Plasma-

Adrenokortikotropt hormon

ACTH

Indikasjoner

Skille mellom primær og sekundær binyrebarkdysfunksjon. Bør rekvireres sammen med s-kortisol.

Prøvetaking

1 mL EDTA-plasma. Prøvetakingsrøret kjøles på is. Plasma avpipetteres og fryses raskt. Må ikke tine underveis til laboratoriet. Prøven taes om morgenen ca. kl 08 eller om kvelden ca. kl. 20. Fysisk og psykisk stress under prøvetaking vil i seg selv gi høye verdier.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 ganger per uke.

Referanseområde

Morgen
  1,1 - 10,2 pmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,1 % ved 7 pmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom, lav s-kortisol), ACTH-produserende svulster i hypofysen (Cushings sykdom, høy s-kortisol, manglende døgnvariasjon for p-ACTH og s-kortisol), ektopisk ACTH-produksjon (enkelte kreftformer, høy s-kortisol), stress. Lave verdier: Sekundær binyrebarksvikt pga. hypofysesvikt (lav s-kortisol), Cushings syndrom pga. adenom eller karsinom i binyrene (høy s-kortisol).

Analysemetode

Immunologisk metode: ACTH fra prøven bindes til immobliserbare kuler dekket med monoklonalt anti-ACTH-antistoff. Det tilsettes enzymmerket polyklonalt anti-ACTH-antistoff, slik at man får et kompleks av kuler, ACTH og enzym. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet reagerer enzymdelen av komplekset med et substrat og danner et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er proporsjonal med konsentrasjonen av ACTH i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma-

Aktivert partiell tromboplastintid

APTT (tidligere "Cephotest")

Indikasjoner

Kontroll av behandling med ufraksjonert (intravenøs) heparin. Utredning av blødningstilstander.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma. Prøven må sentrifugeres innen 1 time. Prøven er holdbar 2 timer etter sentrifugering for hepariniserte pasienter og 4 timer etter sentrifugering for andre pasienter. Prøven må ikke nedkjøles og kan ikke fryses.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

   30 - 44 sekunder

Gjennomsnittsresultatet i referansepopulasjonen var 35 sekunder.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,7 % ved 33 sekunder
Intraindividuell biologisk variasjon:    2,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 3,2 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Heparinbehandling, og når faktor VIII eller faktor IX er lav, noe som forekommer ved henholdsvis hemofili A og B. Dessuten sees høye verdier hos mange pasienter med lupusantikoagulant, hos noen med von Willebrands sykdom, ved disseminert intravaskulær koagulasjon, ved leversvikt, vitamin K-mangel, warfarinbehandling, ved sterkt redusert fibrinogenkonsentrasjon, og ved noen sjeldne, medfødte koagulasjonsdefekter (men ikke ved faktor VII-mangel). Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Resultatet påvirkes i liten grad av behandling med lavmoleklyært heparin.

Analysemetode

APTT uttrykker samlet funksjon av koagulasjonsfaktorene XII, XI, IX, VIII, X, V, II og fibrinogen. Testen er ufølsom for faktorene VII og XIII. Plasma inkuberes i en kuvette med APTT-reagens, som inneholder fosfolipid (kefalin) fra dyrehjerne og aktivator (silika). Etter 4 minutter startes reaksjonen ved tilsetting av kalsiumklorid. Kuvetten inneholder en bevegelig magnetkule. Dannelse av koagel stopper kulebevegelsen. Koagulasjonstiden er tiden fra tilsetting av kalsiumklorid og til kula stopper. Analyseinstrument: Stago STA-R Evolution. 1.10.2009 ble metoden endret fra Cephotest (Axis-Shield), som gav noe lavere verdier. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

Alanin aminotransferase

ALAT

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av parenkymatøs leversykdom.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet av serum: 5 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  10 - 45 U/L

Menn
  10 - 70 U/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-ALAT i en voksen referansepopulasjon bestående av 3225 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      3,5 % ved 62 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    24,3 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 24,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hepatitt; men lett til moderat økt aktivitet sees ved gallevegsobstruksjon, primær levercancer, større skader og sykdommer i skjelettmuskulatur, hjerteinfarkt (som uttrykk for leverstuvning), medikamentbruk (f.eks. p-piller, opiater, salicylater, ampicillin). Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: ALAT fra prøven katalyserer omdanning av L-alanin og alfa-ketoglutarat til L-glutamat og pyruvat. Koenzymet pyridoksal-5'-fosfat er tilsatt i reaksjonsblandingen. Ved en påfølgende reaksjon blir pyruvat redusert til laktat samtidig som NADH oksyderes til NAD⁺. Reduksjon av NADH-konsentrasjonen gir et absorbansfall ved 340 nm, som er proporsjonalt med ALAT-aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Plasma- og serum-

Albumin

Indikasjoner

Vurdering av kolloidosmotisk trykk og hydreringsgrad. Kontroll av tilstander med forstyrret proteinsyntese eller unormale proteintap. Ødem av ukjent årsak.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet av serum: 5 måneder i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-1 år:   30-46 g/L
1-7 år:   35-48 g/L
7-14 år:  43-55 g/L
14-18 år: 40-51 g/L
18-39 år: 36-48 g/L
40-69 år: 36-45 g/L
>69 år:   34-45 g/L

Referansegrensene for voksne er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-albumin i en referansepopulasjon bestående av 3993 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,0 % ved 47 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    3,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 3,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Dehydrering. Lave verdier: Inflammasjoner, levercelleskade, malnutrisjon, malabsorpsjon, brannskader, sjokk, ascites, nefrose, proteintapende gastroenteropati.

Analysemetode

Albumin fra prøven bindes relativt spesifikt til fargestoffet bromkresolgrønt ved pH 4,1. Dette gir en absorbansøkning ved 570 nm, som er proporsjonal med albuminkonsentrasjonen. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Spinalvæske-

Albumin

Indikasjoner

Utføres som enkeltanalyse ved mistanke om nedsatt blod-hjernebarriere eller som ledd i IgG-indeks ved spørsmål om intratekal immunglobulinproduksjon.

Prøvetaking

1,0 mL spinalvæske. Analyseresultatet påvirkes ikke av mindre stikkblødning.

Forventet svartid

Analysen utføres 3 ganger per uke.

Referanseområde

0,10 - 0,30 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,0 % ved 0,21 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Albumin produseres ikke i CNS og alt albumin i spinalvæsken har derfor diffundert over blod-hjernebarrieren. Det finnes to prinsipielt ulike årsaker til øket albumin: 1. Blod-hjernebarriereskade. Sees ved en rekke tilstander med øket kapillærpermeabilitet, f.eks. infeksjon, tumor, traume og cerebrovaskulære sykdommer. 2. Avløpshinder, f.eks. spinale tumores eller inflammatoriske sykdommer i ryggmargen eller nerverøtter.

Analysemetode

Immunologisk metode: Albumin fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec).

Urin-

Albumin / kreatinin - ratio

Indikasjoner

Vurdering av albuminuri uten samling av urin.

Prøvetaking

10 mL av tilfeldig latt urin til måling av u-albumin, samt 2 mL av samme prøve til måling av u-kreatinin. Hvis man vil sammenlikne flere prøver tatt på ulike dager, er det best å bruke morgenurin.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig mandag-fredag.

Referanseområde

Voksne
  < 3 mg/mmol kreatinin

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     7,2 % ved 3,75 mg/mmol kreatinin
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallet for analytisk variasjon er en variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Truende diabetisk nefropati, annen nyresykdom, hypertensjon, hjertesvikt, feber, urinvegsinfeksjon, kraftig kroppsarbeid.

Analysemetode

Se u-albumin og u-kreatinin. Analysemetodene er akkrediterte.

Urin-

Albumin, kvantitering

Indikasjoner

Vurdering av risiko for diabetisk nyresykdom ved type I-diabetes. Diagnostikk og kontroll av tidlig nyreskade ved hypertensjon.

Prøvetaking

2 mL av urin samlet over natten. Pasienten later urin rett før sengetid, kaster urinen og noterer tidspunktet. Urin som eventuelt lates om natten og rett etter at pasienten har stått opp om morgenen skal samles. Tidspunkt for siste urinlating noteres, samletiden regnes ut og urinvolumet måles. Samletid og totalvolum oppgies på rekvisisjon. Pasienten bør være i nonketotisk tilstand og unngå kraftig fysisk aktivitet dagen før prøvetaking.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig mandag-fredag.

Referanseområde

0-16 år: < 15 µg/minutt i natturin
> 16 år: < 20 µg/minutt i natturin

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     10,0 % ved 50 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    36,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 37,4 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Truende diabetisk nefropati, hypertensjon, hjertesvikt, feber, urinvegsinfeksjon, kraftig kroppsarbeid. Utskillelsen av albumin i urin hos samme person varierer mye, og prøver fra flere samlinger er nødvendig for å stille diagnosen mikroalbuminuri. Samlingene bør gjennomføres i løpet av 1-6 måneder. Hos diabetikere vil minst 2 av 3 verdier i området 20-200 µg/minutt (barn 15-200) tyde på truende nefropati, og 2 av 3 verdier over 200 µg /minutt tyde på manifest nefropati, hvis andre grunner til økt albuminutskillelse kan utelukkes.

Analysemetode

Immunologisk metode: Albumin fra prøven danner uløselige komplekser med et spesifikt antistoff. Mengde kompleks måles nefelometrisk, ved å måle hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Albumin, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Screening for sykdommer i nyrer og urinveger.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen en time, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees hvis u-albumin er minst 120-180 mg/L. Årsakene kan være prerenale (feber, hjertesvikt, nyrevenetrombose, ortostatisk proteinuri), renale (en rekke ulike nyresykdommer) eller postrenale (urinvegsinfeksjoner, blødninger). Feilkilder: Rester av klorhexidin eller cetylpyridin i prøvebeholder kan gi falskt for høye resultater.

Analysemetode

Teststrimmelmetode som bygger på prinsippet om pH-indikatorers proteinfeil: Ved konstant pH vil fargeforandring skyldes påvirkning av protein. Den brukte indikator er særlig følsom for albumin, som gir fargeforandring fra gul via lysegrønn til grønn. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 620 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.

Serum-

Aldosteron

Indikasjoner

Mistanke om primær hyperaldosteronisme. Bør rekvireres sammen med p-renin.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap. En rekke medikamenter påvirker s-aldosteron og bør seponeres 2-4 uker før prøvetaking (se under tolking). Diuretikaindusert hypokalemi bør være korrigert. Prøven taes om morgenen før pasienten har stått opp, eller etter at pasienten har vært oppegående i 2 timer.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Liggende
   28 - 444 pmol/L

Stående
  111 - 860 pmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      7,9 ved 165 pmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    29,4 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 30.4 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær og sekundær hyperaldosteronisme. Ved primær hyperaldosteronisme er renin lav, ved sekundær er renin høy. Medikamenter som gir høye verdier: Diuretika, spironolakton, hydralazin, klonidin, amilorid, klortalidon, østrogener, laksantia, metoklopramid, kalium. Lave verdier: Primær binyrebarksvikt. Medikamenter som gir lave verdier: Heparin, metyldopa, betablokkere, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, steroider med mineralokortikoid effekt, aminoglutetimid, indometacin.

Analysemetode

Radioimmunanalyse (RIA), der aldosteron fra prøven konkurrerer med ¹²⁵Jod-merket aldosteron om binding til spesifikke antistoffer festet på innsiden av inkubasjonsrør. Etter inkubering tømmes rørene for å skille bunden fra ubunden fraksjon. Gjenværende radioaktivitet i rørene måles i gammateller. Telletallet er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av aldosteron i prøven. Reagenser: Coat-A-Count Aldosterone fra Siemens (DPC).

Urin-

Aldosteron

Indikasjoner

Mistanke om primær hyperaldosteronisme.

Prøvetaking

5 mL velblandet, surgjort døgnurin. Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Urinen oppbevares kaldt under samlingen. Oppgi døgndiurese! En rekke medikamenter påvirker aldosteronproduksjonen og bør seponeres 2-4 uker før prøvetaking (se under tolkning). Diuretikaindusert hypokalemi bør være korrigert.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Nyfødte, 1-3 døgn:          1-14 nmol/døgn
Prepubertale barn, 4-10 år: 3-22 nmol/døgn
Voksne:                     8-51 nmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      7,3 % ved en konsentrasjon på 81 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    32,6 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 33,4 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær og sekundær hyperaldosteronisme. Lavt saltinntak. Medikamenter som kan gi høye verdier: Diuretika, spironolakton, hydralazin, klonidin, østrogener, laksantia, metoklopramid, kalium. Lave verdier: Primær binyrebarksvikt. Høyt saltinntak. Medikamenter som kan gi lave verdier: Heparin, metyldopa, betablokkere, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, steroider med mineralokortikoid effekt, aminoglutetimid, indometacin.

Analysemetode

Etter hydrolyse og ekstrahering bestemmes mengden av aldosteron med radioimmunanalyse (RIA), se s-aldosteron.

Serum-

Alfa1-Antitrypsin

Indikasjoner

Diagnostikk av medfødt lav konsentrasjon av alfa1-antitrypsin, dvs. tidlig utvikling av lungeemfysem eller kronisk obstruktiv lungesykdom, neonatal hepatitt, juvenil cirrhose. Eventuelt ved diagnostikk av inflammatoriske tilstander.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 3 ganger per uke.

Referanseområde

1,0 - 1,7 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,2 % ved 1,5 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    5,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutte og kroniske inflammasjoner. Normalt høye verdier hos gravide og ved bruk av østrogener. Lave verdier: Medfødt mangel på alfa1-antitrypsin (en rekke genetiske varianter), stort proteintap.

Analysemetode

Immunologisk metode: Alfa1-antitrypsin fra prøven danner uløselige komplekser med et spesifikt antistoff. Mengde kompleks måles nefelometrisk, ved å måle hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Blod-

Alfa1-Antitrypsin-mangel, arvelig - gentest

Mutasjonene Glu342Lys og Glu264Val

Indikasjoner

Mistanke om arvelig alfa1-antitrypsin-mangel, f. eks.ved tidlig utvikling av lungeemfysem eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), neonatal leversykdom, juvenil cirrhose eller hepatocellulært karsinom.

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glasset skal ikke åpnes før det sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking (nyfødte/små barn) kan prøven taes kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Tolking

Testen består i DNA-analyse for påvisning av punktmutasjonene i genet for alfa1-antitrypsin, som gir opphav til isoform Z (Glu342Lys) og isoform S (Glu264Val). Genfrekvensen for Z-allelet er høyere i Skandinavia enn i andre deler av verden, og rundt 5 % av den skandinaviske befolkning er bærere av mutasjonen i Z-allelet. Homozygot mutasjon i Z-allelet gir 12-13 ganger økt risiko for lungeemfysem/KOLS, 15-47 % økt risiko for cirrhose i voksen alder og 15-29 % økt risiko for hepatocellulært karsinom. Ti til 15 % av homozygote barn har neonatal prolongert cholestase, og juvenil cirrhose utvikles hos 2 %. Både heterozygot mutasjon (MZ) og dobbel heterozygot mutasjon (SZ) gir økt risiko for utvikling av lungeemfysem/KOLS dersom pasienten i tillegg røyker. Dobbel heterozygot mutasjon (SZ) er i tillegg rapportert å kunne gi økt risiko for blant annet kronisk leversykdom.

Analysemetode

Polymerasekjedereaksjon (PCR) med mutasjonsspesifikke, fluorescerende prober. Dannelse av spesifikt genprodukt påvises ved hjelp av smeltepunktsanalyse. Analyseinstrument: Roche LightCycler.

Serum-

Alfa1-Føtoprotein

AFP

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll ved primær levercancer. Diagnostikk og kontroll ved testiscancer og ved embryonale svulster i ovariet (sammen med beta-hCG). Mistanke om patologisk svangerskap, spesielt nevralrørsdefekter.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: EDTA- og heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

< 6 kIE/L

Normalt høyere verdier hos barn under ett år (spesielt høye verdier første måned) og hos gravide.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,1 % ved 10,4 kIE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    12,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 12,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær levercancer, kronisk hepatitt, cirrhose, visse testis- og ovarialcancere. Høye verdier hos gravide: Sykdom hos fosteret, bl.a. nevralrørsdefekter, spina bifida, myelomeningocele, anencefali, placentaløsning og preeklampsi. Lave verdier hos gravide: Trisomi 21 og trisomi 18.

Analysemetode

Immunologisk metode: AFP fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder AFP med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av AFP i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

Alkalisk fosfatase

ALP

Indikasjoner

Utredning og kontroll av leversykdommer, særlig ved mistanke om kolestase. Mistanke om skjelettsykdommer med økt osteoblastaktivitet.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

<5 måneder:   120 - 440 U/L
5 mnd-2,5 år: 120 - 375 U/L
2,5-10 år:    120 - 275 U/L
10-16 år:     120 - 630 U/L
Voksne:        35 - 105 U/L

Referansegrensene for voksne er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-alkalisk fosfatase en referansepopulasjon bestående av 1095 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,8 % ved 88 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    6,4 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 8,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Kolestase, utbredte osteoblastiske metastaser, Pagets disease of bone, rakitt, osteomalaci, primære beintumores, levertumores, frakturer under tilheling, primær hyperparatyreoidisme, hepatitt, inflammatoriske tarmsykdommer. Forbigående, betydelig hyperfosfatasemi er sett hos små barn. Hvis årsaken til høy s-ALP er uklar, kan det være nyttig å rekvirere s-GT, som er høy ved leversykdommer og normal ved skjelettlidelser. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: ALP fra prøven katalyserer spalting av fosfatesteren p-nitrofenylfosfat til p-nitrofenol og fosfat. Dannelse av p-nitrofenol gir absorbansøkning ved 450 nm, som er proporsjonal med ALP-aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Plasma-

Aluminium

Indikasjoner

Begrunnet mistanke om aluminiumoverskudd i kroppen, som opptrer meget sjelden, men som eventuelt kan forekomme hos pasienter med alvorlig nyresvikt (spesielt pasienter i dialyse), pasienter som har brukt aluminiumholdige medikamenter over lengre tid og personer som er spesielt eksponert for aluminium i form av inhalasjon (sveisere og andre arbeidere i aluminiumindustri). Terapikontroll ved behandling av aluminiumforgiftning med deferoxamin. Bare helt unntaksvis skulle det være noen grunn til å måle p-aluminium hos nyrefriske som ikke er utsatt for spesielt stor eksponering. Dette er en arbeidskrevende analyse og indikasjonen må oppgis på rekvisisjonen.

Prøvetaking

0,5 mL plasma. Blodprøven taes på spesialrør for spormetaller (grønn kork). Ved forsendelse og fordeling på laboratoriet må prøven avpipetteres med støvfri pipette til nytt spesialrør for spormetaller (grønn kork). Unngå støv fra engangshansker.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

< 0,6 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,9 % ved 2,4 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Nyresvikt og hemodialyse. Dialysepasienter kan ha verdier opp til 1,5 µmol/L uten åpenbare skadevirkninger. Ved verdier over 3,7 µmol/L kan skader av sentralnervesystemet forekomme, og ved verdier over 7,4 µmol/L kan også andre organer skades.

Analysemetode

Flammeløs atomabsorpsjonsspektrofotometri. Den tilførte varmeenergien reduserer grunnstoffene i prøven til atomær tilstand i en atomsky. Gjennom atomskyen sendes en monokromatisk lysstråle med en bølgelengde spesifikk for grunnstoffet som skal analyseres. De aktuelle atomene absorberer energi fra lysstrålen. Absorpsjonen er proporsjonal med konsentrasjonen av elementet i prøven. Analyseinstrument: PerkinElmer AAnalyst 800 Atomic Absorption Spectrometer.

Plasma-

Ammonium

Ammoniakk

Indikasjoner

Encefalopati eller koma av ukjent årsak. Kontroll av leverencefalopati. Uavklart kvalme, oppkast eller nevrologiske forstyrrelser hos nyfødte. Diagnostikk av Reyes syndrom.

Prøvetaking

1 mL EDTA-plasma. Vakumrørene må fylles helt opp. Prøven taes fastende, og pasienten må ikke røyke de siste to timene før prøvetaking. Storrøykere bør dusje før prøvetaking. Umiddelbart etter prøvetaking settes EDTA-blodet i isvann og sentrifugeres i kjølesentrifuge innen 30 minutter. Plasma kan oppbevares i isvann i inntil 3 timer før analyse. Under hele prosessen må prøverørene være tett lukket. Utføres etter avtale med laboratoriet."

Ved leversvikt kan det være betydelig forskjell i konsentrasjon mellom arterielt og venøst blod, og samme type prøve bør derfor benyttes ved kontroll av pasienten.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Voksne
  < 35 µmol/L

Nyfødte kan normalt ha litt høyere verdier.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     6,0 % ved 71 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Levercirrhose med portocaval shunt, Reyes syndrom, medfødte enzymdefekter i ureasyklus, stundom ved erytroblastose, hemolytisk anemi, alkalose, nyresvikt og uretersigmoideostomi. Falskt forhøyet verdi sees ved dårlig venepunksjon, for lite blod i prøverøret, for lang henstand før analyse, for høy lagringstemperatur, utette prøverør, hemolyse, tobakksrøyking.

Analysemetode

Ammonium fra prøven reagerer med alfa-ketoglutarat i nærvær av enzymet glutamatdehydrogenase og danner L-glutamat, samtidig som NADH oksyderes til NAD⁺. Reduksjon av NADH-konsentrasjonen gir et absorbansfall ved 340 nm, som er proporsjonalt med ammoniumkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

Amylase

Indikasjoner

Diagnostikk av akutt pancreatitt.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

25 - 120 U/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-amylase i en voksen referansepopulasjon bestående av 1030 tilsynelatende friske, nordiske personer (1). Normalt sees lavere verdier hos barn under ett år, spesielt de første månedene. Der er betydelig variasjon mellom etniske grupper.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,4 % ved 80 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    9,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutt pancreatitt, perforert ulcus duodeni, ileus, ruptur av ektopisk svangerskap og andre akutte abdominaltilstander, diabetisk ketoacidose.

Analysemetode

Amylase fra prøven spalter et kunstig substrat (ethylidene-G7PNP) til oligosakkarider bundet til p-nitrophenol, som i en påfølgende reaksjon hydrolyseres til frie oligosakkarider og fritt p-nitrophenol. Konsentrasjonen av p-nitrophenol måles fotometrisk ved 415 nm og er proporsjonal med amylaseaktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Urin-

Amylase

Indikasjoner

Differensialdiagnostikk av uforklarlig, kjent hyperamylasemi.

Prøvetaking

2 mL urin.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

< 460 U/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      1,5 % ved 80 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    94,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 94,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ventes ved alle former for hyperamylasemi unntatt de som skyldes redusert nyrefunksjon og makroamylasemi.

Analysemetode

Se p/s-amylase. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Androstendion

Indikasjoner

Mistanke om overproduksjon av androgene hormoner hos kvinner (infertilitet, hirsutisme, virilisering, amenoré). Diagnostikk og kontroll av medfødt binyrebarkhyperplasi.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

Kvinner etter pubertet
  1,0 - 11,5 nmol/L (høyeste verdier midt i syklus)

Menn etter pubertet
  2,1 - 10,8 nmol/L

Lavere verdier hos barn og hos postmenopausale kvinner. Høyere verdier hos gravide.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     14,9 % ved 4,5 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    11,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 18,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Enzymdefekter i steroidhormonsyntesen (21-hydroksylase, 3-beta-OH-dehydrogenase, 11-beta-hydroksylase, viriliserende svulster, polycystiske ovarier, ovarial stromal hyperplasi, svulster i ovariene (ekstremt sjelden), Cushings syndrom, ACTH-produserende svulster. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Immunologisk metode: Androstendion fra prøven og enzymmerket androstendion konkurrerer om binding til antistoffer festet til immobliserbare kuler. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet vil det bundne enzymet katalysere omdanning av et substrat til et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av androstendion i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Angiotensin converting enzyme

ACE

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av sarkoidose.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 2 uker i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Kvinner
  27 - 132 U/L

Menn
  38 - 144 U/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      5,6 % ved 73 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    12,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 13,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Aktiv sarkoidose. Nivået er korrelert til sykdomsaktiviteten. Lett forhøyet verdi kan dessuten sees ved tuberkulose, allergisk alveolitt, pulmonal fibrose, alvorlig lungesvikt, diabetes mellitus med mikroangiopati og tyreotoksikose. Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Feilkilder: Behandling med ACE-hemmer vil kunne gi lavere verdi.

