Helse Midt-Norge er på etterskudd i forhold til opptrappingsplanen for psykisk helse, men SAMDATA-rapporten fra Sintef Helse for 2003 viser at tilbudet er styrket innen spesialisthelsetjenesten og at flere pasienter nå får hjelp. Fagdirektør Jan Eirik Thoresen i Helse Midt-Norge sier at opptrapping og omstilling av behandlingstilbudet innen psykisk helsevern skal prioriteres sterkere.
- Vi har en betydelig utfordring i å innfri målene for opptrappingsplanen innen 2008. Helse Midt-Norge har stort behov for å rekruttere noen grupper fagpersonell slik at vi kommer på nivå med resten av landet. Det pågår også en omstilling og utbygging av nye behandlingstilbud gjennom satsing på distriktspsykiatriske sentre, sier Thoresen.
I 2003 ble det satt av mer ressurser til psykisk helsevern, det er flere ansatte, det investeres i nye behandlingstilbud og bygges nytt. SAMDATA for 2003 dokumenterer at resultatet av dette er at flere får behandling
og at effektiviteten innen psykisk helsevern er økt. - Når flere får behandling per årsverk, betyr det at vi får mer helse ut av hver krone vi bruker i Helse Midt-Norge, poengterer Thoresen.
Fakta om utviklingen i 2003
SAMDATA for 2003 viser at Helse Midt-Norge hadde en vekst på 6,2 prosent i driftsutgifter for psykisk helsevern fra året før. På landsplan var økningen 3,4 prosent i gjennomsnitt. I forhold til innbyggertall bruker imidlertid Helse Midt-Norge rundt ti prosent mindre enn landsgjennomsnittet på psykisk helsevern.
I 2003 ble det brukt 1,4 milliarder kroner på psykisk helsevern i Helse Midt-Norge i 2003 – eller 2173 kroner per innbygger.
Også målt etter årsverk innen psykisk helsevern ligger Helse Midt-Norge lavt sett i forhold til befolkningsgrunnlag. Særlig gjelder dette for tilbudet til barn og unge. For Helse Midt-Norge økte driftsutgiftene for tjenester til barn og unge med 14,6 prosent i 2003, noe som er den sterkeste økningen i landet.
Opptrappingen innebærer at polikliniske tilbud styrkes. I Helse Midt-Norge er antallet døgnplasser for voksne redusert noe, men økt for barn og unge. Plassene blir bedre utnyttet og flere får hjelp.
Det var 6,5 prosent flere barn og unge som fikk poliklinisk behandling innen psykisk helsevern i Helse Midt-Norge i 2003 enn året før. I tillegg var 362 barn og unge lagt inn for dag-/døgnbehandling, slik at det totale antall pasienter under 18 år som fikk behandling ble 4137.
Dette er en vekst på 5,2 prosent fra året før. Tilsvarende tall for hele landet var 8,6 prosent.
Antallet polikliniske konsultasjoner for voksne pasienter økte med 23,5 prosent i Helse Midt-Norge i 2003. Antallet døgnopphold økte med 6 prosent, men antallet oppholdsdøgn gikk ned med 2,5 prosent. Det betyr at pasientene i gjennomsnitt var noe mindre tid på institusjon eller sykehus.
Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge gikk ned fra 123 til 83 dager i løpet av 2003. For voksne gikk ventetiden ned fra 65 til 62 dager i gjennomsnitt.
SAMDATA 2003 viser at aktiviteten per årsverk innen psykisk helsevern har økt. For barn og unge er det rapportert om en økning på 25,2 prosent i antall tiltak. Antall fagårsverk innen poliklinisk virksomhet (BUP) er økt med 9,3 prosent til 161.
Antallet polikliniske konsultasjoner for voksne økte med 23,5 prosent i 2003. Antall fagårsverk her er tilnærmet uendret (258) i Helse Midt-Norge.
Helse Midt-Norge har følgende utbyggingsplan for distriktspsykiatriske sentre:
Enheter: (Planlagt ferdig)
DPS Volda (des.05)
DPS Ålesund VOP og BUP polikl. (des.05)
Ålesund alderspsyk post (jun.06)
DPS Molde inkl. BUP polikl./akutt (apr. 06 / juni 07)
DPS Kristiansund inkl BUP /VOP polikl. (juni 05/ des.05)
DPS Orkdal (sep.04)
DPS Tiller , VOP og BUP polikl., dagavd. (des.04)
DPS Leistad, polikl. (okt. 07)
DPS Lian, familieenhet (apr. 06)
BUP Levanger (okt.04)
DPS Stjørdal (des.05)
DPS Nærøy (ferdig)
Her finner du hele SAMDATA-rapporten
Her finner du en presentasjon av SAMDATA-tall for Helse Midt-Norge (pdf, 1,0 MB)