Bakgrunnen for pasientopplæring
I regional helseplan om funksjonsfordeling og samarbeid i heleregion Midt-Norge for perioden 2001-2004, ble det tilrådt å etablere et kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring i helseregion 4. Forprosjektet kom i gang i 2000.
Kompetansesenteret ble tilrådt lagt til Fylkessjukehuset i Volda i samarbeid med Høgskulen i Volda. Bakgrunnen for plassering i Volda var det gode samarbeidet som har vært mellom Høgskulen og Sjukehuset i Volda.
Den helsepolitiske endring i fokus fra spesialisering til pasientfokus førte også til at behovet for et slikt kompetansesenter ble tydeligere.
Startet i 2002
I 2002 ble det bevilget penger til oppstart fra Helse Midt-Norge og prosjektleder ble ansatt sommeren 2002.
Stortinget styrket brukerne av helsetjenester ved å vedta en lov om pasientretter og ny lov om spesialisthelsetjenesten. Sentralt her står rett til fritt sjukehusvalg og rett til medverkning og informert samtykke i all behandling. Opplæring av pasienter og pårørende er tatt med som en integrert og nødvendig del av sykehusenes oppgaver sammen med behandling, forsking og utdanning.
Stortinget mente - særlig av hensyn til de kronisk syke - at det er viktig at opplæring er en lovpålagt oppgave for sykehus:
" Like viktig som god medisinsk behandling er derfor god opplæring og mestring av sykdommen. Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel på medisiner og gode behandlingsformer. Opplæring er en forutsetning for mestring av livet som kronisk syk og for å hindre forverring av sykdommen og utvikling av alvorlige komplikasjoner."
(Ot.prp. nr 10 1998-99).
Pasientene kan bidra
Men det er ikke bare av hensyn til kronikerene at opplæring og informasjon er blitt sentralt i dagens helsevesen. Det har også utviklet seg en mer generell holdning om at dersom behandling skal bli vellukket, så må pasienten delta i hele behandlingsforløpet. Et viktig vilkår for å delta er at pasienten har kunnskaper og er informert. På denne måten kan vi hevde at pasientopplæring og pasientinformasjon kan være en garanti for sikring av kvalitet i helsetjenesten.
Framtidas helsevesen stiller derfor andre og større krav til helsearbeiderenes kompetanse. Det er ikke lenger tilstrekkelig med medisinsk-faglige kunnskaper. Dersom pasienten sin deltaking i behandlingsprosessen skal bli reell, må helsearbeideren også ha pedagogisk kompetanse. Han/hun må kunne formidle komplisert fagkunnskap på en forståelig måte. Han/hun skal også motivere pasienten f.eks. til å endre levevaner og å mestre egen sykdom. I tillegg skal han formidle informasjon mellom ulike behandlingsnivå.