Analysemetode

ACE fra prøven hydrolyserer substratet FAPGG til blant annet produktet FAP, som har lavere absorbans enn FAPGG ved 340 nm. Jo større ACE-aktivitet i prøven, jo større absorbansendring per tidsenhet. Analyseinstrument: ABX Pentra 400.

Citratplasma-

Anti-Faktor Xa

Indikasjoner

Kontroll av behandling med fraksjonert (lavmolekylært) heparin (LMWH) ved mistanke om unormal biodistribusjon, f.eks. hos gravide, barn og ved høy/lav kroppsmasseindeks, samt ved nyresvikt grad 4-5D (GFR < 30 mL/min), behandlingssvikt og langvarig behandling. Kontroll av behandling med ufraksjonert heparin (UFH) når APTT ikke er tilstrekkelig, som ved barn yngre enn ett år, akuttfasereaksjoner m.m.

Prøvetaking

Tilsendte prøver: Citratblod sentrifugeres innen 1 time ved 2000-2500 G i 15 min. ved ca. 18 ºC. Plasma avpipetteres. La det stå igjen 1 cm plasma over blodlegemene for å unngå kontaminering av trombocytter. Plasma må sendes frosset (gjelder også prøver levert med Hente/Bringe-tjenesten).

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,8 % ved 0,88 anti-Xa IE/mL (LMWH)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Resultatet må tolkes i henhold til hvilken type heparin pasienten har fått. For LMWH er måleenheten anti-Xa IE/mL, for UFH er den IE/mL heparin. Terapeutisk nivå er avhengig av indikasjon og type heparin benyttet, jfr. f.eks. Felleskatalogen. Resultatet kan være misvisende ved vitamin K-mangel og antitrombinmangel.

Analysemetode

Kolorimetrisk metode hvor faktor Xa hydrolyserer et kromogent substrat under dannelse av paranitroanilin. Heparin bundet til antitrombin i prøven inhiberer faktor Xa. Dannelseshastigheten av p-nitroanilin, som registreres ved 405 nm, er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av heparin i prøven. Analyseinstrument: STA-R Evolution. Metodebytte 02.01.2012 medførte noe økt nivå ved konsentrasjoner over 0,8 anti-Xa IE/mL, ta evt. kontakt med laboratoriet ved behov for ytterligere informasjon.

Serum-

Antimüllerhormon

AMH

Indikasjoner

Brukes for å predikere ovarial respons ved utredning og behandling av ufrivillig barnløshet.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Prøvematerialet er holdbart 48 timer i kjøleskap. Sendeprøver må fryses og sendes frosset.

Forventet svartid

Analysen utføres 1-2 ganger per måned.

Referanseområde

Se under Tolking

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     9,0% ved 9,0 pmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

AMH er assosiert med oocyteavkastning etter ovarial stimulering. Lav AMH (1-5 pmol/L) er assosiert med redusert graviditetsrate. Hos kvinner med høy AMH (over 18 pmol/L) vil en tilpasset antagonistprotokoll redusere risikoen for hyperstimulering (1).

Analysemetode

Enzym-linked immunosorbent assay (ELISA), der AMH bindes til et spesifikt antistoff som er festet på brønnveggen i mikrotiterplater. Etter inkubering og vask tilsettes et nytt anti-AMH-antistoff. Dette er merket med biotin, som i senere analysetrinn binder streptavidin koblet til et enzym med peroksidaseaktivitet. Mengde bundet enzym måles ved å undersøke absorbansøkning ved 450 nm etter tilsetting av et substrat. Absorbansøkningen er proporsjonal med AMH-konsentrasjon i prøven. Reagenser: Diagnostic Systems Laboratories. Metodeendring 11.5.2010 medførte noe økt nivå. Ta kontakt med laboratoriet ved behov for ytterligere informasjon.

Referanser

1. Nelson SM, Yates RW, Lyall H, Jamieson M, Traynor I, Gaudoin M, Mitchell P, Ambrose P, Fleming R. Anti-Müllerian hormone-based approach to controlled ovarian stimulation for assisted conception. Hum Reprod 2009;24:867-75. PubMed PMID: 19136673. (Obs. metodeforskjell, se ovenfor.)

Plasma-

Antitrombin

Antitrombin III, AT-III

Indikasjoner

Mistanke om medfødt antitrombinmangel: Venøs trombose før 50 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon, økt hyppighet av venøse tromboser i slekten. Kan også være aktuelt ved residiverende alvorlige svangerskapskomplikasjoner som residiverende spontanaborter og alvorlig preeklampsi, ved mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og ved kontroll av pasient som har fått antitrombinkonsentrat.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma. Etter avpipettering er plasma holdbart 2 dager i romtemperatur og 1 mnd. nedfrosset. Prøven skal ikke oppbevares i kjøleskap. Hvis prøven tas for å utelukke medfødt lav konsentrasjon bør prøven ikke tas i det akutte forløpet av en trombotisk sykdom og minst 5 dager etter avsluttet heparinbehandling. Hvis pasienten da bruker Marevan, bør et normalt prøveresultat kontrolleres med en ny prøve 3 uker etter avsluttet Marevan-behandling.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

89 - 118 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,7 % ved 97 %
Intraindividuell biologisk variasjon:    5,2 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ingen klinisk betydning, men antitrombinkonsentrasjonen kan øke ved langvarig warfarinbehandling og teoretisk maskere en mulig medfødt lav konsentrasjon. Lave verdier: Arvelig eller ervervet antitrombinmangel. Sistnevnte kan forekomme ved redusert leverfunksjon, akutt trombose, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), nefrotisk syndrom og ved heparinbehandling. Graviditet og østrogenbehandling vil også kunne redusere nivået. Feilkilder: Behandling med trombininhibitorer (argatroban, lepirudin, bivalirudin) kan gi falskt for høye verdier.

Analysemetode

Antitrombin i prøven reagerer med en kjent mengde trombin i nærvær av heparin. Antitrombinbundet trombin er inaktivert, men siden trombin er tilsatt i overskudd, blir ikke alt inaktivert, og denne resten spalter et kromogent substrat med frigjøring av p-nitroanilin. Dannelseshastigheten av p-nitroanilin, som registreres ved 405 nm, er omvendt proporsjonal med antitrombinkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: STA-R Evolution. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Apolipoprotein A1

ApoA1

Indikasjoner

Hvis det er ønskelig å analysere HDL-kolesterol, og dette ikke lar seg gjøre pga. tekniske problemer. ApoA1 er hovedproteinet i HDL-partiklene.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Barn:           0,80 - 1,46 g/L
Kvinner >16 år: 1,25 - 2,15 g/L
Menn >16 år:    1,10 - 2,05 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,5 % ved 1,6 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    6,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,4 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier er assosiert med redusert risiko for hjerte/kar-sykdom og lave verdier med økt risiko. Dette sees også ved verdier innenfor referanseområdet. Høye verdier: Behandling med østrogener, antiepileptika eller beta2-stimulerende midler, regelmessig moderat alkoholinntak, og ved to sjeldne arvelige tilstander (familiær hyper-alfa-lipoproteinemi og hyper-alfa-triglyseridemi). Lave verdier: Overvekt, hypertriglyseridemi, mangel på mosjon, røyking, bruk av noen betablokkere og tiazidbruk, diabetes mellitus, lever- og nyresvikt, hypo-og hypertyreoidisme, inflammasjoner og noen sjeldne arvelige tilstander (familiær hypo-alfa-lipoproteinemi, Tangiers sykdom og LCAT-mangel).

Analysemetode

Immunologisk metode: Apolipoprotein A1 fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Apolipoprotein B

ApoB

Indikasjoner

Ikke sikkert avklart. Analyse av totalkolesterol gir vanligvis samme informasjon som analyse av ApoB, som er hovedproteinet i LDL-partiklene.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Barn:           0,54 - 1,26 g/L
Kvinner >16 år: 0,55 - 1,25 g/L
Menn >16 år:    0,55 - 1,40 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,7 % ved 0,87 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    6,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 8,3 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier er assosiert med økt risiko for hjerte/kar-sykdom og lave verdier med redusert risiko. Dette sees også ved verdier innenfor referanseområdet. Høye verdier: Uheldige kostvaner (høyt inntak av fett, særlig mettet fett), hypotyreose, visse nyresykdommer, familiær hyperkolesterolemi, familiær kombinert hyperkolesterolemi. Lave verdier: Hypertyreose, alvorlig leverskade, hypobetalipoproteinemi. Fallende verdier (men ikke nødvendigvis lave) sees ved pågående akutt sykdom, for eksempel hjerteinfarkt og inflammasjoner.

Analysemetode

Immunologisk metode: Apolipoprotein B fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Blod-

Apolipoprotein - gentest

ApoE, isoform E2 (ApoE-genotyping)

Indikasjoner

Mistanke om familiær dysbetalipoproteinemi type III / autosomal recessiv hyperlipoproteinemi type III, der det ikke er funnet annen årsak til forstyrrelse i lipidmetabolismen ved vanlige biokjemiske tester.

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glasset skal ikke åpnes før det sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking (nyfødte/små barn) kan prøven taes kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Tolking

Testen påviser punktmutasjonen i genet for Apo E som gir opphav til isoform E2 (Arg158C). Nesten alle personer med familiær dysbetalipoproteinemi type III er homozygote for isoformen E2. Negativ prøve (isoform E2/E2 ikke tilstede) utelukker sykdommen med stor grad av sikkerhet. Sykdommen har en prevalens på omlag 1/5000. Isoform E2/E2 forekommer imidlertid også hos mange individer (ca. 1 % av befolkningen) med normale nivåer av lipoprotein. Dette indikerer at det modifiserte allelet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å utvikle sykdommen.

Analysemetode

Polymerasekjedereaksjon (PCR) etterfulgt av kutting av amplifisert sekvens med restriksjonsenzymene Afl III og Hae II for påvisning av sekvens som koder for aminosyrene cystein eller arginin i posisjon 112 og 158. Produktene påvises ved hjelp av agarosegel-elektroforese.

Feces- eller aspirat-

Apt's prøve

Indikasjoner

Mistanke om gastrointestinal blødning hos nyfødte, for å skille mellom blødning og nedsvelget blod (fra mor) under fødselen.

Prøvetaking

Feces eller aspirat fra magesekk. En forutsetning for å utføre testen er at materialet er synlig blodtilblandet.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Ingen blødning

Tolking

Kvalitativ test. Svaret rapporteres som: "Gulbrun farge = blod fra mor påvist" eller "Rød farge = blod fra barn påvist".

Analysemetode

Etter blanding med vann blir prøvematerialet sentrifugert, og supernatanten fordelt på to prøverør. Det ene røret tilsettes 1% NaOH i forholdet 1 del lut til 5 deler supernatant. Det andre røret brukes til fargesammenligning. Hemoglobin A (fra mor) gir en gulbrun farge, mens hemoglobin F (fra nyfødt barn) gir en rød farge. Resultatet avleses visuelt.

Plasma- og serum-

Aspartat aminotransferase

ASAT

Indikasjoner

Ikke avklart, men brukes tradisjonelt sammen med ALAT ved diagnostikk av leversykdommer. Den kliniske nytteverdien av slik praksis er ikke godt dokumentert.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  15 - 35 U/L

Menn
  15 - 45 U/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-ASAT i en voksen referansepopulasjon bestående av 3153 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,4 % ved 129 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    11,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 12,1 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutt hepatitt, levercellenekrose, sykdommer i skjelettmuskulatur, kirurgiske inngrep og andre traumer, akutt hjerteinfarkt, pancreatitt, hemolyse. Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Feilkilder: Hemolyse kan gi falskt for høye verdier.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: ASAT fra prøven katalyserer omdanning av L-aspartat og alfa-ketoglutarat til L-glutamat og oxaloacetat. Koenzymet pyridoksal-5'-fosfat er tilsatt i reaksjonsblandingen. Ved en påfølgende reaksjon blir oxaloacetat redusert til malat samtidig som NADH oksyderes til NAD⁺. Reduksjon av NADH-konsentrasjonen gir et absorbansfall ved 340 nm, som er proporsjonalt med ASAT-aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Serum-

Beta2-Mikroglobulin

Indikasjoner

Kontroll av behandling hos pasienter med lymfoproliferativ lidelse, som lymfom og myelomatose.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 8 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Barn
  1-30 dager: 1,6 - 4,6 mg/L
  1-6 mnd:    1,0 - 3,8 mg/L
  6-12 mnd:   0,9 - 3,1 mg/L
  >1 år:      1,2 - 2,2 mg/L

Voksne
              1,2 - 2,2 mg/L

Referanseverdiene for barn er beheftet med betydelig usikkerhet.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,4 % ved 1,7 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    5,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 6,8 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Maligne lymfomer (både Hodgkin- og non-Hodgkin-lymfomer), kronisk lymfatisk leukemi, myelomatose, amyloidose, revmatoid artritt, Sjøgrens syndrom, Crohns sykdom og HIV-infeksjon. Dessuten sees høye verdier ved en rekke nyresykdommer. Ved glomerulær filtrasjonshastighet under 80 mL/min/1,73 m2 kan man forvente at beta2-mikroglobulin er over øvre referansegrense. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Immunologisk metode: Beta2-mikroglobulin fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Spinalvæske-

Beta2-Mikroglobulin

Indikasjoner

Eventuelt ved mistanke om akutt leukemi eller lymfom med CNS-affeksjon.

Prøvetaking

0,5 mL spinalvæske.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

0 - 2,0 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,4 % ved 1,7 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutt leukemi og lymfom med CNS-affeksjon, og kronisk inflammasjon i CNS (antakelig reflekterer dette aktivering av mikrogliaceller og intraparenkymale makrofager).

Analysemetode

Se s-beta2-mikroglobulin. Analysemetoden er akkreditert.

Lekkasjevæske-

Betasporprotein

Indikasjoner

Mistanke om lekkasje av cerebrospinalvæske.

Prøvetaking

0,5 mL lekkasjevæske, og 0,5 mL serum eller heparinplasma tatt samme dag. Holdbarhet: 2 uker i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 3 dagers svartid må påregnes.

Referanseområde

Lumbal spinalvæske
  9,4  - 29,2  mg/L

Serum
  0,38 -  0,86 mg/L

Nesesekret
        < 1,11 mg/L

Referanseområdene for spinalvæske og serum er hentet fra Reiber et al. (1). De representerer hele intervallet målt hos 132 nevrologiske pasienter hvor prøvene er tatt som rutineprøver. Spinalvæsken var normal, uten tegn til inflammasjon, og pasientene hadde ikke tegn til nyresvikt. For nesesekret representerer øvre referanseverdi den høyeste målte verdi i en populasjon som ble henvist med mistanke om spinalvæskelekkasje, men hvor dette ble avkreftet, dvs. populasjonen var ikke en frisk normalbefolkning (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,0 % ved 1,56 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Sees ved tilblanding av spinalvæske i sekret. Ved bruk av grenseverdien 1,11 mg/L blir sensitiviteten 93% og spesifisiteten 100% for påvisning av spinalvæskelekkasje til nese (2). Konsentrasjonen i nesesekret er noe avhengig av serumkonsentrasjonen, som kan variere ved ulike tilstander, for eksempel er konsentrasjonen høyere ved nyresvikt. Ved samtidig å måle konsentrasjonen av betasporprotein i serum, kan en øke den diagnostiske nøyaktigheten. Hvis konsentrasjonen i nesesekret er mellom 0,68 og 1,11 mg/L, vil et forhold mellom konsentrasjon i sekret og serum >4,9 tale for lekkasje til nesen. I grensetilfeller anbefales det å gjenta prøven. Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Feilkilder: Ved akutt bakteriell meningitt er konsentrasjonen av betasporprotein i spinalvæske noe redusert. Dette kan medføre redusert følsomhet for påvisning av lekkasje.

Analysemetode

Immunologisk metode: Betasporprotein fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec).

Referanser

1. Reiber H, Walther K, Althaus H. Beta-trace protein as sensitive marker for CSF rhinorhea and CSF otorhea. Acta Neurol Scand 2003;108:359-62. PubMed PMID: 14616307.
2. Risch L, Lisec I, Jutzi M, Podvinec M, Landolt H, Huber AR. Rapid, accurate and non-invasive detection of cerebrospinal fluid leakage using combined determination of beta-trace protein in secretion and serum. Clin Chim Acta 2005;351(1-2):169-76. PubMed PMID: 15563887.

Plasma- og serum-

Bikarbonat

"Totalt karbondioksyd"

Indikasjoner

Vurdering av syre/base-status hos pasienter med kjent nyresvikt. Se ellers omtalen av syre/base-status.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet: 2 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

22 - 30 mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,0 % ved 19 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    5,6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 6,4 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Metabolsk alkalose og kompensert respiratorisk acidose (akutt respiratorisk acidose gir en liten økning). Lave verdier: Metabolsk acidose og kompensert respiratorisk alkalose (akutt respiratorisk alkalose gir en liten reduksjon).

Analysemetode

Bikarbonat fra prøven reagerer med fosfoenolpyruvat og danner oxalacetat og hydrogenfosfat. Ved en påfølgende reaksjon blir oxaloacetat redusert til malat samtidig som NADH oksyderes til NAD⁺. Reduksjon av NADH-konsentrasjonen gir et absorbansfall ved 415 nm, som er proporsjonalt med bikarbonatkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P.

Plasma- og serum-

Bilirubin, konjugert og ukonjugert

Indikasjoner

Utredning av tilstander med kjent, forhøyet totalbilirubin. Analysen utføres ikke hvis totalbilirubin <20 µmol/L.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Prøven må beskyttes mot lys. Unngå hemolyse. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Konjugert bilirubin
  <  5 µmol/L

Ukonjugert bilirubin
  < 15 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon konjugert bilirubin:                      2,7 % ved 69 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon konjugert bilirubin:    36,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) konjugert bilirubin: 36,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier av konjugert bilirubin: Lever- og gallevegssykdommer. Høye verdier av ukonjugert bilirubin: Sees hos mange nyfødte, og skyldes nedsatt konjugeringsevne i leveren, kombinert med relativt stor blodmasse og økt erytrocyttomsetning. Moderat høye verdier av ukonjugert bilirubin (inntil 90 µmol/L) kan sees hos voksne med økt hemolyse og ved Gilberts syndrom. Mellom 1 og 10 % av normalbefolkningen har dette syndromet, som er recessivt arvelig og ytrer seg ved nedsatt konjugeringsevne i leveren. Konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin stiger ved faste og feber. Slike personer har normal leverfunksjon, men har ofte hatt forlenget nyfødtikterus og har noe øket risiko for å utvikle bilirubingallestein.

Analysemetode

Konjugert bilirubin fra prøven reagerer med en diazonium-forbindelse og danner azobilirubin. Mengde azobilirubin bestemmes fotometrisk ved 546 nm, og er direkte proposjonal med bilirubinkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Ukonjugert bilirubin reagerer ikke under de valgte betingelsr. Konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin regnes ut som differansen mellom s-bilrubin, total og s-bilirubin, konjugert. Analysemetoden er akkreditert.
Restandardisering av analysen 22.6.2009 medførte 17% lavere verdier.

Plasma- og serum-

Bilirubin, total

Indikasjoner

Ikterus eller annen mistanke om sykdom i lever og/eller galleveger. Behandlingskontroll ved ikteriske tilstander.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Prøven må beskyttes mot lys. Unngå hemolyse. Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-2 uker:      < 200 µmol/L
3 uker-10 år:   < 16 µmol/L
10 år-18 år:    < 20 µmol/L
>18 år:       5 - 25 µmol/L

Referansegrensene for voksne er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-bilirubin i en referansepopulasjon bestående av 3625 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      6,2 % ved 18 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    23,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 24,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Lever- og gallevegssykdommer, økt hemolyse.

Analysemetode

Bilirubin i prøven er dels konjugert, dels ukonjugert. Det ukonjugerte bilirubinet er nærmest uløselig i vann, og bundet til albumin. Det må først frigjøres og holdes i løsning ved hjelp av en detergent. Deretter reagerer både ukonjugert og konjugert bilirubin fra prøven med en diazonium-forbindelse og danner azobilirubin. Mengde azobilirubin bestemmes fotometrisk ved 570 nm, og er direkte proposjonal med den totale bilirubinkonsentrasjon i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.
Restandardisering av analysen 22.6.2009 medførte 17% lavere verdier.

Referanser

Urin-

Bilirubin, stiks

Indikasjoner

Eventuelt ved ikterus, for å undersøke om konjugert bilirubin i plasma er forhøyet.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen en time, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 2 timer. Prøven må beskyttes mot lys.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees hvis u-bilirubin er minst 7-10 µmol/L og indikerer forhøyet konsentrasjon av konjugert bilirubin i plasma. Testen er imidlertid lite sensitiv for denne tilstanden. Feilkilder: Store mengder askorbinsyre i urinen reduserer testfeltets følsomhet for bilirubin. For gammel prøve og lyseksponering kan gi falskt negativt resultat.

Analysemetode

Bilirubin i prøven reagerer med et diazoniumsalt og gir en rødlig farge på testfeltet. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.

Feces-

Blod

Indikasjoner

Mistanke om gastrointestinal blødning.

Prøvetaking

Litt feces påføres prøvetakingsfeltet på "Hemo-Fec"-sliden. Som et minimum bør det undersøkes dobbeltprøver av 3 avføringsprøver fra ulike dager. Prøvetakingsforskriftene må følges nøye. De siste 4 døgn før prøvetaking og i hele prøvetakingsperioden må pasienten ikke spise matvarer som kan gi falskt positivt utslag. Dette gjelder rødt kjøtt, blodmat, innmat, fisk med mørkt kjøtt, blomkål, pepperrot, reddiker, melon, bananer og soyabønner. Glukokortikoider, acetylsalisylsyre, jerntabletter, askorbinsyrepreparater og (helst) alkohol bør unngås i samme periode.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test kan forventes i 10-35 % av tilfellene med 20 mL blod per kg feces, og i 80-90 % av tilfellene med 50 mL blod per kg feces. Normalt tapes inntil 20 mL blod per kg feces. En rekke sykdommer kan medføre økt mengde blod i feces, f.eks. inflammasjoner og svulster.

Analysemetode

Hemoglobin i prøven katalyserer en reaksjon der H₂O₂ oksyderer et kromogen, som derved omdannes til en farget forbindelse.

Urin-

Blod, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Mistanke om hematuri, hemoglobinuri eller myoglobinuri.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen en time, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test kan forventes ved en blodtilblanding minst tilsvarende 5-10 x 10⁶ erytrocytter/L urin, enten i form av intakte erytrocytter eller i form av hemoglobin. Testen påviser også myoglobinuri. Hematuri sees ved en rekke nyre- og urinvegslidelser, både maligne og benigne. Hemoglobinuri kan sees ved transfusjonskomplikasjoner, langvarig løp, brannskader, disseminertintravaskulær koagulasjon (DIC) og paroksysmal nokturnal hemoglobinuri. Myoglobinuri kan sees ved rhabdomyolyse. Feilkilder: Askorbinsyre i urinen, som tradisjonelt har redusert urinstrimlers følsomhet for hemoglobin (blod) og myoglobin, har ingen praktisk betydning for denne testen.

Analysemetode

Hemoglobin (og myoglobin) i prøven katalyserer en reaksjon der testfeltets indikator blir oksydert av et organisk hydroperoksid. Reaksjonen medfører en fargeforandring i testfeltet, fra gul til blå-grønn. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 og 620 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.

Blod-

Blodutstryk

Indikasjoner

Utredning av anemier. Mistanke om leukemi. Mistanke om pseudotrombocytopeni. Kan være til hjelp ved utredninger av infeksjoner. For innlagte og polikliniske pasienter er det bedre først å bestille maskinell differensialtelling i blod, der vi får en automatisk differensiering av leukocyttene i tillegg til celletelling og erytrocyttindeks.

