Ventetiden for behandling ved sykehusene i Midt-Norge er betydelig redusert, og antallet pasienter som venter har gått kraftig ned. Det viser tallene fra Norsk Pasientregister for andre tertial 2002. Forbedringen skyldes både bruk av utenlandsmilliarden, rydding i ventelistetallene og økt egenproduksjon.
Gjennomsnittlig ventetid i Midt-Norge er redusert med nesten 30 prosent, noe som tilsvarer rundt tre måneder. Antallet som venter har gått ned med nesten 12 prosent. Det betyr at mer enn 6000 færre pasienter ventet på behandling ved utgangen av august i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Tallet på de som har ventet mer enn 1 år er bortimot halvert, fra 13 000 pasienter til rundt 7000 pasienter i august i år. I Midt-Norge har forbedringen vært størst ved Helse Nord-Trøndelag, OSS og ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
- Vi ser nå effekten av de tiltakene vi har satt i verk, og det er svært gledelig. Flere pasienter behandles og ventetiden er kortere. Vi hadde 50 000 pasienter på venteliste da staten overtok sykehusene. Nå er det redusert med over 6000. Tallene så langt tyder på at vi i år når målet om 15 000 færre på venteliste, sier administrerende direktør Paul Hellandsvik. Han er fornøyd med utviklingen, men understreker at Helse Midt-Norge står overfor store utfordringer.
- Alt for mange av våre pasienter venter fortsatt for lenge på behandling. I Helse Midt-Norge skal vi ikke ha uverdig venting, og på sikt er målet at pasientene ikke skal vente mer enn 1-2 måneder, sier Hellandsvik.
Stor nedgang innen kvinne- og barnesykdommer
Nedgangen i ventelistene omfatter først og fremst poliklinisk behandling ved de somatiske sykehusene. Den gjelder for flere fagområder, og særlig innen kvinne- og barnesykdommer, øye, revmatologi og nevrologi.
Utviklingstrekkene for ventelistetallene er beskrevet ved å sammenligne ventelistesituasjonen i samme tidsperiode (samme tertial) som i fjor. Dette skyldes at det er sesongvise variasjoner både i nyhenvisninger, antall behandlede, antall ventende, ventetider osv. Om sommeren er det mindre aktivitet ute ved sykehusene og både ventetider og antall ventende er normalt høyere ved slutten av august enn ved årsskiftet og om våren.
Klare utviklingstrekk
En samlet oversikt over helseforetakene i Midt-Norge viser en klar tendens med kortere ventetid og økt produksjon, selv om tallene varierer.
I Helse Sunnmøre ved Volda Sjukehus har både ventetiden og antallet som venter gått ned. Tallet på de som venter ved Ålesund Sjukehus har også gått ned, mens gjennomsnittlig ventetid er omtrent den samme som i fjor.
I Helse Nordmøre og Romsdal ved Molde Sjukehus har ventetiden gått ned, mens tallet på de som venter har gått noe opp. Ved sykehuset i Kristiansund har både ventetiden og antallet som venter gått opp.
Ved Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus har tallet på de som venter gått betydelig ned, det samme gjelder ventetiden.
Gjennomsnittlig ventetid for psykiatriske pasienter i Sør-Trøndelag har gått ned, men antallet som venter har økt. Forbedringen er størst ved St. Olavs Hospital i Trondheim, hvor det er over 3000 færre pasienter som står på venteliste, og hvor ventetiden er redusert med nesten 40 prosent.
I Helse Nord-Trøndelag er ventetiden ved Sykehuset Namsos mer enn halvert, og tallet som venter er også kraftig redusert. Det samme gjelder ved Sykehuset Levanger.