redusere antallet på venteliste med 3000, så viser dette oss at målet er realistisk, sier administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Paul Hellandsvik.
Blant enkelte pasientgrupper i Midt-Norge har ventetiden gått opp. I første rekke er dette pasienter som har lavere prioritet, og hvor det ikke er uforsvarlig å vente på behandling, som for eksempel noen områder innen plastisk kirurgi. For andre prioriterte grupper som hjertesykdommer og barnesykdommer er ventetiden betydelig redusert.
Helse Midt-Norge legger nå mye arbeid i å få gått gjennom ventelistene for å kvalitetssikre tallene. En rapport om dette vil bli presentert i løpet av juni.
Ventelistedugnaden som allerede er iverksatt, har ført til at personer som har stått svært lenge på venteliste, nå har fått tilbud om behandling. Dette har bidratt til at statistikken viser høyere gjennomsnittlig ventetid for pasienter som er blitt behandlet i perioden siden nyttår.
På landsplan er gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått behandling, redusert med 6-7 dager. I Midt-Norge er den økt med to dager siden nyttår. Hellandsvik sier at helseforetakene i Midt-Norge kommer med flere tiltak for å redusere ventetiden. Ett slikt virkemiddel vil være å mer aktivt opplyse om at pasienten kan søke behandling ved sykehus utenfor regionen.