Prøvetaking

EDTA-blod. Utstryket må lages innen 4 timer etter prøvetaking. Prøver av pasienter ved St. Olavs Hospital (innlagte og polikliniske): Rekvirerende lege må selv vurdere blodutstryket. Hvis ikke noe annet er avtalt, ligger preparatet klart til vurdering ved mikroskop i 2. etasje i Laboratorieklinikkens vestfløy, der det oppbevares i inntil 3 døgn. Unntatt fra dette er blodutstryk rekvirert av avdelinger i Medisinsk klinikk. Slike utstryk ligger klar til vurdering i laboratoriet i 1. etasje i Gastrosenteret. Rekvirerende lege kan eventuelt be spesialist i hematologi om vurdering av blodutstryket (henvisning med adekvate, kliniske opplysninger). I så fall må laboratoriet få beskjed, slik at preparatet kan sendes hematolog. Prøver av pasienter fra primærhelsetjenesten: I de fleste tilfeller der primærlegen ønsker vudering av blodutstryk vil maskinell differensialtelling være tilstrekkelig, se b-differensialtelling (leukocyttype). Om nødvendig vil bioingeniør lage og vurdere blodutstryk på grunnlag av funn ved maskinell differensialtelling. Hvis primærlegen likevel ønsker at spesialist i hematologi skal vurdere et blodutstryk, må det tydelig framgå av rekvisisjonen. Foruten blodutstryket må primærlegen sende et kort henvisningsskriv med adekvate, kliniske opplysninger. Opplysningene kan eventuelt skrives på rekvisisjonen. Før forsendelse må preparatet fikseres. Laboratoriet vil videresende preparatet og henvisningsskrivet (eventuelt kopi av rekvisisjonen) til spesialist i hematologi.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Tolking

Blodutstryk bedømmes og kommenteres individuelt. Se ellers b-differensialtelling.

Blod-

Bly

Indikasjoner

Mistanke om blyforgiftning. Kontroll av personer som er yrkeseksponert for bly. Kontroll under behandling med chelerende medikamenter, f.eks. penicillamin.

Prøvetaking

Heparinblod. Send røret uåpnet til laboratoriet.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

< 1,00 µmol/L

Referanseverdiene oppgies noe ulikt i litteraturen. Hos friske personer, som ikke er eksponert for bly, ligger verdiene i området 0,1 - 0,4 µmol/L. Referanseområdet angis imidlertid ofte som < 1,0 µmol/L fordi verdier under denne grensen neppe har noen klinisk betydning hos voksne, hvor den "kritiske" grenseverdien er i området 1,5 - 2,0 µmol/L. Tilsvarende grenseverdi hos barn er 0,5 µmol/L. Kroppens samlede blyinnhold øker med alderen.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,9 % ved 0,16 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Tyder på blyforgiftning. Verdier over 1,0 µmol/L bør ikke aksepteres hos barn eller gravide, mens "tiltaksgrensen" ellers kan settes til omkring 2,0 µmol/L. Hos voksne opptrer kliniske symptomer på blyforgiftning ved verdier over ca. 3,0 µmol/L. Blyinnholdet i blodet reflekterer den aktuelle blyeksposisjonen, men sier ikke nødvendigvis noe om tidligere eksposisjon.

Analysemetode

Pasient-

Blødningstid

Indikasjoner

Mistanke om trombocytopati eller von Willebrands sykdom. Det har ingen hensikt å utføre testen hvis b-trombocytter er mindre enn 50 x 10⁹/L, for i alle slike tilfeller er blødningstid forlenget. Det finnes ingen dokumentasjon på at testen kan brukes til å forutsi blødningskomplikasjoner ved kirurgi eller biopsi fra indre organer.

Prøvetaking

Ivy's metode. NSAID's seponeres 14 dager før undersøkelsen. Timebestilling.

Forventet svartid

Analysen utføres etter avtale.

Referanseområde

2 - 10 minutter

Tolking

Høye verdier: Trombocytopeni, trombocyttdefekter (medfødte eller ervervede), og hos mange pasienter med von Willebrands sykdom. Ervervede trombocyttdefekter kan forekomme ved uremi, leversvikt, monoklonal hypergammaglobulinemi, og etter inntak av en rekke medikamenter. Blødningstiden er ikke en spesifikk in vivo-test for trombocyttfunksjonen. Forlenget blødningstid kan også sees ved en rekke tilstander som ikke antas å ha relasjon til trombocyttfunksjon, bl.a. amyloidose, kollagendefekter, mangel på koagulasjonsfaktorer og ved bruk av antikoagulatia, samt ved behandling med streptokinase. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Ivys metode

Plasser pasienten i en avslappet stilling og med et stabilt underlag for armen. Volarsiden skal vende opp
Fest en blodtrykksmansjett på overarmen og finn et område på den muskulære delen av underarmen hvor snittet kan tas. Dette stedet må være fri for overfladiske vener, arr og småsår. Stedet må om nødvendig barberes
Ta ut den sterile lancetten (Simplate 2), og vri rundt den hvite tappen slik at den blå utløsertappen er klar til bruk. Ikke rør utløseren eller stedet der lancettene kommer ut
Pump opp blodtrykksapparatet så det viser 40 mm Hg og hold øye med apparatet så det hele tiden viser dette trykket
Plasser spesiallancetten stødig på armen der du skal snitte. Ikke press. Trykk på utløseren og fjern lancetten. Start samtidig stoppeklokken
Bloddråpen fra snittet tørkes bort med et filterpapir som settes inntil sårkanten, men ikke berører sårflaten. Tørk bort blod hvert 30. sekund
Når det stopper å blø, leses blødningstiden av i hele minutter
Hvis blødningstiden blir lengre enn 10 minutter, avsluttes analysen. Resultatet blir da en blødningstid >10 minutter

Serum-

Cancerantigen 125

CA 125

Indikasjoner

Postoperativ kontroll ved gynekologisk cancer, særlig ovariecancer. Eventuelt differensialdiagnostikk av palpabel oppfylling i bekkenet hos kvinner.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: EDTA- og heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap. Etter primærkirurgi for ovarialcancer bør man vente minst 3 uker før første postoperative CA 125-kontroll på grunn av den uspesifikke økning etter bukoperasjoner.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

< 35 kIE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      9,7 % ved 10 kIE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    24,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 26,5 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Alle vanlige former av ovarialcancer, og karsinomer i endometriet, pancreas, lunger, bryst, colon og rectum, samt ved ikke-maligne tilstander som pleuritt, perikarditt, peritonitt, hepatitt, cirrhose, endometriose, tuboovarial abcess, benigne teratomer og ved nyresvikt. I svangerskap sees normalt økte verdier i 1. trimester, og ved placentaløsning. Stigende verdier etter operativ behandling gir mistanke om gjenværende tumor, metastaser eller residiv.

Analysemetode

Immunologisk metode: CA 125 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CA 125 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CA 125 i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Cancerantigen 15-3

CA 15-3

Indikasjoner

Kontroll etter behandling av brystkreft.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: EDTA- og heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

< 25 kIE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     7,1 % ved 17 kIE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    5,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,1 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cancer i mammae, ovarier, lunger, pancreas og mage-tarmkanal, dessuten ved hepatitt, levercirrhose, autoimmune sykdommer og benigne mammalidelser (sjelden). Økning av CA 15-3 på 25 % påviser residiv av brystkreft med en sensitivitet fra 45 til 77 % i ulike studier, og med en spesifisitet fra 94 til 98 %. En tilsvarende reduksjon etter behandling indikerer respons på behandlingen med en sensitivitet på 72-93 %.

Analysemetode

Immunologisk metode: CA 15-3 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CA 15-3 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CA 15-3 i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Cancerantigen 19-9

CA 19-9

Indikasjoner

Kontroll etter behandling av cancer i pancreas eller galleveier.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: EDTA- og heparinplasma. Holdbarhet: 1 måned i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

< 27 kIE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      6,2 % ved 12 kIE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    24,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 25,3 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cancer i pancreas, galleveier, lever, magesekk, tykktarm, lunge, bryst, ovarier og uterus, samt ved en rekke ikke-maligne tilstander som levercellenekrose, toksisk hepatitt, kolangitt, kolecystitt, gallestein, primær biliær cirrhose, cystisk fibrose, akutt og kronisk aktiv pankreatitt, gastrointestinale inflammasjoner, reumatoid artritt og diabetes mellitus. Stigende verdier etter operativ behandling gir mistanke om gjenværende tumor, metastaser eller residiv. Lave verdier: CA 19-9 er en normal komponent i Lewis-blodgruppesystemet, og ingen stigning i CA 19-9 kan forventes hos personer som er Lewis-negative (Le a-/b-).

Analysemetode

Immunologisk metode: CA 19-9 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CA 19-9 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CA 19-9 i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Cancerantigen 72-4

CA 72-4

Indikasjoner

Kontroll etter behandling av ventrikkelcancer (i kombinasjon med CEA) og mucinøs ovarialcancer (i kombinasjon med CA 125).

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: EDTA- og heparinplasma. Holdbarhet: 1 måned i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

< 7 kIE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,4 % ved 4,5 kIE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cancer i ventrikkel, ovarier, lunger, mammae, pancreas, colon og galleveger. Etter vellykket behandling av ventrikkelcancer faller konsentrasjonen i løpet av 3 uker. Ved kontroll vil økte verdier ut over referanseområdet indikere residiv av sykdommen med en sensitivitet på 78 %, økende til 87 % dersom man kombinerer analysen med CEA. Ved kontroll av ovarialcancer vil CA 72-4 gi en tilleggsinformasjon med økning av sensitiviteten fra 60 % til 67 % for recidiv (sammenlignet med CA 125 alene).

Analysemetode

Immunologisk metode: CA 72-4 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CA 72-4 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CA 72-4 i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E.

Serum-

Carbohydrate-deficient transferrin

CDT, Karbohydratfattig transferrin

Indikasjoner

Kan eventuelt brukes i kontroll av behandling for alkoholmisbruk.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

< 2,5 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      8,5 % ved 1,7 %
Intraindividuell biologisk variasjon:     7,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 11,1 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Vanligvis betyr dette at pasienten har hatt et alkoholkonsum på minst 50-60 g etanol per dag i minst to uker. Høye verdier kan også sees hvis s-transferrin er mindre enn 1,1 g/L, og hos personer med medfødte glykosyleringsdefekter (meget sjeldne tilstander). Genetiske transferrinvarianter påvirker ikke analysen. Leversykdomer som cirrhose, primær biliær cirrhose og hepatitt C gir i seg selv vanligvis ikke høye verdier. Når alkholinntaket opphører, kan man forvente fall til normale verdier i løpet av 2-4 uker, avhengig av utgangsverdien. Feilkilder: Uttalt turbide sera kan medføre analytiske problemer (både falskt for lave og falskt for høye verdier kan forekomme ved analyse av slike prøver).

Analysemetode

Vår CDT-metode måler a-, mono- og disialotransferrin. CDT og (total) transferrin i prøven kvantiteres med hver sin immunologiske analyse: Analytten danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Til slutt utregnes s-CDT % = 100 x s-CDT/s-transferrin. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Carcinoembryonalt antigen

CEA

Indikasjoner

Terapikontroll etter behandling av cancer i tykktarm og endetarm.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: EDTA- og heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

Ikke-røykere
  20-39 år: < 2,9 µg/L
  >=40 år:  < 5,0 µg/L

Røykere
  20-39 år: < 5,2 µg/L
  >=40 år:  < 6,5 µg/L

Ved markering av høye verdier i svarrapporter benyttes grenser for ikke-røykere.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      5,9 % ved 1,8 µg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    12,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 14,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cancer i gastrointestinaltrakten, pancreas, lunger, bryst, ovarier, og ved medullære thyreoideacancere, samt ved ikke-maligne tilstander som ulcerøs colitt, Crohns sykdom, divertikulose i tykktarm, leverlidelser og lungeinfeksjoner. Røykere har normalt litt høye verdier. Stigende verdier etter operativ behandling gir mistanke om gjenværende tumor, metastaser eller residiv.

Analysemetode

Immunologisk metode: CEA fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CEA med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CEA i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Blod-

CD4, CD8 (T-lymfocytt subklassifisering)

Indikasjoner

Diagnostisere HIV-relatert immunsvikt. Kontroll av pasienter med HIV-infeksjon.

Prøvetaking

3 ml EDTA-blod (tas på 5 ml EDTA-rør pga. automatisert metode). Holdbarhet: 24 timer, må oppbevares i romtemperatur.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Totalantall
  CD4: 0,35 - 1,34 x 10⁹/L
  CD8: 0,15 - 0,82 x 10⁹/L

Prosent
  CD4: 28 - 58 %
  CD8: 19 - 48 %

Ratio
  CD4/CD8 ratio: 0,8 - 3,5

Referanseverdiene gjelder for voksne. Referanseområder for barn: Kontakt laboratoriet.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon CD4:                  7,7 % ved 0,670 x 10⁹/L
Analytisk variasjon CD8:                  6,9 % ved 0,235 x 10⁹/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    25,0 % for CD4, ukjent for CD8
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 26,2 % for CD4, ukjent for CD8

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

CD4-antigenet er en reseptor for Humant Immunsvikt Virus (HIV). Totalantall CD4-positive celler brukes som kriterium for å diagnostisere HIV-relatert immunsvikt og til å kontrollere sykdomsprogresjon og effekt av behandling hos HIV-pasienter. Antall CD4-positive celler avtar etter hvert som sykdommen progredierer. For HIV-klassifisering er det etablert tre nivåer av CD4-positive celler (med økende immunsuppresjon):

1.        > 0,50 x 10⁹/L, eller      > 28 %
2.   0,20 - 0,50 x 10⁹/L, eller   14 - 18 %
3. < 0,20        x 10⁹/L, eller < 14      %

Totalantall CD8-positive celler vil stige over tid hos de fleste HIV-infiserte pasienter. Mekanismen for dette og på hvilken måte det påvirker immunforsvaret er ikke fullstendig kartlagt. Brukes sammen med CD4 for kontroll og oppfølging av HIV-pasienter. Lavere CD4:CD8-ratio er forenlig med progresjon av sykdommen. Feilkilder: Akutte infeksjoner, behandling med steroider eller andre immunsuppresiva, generell anestesi.

Analysemetode

Lymfocyttene telles ved hjelp av et flowcytometer som har kontroll med prøvevolumet. Overflateantigenene CD3, CD4 og CD8 påvises ved bruk av monoklonale antistoffer merket med fluorescerende forbindelser. Instrumentet registrerer også lysspredning forårsaket av cellestørrelse og innhold i cellene. Alle lymfocytter har CD3-antigenet, mens T-hjelpercellene har CD4 og T-supressorcellene har CD8. Ved en spesiell beregning brukes informasjon om overflateantigener og lysspredning til å identifisere og kvantitere lymfocyttene. Analyseinstrument: GEC Abbott CELL-DYN 4000.

Benmarg- og blod-

Celleseparering

Indikasjoner

Mononukleære celler i blod og benmarg separeres ut for videre undersøkelser som for eksempel merking med monoklonale antistoff til flowcytometri eller spesialfarging. Eventuelt for nedfrysing av celler.

Prøvetaking

Vacutainer CPT-citratrør. Blod tappes direkte på røret. Ved benmarg tilsettes røret ca. 4 mL steril RPMI før ca. 1 mL marg fra sprøyte tilsettes. Blandes godt, men forsiktig. Sentrifugeres innen 2 timer, 20 minutter ved 20°C og 1500 x g. Holdbarhet: 1 døgn i kjøleskap etter sentrifugering. Benmarg kan også tas på EDTA-rør (lilla topp). Dette has over på CPT-citratrør før separering.

Spinalvæske-

Celletelling

Indikasjoner

Mistanke om subaraknoidalblødning. Skille mellom bakteriell eller viral meningitt.

Prøvetaking

0,5 mL spinalvæske. Må undersøkes innen 30 min.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

                     Leukocytter   Erytrocytter   Enhet
                     -----------   ------------   -------
Partikkelkonsentrasjon
  Barn
    0-1 år                 0- 30              0   x 10⁶/L
    1-4 år                 0- 20              0   x 10⁶/L
    5-14 år                0- 10              0   x 10⁶/L

  Voksne
                           0-  5              0   x 10⁶/L

Relativ fordeling
  Polymorfonukleære        0- 20                  %
  Mononukleære            60-100                  %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon erytrocytter:         13,3 % ved 21 x 10⁶/L
Analytisk variasjon leukocytter:          16,6 % ved 10 x 10⁶/L
Analytisk variasjon polymorf. leukocytter  6,1 % ved 42,5%

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Erytrocytter: Sees ved ulike intrakranielle blødninger, vanligst subaraknoidalblødning, men også ved intracerebrale blødninger med gjennombrudd til ventrikkelsystemet og/eller subaraknoidalrommet. Kan også sees ved inflammatoriske tilstander, men da dominerer leukocyttene i antall. Leukocytter: Ved bakterielle meningitter sees en kraftig økning av polymorfonukleære celler, i størrelsesorden 1000 - 10000 x 10⁶ celler/L. En mindre økning av mononukleære celler (10-) 100-1000 x 10⁶ celler/L sees ved virusmeningitter. Ikke alltid ser man økning av bare den ene celletypen. Telling av celler kan bare benyttes som en veiledning i diagnostikken, i påvente av resultat fra dyrkning og/eller serologi.

Analysemetode

Spinalvæsken blandes med et reagens som sfærer og fikserer cellene. Deretter telles og identifiseres cellene ved hjelp av et flowcytometer som har kontroll med prøvevolumet. Instrumentet registrerer lysspredning forårsaket av cellestørrelse og innhold i cellene, og måler cellenes absorbans. Analyseinstrument: Siemens Bayer ADVIA 120.

Serum-

Ceruloplasmin

Indikasjoner

Mistanke om Wilsons sykdom eller Menkes sykdom og ved mistanke om kobbermangel.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 ganger per uke.

Referanseområde

0,22 - 0,38 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,7 % ved 0,35 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    5,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,4 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akuttfasereaksjon, f.eks. ved bakterielle infeksjoner. Lave verdier: Leversvikt, Wilsons sykdom, Menkes sykdom, kobbermangel og ved arvelig ceruloplasminmangel (ekstremt sjeldent).

Analysemetode

Immunologisk metode: Ceruloplasmin fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Citrat

Indikasjoner

Vurdering av risiko for dannelse av kalsiumholdige nyresteiner.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin, som samles på beholder uten tilsetning, eventuelt tilsatt 25 mL 50% eddiksyre eller 10 mL 6 M saltsyre. Oppgi døgndiurese!

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

1 - 4 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,1 % ved 2 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier øker risiko for kalsiumholdige nyresteiner, og kan sees ved langvarig diare, acidoser (særlig ved renal tubulær acidose), hypokaliemi, eller som en tilstand uten påviselig årsak.

Analysemetode

Citrat i prøven omdannes til oxaloacetat og acetat ved hjelp av enzymet citratlyase. Ved en påfølgende reaksjon blir oxaloacetat redusert til malat samtidig som NADH oksyderes til NAD⁺. Reduksjon av NADH-konsentrasjonen gir et absorbansfall ved 340 nm, som er proporsjonalt med citratkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: U-2000 Hitachi Spectrophotometer.

Serum-

C-peptid

Connecting peptide of insulin, insulin c-peptid

Indikasjoner

Utredning av hypoglykemi. Mistanke om insulinom. Vurdering av restsekresjon av insulin hos type I- diabetikere. Vurdering av insulinsekresjon hos type II-diabetikere med utilfredsstillende kontroll. Differensiere mellom insulinkrevende og ikke insulinkrevende diabetes (etter forutgående glukagonstimulering).

Prøvetaking

1 mL serum. Som regel taes prøven etter 12 timers faste. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert plasma eller serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert materiale.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

0,3 - 2,4 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     11,3 % ved 0,2 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:     9,3 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 14,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Insulinom, ikke-insulinavhengig diabetes mellitus (type II), hyperglykemi, nyresvikt og adipositas. Lave verdier: Insulinavhengig diabetes mellitus (type I), hypoglykemi etter eksogent tilført insulin og kirurgisk fjerning av pancreas.

Analysemetode

Immunologisk metode: C-peptid fra prøven og enzymmerket C-peptid konkurrerer om binding til antistoff festet på immobliserbare kuler. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet reagerer enzymdelen av komplekset med et substrat og danner et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av C-peptid i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

C-reaktivt protein

CRP

Indikasjoner

Mistanke om bakterielle infeksjoner, som sepsis, postoperative infeksjoner, bekkeninfeksjoner, intrauterin infeksjon ved for tidlig vannavgang, infeksjoner hos immunsupprimerte. Skille mellom virus og bakterier som årsak til luftvegsinfeksjoner. Skille mellom cystitt og pyelonefritt hos barn. Kontroll av sykdomsaktivitet ved inflammatoriske lidelser.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet av serum: 2 måneder i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

< 5 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      3,1 % ved 45 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    52,6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 52,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Infeksjon: Verdier over ca. 40 mg/L taler for bakterier heller enn virus som årsak til infeksjon, men flere virale infeksjoner kan ha verdier over 40 mg/L. Jo høyere verdi, desto større er sannsynligheten for bakteriell etiologi. De fleste sykdommer med inflammasjon og/eller cellenekrose kan gi verdier over 5 mg/L. Ved ukomplisert postoperativt forløp sees maksimal verdi 3. dag etter operasjonen, og preoperativt nivå innen 7. dag. Ved de fleste inflammatoriske tilstander vil endringer i sykdomsaktiviteten bedre gjenspeiles i s-CRP-endringer enn i b-SR-endringer.

Analysemetode

Immunologisk metode: CRP fra prøven bindes til spesifikke antistoffer og danner antigen-antistoff kompleks som gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles ved 340 nm og er proporsjonal med CRP-konsentrasjonen i prøven. Polyetylenglykol (PEG) er tilsatt reaksjonsblandingen for å øke reaksjonshastighet og analytisk sensitivitet, og for å redusere risiko for at prøver med svært høy konsentrasjon av CRP skal gi falskt for lave resultatater (antigenoverskudd). Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

C-reaktivt protein, høysensitiv metode

CRP, høysensitiv; CRP HS

Indikasjoner

Det er aktuelt å analysere CRP med høysensitiv metode hos pasienter uten kjent kardiovaskulær sykdom, men som har intermediær risk (10-20%) for koronarsykdom de neste 10 år basert på vanlige risikofaktorer (blodtrykk, røyking, kolesterol mm.), der legen behøver tilleggsinformasjon for å tilråde det beste opplegget. Valg av sekundærpreventive tiltak bør ikke baseres på s-CRP-målinger.

Prøvetaking

0,5 ml plasma eller serum, tatt fastende eller ikke-fastende. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 2 måneder i kjøleskap for avpipettert serum. Prøven bør tas når pasienten er uten kjente pågående infeksjoner eller andre forbigående årsaker til økt s-CRP. Det anbefales at gjennomsnittet av 2 prøver tatt med minimum 2 ukers mellomrom benyttes som grunnlag for risikovurdering. Hvis et prøvesvar er over 10 mg/L, leter man etter kilde til inflammasjon eller infeksjon, ser bort fra prøvesvaret i denne sammenheng, og tar ny prøve etter 2 uker. Til slutt regner man ut gjennomsnitt av 2 "gyldige" prøvesvar.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 5 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,0 % ved 1,01 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

C-reaktivt protein (CRP) har i mange år vært brukt som markør for betennelse. Normalt nivå for s-CRP hos voksne er <5 mg/L. I senere år har det kommet mer følsomme analysemetoder som tillater kvantitering av s-CRP innen referanseområdet. Utrustet med slike høysensitive metoder har man funnet høyere risiko for koronar hjertesykdom hos personer med s-CRP høyt i referanseområdet enn hos personer med s-CRP lavt i referanseområdet. En grunn til dette kan være at inflammatoriske prosesser er involvert i utviklingen av arteriosklerose. Under forutsetning av at prøvene er tatt som nevnt over, kan gjennomsnittet av to prøver karakteriseres slik:

<1  mg/L: Lav risiko
1-3 mg/L: Middels risiko
>3  mg/L: Høy risiko

Høyrisikogruppen har omtrent 2 ganger så stor risiko som lavrisikogruppen for utvikling av koronar hjertesykdom.

Analysemetode

Immunologisk metode: CRP fra prøven bindes til spesifikke antistoffer som er festet til små latexpartikler, og forårsaker agglutinasjon av partiklene. Dette gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles ved 546 nm og er proporsjonal med CRP-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Cytokeratin 19-fragmenter

CYFRA 21-1

Indikasjoner

Kontroll etter behandling av ikke-småcellet lungecancer og urinblærecancer.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: EDTA- og heparinplasma. Holdbarhet: 4 uker i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

< 3 µg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,0 % ved 2,8 µg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    22,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 22,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cancer i lunger, urinblære, prostata, cervix uteri, ovarier, mammae, lever, ventrikkel, pancreas, colon. Etter vellykket behandling av lungecancer vil konsentrasjonen ligge innenfor referanseområdet. Dobling eller tredobling av verdiene ved kontroll etter vellykket behandling indikerer residiv av sykdommen flere måneder før kliniske symptomer inntrer. Ved kontroll etter vellykket behandling av invasiv blærecancer vil en økning ut over referanseområdet indikere residiv av sykdommen med en sensitivitet på ca. 70 %.

Analysemetode

Immunologisk metode: CYFRA 21-1 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CYFRA 21-1 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CYFRA 21-1 i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E.

Bronkialskyllevæske-, blod-, beinmarg- og spinalvæske-

Cytospinpreparater

Indikasjoner

Når man ønsker mikroskopisk undersøkelse av celler i væsker som inneholder et relativt lite antall celler, slik som spinalvæske og bronkialskyllevæske, kan cytospinpreparater tillages ved sentrifugering i en såkalt cytosentrifuge. Cytospinpreparater framstilles også av mononukleære celler som er separert fra blod og beinmarg på CPT-rør og på Robosep. Cytospinpreparatene kan farges med ulike metoder etter ønske og brukes også til FISH-analyser. For spinalvæske brukes cytospinpreparater fortrinnsvis ved diagnostisering og under behandling av leukemi og andre cancerformer, for å avsløre eventuell CNS-affeksjon. I slike tilfeller, der en ved vanlig celletelling ikke finner celler, kan en ved cytosentrifugering finne mange celler.

Prøvetaking

Spinalvæske: Minst 0,3 mL spinalvæske, som må undersøkes innen 30 minutter. Selv små stikkblødninger gir økt andel neutrofile granulocytter fra blodet og dermed lavere andel av de øvrige cellene, noe som gjør tolkingen vanskelig. Cytosentrifugering utføres ved Hematologisk seksjon i Laboratoriesenteret og ved Seksjon for spesiell hematologi i Gastrosenteret, avhengig av hvor preparatene skal viderebehandles og vurderes.
Bronkialskyllevæske: Prøvetaking utføres ved lungeavdlingen etter fastsatt forskrift. Bronkialskyllevæsken bringes snarest til Seksjon for spesiell hematologi i Gastrosenteret for å unngå lysering av celler.
Blod og beinmarg: Se under celleseparering.

Forventet svartid

Framstilling av cytospinpreparater av spinalvæske utføres daglig, mens cytospinpreparater av bronkialskyllevæske, blod og beinmarg utføres i vanlig dagarbeidstid på hverdager.

Tolking

Spinalvæske: Spredning av den normale cellefordelingen i CSF er stor og analysen er hovedsakelig en kvalitativ metode for å identifisere maligne eller andre celler som normalt ikke skal forekomme. Preparatene vurderes mikroskopisk av rekvirerende lege.
Bronkialskyllevæske: Preparatene brukes til differensialtelling av leukocytter og til telling av mastceller.
Blod og beinmarg: Preparatene farges med ulike metoder for å kunne påvise ulike leukemiceller. Preparatene vurderes mikroskopisk av rekvirerende lege, eller preparatene sendes til FISH-undersøkelse for myelomceller ved Laboratorium for Patologi.

Plasma-

D-dimer

Fibrin-degraderingsprodukter

Indikasjoner

Mistanke om tromboemboliske tilstander og disseminert intravaskulær koagulasjon.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma. Etter avpipettering er plasma holdbart 8 timer i romtemperatur og 4 dager i kjøleskap. Alternativt materiale: Citratblod, holdbart 8 timer i romtemperatur.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

< 0,5 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,3 % ved 2,15 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Dyp venetrombose, lungeemboli, disseminert intravaskulær koagulasjon, lungemetastaser, ovarietumor, postoperativt, traumer. Negativ test betyr at sannsynligheten for dyp venetrombose og lungeemboli er betydelig redusert.

Analysemetode

Immunologisk metode: D-dimer fra prøven bindes til spesifikke antistoffer som er festet til små latexpartikler, og forårsaker agglutinasjon av partiklene. Dette gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles fotometrisk ved 540 nm og er proporsjonal med D-dimer-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: STAGO STA-R Evolution. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Dehydroepiandrosteron-sulfat

DHEAS

Indikasjoner

Viriliserende tilstander hos kvinner.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

Kvinner
  <1 uke:   2,7 - 20,4 µmol/L
  1-4 uker: 0,8 - 13,7 µmol/L
  1-12 mnd:      < 6,7 µmol/L
  1-4 år:        < 0,7 µmol/L
  5-9 år:        < 2,6 µmol/L
  10-14 år: 0,7 -  8,8 µmol/L
  15-19 år: 1,5 - 11,5 µmol/L
  20-24 år: 3,9 - 11,5 µmol/L
  25-34 år: 1,9 - 10,3 µmol/L
  35-44 år: 1,5 - 10,9 µmol/L
  45-54 år: 0,8 -  8,7 µmol/L
  55-64 år: 0,4 -  6,1 µmol/L
  65-74 år: 0,2 -  7,5 µmol/L
  >75 år:   0,2 -  4,5 µmol/L

Menn
  <1 uke:   2,7 - 20,4 µmol/L
  1-4 uker: 0,8 - 13,7 µmol/L
  1-12 mnd:      < 6,7 µmol/L
  1-4 år:        < 0,7 µmol/L
  5-9 år:        < 2,6 µmol/L
  10-14 år: 0,4 -  7,5 µmol/L
  15-19 år: 1,4 - 14,3 µmol/L
  20-24 år: 5,1 - 13,6 µmol/L
  25-34 år: 4,0 - 13,9 µmol/L
  35-44 år: 1,8 - 12,6 µmol/L
  45-54 år: 1,0 - 10,0 µmol/L
  55-64 år: 1,1 -  8,6 µmol/L
  65-74 år: 0,9 -  7,0 µmol/L
  >75 år:   0,4 -  5,7 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      5,7 % ved 4,6 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    11,6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 12,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Viriliserende tilstander som skyldes økt androgenproduksjon i binyrebarken, f.eks. medfødt binyrebarkhyperplasi. Meget høye verdier taler for hormonproduserende binyrebarksvulst. Moderat forhøyede verdier sees ved polycystisk ovarialsyndrom. Lave verdier (i forhold til alderen): Forsinket pubertet og ved primær binyrebarkinsuffisiens.

Analysemetode

Immunologisk metode: DHEAS fra prøven og DHEAS merket med et rutheniumkompleks konkurrerer om binding til biotinmerkede antistoffer som festes til streptavidin på immobiliserbare mikropartikler. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med DHEAS-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E.Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Delta-Aminolevulinsyre

ALA

Indikasjoner

Kan være til hjelp ved differensialdiagnose av ulike porfyrier.

Prøvetaking

20 mL urin. Prøven må beskyttes mot lys og oppbevares kaldt. Holdbar 3 døgn i romtemperatur.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 ganger per måned.

Referanseområde

< 5,0 µmol/mmol kreatinin

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,8 % ved 139 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Se urin-porfyriner, total. Ved akutt intermitterende porfyri vil den relative økningen alltid være større for u-PBG enn for u-ALA, og analyse av u-PBG er derfor tilstrekkelig for å diagnostisere eller utelukke et akutt anfall. Økt u-ALA ses også ved intoksikasjon med tungmetaller, tyrosinemi type I, alkoholisme og alkoholindusert hepatitt og graviditet. Feilkilder: Metenaminhippurat (Hiprex) kan gi falskt for lave verdier.

Analysemetode

ALA fra prøven absorberes til en kationebytter (Dowex 50) i en kolonne. Etter eluering kondenseres ALA med metylacetoacetat til monopyrrol som gir en rødfarget forbindelse med Ehrlichs reagens (4-dimetylaminobenzaldehyd). Fargen avleses fotometrisk ved 553 nm. Analyseinstrument: Shimadzu UV-160 A fotometer.

Blod-

Differensialtelling

Leukocyttype, DIFF

Indikasjoner

Mistanke om leukemi. Kontroll av pasienter med kjent leukemi. Kan eventuelt være til hjelp ved utredning av infeksjoner (f.eks. mononukleose). Kontroll av pasienter som bruker beinmargstoksiske medikamenter.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 48 timer i romtemperatur (men bør helst oppbevares i kjøleskap ved 4-8°C).

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Nøytrofile granulocytter (prosent)
  0-1 uke:     16 - 61 %
  1-2 uker:    18 - 47 %
  2 uker-2 år: 20 - 48 %
  2-8 år :     31 - 60 %
  8-25 år:     47 - 64 %
  >25 år:      47 - 75 %

Nøytrofile granulocytter (partikkelkonsentrasjon)
  0-1 uke:     6,6 - 12,2 x 10⁹/L
  1-4 uker:    2,1 -  8,0 x 10⁹/L
  4 uker-6 år: 1,5 -  7,5 x 10⁹/L
  6-10 år:     1,5 -  7,0 x 10⁹/L
  >10 år:      1,8 -  7,0 x 10⁹/L

Lymfocytter (prosent)
  0-1 uke:     25 - 60 %
  1-2 uker:    48 - 84 %
  2-4 uker:    66 - 86 %
  4 uker-1 år: 74 - 95 %
  1-2 år:      48 - 60 %
  2-8 år:      37 - 57 %
  8-12 år:     30 - 51 %
  12-25 år:    26 - 45 %
  >25 år:      21 - 43 %

Lymfocytter (partikkelkonsentrasjon)
  0-1 uke:     2,0 - 11,0 x 10⁹/L
  1-4 uker:    3,1 -  8,4 x 10⁹/L
  4 uker-2 år: 2,5 - 16,5 x 10⁹/L
  2-4 år:      3,0 -  9,5 x 10⁹/L
  4-6 år:      2,0 -  8,0 x 10⁹/L
  6-10 år:     1,5 -  7,0 x 10⁹/L
  10-22 år:    1,5 -  6,5 x 10⁹/L
  >22 år:      1,0 -  4,0 x 10⁹/L

Monocytter (prosent)
  0-1 uke:     3 - 11 %
  1-2 uker:    5 - 12 %
  2-4 uker:    4 - 11 %
  4 uker-1 år: 2 -  8 %
  1-2 år:      1 -  6 %
  2-12 år:     0 -  6 %
  12-20 år:    0 - 10 %
  >20 år:      4 - 14 %

Eosinofile granulocytter (prosent)
  1 - 4 %

Eosinofile granulocytter (partikkelkonsentrasjon)
  40 - 450 x 10⁶/L

Basofile granulocytter (prosent)
  0 - 2 %

LUC ("large unstained cells", f.eks. store lymfocytter,
     store, reaktive mononukleære celler, og umodne celletyper)
  0-1 uke:    2,2 - 7,9 %
  1 uke-4 år: 0,9 - 6,8 %
  4-6 år:     1,3 - 4,4 %
  6-25 år:    1,1 - 4,4 %
  >25 år:     0.0 - 4,4 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon nøytrofile gran.:                      3,0 % ved 3,26 x 10⁹/L
Intraindividuell biologisk variasjon nøytrofile gran.:    16,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) nøytrofile gran.: 16,4 %

Analytisk variasjon lymfocytter:                           3,4 % ved 2,00 x 10⁹/L
Intraindividuell biologisk variasjon lymfocytter:         10,4 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) lymfocytter:      10,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Resultater for de enkelte celletypene må tolkes i forhold til det totale antallet leukocytter, som også blir analysert. Nøytrofile granulocytter. Høye verdier: Stress, inflammasjon (særlig ved infeksjon), leukemi. Lave verdier: Toksisk beinmargsdepresjon, maligne prosesser i beinmarg, stundom ved sepsis. Alvorlig nøytropeni er definert som mindre enn 0,5 x 10⁹/L. Lymfocytter. Høye verdier: Virale infeksjoner, lymfatiske leukemier, hypertyreose. Monocytter. Høye verdier: Langvarige infeksjoner (endokarditt, tuberkulose), Crohns sykdom, sarkoidose, Hodgkins sykdom, leukemier, andre kreftsykdommer. Eosinofile granulocytter. Høye verdier: Parasittinfeksjoner, allergiske lidelser, kronisk myelogen leukemi, lymfom, andre kreftsykdommer. Basofile granulocytter. Høye verdier: Kronisk myelogen leukemi, polycytemia vera, hypotyreose, kronisk hemolytisk anemi, postsplenektomi.

Analysemetode

De ulike cellene telles og identifiseres ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. En rekke målemetoder brukes: Lysspredning forårsaket av cellestørrelse og innhold i cellene, fluorescens etter tilsetting av spesielle reagenser, elektriske impulser forårsaket av cellestørrelse, elektromagnetiske impulser forårsaket av cellenes innhold, samt absorbans forårsaket av cellenes peroksidaseaktivitet. Ulike instrumenter bruker dels samme, dels ulike prinsipper. Analyseinstrument: Sysmex XE-2100, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120. LUC ("large unstained cells") er et Siemens Bayer ADVIA-begrep.

Bronkialskyllevæske-

Differensialtelling

Indikasjoner

Ledd i cytologisk lungediagnostikk.

Prøvetaking

Utføres ved lungeavdelingen etter fastsatt forskrift. Bronkialskyllevæsken bringes snarest til laboratoriet.

Referanseområde

Voksne, ikke-røkere:
Makrofager                 86 - 92%
Nøytrofile granulocytter:   0 -  2%
Eosinonfile granulocytter:      <1%
Basofile granulocytter:         <1%
Lymfocytter:                6 - 10%
Monocytter:                 0 -  1%
Plasmaceller:                   <1%

Tolking

Lymfocyttøkning ved sarkoidose, tuberkulose og virusinfeksjon. Nøytrofile granulocytter øker ved pneumoni, sigarettrøking og reumatoid artritt. Eosinofile granulocytter øker ved astma, eosinofil pneumoni og idiopatisk lungefibrose.

Serum-

Dobbeltest

PAPP-A og fritt beta-hCG

Indikasjoner

Prenatal vurdering av risiko for trisomi 13, 18 og 21. Tilbud om slik diagnostikk gis til:

kvinner som er 38 år eller eldre ved forventet tidspunkt for fødselen
kvinner og eller partner som tidligere har fått et barn med kromosomavvik
hvor en av foreldrene er bærer av en kromosomanomali og dermed har høy risiko for å få barn med alvorlig utviklingsforstyrrelse
i spesielle tilfeller kan kvinner eller par som er i en vanskelig livssituasjon, og som mener de ikke vil klare den ekstra belastning et funksjonshemmet barn kan medføre, få tilbud om genetisk fosterdiagnostikk

Analysene kan bare rekvireres av institusjoner som har myndighetenes godkjennelse for å utføre slik diagnostikk.

Prøvetaking

Blodprøve til bestemmelse av PAPP-A og fritt beta-hCG i serum skal tas i svangerskapsuke 8+0 til 13+6, og resultatene skal sammenholdes med ultralydundersøkelse utført i uke 11+0 til 13+6.

Til analysene trengs 3 mL serum. Bruk helst vakuumrør med gel. Fullblod sentrifugeres og avpipetteres senest 6 timer etter prøvetaking. Serum er holdbart 48 timer i romtemperatur (under 25°C). Prøven oppbevares ved -20°C inntil analyse.

Egen rekvisisjon for rekvirering av PAPP-A og fritt beta-hCG skal følge med prøven.

Forventet svartid

Vi analyserer for tiden disse prøvene tirsdag og torsdag hver uke. Hvis prøven er oss i hende innen kl 13.00 tirsdag og torsdag, utgis svaret samme dag. Dersom prøven kommer etter disse tidspunktene, blir den analysert neste analysedag. For hasteprøve gjelder andre rutiner. Ta eventuelt kontakt med laboratoriet på telefon 725 73167.

Referanseområde

s-PAPP-A
--------

Menn og ikke-gravide kvinner
  < 0,014 U/L

Gravide kvinner

Avsluttet
svangerskapsuke   5%-percentil      Median   95%-persentil
---------------   ------------   ---------   -------------
     11              0,632 U/L   1,587 U/L       3,986 U/L
     12              1,040 U/L   2,612 U/L       6,560 U/L
     13              1,543 U/L   3,874 U/L       9,730 U/L
     14              2,062 U/L   5,178 U/L      13,000 U/L



Fritt beta-hCG
--------------

Menn og ikke-gravide kvinner
  <0,15 U/L

Gravide kvinner

Avsluttet
svangerskapsuke   5%-percentil      Median   95%-persentil
---------------   ------------   ---------   -------------
     11               16,7 U/L    44,8 U/L       120,5 U/L
     12               14,6 U/L    39,3 U/L       105,7 U/L
     13               11,3 U/L    30,3 U/L        81,5 U/L
     14                8,3 U/L    22,3 U/L        59,9 U/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon PAPP-A:              3,5 % ved 4,080 U/L
Analytisk variasjon fritt beta-hCG:      4,1 % ved 8,1 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent for begge
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent for begge

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Hos gravide syntetiseres PAPP-A i store mengder i trofoblasten og konsentrasjonen i plasma fordobles ca. hver 6. dag i første trimester. Hvis fosteret har trisomi 21 (Downs syndrom), eller trisomi 13 eller 18, er konsentrasjonen av PAPP-A gjennomsnittlig knapt halvparten av konsentrasjonen hos gravide med friske fostre. hCG produseres i trofoblasten og bidrar til å opprettholde corpus luteum. Konsentrasjonen i mors plasma fordobles omtrent hver annen dag etter implantasjon, når en topp mellom uke 8 og 10, for deretter å falle langsomt. Trofoblasten skiller også ut frie alfa- og beta-kjeder. Konsentrasjonen av fritt beta-hCG er i størrelsesorden bare en prosent av konsentrasjonen av intakt hCG. Hvis fosteret har trisomi 21, er konsentrasjonen av fritt beta-hCG gjennomsnittlig omtrent dobbelt så høy som hos gravide med friske fostre. Har fosteret trisomi 13 eller 18, er konsentrasjonen av fritt beta-hCG gjennomsnittlig knapt 40 % av det normale.

Resultatene av måling av s-PAPP-A og s-fritt beta-hCG benyttes til risikoberegning for trisomi 13, 18 og 21 ved hjelp av et spesielt datamaskinprogram godkjent av The Fetal Medicine Foundation, London, UK. De viktigste opplysningene for risikoberegningen er resultatene av disse to medisinsk-biokjemiske analysene, samt kvinnens alder, graviditetens alder (som regel ultralydbestemt) og fosterets nakkeødemtykkelse (målt ved ultralydundersøkelse). Den samlede diagnostiske nøyaktighet er i størrelsesorden 85% sensitivitet ved 95% spesifisitet (85% sant positiv rate (deteksjonsrate) ved 5% falskt positiv rate).

Analysemetode

Immunologisk metode for både PAPP-A og fritt beta-hCG: Analytt fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med europiumkryptat og det andre med en forbindelse som kalles XL665. Når reaksjonsblandingen belyses med laserlys ved 337 nm, vil kryptatet sende ut lys ved 620 nm, som igjen eksiterer XL665 til å sende ut lys ved 665 nm. Denne kjedereaksjonen skjer bare hvis de to molekylene er i en viss avstand fra hverandre, i dette tilfelle bare hvis de begge er bundet til analytten ved hjelp av sine respektive antistoff. Reaksjonen måles ved å registrere utsendt lys ved 620 og 665 nm i et visst tidsvindu. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av analytt i prøven. Analyseinstrument: B.R.A.H.M.S. Kryptor. Analysemetoden er akkreditert.

Blod-

Eosinofile granulocytter

Indikasjoner

Kan ha diagnostisk verdi ved utredning av allergiske lidelser og ved mistanke om parasittinfeksjoner.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 24 timer i romtemperatur, 48 timer i kjøleskap ved 4-8°C.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

40 - 450 x 10⁶/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      7,7 % ved 705 x 10⁶/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    21,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 22,4 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Diverse allergiske tilstander, parasittinfeksjoner (helst flercellete parasitter), kollagene lidelser, kronisk myelogen leukemi og Hodgins sykdom. Lave verdier: Lar seg vanskelig påvise med sikkerhet, men i forbindelse med alvorlige bakterielle infeksjoner kan de eosinofile granulocyttene midlertidig forsvinne fra blodet. Også behandling med glukokortikoider reduserer antallet eosinofile granulocytter i blodet.

Analysemetode

Se b-differensialtelling.

Blod-

Erytrocytter

Røde blodlegemer

Indikasjoner

Diagnostikk av polycytemi. Utregning av ery-MCH, evt. ery-MCV og b-hematokrit, i forbindelse med utredning av anemi av ukjent årsak.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 72 timer (romtemperatur eller kjøleskap).

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-14 dager:     4,10 - 6,70 x 10¹²/L
2 uker-1 måned: 3,80 - 6,00 x 10¹²/L
1-2 måneder:    3,20 - 5,40 x 10¹²/L
2-6 måneder:    3,00 - 5,00 x 10¹²/L
6 måneder-4 år: 3,40 - 5,20 x 10¹²/L
4-7 år:         4,00 - 5,20 x 10¹²/L
7-18 år:        3,90 - 5,00 x 10¹²/L
Kvinner >18 år: 3,94 - 5,16 x 10¹²/L
Menn >18 år:    4,25 - 5,71 x 10¹²/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     0,7 % ved 4,37  x 10¹²/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    3,2 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 3,3 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Polycytemi. I anemiutredning må b-erytrocytter vurderes sammen med b-hemoglobin og b-hematokrit (b-EVF), se ery-MCH og ery-MCV.

Analysemetode

Erytrocytter fra prøven identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. Instrumentene registrerer elektriske impulser hvis størrelse er avhengig av volumet på partiklene som passerer flowcella. Unntaket er Siemens Bayer ADVIA 120, som måler volumet ved hjelp av lysspredning etter at erytrycyttene er "sfæret" (gjort kuleformede). Partikler innenfor visse volumgrenser regnes som erytrocytter. Analyseinstrument: Sysmex XE-2100, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120, ABX Micros 60.

Blod-

Erytrocyttvolumfraksjon

EVF, hematokrit, hct

Indikasjoner

Kontroll av pasienter med polycytemia vera.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 14 timer i romtemperatur. Hvis prøven fra første stund oppbevares ved kjøleskapstemperatur, 4-8°C, er holdbarheten 48 timer.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-7 døgn:         0,42 - 0,67
1-3 uker:         0,39 - 0,63
3 uker-2 måneder: 0,28 - 0,55
2 måneder-2 år:   0,29 - 0,41
2-7 år:           0,34 - 0,40
7-12 år:          0,35 - 0,45
Kvinner >12 år:   0,35 - 0,46
Menn >12 år:      0,39 - 0,50

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,0 % ved 0,36
Intraindividuell biologisk variasjon:    2,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 3,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Ved polycytemia vera bør hematokrit ikke overstige 0,45. Feilkilder: Agglutinasjon av erytrocytter, f.eks. på grunn av kuldeagglutininer, kan gi falskt for lav verdi, fordi b-erytrocytter måles falskt for lavt. Hematokritforandringer forårsaket av hypo- og hyperosmolalitet blir ikke påvist, fordi blodet fortynnes med isoton væske for cellene undersøkes.

Analysemetode

Hematokrit beregnes som b-erytrocytter multiplisert med ery-MCV. Se b-erytrocytter og ery-MCV.

Serum-

Erytropoietin

EPO

Indikasjoner

Mistanke om polycytemia vera (PV). Analyseres som del av en pakke sammen med gentesten JAK2.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres ukentlig, inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

4,3 - 29,0 IE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     7,3 % ved 14,6 IE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Anemi av ulike årsaker (jernmangelanemi, aplastisk anemi), sekundær polycytemi. Lave verdier: Primær polycytemi (PV), anemi ved nyresvikt.

Analysemetode

Immunologisk metode: Erytropoietin fra prøven bindes til immobliserbare kuler dekket med monoklonalt anti-erytropoietin-antistoff. Det tilsettes enzymmerket polyklonalt anti-erytropoietin, slik at man får et kompleks av kuler, erytropoietin og enzym. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet reagerer enzymdelen av komplekset med et substrat og danner et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er proporsjonal med konsentrasjonen av erytropoietin i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma-

Essensielle fettsyrer (kvantitering) i plasma

Indikasjoner

Vurdering av ernæringsstatus hos pasienter med kjent, alvorlig fettmalabsorpsjon, eller hvor det av annen årsak mistenkes mangel på essensielle omega-3- eller omega-6-fettsyrer. Dette er en arbeidskrevende analyse og indikasjonen må oppgis på rekvisisjonen.

Prøvetaking

1 mL EDTA-plasma. Prøven taes fastende. Plasma separeres fra innen 1 time etter prøvetaking, og må avpippeteres til nytt rør (uten tilsetning) før det sendes. Prøven sendes som A-post. Den må ikke sendes på fredager eller dager før helligdag.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 4 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

Se tekstet besvarelse.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,5 % ved 1350 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Resultatene bedømmes og kommenteres individuelt.

Analysemetode

Fosfolipider fra plasma ekstraheres, og fettsyrene i fosfolipidene transmetyleres med boron-tri-fluorid i metanol. De separeres og kvantiteres ved hjelp av gasskromatografi. Kvantiteringen baseres på bruk av intern standard med kjent konsentrasjon. Analyseinstrument: Agilent 6890N gass-kromatograf med GC ChemStation programvare.

Plasma- og serum-

Etanol

Etylalkohol

Indikasjoner

Intoksikasjonsutredning.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Ikke bruk etanolholdig væske til evt. huddesinfeksjon før prøvetaking! Ikke ta av proppen på prøverøret før analyse! Holdbarhet: 14 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

< deteksjonsgrensen, som er 2,2 mmol/L (0,09 promille)

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 3,9 % ved 11 mmol/L

Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Etanol skal normalt ikke kunne påvises i serum. 1 promille = 21,7 mmol/L.

Analysemetode

Etanol fra prøven blir ved hjelp av enzymet alkoholdehydrogenase oksydert til acetaldehyd, samtidig som NAD⁺ reduseres til NADH. Økning i absorbans ved 340 nm er proporsjonal med konsentrasjonen av etanol i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Blod-

Faktor V Leiden - gentest

Mutasjonen Arg506Gln (R506Q)

Indikasjoner

Mistanke om faktor V Leiden som årsak til medfødt trombofili: Venøs trombose før 50 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon, økt hyppighet av venøse tromboser i slekten. Denne testen erstatter tidligere test for APC-resistens.

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glasset skal ikke åpnes før det sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking (nyfødte og små barn) kan prøven taes kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod.

Forventet svartid

Inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Tolking

Testen består i påvisning av punktmutasjonen 1691G-A i genet for faktor V, som fører til et endret genprodukt (faktor V Leiden = R506Q = Arg506Gln). I den svenske befolkning er ca. 7 % bærere av det muterte allel. De aller fleste tilfeller av APC-resistens skyldes faktor V Leiden. Den endrede faktor V inaktiveres langsommere enn normalt av APC, og pasienten får dermed økt tromboserisiko. Homozygoti for faktor V Leiden er angitt å øke tromboserisikoen 50-80 ganger, mens heterozygoti gir 5-10 ganger økt risiko. Tilleggsfaktorer, både andre genetiske faktorer og miljøfaktorer, vil ytterligere øke tromboserisikoen. Prevensjon i form av kombinasjonspille frarådes til kvinner med påvist homozygoti for faktor V Leiden og er omdiskutert hos kvinner som er heterozygote.

Analysemetode

Polymerasekjedereaksjon (PCR) med mutasjonsspesifikke, fluorescerende prober. Dannelse av spesifikt genprodukt påvises ved hjelp av smeltepunktsanalyse. Analysemaskin: Roche LightCycler.

Serum-

Ferritin

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av jernmangel. Hvis man først kjenner s-ferritin, har man svært liten nytte av andre parametre for jernmangel. Kontroll av pasienter med hemokromatose. Til diagnostikk av hemokromatose er s-transferrinmetning (fastende) mer nøyaktig. For å regne ut s-transferrinmeting rekvireres s-jern og s-jernbindingskapasitet (TIBC)

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  10 - 167 µg/L

Menn
  29 - 383 µg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      5,4 % ved 289 µg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    14,2 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 15,2 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ved økte jernlagre og ved en rekke andre tilstander som akutt inflammasjon, kreftsykdommer (særlig leukemier og lymfomer), hemolyse, leversykdommer (særlig hepatitter). Lave verdier: Reduserte eller tomme jernlagre, dvs. jernmangel. Grense for jernmangel settes ofte et sted mellom 10 og 20 µg/L. Bruk av slike grenser gjør s-ferritin lite senstiv for jernmangel, men meget spesifikk. Dette kan være uønsket. Se nedenstående tabell, som viser sannsynlighetsratio for ulike s-ferritin-resultat. Tabellen er basert på ligninger for sannsynlighetsratio utarbeidet av Guyatt et al. (1). Sannsynlighetsratio større enn 1 øker sannsynlighet for jernmangel. For pasienter uten inflammasjon taler verdier under ca. 45 µg/L for jernmangel, mens tilsvarende grenseverdi er ca. 65 µg/L for pasienter med inflammatorisk sykdom.

S-ferritin   Sannsynlighetsratio for jernmangel
    i µg/L   uten inflammasjon   med inflammasjon
----------   -----------------   ----------------
         5              45                 101
        10              14                  29
        20               4,3                 8,5
        30               2,2                 4,1
        40               1,3                 2,5
        50               0,90                1,7
        60               0,66                1,2
        70               0,51                0,92
        80               0,41                0,72
        90               0,33                0,59
       100               0,28                0,49
-------------------------------------------------

Analysemetode

Immunologisk metode: Ferritin fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder ferritin med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av ferritin i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Guyatt GH, Oxman AD, Ali M, Willan A, McIlroy W, Patterson C. Laboratory diagnosis of iron-deficiency anemia: an overview. J Gen Intern Med 1992;7:145-53. Review. Erratum in: J Gen Intern Med 1992 Jul-Aug;7(4):423. PubMed PMID: 1487761.

Plasma-

Fibrinogen

Indikasjoner

Blødningstilstander uten kjent årsak. Mistanke om intravaskulær koagulasjon og andre tilstander med økt forbruk av fibrinogen.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma. Etter avpipettering er plasma holdbart 3 dager i romtemperatur og 7 dager i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

2,0 - 4,0 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,8 % ved 1,5 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    10,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 11,1 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Økt syntese, typisk ved inflammasjoner av ulike årsaker. Ved kroniske infeksjoner, bindevevssykdommer og nefrotisk syndrom kan man se meget høye verdier. Lave verdier: Redusert syntese (leversvikt), eller økt forbruk (disseminert intravaskulær koagulasjon).

Analysemetode

Citratplasma fortynnes med buffer og inkuberes i 4 minutter i en kuvette som inneholder en bevegelig magnetkule. Det tilsettes et overskudd av trombin, og etter hvert dannes et koagel som stopper kulebevegelsen. Koagulasjonstiden er tiden fra tilsetting av trombin og til kula stopper. Koagulasjonstiden er omvendt proporsjonal med fibrinkonsentrasjonen i plasma. Analyseinstrument: Stago STA-R Evolution. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Folat

Indikasjoner

Mistanke om folatmangel. Se også p-homocystein.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Unngå hemolyse. Prøven må beskyttes mot sollys. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

10 - 42 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      9,8 % ved 9,5 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    24,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 25,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ingen klinisk betydning. Lave verdier: Folatmangel, men tilfeldig og forbigående lavt inntak kan gi lave verdier uten at folatmangel foreligger. Folatmangel kan skyldes: Nedsatt inntak (feilernæring), økt inaktivering (alkoholmisbruk), eller økt forbruk (graviditet, leukemi og hemolytiske anemier), samt forstyrret folatmetabolisme (bruk av visse antiepileptika og barbiturater). Kobalaminmangel og langvarig faste (mer enn 1-2 dager) tenderer til å øke s-folat. Feilkilde: Hemolyse gir falskt for høye verdier.

Analysemetode

Folat fra prøven og biotinmerket folat konkurrerer om binding til et bindeprotein som er merket med et ruteniumkompleks. Biotinmerket folat, med eventuelt ruteniumkompleksmerket bindeprotein, fester seg deretter til streptavidin på immobiliserbare mikropartikler. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med folat-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Follikkelstimulerende hormon

FSH

Indikasjoner

Utredning ved mistanke om gonadesvikt, enten primær eller sekundær til sykdommer i hypofyse eller hypothalamus. Bekrefte inntrådt klimakterium.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  Follikkelfase:    2,9 -  14,6 IE/L
  Ovulasjonsfase:   4,7 -  23,2 IE/L
  Lutealfase:       1,4 -   8,9 IE/L
  Postmenopausalt: 16,0 - 157,0 IE/L

Menn
  Etter pubertet:   1,2 -  15,8 IE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,0 % ved 20,8 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    10,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 10,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Gonadesvikt av en rekke ulike årsaker. Ved pubertas praecox av hypothalamisk årsak sees høyere verdier enn det man forventer hos barn. Lave verdier: Skader i hypothalamus eller hypofyse, forstyrrelser i hypothalamusfunksjonen som følge av anorexia nervosa, betydelig stress eller alvorlig sykdom, dessuten ved graviditet og hormonbehandling (f.eks. bruk av p-piller).

Analysemetode

Immunologisk metode: FSH fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder FSH med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av FSH i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

Fosfat

Indikasjoner

Mistanke om parathyreoideasykdom, vitamin D-mangel, malabsorpsjonssyndrom, nyresykdommer og ved uklare trøtthets-, tetani- og krampetilstander. Kontroll ved langvarig parenteral nutrisjon.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Hemolysefritt serum eller plasma må være skilt fra blodlegemene senest 1 time etter prøvetaking. Holdbarhet: 2 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Plasma
  Kvinner
    0-7 år:   1,30 - 2,45 mmol/L
    7-14 år:  1,15 - 1,80 mmol/L
    14-18 år: 0,80 - 1,50 mmol/L
    >18 år:   0,76 - 1,41 mmol/L
  Menn
    0-7 år:   1,30 - 2,45 mmol/L
    7-14 år:  1,15 - 1,80 mmol/L
    14-18 år: 0,80 - 1,50 mmol/L
    18-49 år: 0,71 - 1,53 mmol/L
    >49 år:   0,71 - 1,23 mmol/L

Serum
  Kvinner
    0-7 år:   1,30 - 2,45 mmol/L
    7-14 år:  1,15 - 1,80 mmol/L
    14-18 år: 0,80 - 1,50 mmol/L
    >18 år:   0,85 - 1,50 mmol/L
  Menn
    0-7 år:   1,30 - 2,45 mmol/L
    7-14 år:  1,15 - 1,80 mmol/L
    14-18 år: 0,80 - 1,50 mmol/L
    18-49 år: 0,75 - 1,65 mmol/L
    >49 år:   0,75 - 1,35 mmol/L

Referansegrensene for voksne er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-fosfat i en referansepopulasjon bestående av 3780 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,1 % ved 1,1 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    8,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Nyresvikt, hypoparatyreoidisme, acidose, hemolyse, akromegali, vitamin D-forgiftning. Lave verdier: Hyperparatyreoidisme (primær og tertiær), vitamin D-mangel, malabsorpsjon pga. fosfatbindende antacida, oppkast, alkaloser, diverse defekter i nyretubuli, familiær hypofosfatemi, etter insulin- og glukosetilførsel, langvarig parenteral nutrisjon med utilstrekkelig fosfattilførsel, alkoholisme.

Analysemetode

Uorganisk fosfat fra prøven og ammoniummolybdat danner et blåfarget, fosfomolybdatkompleks i en svovelholdig løsning. Fargeintensiteten måles ved 340 nm og er proporsjonal med fosfat-konsentrasjonen. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Urin-

Fosfat

Indikasjoner

Utredning av tubulære nyresykdommer. Eventuelt ved mistanke om hyperparatyreoidisme.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Døgnurin uten tilsetning. Rekvirer kreatinin i samme døgnurin. Prøve til fosfat og kreatinin i serum eller plasma må også taes og rekvireres.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Tubulær reabsorpsjon av fosfat: 83 - 93 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,2 % ved 12,4 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    26,4 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 26,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Tubulær reabsorpsjon av fosfat estimeres som 100 x (1-(fosfatclearance/kreatininclearance)) %. Lave verdier kan sees ved Fanconi-syndrom, hos noen med renal tubulær acidose, ved familiær hypofosfatemi og ved hyperparatyreoidisme.

Analysemetode

Se p/s-fosfat. Analysemetoden er akkreditert.

Blod-

Fragilt X - gentest

FRAXA

Indikasjoner

Ved mistanke om Fragilt X-syndrom som årsak til mental retardasjon.

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glasset skal ikke åpnes før det sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking (nyfødte og små barn) kan prøven taes kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

14-50 CGG-enheter:  Normalt funn
50-200 CGG-enheter: Premutasjon
> 200 CGG-enheter:  Full mutasjon

Tolking

Testen omfatter to forskjellige undersøkelser, som begge bestemmer antall CGG-tripletter i FMR1-genet (FRAXA). Første del av testen benytter PCR-teknikk, og vil gi konklusivt svar for normale menn (ett allel med 5-44 CGG-tripletter) og de fleste normale kvinner (to alleler med 5-44 CGG-tripletter). Ved inkonklusivt svar (ingen påvisbare alleler, eller kun ett allel med 5-44 CGG-tripletter hos kvinner), oversendes prøven til Haukeland Universitetssykehus for videre undersøkelse. Funn av 45-54 CGG-tripletter har uviss klinisk betydning. Premutasjoner (55-200 CGG-tripletter) er i seg selv ikke kjent å være årsak til mental retardasjon, men kan ved arv ekspandere til full mutasjon. Full mutasjon vil hos menn i de fleste tilfeller gi mental retardasjon, til dels alvorlig. Hos kvinner er sykdomsbildet mer komplekst, men generelt vil graden av mental retardasjon være mindre enn hos menn. Da både arvegangen og sykdomsbildet ved Fragilt X-syndrom er komplisert, anbefales rekvirenten å kontakte spesialist i medisinsk genetikk ved tvil om tolkingen.

Analysemetode

Polymerasekjedereaksjon (PCR) med påfølgende bestemmelse av antall og størrelse for spesifikke produkter ved hjelp av agarosegel-elektroforese.

Serum-

Frie, lette immunglobulinkjeder (kappa, lambda og kappa/lambda-ratio)

Kappakjeder, lambdakjeder

Indikasjoner

Mistanke om myelomatose av type "light chain disease", nonsekretorisk myelomatose eller primær systemisk amyloidose (AL-amyloidose), og ved kontroll av slike tilstander.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 4 uker i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Frie kappakjeder
  3,3 - 19,4 mg/L

Frie lambdakjeder
  5,7 - 26,3 mg/L

Kappa/lambda-ratio
  0,26 - 1,65

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon
  frie kappakjeder:  8,1 % ved 11,5 mg/L
  frie lambdakjeder: 7,7 % ved 13,5 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon
  frie kappakjeder:  4,8 %
  frie lambdakjeder: 4,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk)
  frie kappakjeder:  9,4 %
  frie lambdakjeder: 9,1 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Praktisk talt alle pasienter med myelomatose av "light chain"-typen har økt konsentrasjon av enten kappa- eller lambdakjeder i serum, og unormalt kappa/lambda-ratio, definert som mindre enn 0,26 eller større enn 1,65. Det samme sees hos 90 % av pasienter med myelomatose der plasmacellene skiller ut en monoklonal komponent av intakt immunglobulin, hos 70 % av pasienter med såkalt nonsekretorisk myelomatose og hos 90 % av pasienter med AL-amyloidose. Ved kontroll av ovennevnte tilstander kan man regne med at konsentrasjonen av frie, lette kappa- og lambdakjeder tidsmessig følger den kliniske utviklingen ganske tett, fordi halveringstiden i plasma er bare noen få timer. Høye konsentrasjoner av frie, lette kappa- og lambdakjeder sees også ved økt polyklonal produksjon (som regel assosiert med polyklonal hypergammaglobulinemi), men i slike situasjoner forventes et normalt kappa/lambda-ratio. Konsentrasjonen av frie, lette kappa- og lambdakjeder i serum er meget følsom for endringer i glomerulær filtrasjonshastighet (GFR), og begge stiger med fallende GFR, men kappakjeder mer enn lambdakjeder, slik at referanseområdet for kappa/lambda-ratio for personer med nyresvikt er antydet til 0,37-3,10.

Analysemetode

Immunologisk metode: Frie, lette immunglobulinkjeder fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec) med FreeLite-reagenser fra The Binding Site. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma-

Fytansyre

Indikasjoner

Mistanke om peroxisomale sykdommer innenfor gruppene Zellweger syndrom, Refsums sykdom og X-bundet adrenoleukodystrofi. Se for øvrig analysen ultralange fettsyrer.

Prøvetaking

1 mL EDTA-plasma. Alternativt materiale: Serum. Prøven taes fastende. Plasma eller serum separeres fra innen 1 time etter prøvetaking. Prøven sendes som A-post. Den må ikke sendes på fredager eller dager før helligdag. I laboratoriet settes prøven i fryser i påvente av analysering.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 4 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

< 3,0 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,5% ved 84,5 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallet for analytisk variasjon gjelder innen én analyseserie.

Tolking

Høye verdier: Hos pasienter med Refsums sykdom kan en finne konsentrasjoner i området 10-50 mg/L. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Se p-fettsyrer, essensielle.

Blod-

Føtale erytrocytter

Kleihauers test

Indikasjoner

Mistanke om store føtomaternelle blødninger.

Prøvetaking

1 mL EDTA-blod. Holdbarhet: 24 timer i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 1 mL føtale erytrocytter

Testen er semikvantitativ.

Tolking

Høye verdier: Føtomaternelle blødninger. Vanlig dose anti-D-immunglobulin er tilstrekkelig ved føtomaternelle blødninger av inntil 30 mL erytrocytter.

Analysemetode

Metoden baserer seg på at erytrocytter fra mor og barn farges ulikt på grunn av ulikt innhold av hemoglobin F. Det lages blodutstryk, som etter tørking og fiksering beveges forsiktig i et kar med sitronsyrebuffer i 5 minutter. Hemoglobin A elueres lett ut av erytrocyttene, men ikke hemoglobin F. Deretter farges preparatet med hematoxilin og erytrosin, og granskes i mikroskop. Celler som inneholder hemoglobin F vil farges homogent røde, mens celler som inneholder hemoglobin A opptar liten eller ingen farge.

Serum-

Gallesyrer

Indikasjoner

Mistanke om intrahepatisk graviditetsbetinget kolestase.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Prøven taes fastende om morgenen. Holdbarhet: 1 uke i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Fastende
  < 10 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     7,0 % ved 24 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: En rekke forskjellige sykdommer i lever og galleveger. Ved intrahepatisk graviditetsbetinget kolestase er s-gallesyrer nesten alltid forhøyet; verdier opp til 100 ganger referansegrensen forekommer.

Analysemetode

Gallesyrer fra prøven blir ved hjelp av enzymet 3-alfa-hydroksysteroid-dehydrogenase oksydert til ketosteroider, samtidig som tio-NAD⁺ reduseres til tio-NADH. Dannelseshastigheten av tio-NADH, som registreres ved 405 nm, er proporsjonal med konsentrasjonen av gallesyrer i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P.

Plasma- og serum-

Gamma-Glutamyltransferase

GT, gamma-GT

Indikasjoner

Mistanke om kolestatisk leversykdom, f.eks. høy alkalisk fosfatase uten kjent årsak. Påvisning av medikament- eller alkoholindusert leverskade.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  <40 år:  10- 45 U/L
  >=40 år: 10- 75 U/L
Menn
  <40 år:  10- 80 U/L
  >=40 år: 15-115 U/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-GT i en voksen referansepopulasjon bestående av 1989 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,0 % ved 97 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    13,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 13,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: 5-30 ganger øvre referansegrense kan sees ved intra- og ekstrahepatisk kolestase, kolangitt, kolecystitt, akutt og kronisk pancreatitt. 2-5 ganger øvre referansegrense kan sees ved virushepatitt, cirrhose, levermetastaser, fettlever, alkohol- og legemiddelforgiftninger. Mindre stigninger kan skyldes enzyminduserende legemidler eller alkohol, eller leverstuvning sekundært til hjertesvikt.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: Gamma-GT fra prøven katalyserer overføring av gamma-glutamylgruppen i det fargeløse substratet L-gamma-glutamyl-3-carboxy-4-nitroanilid til glycylglycin, med frigjøring av den gulfargede forbindelsen 5-amino-2-nitrobenzoat. Absorbansøkningen ved 415 nm er proporsjonal med gamma-GT aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Serum-

Gentamicin

"Garamycin", "Gensumycin"

Indikasjoner

Serumkonsentrasjonen av aminoglykosider monitoreres rutinemessig for å unngå nefrotoksiske og ototoksiske komplikasjoner, men også for å sikre tilstrekkelig høye konsentrasjoner for optimal antibiotisk effekt. Første prøve tas vanligvis 2-3 døgn etter behandlingsstart, og deretter to ganger per uke sammen med måling av serumkonsentrasjonen av kreatinin og eventuelt urea. Ved nedsatt nyrefunksjon, ubalanse i væskebalansen, avvikende serumkonsentrasjoner av legemidlet, eller samtidig behandling med andre nefrotoksiske legemidler (vankomycin, amfotericin B, ciklosporin m.fl.) bør det tas prøver oftere.

Prøvetaking

200 µL serum fra prøverør uten gel. Holdbarhet: 1 uke i kjøleskap. Det taes to prøver: Én like før infusjon ("0-prøve") og én prøve 1 time etter avsluttet infusjon, det vil vanligvis si 1,5 timer etter påbegynt infusjon ("1-times-prøve", "2-prøve"). Noen ganger kan det også være aktuelt å ta en prøve 8 timer etter avsluttet infusjon.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Veiledende terapeutisk område

Dosering     Minimumsverdi   Maksimumsverdi    Verdi etter 8 timer
             (0-prøve)       (1-times-prøve)   (8-timers-prøve)
----------   -------------   ---------------   -------------------
1 per døgn   < 0,5 mg/L         > 8 mg/L       1,5 - 4,0 mg/L
3 per døgn   < 2,0 mg/L      6 - 12 mg/L       Ikke aktuelt

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 3,4 % ved 1,22 mg/L

Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Ved dosering en gang per døgn skal minimumskonsentrasjonen være mindre enn 0,5 mg/L. Maksimumskonsentrasjonen bør være over 8 mg/L. Hvis konsentrasjonen er lavere enn anbefalt i 1-timesprøven, økes dosen. Hvis konsentrasjonen er høyere enn anbefalt i 0-prøven, reduseres dosen, og det kan være aktuelt å øke doseintervallet fra 24 timer til 36 timer eller mer. Se "Veiledning i antibiotikabruk", utgitt av legemiddelkomiteen ved St. Olavs Hospital, september 2008. Dosering tre ganger per døgn er kun aktuelt ved endokarditt. Se tabellen over for anbefalte konsentrasjoner ved dosering tre ganger per døgn.

Analysemetode

Immunologisk metode: Gentamicin fra prøven og et fluorescinmerket gentamicinderivat konkurrerer om binding til monoklonalt antistoff. Bundet fluorescinmerket gentamicinderivat kvantiteres med fluorescenspolarisasjon, og er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av gentamicin i prøven. Analyseinstrument: Roche Cobas Integra 400. Analysemetoden er akkreditert.

Blod-

Gilberts syndrom - gentest

Allelet UGT1A1*28

Indikasjoner

Mistanke om Gilberts syndrom.

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glasset skal ikke åpnes før det sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking (nyfødte og små barn) kan prøven taes kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Tolking

Testen påviser en ekstra TA (fra (TA)₆TAA til (TA)₇TAA) i den proksimale promotors TATAA-box (allelvariant UGT1A1*28) i genet for enzymet bilirubin uridin difosfat glukuronyltransferase (B-UGT). Allelfrekvensen for (TA)₇TAA i den kaukasoide befolkning er 35-40 %, dvs. 12-16 % av denne befolkningen er homozygote for mutasjonen. Hos disse er enzymaktivitet redusert til omtrent 20-30 % av normalt, noe som gir økt risiko for Gilberts syndrom (forhøyet nivå av ukonjugert bilirubin med episoder med mild intermitterende ikterus). I den kaukasoide befolkning er det antatt at 5-10 % har Gilberts syndrom, slik at tilleggsfaktorer som interkurrente sykdommer, feber eller faste er nødvendige for å utvikle syndromet. I sjeldne tilfeller er det påvist andre mutasjoner som årsak til Gilberts syndrom.

Analysemetode

Polymerasekjedereaksjon (PCR) med mutasjonsspesifikke, fluorescerende prober. Dannelse av spesifikt genprodukt påvises ved hjelp av smeltepunktsanalyse. Analysemaskin: Roche LightCycler.

Pasient-

Glomerulær filtrasjonsrate, estimert

GFR estimert, GFR est./1,73m2

Indikasjoner

Screening ved mistanke om nyresvikt og oppfølging av pasienter med kjent lett nyresvikt når måling av glomerulær filtrasjonsrate (GFR) med mer nøyaktige metoder ikke er indisert. Analysen er basert på måling av p/s-kreatinin, samt opplysninger om kjønn og alder, og den utføres kun for personer over 18 år. For estimering av GFR hos barn: Se under Tolking.

Prøvetaking

1 mL heparinplasma eller serum.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Se under Tolkning. Resultatet flagges ikke (om det er høyt eller lavt) i forhold til en bestemt grense.

Tolking

Svaret tolkes sammen med øvrige nyreundersøkelser i henhold til følgende gradering av nyresykdom (1):

Stadium   Tilstand                        GFR (mL/min/1,73m2)
-------   -----------------------------   -------------------
      1   Nyreskade                       > 90  + nyreskade
      2   Lett redusert nyrefunksjon      60-90 + nyreskade
      3   Moderat nedsatt nyrefunksjon    30-59 ± nyreskade
      4   Alvorlig nedsatt nyrefunksjon   15-29 ± nyreskade
      5   Terminal nyresvikt              < 15  ± nyreskade

Tegn til nyreskade kan være for eksempel proteinuri

Obs! Svaret har enheten mL/min/1,73 m², men blir av tekniske grunner utgitt som mL/min på svarrapportene. Metoden er bedre enn kreatininclearance, men mindre nøyaktig enn iohexolclearance og ⁵¹Cr-EDTA-clearance som mål på nyrenes filtrasjonsevne. Om lag 84% av estimatene kan forventes å treffe innenfor 70-130% av reell GFR, mens 16% av estimatene treffer dårligere. Metoden bør ikke erstatte målt GFR når kliniske avgjørelser av stor betydning baseres på GFR. Resultatene er mindre pålitelige ved manglende likevekt mellom produksjon og utskillelse av kreatinin, se p/s-kreatinin, samt hos personer uten nyresykdom, ved insulinbehandlet diabetes mellitus, personer eldre enn 70 år, gravide, alvorlig komorbiditet, nyretransplanterte, akutt nyresvikt, ekstremt lav eller høy BMI, personer med unormal diett (vegetarianere eller kreatintilskudd) og medikamenter som interfererer med tubulær kreatininsekresjon (bl.a. cimetidin og trimetoprim).

Fra og med 3. januar 2011 estimeres GFR ved hjelp av den såkalte CKD-EPI-formelen (2):

Kvinner med s-kreatinin <=62 µmol/L: GFR (i mL/min/1,73m²) = 144 x ((s-kreatinin/88,4)/0,7)^-0,329 x (0,993)^alder
Kvinner med s-kreatinin >62 µmol/L: GFR (i mL/min/1,73m²) = 144 x ((s-kreatinin/88,4)/0,7)^-1,209 x (0,993)^alder
Menn med s-kreatinin <=80 µmol/L: GFR (i mL/min/1,73m²) = 141 x ((s-kreatinin/88,4)/0,9)^-0,411 x (0,993)^alder
Menn med s-kreatinin >80 µmol/L: GFR (i mL/min/1,73m²) = 141 x ((s-kreatinin/88,4)/0,9)^-1,209 x (0,993)^alder

GFR-estimatet er gjort under den forutsetning at personen er av europeisk avstamning ("hvit"). Hvis personen er av afrikansk eller afroamerikansk etnisitet, kan det oppgitte GFR-estimatet multipliseres med 1,15. En internett-versjon av formelen tar hensyn til etnisitet og angir dessuten størrelsen av usikkerheten i estimatet.

Fra 12. desember 2006 til 2. januar 2011 brukte vi den såkalte MDRD-formelen til estimering av GFR (3). CKD-EPI-formelen er mer nøyaktig enn MDRD-formelen.

Estimert GFR hos barn

For barn kan man estimere GFR etter denne formelen, som er en variant av Schwartz-formelen:
GFR (i mL/min/1,73m²) = 40 x (høyde/s-kreatinin),
der høyden er målt i cm og s-kreatinin i µmol/L. Konstanten i ligningen er beregnet i mange studier med ulike referansemetoder for GFR og ulike analysemetoder for s-kreatinin (4, 5). Med vår analysemetode for s-kreatinin anbefaler vi å sette denne konstanten til 40. Foreløpig kan laboratoriet ikke påta seg beregningen, fordi datasystemene våre ikke kan håndtere opplysninger om høyde. En internett-versjon av formelen finnes her.

Referanser

1. Hartmann A, Holdaas H, Os I, Hunderi OH, Hallan S, Widerøe TE, Svarstad E, Selvig K, Skjønsberg H, Toft I. [Staging and measurement of renal function in chronic renal conditions]. Tidsskr Nor Laegeforen 2006;126:1198-200. Review. Norwegian. PubMed PMID: 16670740.
2. Levey AS, Stevens LA, Schmid CH, Zhang YL, Castro AF 3rd, Feldman HI, Kusek JW, Eggers P, Van Lente F, Greene T, Coresh J; CKD-EPI (Chronic Kidney Disease Epidemiology Collaboration). A new equation to estimate glomerular filtration rate. Ann Intern Med 2009;150:604-12. PubMed PMID: 19414839; PubMed Central PMCID: PMC2763564.
3. Levey AS, Coresh J, Greene T, Stevens LA, Zhang YL, Hendriksen S, Kusek JW, Van Lente F; Chronic Kidney Disease Epidemiology Collaboration. Using standardized serum creatinine values in the modification of diet in renal disease study equation for estimating glomerular filtration rate. Ann Intern Med 2006;145:247-54. Erratum in: Ann Intern Med 2008;149:519. PubMed PMID: 16908915.
4. van Rossum LK, Mathot RA, Cransberg K, Zietse R, Vulto AG. Estimation of the glomerular filtration rate in children: which algorithm should be used? Pediatr Nephrol 2005;20:1769-75. PubMed PMID: 16133058.
5. Bökenkamp A, Domanetzki M, Zinck R, Schumann G, Byrd D, Brodehl J. Cystatin C--a new marker of glomerular filtration rate in children independent of age and height. Pediatrics 1998;101:875-81. PubMed PMID: 9565418.

Analysemetode

Se p/s-kreatinin. Analysemetoden og den etterfølgende estimering er akkreditert.

Plasma- og serum-

Glukose

Indikasjoner

Mistanke om hypo- eller hyperglykemi. Diagnostikk og kontroll av diabetes mellitus.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Litium-heparin-rør sentrifugeres snarest mulig etter prøvetaking (senest innen 60 minutter) og plasma skilles fra blodlegemene umiddelbart etter sentrifugering. Skal resultatet sammenlignes med diagnostiske grenser for f.eks. diabetes mellitus, bør sentrifugering skje innen 10 minutter. Alternativt materiale er serum. I så fall må prøvene sentrifugeres etter 30 minutters henstand for koagulering, og serum skilles fra blodlegemene umiddelbart etter sentrifugering. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap. Skal glukosekonsentrasjonen sammenliknes med referanseområdet for fastende personer, må pasienten ha fastet i 8 timer før prøvetaking.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Plasma
  4,2 - 6,3 mmol/L

Serum
  4,0 - 6,0 mmol/L

Dette gjelder for venøst serum eller plasma tatt fra fastende person. Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-glukose i en voksen referansepopulasjon bestående av 1446 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,9 % ved 6,4 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    4,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 5,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Hyperglykemi: Relativ eller absolutt mangel på insulin (diabetes mellitus) og ved overskudd av diabetogent virkende hormoner (glukagon, adrenalin, kortisol, veksthormon). Forbigående hyperglykemi kan sees ved tilstander som hjerteinfarkt, økt intracerebralt trykk, akutt pancreatitt, anoksi og ved bruk av tiazider. Hypoglykemi: Overdosering av insulin og sulfonylureapreparater, insulinom, hypofyse- og binyrebarksvikt, malnutrisjon ved samtidig alkoholinntak, levercirrhose i sene stadier. Reaktiv hypoglykemi (etter karbohydrat per os) kan sees etter gastrektomi, og ved tidlige stadier av diabetes mellitus hos voksne.

Analysemetode

Glukose fra prøven omdannes i enzymatisk katalyserte reaksjoner først til glukose-6-fosfat og videre til glukonat-6-fosfat. Som ledd i det siste reaksjonssteget blir NADP⁺ redusert til NADPH. Dannelse av NADPH medfører absorbansøkning ved 340 nm, som er proporsjonal med konsentrasjonen av glukose i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Spinalvæske-

Glukose

Indikasjoner

Utredning av meningitt.

Prøvetaking

0,5 mL spinalvæske uten blodtilblanding. Må analyseres innen 1 time. P-glukose må bestemmes samtidig.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

60-70 % av samtidig blodglukoseverdi

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,9 % ved 6,4 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier for CSF/blod-glukoseratio sees ved purulent meningitt, tuberkuløs meningitt og soppmeningitt. Spesifisiteten er lav, dvs. falske positive verdier er vanlige. Lave verdier kan også sees ved maligne tumores med infiltrerende vekst i subaraknoidalrommet, subaraknoidalblødning og i noen tilfeller av virusmeningitt/herpesencefalitt. I differensialdiagnostikken mellom bakteriell og viral meningitt regnes en CSF/blod glukoseratio på <0,4 som en relativt sikker indikator på bakteriell meningitt.

Analysemetode

Se p/s-glukose. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Glukose, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Kontroll av diabetes mellitus.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen en time, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees hvis u-glukose er minst 1,7-2,2 mmol/L og tyder på hyperglykemi. Nyreterskelen for glukose ligger omkring 10 mmol/L, dvs. at p-glukose må være minst 10 mmol/L for at u-glukose skal bli patologisk og gi positivt utslag på stiks. Positiv test kan også sees ved såkalt renal glukosuri (uten hyperglykemi), forårsaket av defekter i nyretubuli (medfødt eller ervervet) eller av økt glomerulær filtrasjonshastighet (f.eks. hos noen gravide). Feilkilder: Askorbinsyre i urinen, som tradisjonelt har redusert urinstrimlers følsomhet for glukose, har trolig ingen betydning ved u-glukose over ca. 6 mmol/L.

Analysemetode

Glukose i prøven blir oksidert til glukonsyre og hydrogenperoksid ved hjelp av enzymet glukoseoksidase. Det dannede hydrogenperoksid oksiderer et kromogen ved hjelp av enzymet peroksidase, og testfeltet endrer farge fra gult til grønt. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.

Pasient-

Glukosebelastning (2-timers)

Indikasjoner

Diagnostikk av diabetes mellitus, når klinikk og måling av fastende glukosekonsentrasjon ikke har gitt definitiv diagnose. I svangerskapet er følgende indikasjoner for glukosebelastning: 1. Påvist glukosuri ved strimmelundersøkelse av morgenurin uansett tidspunkt i svangerskapet. 2. Økt risiko for svangerskapsdiabetes som alder over 38 år, type 1- eller 2-diabetes hos foreldre eller søsken, overvekt med BMI over 27 kg/m² ved svangerskapets begynnelse, tidligere påvist svangerskapsdiabetes, polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og innvandret fra land utenfor Europa med høy forekomst av diabetes.

Prøvetaking

Skal selve belastningen utføres ved Laboratorieklinikken, må det bestilles time, se her. Etter forhåndsavtale møter pasienten om morgenen, etter 8-14 timers faste (vann kan drikkes). Før testen bør pasienten ikke ha hatt spesielle kostrestriksjoner de siste tre dagene, ikke ha vært i uvanlig høy fysisk aktivitet og ikke lide av interkurrent sykdom. Etter prøvetaking til fastende glukosekonsentrasjon gies pasienten 82,5 g glukose monohydrat oppløst i 250-300 mL vann. Lettsaftkonsentrat, eventuelt litt sitronsaft, kan tilsettes for å forbedre smaken. Væskemengden bør inntas i løpet av 5 minutter. Barn gis 1,925 g glukose monohydrat per kg kroppsvekt, opp til 82,5 g. Nøyaktig 2 timer etter glukoseinntaket taes ny prøve til glukosebestemmelse. Pasienten må være i ro (sitte eller ligge) i prøveperioden, og ikke røyke.

Prøvene tas på rør tilsatt litium-heparin, sentrifugeres umiddelbart etter prøvetaking, og plasma skilles fra blodlegemene innen 10 minutter. Alternativt materiale er serum. I så fall må prøvene sentrifugeres etter 30 minutters henstand for koagulering, og serum skilles fra blodlegemene umiddelbart etter sentrifugering. Brukes gelrør til framstilling av serum, trenger man ikke å pipettere av serum etter sentrifugering. Kapillærprøve anbefales ikke! Tilsendte prøverør må merkes med klokkeslett for prøvetaking.

Forventet svartid

Analyse av p/s-glukose utføres daglig.

Referanseområde

Se under tolking

Tolking

Følgende diagnostiske kriterier bygger på skrivet "Nasjonale faglige retningslinjer. Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling" (IS-1674) utgitt av Helsedirektoratet i 2009, og gjelder for venøst plasma eller serum (p/s-glukose):
Diabetes mellitus (ett kriterium): Fastende p/s-glukose minst 7,0 mmol/L og/eller 2-timersverdi av p/s-glukose minst 11,1 mmol/L.
Nedsatt glukosetoleranse (begge kriterier): Fastende p/s-glukose under 7,0 mmol/L og 2-timersverdi av p/s-glukose minst 7,8 mmol/L, men mindre enn 11,1 mmol/L.
Svangerskapsdiabetes: I følge WHO sine retningslinjer skal pasienter som ved en glukosetoleransetest i svangerskapet får diagnosen nedsatt glukosetoleranse, klassifiseres og behandles som om de har diabetes under svangerskapet.

Analysemetode

Se p/s-glukose.

Blod-

Glykert hemoglobin

HbA1c, glykosylert hemoglobin

Indikasjoner

Kontroll av diabetes mellitus.

Prøvetaking

1 mL EDTA-blod. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

4,3 - 5,6 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,2 % ved 5,5 %
Intraindividuell biologisk variasjon:    3,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 3,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Verdier over 8 % indikerer at man må overveie å intensivere behandlingen, noe avhengig av behandlingens målsetting. Hvis målsettingen først og fremst er å hindre hypo- og hyperglykemi-symptomer (som hos mange eldre diabetikere), kan verdier over 8 % være tilfredsstillende. Verdier mellom 7,5 og 8 % er vanligvis uttrykk for god kontroll. Verdier under 7,5 % vil hos en insulinbrukende diabetiker være uttrykk for meget god metabolsk kontroll. Ved verdier i referanseområdet kan pasienten ha ikke-erkjente episoder med hypoglykemi. Feilkilder:: Pasienter med redusert erytrocyttlevetid (forårsaket av for eksempel hemolytisk anemi, nylig blodtap, graviditet) har reelt lavere verdier av b-HbA1c enn personer med normal erytrocyttlevetid og samme grad av glykemi. Glykert hemoglobin F påvises ikke, så hvis pasienten har mer enn ca. 30 % hemoglobin F, kan man forvente relativt lavere verdier enn glykemigraden skulle tilsi. Glykert hemoglobin S, C og E påvises, og metoden antas å gi representative verdier hos personer med slike hemoglobinopatier, forutsatt at de har normal erytrocyttlevetid, dvs. hos de heterozygote (homozygote har som regel redusert erytrocyttlevetid).

Analysemetode

Immunologisk metode. Antistoffet gjenkjenner alle hemoglobinvarianter med betakjede som er glykert i den N-terminale enden, og som ikke har noen punktmutasjoner svarende til de første fire N-terminale aminosyrene. Etter hemolyse av erytrocyttene reagerer HbA1c med anti-HbA1c-antistoffet og danner løselige antigen-antistoffkomplekser. Større, uløselige komplekser dannes ikke fordi HbA1c har bare ett bindingssted for antistoffet. Deretter tilsettes et syntetisk polyhapten (består av mange kopier av den immunoreaktive delen av HbA1c) som reagerer med overskytende antistoff, og danner store, uløselige antigen-antistoffkomplekser. Reaksjonen måles turbidimetrisk. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av HbA1c i prøven. Total hemoglobinkonsentrasjon måles i samme prøve, ved hjelp av en kolorimetrisk cyanidfri alkalisk hematinmetode. Prosent HbA1c blir kalkulert ut fra HbA1c- og Hb-konsentrasjonene. Metoden er primært kalibrert til IFCC-nivå, men omregnes til DCCT-verdier. Analyseinstrument: Roche Cobas Integra 400. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Graviditetstest

hCG

Indikasjoner

Påvisning av graviditet.

Prøvetaking

1 mL frisklatt urin, helst morgenurin. Holdbarhet: 48 timer i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees ved u-hCG over ca. 25 IE/L, og tyder på graviditet. Testen blir ofte positiv 4-5 dager før første uteblitte menstruasjon. Andre årsaker til positiv test er visse cancerformer, bl.a. mola hydatidosa, korionkarsinom og hormonproduserende ovarietumores. hCG har lang halveringstid i plasma, og positiv test kan forekomme flere uker etter en abort.

Analysemetode

Immunologisk metode: hCG i prøven reagerer med fargede antistoffer og danner et immunkompleks som gir en blå strek i testfeltet. Reaksjonen avleses visuelt. Metode: Orion Diagnostica Clearwiew HCG II.

Serum-

Haptoglobin

Indikasjoner

Mistanke om hemolyse.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0-13 år:  0,0 - 1,9 g/L
14-50 år: 0,4 - 1,9 g/L
>50 år:   0,5 - 2,1 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,2 % ved 1,3 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    20,4 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 20,8 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Inflammasjoner (haptoglobin er et akuttfaseprotein), behandling med kortikosteroider. Lave verdier: Nesten ikke påvisbare mengder er typisk ved hemolyse av ulike årsaker, enten hemolysen skjer intravaskulært eller i beinmarg. Lave verdier sees også ved nedsatt produksjon av haptoglobin (medfødt eller som følge av alvorlig leversykdom).

Analysemetode

Immunologisk metode: Haptoglobin fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

HDL-kolesterol

Indikasjoner

Vurdering av risiko for hjerte-karsykdom. Hjelpeparameter for beregning av LDL-kolesterol.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet av serum: 5 døgn i kjøleskap. Hvis prøven taes i forbindelse med beregning av LDL-kolesterol, må pasienten ha fastet minst 12 timer før prøvetaking og ikke brukt alkohol siste døgn.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  1,00 - 2,70 mmol/L

Menn
  0,80 - 2,10 mmol/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-HDL-kolesterol i en voksen referansepopulasjon bestående av 3831 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,7 % ved 1,12 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    7,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Behandling med østrogener, antiepileptika eller beta2-stimulerende midler, regelmessig moderat alkoholinntak og ved to sjeldne, medfødte tilstander. Lave verdier: Assosiert med overvekt, hypertriglyseridemi, mangel på mosjon, røyking, bruk av enkelte betablokkere og tiazidbruk, diabetes mellitus, lever- og nyresvikt, hypo- og hypertyreoidisme, inflammasjoner og kan dessuten sees ved noen sjeldne medfødte tilstander. Økende risiko for hjerte-karsykdom sees hvis s-HDL blir mindre enn 1 mmol/L, mens verdier over 1,5 mmol/L til en viss grad reduserer risikoen.

Analysemetode

Ved en forbehandling danner dekstransulfat vannløselige komplekser med LDL, VLDL og kylomikroner. Disse partiklene vil derfor ikke reagere når prøven utsettes for PEG-kolesterolesterase, som spalter kolesterol i HDL-partiklene til fritt kolesterol og fettsyrer. PEG-kolesteroloksidase vil deretter oksydere kolesterol, med dannelse av delta-4-kolestenon og hydrogenperoksid. I nærvær av peroksidase reagerer hydrogenperoksyd med 4-amino-antipyrin og HSDA, slik at det dannes et farget kompleks. Fargeintensiteten som måles ved 600 nm, er proporsjonal med HDL-kolesterol-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Blod-

Hemoglobin

Hb

Indikasjoner

Mistanke om anemi eller polycytemi. Kontroll av kjent anemi og polycytemi. Kontroll av pågående blødning.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0.5-1,5 mL). Holdbarhet: 96 timer (rom- eller kjøleskapstemperatur).

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-1 døgn:       14,5 - 24,5 g/dL
1-2 døgn:       14,0 - 24,0 g/dL
2-7 døgn:       14,3 - 22,4 g/dL
1-2 uker:       13,5 - 21,4 g/dL
2-4 uker:       10,8 - 13,5 g/dL
1-2 måneder:     9,0 - 16,6 g/dL
2-12 måneder:   10,0 - 14,5 g/dL
1-4 år:         10,5 - 13,5 g/dL
4-8 år:         10,8 - 14,7 g/dL
8-14 år:        11,1 - 15,8 g/dL
Kvinner >14 år: 11,7 - 15,3 g/dL
Menn >14 år:    13,4 - 17,0 g/dL

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     0,8 % ved 12,3 g/dL
Intraindividuell biologisk variasjon:    2,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 2,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Absolutt polycytemi med økt erytrocyttmasse, og relativ polycytemi pga. dehydrering. Lave verdier: Anemi per definisjon. Hyppigste årsak er jernmangel pga. menstruasjonsblødninger, tarmblødninger eller utilstrekkelig inntak av jern. Dernest følger anemi sekundær til annen sykdom, som oftest kronisk inflammasjon, men anemi sees også ved en rekke andre sykdommer. Sjeldnere årsaker til anemi er hemolyse, og mangel på kobalamin (vitamin B12) og folat. Hos innvandrere er anemi pga. hemoglobinopatier ikke helt uvanlig.

Analysemetode

Flere metoder brukes. Prinsippet for alle er at hemoglobin omdannes til et stabilt pigment, der jernatomene er oksydert (omdannet fra Fe²⁺ til Fe³⁺). Konsentrasjonen av det stabile pigmentet måles fotometrisk. Analyseinstrument: Sysmex XE-2100, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120, ABX Micros 60.

Plasma-

Hemoglobin

Indikasjoner

Mistanke om intravaskulær hemolyse.

Prøvetaking

1 mL heparinplasma. Plasma bør skilles fra blodlegemene innen 1 time etter prøvetaking.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< deteksjonsgrensen, som er 0,03 g/dL

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,8 % ved 1,4 g/dL
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Intravaskulær hemolyse. Pasienter med paroksysmal nokturnal hemoglobinuri har vanligvis p-hemoglobin i området 0,05 til 0,2 g/dL, og kan ha verdier over 1,0 g/dL under alvorlige hemolytiske episoder. Feilkilde: Hemolyse in vitro, for eksempel på grunn av vanskelig prøvetaking.

Analysemetode

Hemoglobin i prøven omdannes til azidmethemoglobin, og konsentrasjonen bestemmes fotometrisk. Analyseinstrument: HemoCue.

Blod-

Hemoglobintyping

Hemoglobinelektroforese

Indikasjoner

Mistanke om hemoglobinopati. Vær oppmersom på at de fleste med bærertilstand av alfa-thalassemi har normale funn med denne undersøkelsen.

Prøvetaking

1,5 mL EDTA-blod. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Personer over 2 år
  Hemoglobin A:  96,8 - 97,8%
  Hemoglobin A2:  2,1 -  3,2%
  Hemoglobin F:        < 1,0%

For yngre barn, spesielt i første leveår og ikke minst første levemåned, endres referanseområdene mye og kontinuerlig, pga. at andelen av hemoglobin F avtar og andelen av hemoglobin A2 tiltar. Ved fødselen utgjør hemoglobin F mellom 70 og 90% av alt hemoglobin, ved 6-månedersalder skal hemoglobin F utgjøre mindre enn 8%, og ved 1-årsalder regner vi med at de fleste barn har om lag samme fraksjonsfordeling som voksne. Gravide med normale svangerskap kan ha 5-10% hemoglobin F.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon, andel HbA2:         2,5 % ved 5,4 %
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Undersøkelsen påviser en rekke ulike hemoglobinformer (fenotypisk). De viktigste er:

Hemoglobin  Består av
----------  --------------------------------------------------------------------------------
A           2 normale alfakjeder og 2 normale betakjeder
A2          2 normale alfakjeder og 2 normale deltakjeder
Barts       4 normale gammakjeder
C           2 normale alfakjeder og 2 betakjeder med punktmutasjon i posisjon 6 (Glu->Lys)
D           2 normale alfakjeder og 2 betakjeder med punktmutasjon i posisjon 121 (Glu->Gln)
E           2 normale alfakjeder og 2 betakjeder med punktmutasjon i posisjon 26 (Glu->Lys)
F           2 normale alfakjeder og 2 normale gammakjeder
H           4 normale betakjeder
S           2 normale alfakjeder og 2 betakjeder med punktmutasjon i posisjon 6 (Glu->Val)

En del pasienter med hemoglobinopati har karakteristiske funn, men den relative mengden av de ulike hemoglobintypene avhenger blant annet av eksakt genotype og kan variere betydelig innenfor diagnosegruppene som nevnt nedenfor. Hos barn kan man se andre verdier.

Noen typiske funn (prosentangivelsene er omtrentlige)

Alfa-thalassemi, hemoglobin Barts-sykdom (hydrops foetalis): Slike pasienter er som regel dødfødte. Alle 4 alfa-genene er defekte og hovedsakelig påvises hemoglobin Barts.

Alfa-thalassemi, hemoglobin H-sykdom: Bare ett alfagen fungerer normalt, så produksjonshastigheten av alfakjeder er redusert. B-hemoglobin er typisk 7-9 g/dL. Ved fødselen utgjør hemoglobin Barts 20-40% av totalhemoglobin. I løpet av første leveår forsvinner hemoglobin Barts, men kan påvises hos noen, og utgjør da omkring 5% av totalhemoglobin. Etter første leveår utgjør hemoglobin H 1-40% av totalhemoglobin, vanligvis 8-10%, men kan mangle hos noen, blant annet pga. jernmangel. Hemoglobin A₂ er redusert og utgjør 1-2%, mens hemoglobin F er økt til 1-3%.

Alfa-thalassemi, bærertilstand: Slike pasienter har 2 eller 3 fungerende alfagen, med litt redusert produksjonshastighet av alfakjeder og bare lett eller ingen anemi. Noe avhengig av antall fungerende alfagen har nyfødte 1-12% hemoglobin Barts. Vær oppmerksom på at knapt 10% av normale nyfødte også har påviselige mengder av hemoglobin Barts (1-3%). Etter 3-6 måneders alder forsvinner hemoglobin Barts, og seinere i livet har de fleste med bærertilstand av alfa-thalassemi normale funn.

Beta-thalassemia major: Disse pasientene har ingen eller nesten ingen produksjon av betakjeder fordi begge betagenene er defekte. B-hemoglobin er typisk 2,5-6,0 g/dL. Hovedsakelig påvises hemoglobin F, med 1-6% hemoglobin A₂. Normalt hemoglobin A påvises som regel ikke.

Beta-thalassemia intermedia: Produksjonshastigheten av betakjeder er redusert. Som regel er begge betagener affisert. B-hemoglobin er typisk 6,0-9,5 g/dL. Det påvises redusert hemoglobin A, betydelig økt hemoglobin F og økt hemoglobin A₂, men oftest lavere enn ved beta-thalassemia major.

Beta-thalassemia minor: Ved denne tilstanden er produksjonshastigheten av betakjeder litt redusert. Som regel er ett gen defekt og ett gen normalt. B-hemoglobin er typisk 9,5-13,5 g/dL. Hovedsakelig påvises hemoglobin A, men de aller fleste har økt hemoglobin A₂, som regel med verdier i området 4-6% (noen få har verdier opp til 9%). Omtrent tredjeparten har litt økt hemoglobin F, typisk 2-7% og høyere hos gravide.

Delta-beta-thalassemi: Både delta- og betakjede-produksjonshastigheten er redusert. Den reduserte hastighet i deltakjedeproduksjon spiller liten rolle klinisk, men kan gi diagnostiske problemer fordi man ikke ser økning av hemoglobin A₂ i disse tilfellene av redusert hastighet i betakjedeproduksjonen. Hovedsakelig sees hemoglobin A, økt hemoglobin F (oftest 5-20%), men ikke økt hemoglobin A₂.

Hereditær persistens av føtalt hemoglobin (HPFH): Hovedsakelig påvises hemoglobin A med 10-35% hemoglobin F. Ikke økt hemoglobin A₂.

Sigdcelleanemi, homozygote: Hovedsakelig sees hemoglobin S med økt hemoglobin F (opp til 25 % hos voksne, kan være enda høyere hos småbarn). Normalt hemoglobin A påvises ikke.

Sigdcelleanemi, heterozygote (bærertilstand): Det påvises hemoglobin A og hemoglobin S, typisk mer A enn S, men som regel utgjør hemoglobin S mer enn 30 % av totalmengden. Hemoglobin F kan være økt.

Analysemetode

Etter hemolyse av ertrocyttene blir ulike hemoglobintyper adskilt ved hjelp av kapillærelektroforese. Undersøkelsen utføres med hemoglobinmolekylene løst i alkalisk buffer, og er basert på at hemoglobinmolekyler av ulik type som regel har ulik ladning, og dermed ulik vandringshastighet i et elektrisk felt. Hemoglobinfraksjonene kvantiteres fotometrisk ved 415 nm. Analyseinstrument: Sebia Capillarys 2.

Blod-

Hemokromatose, arvelig - gentest

Mutasjonene Cys282Tyr, His63Asp og Ser65Cys

Indikasjoner

Mistanke om arvelig hemokromatose, f.eks. forekomst av sykdommen blant nære slektninger, forhøyet transferrinmetning eller forhøyet s-ferritin.

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glasset skal ikke åpnes før det sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking (nyfødte og små barn) kan prøven taes kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod.

Forventet svartid

Inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Tolking

Testen består i påvisning av tre ulike punktmutasjoner i hemokromatose (HFE)-genet (C282Y, H63D og S65C). Ca. 95 % av tilfellene med arvelig hemokromatose er forårsaket av mutasjoner i HFE-genet. Den viktigste mutasjonen er C282Y. Omtrent 0,7 % av befolkningen er homozygote for C282Y-mutasjonen, og ca. 15 % er heterozygote. Omtrent 90 % av pasientene med klinisk sykdom er homozygote for C282Y-mutasjonen i HFE-genet, og slik genotype hos en pasient med kliniske og/eller biokjemiske tegn til arvelig hemokromatose bekrefter tilstanden. Noen få prosent er såkalt compound heterozygote for mutasjonene C282Y/H63D eller C282Y/S65C, og påvises compound heterozygoti hos en pasient med kliniske og/eller biokjemiske tegn til arvelig hemokromatose er diagnosen styrket, men ikke bekreftet. Resten av pasientene med klinisk sykdom er enten enkle heterozygote eller har ingen kjent sykdomsassosiert mutasjon i HFE-genet. Basert på erfaringer i Nord-Trøndelag kan det grovt anslåes at kliniske manifestasjoner sees hos 10-20 % av menn og 2-4 % av kvinner som er homozygote for C282Y-mutasjonen i HFE-genet. Den "biokjemiske penetrans" er mye større. Økt s-transferrinmetning sees hos de aller fleste, høy s-ferritin er meget vanlig, og høy s-ALAT påvises hos 20-30 %. Risikoen for å utvikle klinisk hemokromatose er langt lavere hos de som er compound heterozygote enn hos de som er homozygote for C282-mutasjonen, og enda mye lavere hos de som ikke har kjent sykdomsassosiert mutasjon i HFE-genet. Påvises C282Y-homozygoti hos en pasient uten tegn til jernakkumulering, bør funnet medføre at pasienten får kontrollert s-ferritin f.eks. årlig eller annethvert år. Påvises compound heterozygoti uten tegn til jernakkumulering, kan s-transferrinmetning vurderes. Hvis denne er økt, bør s-ferritin kontrolleres igjen om 2-3 år, eventuelt også senere. Hvis s-transferrinmetning er normal, skulle ytterligere kontroll av s-ferritin være unødvendig.

Analysemetode

Polymerasekjedereaksjon (PCR) med mutasjonsspesifikke, fluorescerende prober. Dannelse av spesifikt genprodukt påvises ved hjelp av smeltepunktsanalyse. Analyseinstrument: Roche LightCycler.

Beinmarg-

Hemosiderin

Indikasjoner

Undersøkelse av jerndepot.

Prøvetaking

Utstryk av beinmarg.

Referanseområde

Mørk blå korn i reticuloendoteliale celler og i sideroblaster

Tolking

Øket forekomst av jern sees ved bl.a. hemokromatose, hemolytisk anemi og aplastisk anemi. Minsket forekomst ved jernmangel.

Urin-

Hemosiderin

Indikasjoner

Hemolytisk sykdom.

Prøvetaking

Fersk morgenurin, minst 10 mL.

Referanseområde

Ingen hemosiderinkorn i urin

Tolking

Mørkeblå korn kan sees i urin ved hemolytisk sykdom når bindingskapasiteten for hemoglobin i plasma overskrides. Kornene kan ligge intracellulært i epitelceller.

Plasma-

Homocystein

Indikasjoner

Mistanke om kobalamin og/eller folat-mangel når vanlig diagnostikk er usikker. Eventuelt ved kontroll av kobalamin- og folatbehandling. Eventuelt vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Mistanke om medfødt homocystinuri.

Prøvetaking

0,5 mL EDTA-plasma. Prøven taes fastende. Plasma må skilles fra blodlegemene innen 30 minutter etter prøvetaking. Alternativt kan prøverøret settes i isvann og sentrifugeres i kjølesentrifuge innen 2 timer etter prøvetaking. Røret med avpipettert EDTA-plasma merkes "EDTA-plasma". Holdbarhet: 10 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 2-3 dager per uke, men 1-2 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

< 15 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,5 % ved 6,2 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:     9,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 10,1 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Alvorlig hyperhomocysteinemi (>100 µmol/L): Homocystinuri (cystationinbetasyntetase-defekt i homozygot form), alvorlig vitamin B12-mangel.
Intermediær hyperhomocysteinemi (30-100 µmol/L): De fleste pasienter med slike verdier har en medfødt defekt av enzymet 5,10-metylentetrahydrofolatreduktase (MTHFR) i homozygot form i kombinasjon med redusert folatstatus. Denne defekten er relativt hyppig forekommende (ca. 10% av den norske befolkning er homozygote). Andre årsaker: Vitamin B12- og folatmangel uten MTHFR-defekt, samt alvorlig nyresvikt.
Lett hyperhomocysteinemi (15-30 µmol/L): Milde former for vitamin B12- og folatmangel, MTHFR-defekter, nyresvikt.
Mindre vanlige årsaker til hyperhomocysteinemi: Hypotyreose, systemisk lupus erythematosus, psoriasis, revmatoid artritt, cancer og akutte leukemier. Dessuten kan bruk av visse legemidler som metformin, syresekresjonshemmere, antiepileptika, neomycin, PAS, lystgass, metotreksat og teofyllin være assosiert med forhøyet p-homocystein.
Hyperhomocysteinemi er en selvstendig risikofaktor for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Risiko øker proporsjonalt med konsentrasjonen, uten noen terskelverdi. Hos personer uten tidligere episoder med koronar hjertesykdom øker risko for framtidige koronare hendelser med 20% for hver 5 µmol/L økning i p-homocystein. Da har man tatt hensyn til (justert for) tradisjonelle risikofaktorer som alder, kjønn, røyking, diabetes, hypertensjon og hyperlipidemi, så den nevnte risikoøkning er egeneffekten av hyperhomocysteinemi (1).
Feilkilder: Falskt høye verdier sees hvis plasma blir stående for lenge i kontakt med blodlegemene.

Analysemetode

Prøven forbehandles med en reduserende forbindelse som frigjør bundet homocystein. Deretter derivatiseres homocystein med ABD-F til en fluorescerende forbindelse som separeres fra andre forbindelser ved hjelp av reversfase høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykks væskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra Bio-Rad. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Humphrey LL, Fu R, Rogers K, Freeman M, Helfand M. Homocysteine level and coronary heart disease incidence: a systematic review and meta-analysis. Mayo Clin Proc 2008;83:1203-12. Review. PubMed PMID: 18990318.

Urin-

Homovanillinsyre

HVA

Indikasjoner

Mistanke om nevroblastom eller andre tumores utgått fra nevroektodermalt vev. Undersøkelsen er også verdifull for å måle terapirespons.

Prøvetaking

Barn: Tilfeldig urinprøve ("spot-urin"). Laboratoriet trenger 5 mL urin til analysen. Dersom urinen skal sendes, må den surgjøres med 6 mol/L saltsyre i forholdet 0,5 mL saltsyre til 20 mL urin.
Voksne: Surgjort døgnurin. Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Urinen oppbevares kaldt under samlingen. For analyse trenger laboratoriet 5 mL velblandet døgnurin der døgndiuresen er oppgitt på rekvisisjonen.
Kaffeinholdige drikker og bananer bør ikke inntas det siste døgnet før urinsamlingen starter og inntil samlingen er avsluttet. En rekke medikamenter influerer på katekolaminomsetningen, se under Tolking. Om mulig bør disse legemidlene unngås de siste 2 døgn før urinsamlingen starter og i samleperioden.

Forventet svartid

Analysen utføres 2-3 dager per måned.

Referanseområde

Barn
  <0,9 år:     < 25   µmol/mmol kreatinin
  1,0-2,9 år:  < 17   µmol/mmol kreatinin
  3,0-4,9 år:  < 16   µmol/mmol kreatinin
  5,0-7,9 år:  < 14   µmol/mmol kreatinin
  8,0-10,9 år: < 11,5 µmol/mmol kreatinin
  >=11 år:     <  7   µmol/mmol kreatinin
  Grensene gjelder for random urinprøve tatt på dagtid.

Voksne
  < 38 µmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     8,9 % ved 9 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

HVA er den kvantitativt viktigste metabolitten av dopamin. Høye verdier sees ved nevroblastom, feokromocytom, ganglionevrom, feokromoblastom og sympatogoniom, samt ved fysisk og psykisk stress og etter inntak av en rekke medikamenter. Lave verdier har ingen klinisk betydning. Feilkilder: Legemidler som innvirker på metabolismen til katekolaminer: Økt nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa- og beta-blokkere, nikotin, kaffein, nitroglycerin, akutt administrering av kalsiumantagonister og teofyllin, samt bruk av katekolaminholdige medikamenter som nesedråper, bronkodilatorer og hostestillende midler. Redusert nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa2-sympatomimetika, kronisk bruk av kalsiumantagonister og ACE-hemmere. Bruk av metyldopa og MAO-hemmere gir økt konsentrasjon av katekolaminer i urin, men redusert konsentrasjon av VMA. Bruk av fentiaziner, trisykliske antidepressiva og levodopa gir økning eller reduksjon av ulike metabolitter i katekolaminomsetningen.

Analysemetode

Se u-vanillinmandelsyre (VMA).

Serum-

Human epididymis protein 4

HE4

Indikasjoner

Kontroll av pasienter som er behandlet for epitelial ovariecancer. Diagnostikk av epitelial ovariecancer hos pasienter med romoppfyllende prosess i bekkenet, sammen med s-CA 125.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Prøvematerialet er holdbart 5 timer i romtemperatur, 48 timer i kjøleskap og 3 måneder ved -20°C.

Forventet svartid

Analysen utføres en gang per uke.

Referanseområde

Kvinner
  <40 år:    < 61 pmol/L
  40-49 år:  < 76 pmol/L
  50-59 år:  < 74 pmol/L
  60-69 år:  < 83 pmol/L
  >69 år:   < 104 pmol/L

Referansegrensene er 95-persentiler i fordelingene av s-HE4-verdier hos 358 tilsynelatende friske kvinner undersøkt ved et klinisk senter i Tyskland (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     < 5 % ved 45 IE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallet for analytisk variasjon er en variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Høye verdier sees hos pasienter med epitelial ovariecancer, men også hos kvinner med andre tilstander. I en undersøkelse av 196 tilsynelatende friske kvinner ved to kliniske senter i Spania og Tyskland hadde 98% s-HE4 under 140 pmol/L. Ved de samme senter hadde 51% av premenopausale kvinner med ovarecancer s-HE4 over 140 pmol/L, mens slike verdier ble sett hos 70% av postmenopausale kvinner med ovariecancer. Verdier over 140 pmol/L ble også påvist hos 22 % av de som hadde endometriecancer, 13% av de som hadde brystkreft, 15% av de med gastrointestinalcancer, 48% av de med lungekreft og hos 42% av kvinner med blærekreft, foruten hos 37% av kvinner med såkalt «ikke-gynekologisk sykdom» (1). Ved diagnostikk av epitelial ovariecancer hos pasienter med romoppfyllende prosess i bekkenet har kombinasjonen av s-CA 125 og s-HE4 bedre diagnostisk nøyaktighet enn hver av testene alene. Informasjonen i de to analyseresultatene kan sammenfattes ved hjelp av den såkalte "Risk of Ovarian Malignancy Algorithm" (ROMA). Algoritmen beregner risiko for epitelial ovariecancer hos den enkelte pasient, basert på s-HE4, s-CA 125 og pasientens menopausestatus. Beregningen er komplisert, og vi vil seinere tilby rekvirering av ferdig utregnet risikoscore.

Kontroll av pasienter med kjent ovariecancer
I en undersøkelse av 100 pasienter ble klinisk signifikant økning av s-HE4 definert som 20% økning fra den ene prøven til den neste. Det ble gjort minst 3 ulike målinger av s-HE4 hos hver pasient, og man påviste 50 episoder med klinisk signifikant økning av s-HE4 og 325 episoder med mindre forskjeller. I 29 av de 50 (58%) episodene med klinisk signifikant økning av s-HE4 var det også progresjon av sykdommen, mens i 273 av de 325 (84%) episodene uten klinisk signifikant økning av s-HE4 var det heller ikke progresjon (1).

Analysemetode

Immunologisk metode: HE4 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder HE4 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av HE4 i prøven. Analyseinstrument: Roche Cobas e601.

Referanser

1. Pakningsvedlegg til reagenser: Human epididymal protein 4. Elecsys and cobas e analyzers. Mannheim: Roche Diagnostics GmbH, 2011.

Serum-

Humant choriongonadotropin

hCG, beta-hCG

Indikasjoner

Påvisning av svangerskap. Mistanke om ekstrauterin eller patologisk intrauterin graviditet. Diagnostikk og kontroll ved mola hydatidosa og hCG-produserende svulster, særlig koriokarsinom og testiscancer.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig mandag - fredag. I spesielle tilfeller kan hCG bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle.

Referanseområde

< 3 IE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,8 % ved 3,7 IE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Svangerskap: I 2.-5. svangerskapsuke er doblingstiden for hCG 1,5 døgn, etter 5. uke 2-3 døgn, og maksimal konsentrasjon sees omkring 10 uker etter siste menstruasjon. Ved ekstrauterin og patologisk intrauterin graviditet sees lavere stigningshastighet, og ved fosterdød er konsentrasjonen fallende. Mola hydatidosa og hCG-produserende svulster: Som regel sees meget høye verdier. Etter normalt svangerskap skal hCG-konsentrasjonen falle med en halveringstid på ca. 1 døgn. Høye verdier kan også sees ved karsinom i testikler, bryst, lunger, pancreas, magesekk, tykktarm og lever. Lave verdier: Verdier under 3 IE/L utelukker svangerskap hvis prøven er tatt minst 14 dager etter siste forventede menstruasjon.

Analysemetode

Immunologisk metode: hCG fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder hCG med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av hCG i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

5-Hydroksyindoleddiksyre

5-HIAA

Indikasjoner

Mistanke om karsinoidtumor. Kromogranin A i serum er en bedre test.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin, samlet på beholder tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Urinen oppbevares kaldt og mørkt under samlingen. Utskillelsen av 5-HIAA øker ved inntak av serotoninholdige matvarer som bananer, ananas, tomater, auberginer, avokado, plommer, valnøtter, grønnmyggelost og rødvin, og som derfor må unngås det siste døgnet før urinsamlingen starter og inntil samlingen er avsluttet. Alkohol reduser utskillelsen av 5-HIAA i urinen, og bør unngås i samleperioden. Noen legemidler kan også redusere utskillelsen av 5-HIAA i urinen, som levodopa, metyldopa, isoniazid, imipramin og MAO-hemmere. Om mulig bør disse legemidlene unngås 2 døgn før urinsamlingen starter og i samleperioden.

Forventet svartid

Analysen utføres 2-3 dager per måned.

Referanseområde

< 43 µmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     11,7 % ved 18 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    20,3 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 23,4 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

5-HIAA er den kvantitativt viktigste metabolitten av serotonin. Høye verdier: Karsinoidtumores, men kan også forekomme ved cøliaki og andre malabsorpsjonstilstander. Testen er relativt lite sensitiv for karsinoidtumores, men meget spesifikk. Selv hos pasienter med metastaser kan man ikke forvente høye verdier hos mer enn ca. 70 %. Karsinoidsvulster utgående fra colon transversum, colon descendens og rectum produserer ikke økte mengder av 5-HIAA. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Se u-vanillinmandelsyre (VMA).

Serum-

17-Hydroksyprogesteron

17-OH-prog

Indikasjoner

Mistanke om kongenital binyrebarkhyperplasi, der 17-hydroksyprogesteron er økt ved både 21-hydroksylasemangel og 11-hydroksylasemangel. Utredning av hirsutisme, som kan skyldes partiell svikt av 21-hydroksylase.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet 4 døgn i kjøleskap. Konsentrasjonen viser døgnvariasjon (som kortisol), og prøven bør derfor taes morgenen kl 08-10. Konsentrasjonen varierer også i løpet av menstruasjonssyklus (likner progesteron) og prøven bør derfor ikke taes i lutealfase. Alternativt materiale: EDTA- og heparinplasma.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Jenter og gutter
  4 dager-2 mnd:          < 10,9 nmol/L
  2 mnd-12 år:             < 4,7 nmol/L

Jenter 12-15 år:      0,5 -  8,0 nmol/L

Gutter 12-16 år:      0,3 -  5,4 nmol/L

Kvinner
  Follikkelfase:      0,6 -  5,5 nmol/L
  Lutealfase:         0,7 - 14,2 nmol/L
  Østrogenbehandling: 0,5 -  7,6 nmol/L
  Postmenopausale:    0,6 -  5,2 nmol/L

Menn:                 1,8 - 10,4 nmol/L

Kilde: Ranke MB. Diagnostics of Endrocrine Functions in Children and Adolescents. Karger, 2003:377-8.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      6,5 % ved 5,8 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    19,6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 20,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: 21-hydroksylasemangel og 11-hydroksylasemangel. De høyeste verdier sees ved 21-hydroksylasemangel, som er den vanligste årsak til kongenital binyrebarkhyperplasi. Ved partiell 21-hydroksylasemangel, som kan ytre seg med hirsutisme og infertilitet senere i livet, kan normale verdier forekomme, men slike pasienter viser gjerne en uttalt stigning av 17-hydroksyprogesteron etter tilførsel av ACTH. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Radioimmunanalyse (RIA), der 17-hydroksyprogesteron fra prøven konkurrerer med ¹²⁵Jod-merket 17-hydroksyprogesteron om binding til spesifikke antistoffer festet på innsiden av inkubasjonsrør. Etter inkubering tømmes rørene for å skille bunden fra ubunden fraksjon. Gjenværende radioaktivitet i rørene måles i gammateller. Telletallet er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av 17-hydroksyprogesteron i prøven. Reagenser: 17a-OH Progesterone Coat-A-Count fra Siemens (DPC).

Blod-

Hypokrome erytrocytter

Indikasjoner

Vurdering av behov for parenteralt jerntilskudd hos nyresvikt-pasienter som bruker erytropoietin.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod. Holdbarhet 2 timer i romtemperatur, og 24 timer ved 4°C hvis prøven settes i kjøleskap umiddelbart etter prøvetaking.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0,1 - 2,0 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     10,3 % ved 0,9 %
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Prøvesvaret viser hvor stor prosentandel av erytrocyttene som har hemoglobinkonsentrasjon under 28 g/dL. Høye verdier kan tyde på funksjonell jernmangel, selv i tilfeller med normale jerndepoter. Ved verdier over 5 % hos nyresviktpasienter som får erytropoietin, kan man forvente god effekt av parenteral jerntilførsel.

Analysemetode

Erytrocytter fra prøven blir isovolumetrisk sfæret og fiksert, og undersøkt med laserlys (670 nm) i en flowcelle. Ut fra lysspredningen, som måles ved to ulike vinkler (2°-3° og 5°-15°), beregnes blant annet hemoglobinkonsentrasjon i hver enkelt erytrocytt. Hvis hemoglobinkonsentrasjonen er mindre enn 28 g/dL, defineres erytrocytten som hypokrom. Analyseinstrument: Siemens Bayer Advia 120.

Serum-

Immunfiksering

Indikasjoner

Supplement til proteinelektroforese for å se om elektroforetisk homogene fraksjoner med uvanlig lokalisasjon er monoklonale komponenter (M-komponenter) av type IgA, IgD, IgE, IgG eller IgM. Ved funn av en M-komponent ved proteinelektroforese som ikke er kjent fra tidligere, vil laboratoriet automatisk utføre immunfiksering. Laboratoriet fører kartotek over utførte immunfikseringer.

Prøvetaking

0,5 mL serum til protein elektroforese er tilstrekkelig også til immunfiksering, det er ikke nødvendig med ny prøve. Holdbarhet: 1 uke i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per uke.

Tolking

M-komponenter kan sees ved myelomatose og Waldenströms makroglobulinemi. Vanligste årsak er MUB (M-komponent av usikker betydning). Mindre homogene fraksjoner finnes ved flere tilstander, f.eks. leukemi og kollagenoser.

Analysemetode

Ulike proteiner adskilles ved hjelp av elektroforese i agarosegel, dvs. at molekylene utsettes for et elektrisk felt og vandrer med en hastighet som blant annet avhenger av størrelse og lading. Samme prøve undersøkes i 6 ulike spor i gelen. I det ene sporet fikseres og farges proteinene kjemisk og uselektivt, svarende til vanlig serumproteinelektroforese. I de 5 andre sporene reagerer immunglobulinene med antistoffer mot henholdsvis gamma, alfa og my tunge kjeder, samt kappa og lambda lette kjeder, og felles ut i gelen. De andre proteinene vaskes vekk før farging. Gelen bedømmes visuelt. For eksempel vil en M-komponent av type IgG kappa vise to homogene bånd, ett bånd i sporet der immunglobuliner har reagert med antistoffer mot gamma tung kjede, og ett bånd i sporet der immunglobuliner har reagert med antistoffer mot kappa lett kjede. Analyseinstrument: Sebia Hydrasys Focusing automatisert elektroforesesystem.

Urin-

Immunfiksering

Indikasjoner

Supplement til proteinelektroforese, se dette.

Prøvetaking

Laboratoriet utfører analysen dersom det ved proteinelektroforese påvises homogene fraksjoner som ikke er kjent fra tidligere. Prøvemateriale til proteinelektroforese er tilstrekkelig til å utføre begge analysene, det er ikke nødvendig med ny prøve.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per uke.

Tolking

Bence Jones proteiner er monoklonale, frie, lette immunglobulinkjeder av type kappa eller lambda. Forekomsten avhenger av hvilken type M-komponent pasienten har i serum. Hyppigheten er ca. 60 % ved M-komponent av type IgG, ca. 70 % ved IgA og 100 % ved "light chain disease", der plasmacellene bare produserer lette kjeder som hurtig utskilles i urin. "Light chain disease" utgjør ca. 20 % av myelomatosetilfellene, disse pasientene har som regel ingen M-komponent i serum.

Analysemetode

Se s-immunfiksering.

Serum-

Immunglobulin A, G og M

IgA, IgG, IgM

Indikasjoner

Mistanke om immunsvikt som årsak til residiverende infeksjoner. Kontroll av pasienter med myelomatose eller M-komponent av usikker betydning (MUB). Differensialdiagnostikk av levercirrhose. Mistanke om intrauterin infeksjon (etter fødselen).

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum i kjøleskap: 17, 11 og 17 døgn for henholdsvis IgA, IgG og IgM.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

IgA
  Navlestreng (0-7 døgn): 0    -  0,04 g/L
  1 uke-2 måneder:        0    -  0,2  g/L
  2-6 måneder:            0,1  -  0,4  g/L
  6 måneder-2 år:         0,1  -  0,8  g/L
  2-5 år:                 0,2  -  1,5  g/L
  5-10 år:                0,2  -  2,9  g/L
  10-50 år:               0,7  -  3,7  g/L
  >50 år:                 0,7  -  4,3  g/L

IgG
  Navlestreng (0-7 døgn): 5,9  - 13,3  g/L
  1-4 uker:               3,8  -  7,7  g/L
  1-2 måneder:            2,5  -  6,0  g/L
  2-5 måneder:            2,0  -  5,1  g/L
  5-12 måneder:           2,5  -  6,8  g/L
  1-3 år:                 4,1  -  9,4  g/L
  3-5 år:                 4,9  - 11,1  g/L
  Menn >5 år:             6,1  - 14,9  g/L
  Kvinner 5-50 år:        6,9  - 15,7  g/L
  Kvinner >50 år:         6,1  - 14,9  g/L

IgM
  Navlestreng (0-7 døgn): 0,03 -  0,2  g/L
  1-4 uker:               0,1  -  0,7  g/L
  1-6 måneder:            0,2  -  0,8  g/L
  6-12 måneder:           0,2  -  2,1  g/L
  1-2 år:                 0,3  -  2,2  g/L
  Menn >2 år:             0,4  -  2,1  g/L
  Kvinner 2-50 år:        0,6  -  2,3  g/L
  Kvinner >50 år:         0,4  -  2,1  g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon IgA:                     2,6 % ved 2,3 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon IgA:    5,4 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) IgA: 6,0 %

Analytisk variasjon IgG:                     2,3 % ved 10,6 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon IgG:    4,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) IgG: 5,1 %

Analytisk variasjon IgM:                     4,5 % ved 1,1 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon IgM:    5,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) IgM: 7,4 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Sees ved en rekke tilstander som stimulerer immunapparatet. Økning av både IgG, IgA og IgM forekommer ved de fleste infeksjoner, persisterende hepatitt, sekundær biliær cirrhose, i sene stadier av sarkoidose og ved reumatoid artritt. Selektiv økning av IgG (uten økning av IgA og IgM) forekommer ved autoimmune sykdommer, sarkoidose, kronisk aggressiv hepatitt, visse infeksjoner og hos pasienter med M-komponent av type IgG. Selektiv økning av IgA kan sees ved ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, alkoholisk cirrhose, tuberkulose og hos pasienter med M-komponent av type IgA. Selektiv økning av IgM forekommer hos nyfødte med kongenitt eller neonatal infeksjon (rubella, toksoplasmose, syfilis, sepsis), ved parasittære infeksjoner, virusinfeksjoner, primær biliær cirrhose og hos pasienter med M-komponent av type IgM. Lave verdier er ensbetydende med hypogammaglobulinemi. Det finnes en rekke ulike former for primær hypogammaglobulinemi som kan medføre økt infeksjonstendens. Normal konsentrasjon av IgG utelukker ikke redusert konsentrasjon av subklasser. Selektiv IgA-mangel er mest vanlig (3 per 1000). Slike personer er symptomfrie, men kan få alvorlige allergiske reaksjoner, bl.a. etter blod- og plasmatransfusjoner og immunglobulininjeksjoner, fordi de kan danne antistoffer mot IgA. Sekundære hypogammaglobulinemier kan skyldes redusert syntese, som ved lymfoproliferative tilstander, diabetes mellitus, nyresvikt og bruk av medikamenter (glukokortikoider, cytostatika, fenytoin) eller økt tap, som ved nefrotisk syndrom, brannskader og proteintapende tarmsykdommer.

Analysemetode

Immunologisk metode: Immunglobuliner fra prøven bindes til spesifikke antistoffer, og forårsaker dannelse av så store immunkomplekser at det gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles fotometrisk ved 340 nm og er proporsjonal med immunglobulin-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Spinalvæske-

Immunglobulin G

IgG

Indikasjoner

Benyttes for å beregne IgG-indeks, se dette.

Forventet svartid

Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

< 34 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,5 % ved 42 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Se IgG-indeks.

Analysemetode

Immunologisk metode: IgG fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec).

Spinalvæske-

Immunglobulin G-indeks

IgG-indeks

Indikasjoner

Mistanke om intratekal immunglobulinproduksjon.

Prøvetaking

1,0 mL spinalvæske uten blodtilblanding. Blodprøve til s-albumin og s-IgG taes samtidig.

Forventet svartid

Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

< 0,70

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     8,0 % ved 0.44
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tolking

Økt konsentrasjon av IgG i spinalvæsken kan skyldes lekkasje fra plasma eller lokal syntese. For skille mellom de to årsakene sammenlikner man IgG-konsentrasjonen i spinalvæsken og serum med konsentrasjonen av albumin i de samme væskene, fordi man vet at albumin ikke (under noen omstendigheter) produseres i sentralnervesystemet. IgG-indeks er definert som (sp-IgG / s-IgG) / (sp-albumin / s-albumin). Høy IgG-indeks tyder på økt IgG-produksjon i sentralnervesystemet.

Analysemetode

De fire proteinkvantiteringene foregår på samme instrument ved hjelp av immunologisk teknikk: Protein fra prøven danner komplekser med spesifikt antistoff. Konsentrasjon av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec).

Serum-

Insulinliknende vekstfaktor 1

IGF-1, somatomedin C

Indikasjoner

Mistanke om unormal produksjon av veksthormon.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Etter sentrifugering overføres serum til plastrør og fryses. Prøven sendes frosset til laboratoriet. Alternativt materiale: Heparinplasma.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per uke.

Referanseområde

1-7 år:    6 -  43 nmol/L
8 år:      8 -  45 nmol/L
9 år:     10 -  50 nmol/L
10 år:    11 -  59 nmol/L
11 år:    14 -  72 nmol/L
12 år:    19 -  90 nmol/L
13 år:    24 - 111 nmol/L
14 år:    29 - 126 nmol/L
15 år:    31 - 129 nmol/L
16 år:    29 - 117 nmol/L
17 år:    25 -  95 nmol/L
18 år:    21 -  76 nmol/L
19 år:    18 -  63 nmol/L
20 år:    17 -  55 nmol/L
21-30 år: 15 -  47 nmol/L
31-40 år: 14 -  40 nmol/L
41-50 år: 12 -  35 nmol/L
51-60 år: 11 -  31 nmol/L
61-70 år:  9 -  28 nmol/L
71-80 år:  8 -  24 nmol/L
>80 år:    7 -  22 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     9,9 % ved 26,7 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akromegali (voksne), gigantisme (barn), pubertas praecox, graviditet, fedme, behandling med veksthormon. Lave verdier: Mangel på veksthormon av forskjellige årsaker, hypotyreose, levercirrhose, nyresvikt, diabetes mellitus, underernæring.

Analysemetode

Immunologisk metode: IGF-1 fra prøven bindes til immobliserbare kuler dekket med monoklonalt anti-IGF-1-antistoff. Det tilsettes enzymmerket polyklonalt anti-IGF-1-antistoff, slik at man får et kompleks av kuler, IGF-1 og enzym. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet reagerer enzymdelen av komplekset med et substrat og danner et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er proporsjonal med konsentrasjonen av IGF-1 i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.

Pasient-

Iohexolclearance

Indikasjoner

Vurdering av glomerulær filtrasjonshastighet (GFR) i forbindelse med diagnostikk og kontroll av nyresvikt, samt i forbindelse med dosering av enkelte legemidler (for eksempel cytostatika)

Prøvetaking

Testen er basert på injeksjon av 5 mL iohexol ("Omnipaque", 300 mg I/mL) og måling av iohexolkonsentrasjonen i serum fra blodprøver tatt til kjente tider etter injeksjonen. Til barn gis mindre doser. Til vanlig taes 1 blodprøve før injeksjonen ("nullprøve") og 2 blodprøver henholdsvis 3 og 4 timer etter injeksjonen, men ved mistanke om sterkt nedsatt glomerulær filtrasjonshastighet bør det siste prøvetakingstidspunktet forlenges til 24 timer eller mer.
Kontraindikasjoner: Se omtalen av Omnipaque i Felleskatalogen. Pasienten må ikke ha fått intravenøs tilførsel av Omnipaque (i forbindelse med røntgenundersøkelse) de siste 2 døgn.
Bruk vakuumrør uten tilsetning, og ta blodprøvene på en slik måte at de ikke kontamineres med injeksjonsvæsken (ikke bruk den venøse adgangen som ble brukt til injeksjon av Omnipaque). Serum framstilles på vanlig måte. 0,5 mL serum fra hver blodprøve er tilstrekkelig. Prøverør merkes med pasientidentifikasjon og nøyaktig tidspunkt for prøvetaking (time og minutt). Oppbevares i kjøleskap før sending. Opplysninger om nøyaktig mengde injisert iohexol og nøyaktig tidspunkt for injeksjonen (time og minutt), samt pasientens høyde og vekt må følge med rekvisisjonen.
Mer detaljert beskrivelse av prosedyre for injeksjon og prøvetaking kan fåes fra laboratoriet.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 3 dagers svartid må påregnes.

Referanseområde

< 50 år: 80 - 125 mL/min per 1,73 m² kroppsoverflate

Etter 50-årsalder faller GFR med ca. 1 mL/min per 1,73 m²
kroppsoverflate per år

Ved 65 års alder: 60 - 110 mL/min per 1,73 m² kroppsoverflate
Ved 75 års-alder: 50 -  90 mL/min per 1,73 m² kroppsoverflate

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 2,3 % ved 57,4 mg iohexol/L

Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Glomerulær filtrasjonshastighet er det plasmavolum som hvert minutt filtreres i de renale glomeruli, og er et anerkjent mål for nyrefunksjon. Plasmaclearance av iohexol korrelerer meget godt med nyreclearance av inulin, som er selve "gullstandarden" for måling av glomerulær filtrasjonshastighet. Det er også vist at plasmaclearance av iohexol korrelerer meget godt med plasmaclearance av ⁵¹Cr-EDTA. Resultatene bør tolkes med forsiktighet hos pasienter med unormalt ekstracellulærvolum, som acites og perifere ødemer.

Analysemetode

Etter proteinfelling med perklosyre blir iohexolkonsentrasjonen i prøvene analysert med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne. Iohexolisomerene (det er 2) detekteres fotometrisk og og kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykksvæskekromatograf med ChemStation programvare. Til beregning av plasmaclearance av iohexol benyttes et datamaskinprogram. Programmet bruker en 1-compartmentmodell, som tilsier at iohexolkonsentrasjonen følger likningen: c = c₀·e^-kt, eller ln c = ln c₀ - kt. Programmet finner stigningskoeffisienten og skjæringspunktet med y-aksen til en rett linje i et tenkt plott av log konsentrasjon mot tid. Tallverdien av stigningskoeffisienten er eliminasjonskonstanten for iohexol i en 1-compartmentmodell, og antilog av skjæringspunktet med y-aksen er konsentrasjonen ved tid null (den konsentrasjonen av iohexol man ville målt hvis iohexol fordelte seg uendelig raskt i ekstracellulærvæsken umiddelbart etter injeksjonen). Fordelingsvolumet beregnes som injisert dose dividert med konsentrasjonen ved tid null. Plasmaclearance av iohexol (antatt lik GFR) er eliminasjonskonstanten multiplisert med fordelingsvolumet. Programmet korrigerer resultatene for at beregningen er basert på en 1-compartment-modell (1). Forholdet mellom sann clearance, Cl, og clearance basert på en 1-compartment-modell, Cl₁, er gitt ved ligningen Cl = Cl₁/(1+f·Cl₁). For både voksne og barn er f = 0,0032·kroppsoverflate i m². Estimeringsfeilen (95 % «limits of agreement») i denne omregningen er innenfor ±8 % for voksne og ±13 % for barn (1). Både absoluttverdi for GFR og en verdi standardisert til en kroppsoverflate på 1,73 m² beregnes. Kroppsoverflate beregnes ad modum Haycock (2). De referanseverdiene som framkommer på utskriftene er beregnet på grunnlag av opplysninger i referanse (3).

Referanser

1. Jødal L, Brøchner-Mortensen J. Reassessment of a classical single injection 51Cr-EDTA clearance method for determination of renal function in children and adults. Part I: Analytically correct relationship between total and one-pool clearance. Scand J Clin Lab Invest. 2009;69(3):305-13. PubMed PMID: 19048437.
2. Haycock GB, Schwartz GJ, Wisotsky DH. Geometric method for measuring body surface area: a height-weight formula validated in infants, children, and adults. J Pediatr 1978;93:62-6. PubMed PMID: 650346.
3. Sterner G. Bestämning av glomerulär filtrasjonshastighet (GFR). I: Ganrot PO, Grubb A, Stenflo J, redaktører. Laurells Klinisk Kemi i praktisk medicin. Lund: Studentlitteratur, 1997: 108-110.

Blod-

JAK2 (Januskinase 2) - gentest

Mutasjonen V617F

Indikasjoner

Diagnostikk av myeloproliferative neoplasmer, spesielt polycytemia vera (PV), essensiell trombocytemi (ET) og primær myelofibrose (PM).

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glassene skal ikke åpnes før de sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking (nyfødte og små barn) kan prøven tas kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Tolking

Positivt funn: Mutasjon V617F er påvist i mer enn 0,1% av analysert DNA. Negativt funn: Mutasjon V617F er ikke tilstede eller finnes i <0,1% av analysert DNA.

Analysemetode

Polymerasekjedereaksjon (PCR) med mutasjonsspesifikk priming. Dannelse av spesifikt genprodukt påvises ved hjelp av smeltepunktsanalyse. Analysemaskin: Roche LightCycler.

Leverbiopsi-

Jern

Indikasjoner

Vurdere grad av jernakkumulering hos pasienter med hemokromatose.

Prøvetaking

Minst 0,5 cm av en leverbiopsi innsendes, oppbevart i fysiologisk saltvann.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned, hvis behov.

Referanseområde

< 158 µmol/g protein

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     17,1 %
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallet for analytisk variasjon er variasjonskoeffisient estimert fra analyse av dobbeltprøver.

Tolking

Høye verdier: Hemokromatose (som regel arvelig) og hemosiderose (som regel sekundær til multiple transfusjoner).

Analysemetode

Biopsimaterialet homogeniseres i vann, og konsentrasjonen av jern og protein bestemmes i homogenatet. Fra de målte verdier beregnes jerninnholdet i lever som µmol jern/g protein. Jernkonsentrasjonen i homogenatet måles med flammeløs atomabsorpsjonsspektrofotometri. Analyseinstrument: PerkinElmer AAnalyst 800 Atomic Absorption Spectrometer. Proteinkonsentrasjonen i homogenatet måles fotometrisk med Coomassie Brilliant Blue (Bio-Rad Laboratories, USA). Analyseinstrument: Model U-2000 Hitachi Spectrophotometer.

Plasma- og serum-

Jern

Indikasjoner

Mistanke om hemokromatose. Inntak av overdose med jerntabletter. Rekvireres alltid sammen med s-transferrin eller s-jernbindingskapasitet (TIBC). Ved mistanke om jernmangel er s-ferritin en bedre test enn s-jern, s-transferrin, og s-transferrinmetning. Disse tre testene bidrar ikke med selvstendig informasjon hvis s-ferritin er kjent.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 3 uker i kjøleskap for avpipettert serum. Prøven bør taes om morgenen, og pasienten må ikke ha tatt jerntabletter siste døgn.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-4 uker:     11 - 36 µmol/L
5-8 uker:     10 - 31 µmol/L
2-6 mnd:       3 - 29 µmol/L
7-12 mnd:      5 - 28 µmol/L
13 mnd-12 år:  5 - 20 µmol/L
13-17 år:     10 - 25 µmol/L
>18 år:        9 - 34 µmol/L

Referansegrensene for voksne er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-jern i en referansepopulasjon bestående av 3385 tilsynelatende friske, nordiske personer, der verdier under 6 µmol/L var fjernet (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      1,5 % ved 21 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    26,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 26,5 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hemokromatose, som regel med s-transferrinmetning (100x(s-jern/s-TIBC)) over 50 %. Høye verdier sees også ved hemosiderose, jernbehandling, akutt jernforgiftning, hemolytiske anemier, sideroblastanemi, akutte leukemier, akutt hepatitt, levercirrhose. Lave verdier: Jernmangel (som regel med s-transferrinmetning under 15 %), inflammasjoner og malnutrisjon (som regel med s-transferrinmeting over 15 %).

Analysemetode

Treverdig jern frigjøres fra transferrin i prøven ved hjelp av tiourea og syre, og reduseres til toverdig jern ved hjelp av askorbinsyre. Til slutt reagerer toverdig jern med FerroZine og danner et farget kompleks. Fargeintensiteten måles ved 570 nm og er proporsjonal med jernkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Døgnurin-

Jern

Indikasjoner

Kontroll av behandling med deferoxamin (jernchelator).

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin, samlet på jernfri beholder. Oppgi døgndiurese!

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned, hvis behov.

Referanseområde

< 1,4 µmol/døgn

Referanseområdet er tatt fra litteratur, og er bare grovt veiledende.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     0,6 % ved 1,0 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallet for analytisk variasjon er variasjonskoeffisient, og gjelder over kort tidsrom (1 dag).

Tolking

Høye verdier: Under behandling med deferoxamin sees en jernutskillelse i størrelsesorden 180-360 µmol/døgn hos de fleste pasienter. Negativ jernbalanse kan antas oppnådd hvis jernutskillelsen i urin pluss 50% (for jernutskillelse i feces) overgår jerntilførselen. Når man estimerer jerntilførsel, kan man grovt regne at en enhet (250-300 mL) erytrocyttkonsentrat inneholder 4000 µmol jern. Andre årsaker til høye verdier: Intravaskulær hemolyse, nefrotisk syndrom, hemokromatose.

Analysemetode

Plasma- og serum-

Jernbelastning

Indikasjoner

Utelukke jernmalabsorpsjon hos pasienter som ikke responderer på peroral jernbehandling.

Prøvetaking

Eventuell jernmedikasjon seponeres 3-4 dager før undersøkelsen. Pasienten møter fastende. Det taes prøve til s-jern før og 2 timer etter inntak av 100-120 mg jern i ferroform (toverdig), helst en oppløsning (f.eks. Neo-Fer mikstur), men "vanlige" jerntabletter kan også brukes. Depottabletter skal ikke benyttes. Etter første prøvetaking kan pasienten drikke vann, men ikke noe annet, og skal ikke spise før etter siste prøvetaking.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Se tolkning

Tolkning

Jernabsorpsjonen varierer med størrelsen av jerndepotene. Hvis pasienten ikke har inflammasjon, kan s-ferritin brukes til å vurdere størrelsen av jerndepotene. Resultatet av jernbelastningen kan da tolkes slik: Hvis pasienten har jernmangel, med s-ferritin under 20 µg/L, bør s-jern i prøve nummer 2 være minst 18 µmol/L høyere enn i prøve nummer 1. Hvis pasienten har moderat store jerndepoter, med s-ferritin i området 20-60 µg/L, bør s-jern i prøve nummer 2 være minst 10 µmol/L høyere enn i prøve nummer 1. Hvis pasienten har større jerndepoter, med s-ferritin over 60 µg/L, bør s-jern i prøve nummer 2 være minst 3 µmol/L høyere enn i prøve nummer 1. Dersom stigningen i s-jern er lavere enn angitt over, er det en indikasjon på unormal lav jernabsorpsjon. Årsaker til det kan være for eksempel inflammasjon i, eller operativ fjerning av, magesekken eller øvre del av tynntarmen.

Analysemetode

Se p/s-jern.

Plasma- og serum-

Jernbindingskapasitet

TIBC, beregnes fra målt transferrin

Indikasjoner

Mistanke om hemokromatose. Rekvireres sammen med s-jern.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 8 døgn i kjøleskap for avpipettert serum. Prøven bør taes om morgenen, og pasienten må ikke ha tatt jerntabletter siste døgn (av hensyn til samtidig analyse av s-jern).

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

47 - 83 µmol/L

Konsentrasjonen er litt høyere i serum enn i plasma. Referansegrensene er 2,5 persentilen for plasma og 97,5-persentilen for serum i fordelingene av p/s-TIBC i en voksen referansepopulasjon bestående av 804 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,8 % ved 78 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    3,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 4,1 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Jernmangel og østrogenpåvirkning (f.eks. p-pillebruk og graviditet). Ved jernmangel er som regel s-transferrinmetning (100x(s-jern/s-TIBC) %) under 15 %. Lave verdier: Inflammasjoner, underernæring og nefrotisk syndrom. Ved hereditær hemokromatose er s-TIBC lav eller normal, men s-transferrinmetning er som regel over 50 % hos kvinner og 55 % hos menn.

Analysemetode

Immunologisk metode: Transferrin fra prøven bindes til spesifikke antistoffer, og forårsaker dannelse av så store immunkomplekser at det gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles fotometrisk ved 505 nm og er proporsjonal med transferrinkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. S-TIBC (i µmol/L) beregnes som 25,1 x s-transferrin (i g/L). Faktoren 25,1 framkommer ved at man tar hensyn til transferrinets molekylvekt og at hvert transferrinmolekyl kan binde 2 jernatomer. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Plasma- og serum-

Kalium

Indikasjoner

Vann/elektrolytt- og syre/base-forstyrrelser. Utredning ved hypertensjon og nyresvikt. Kontroll av diuretikabehandling.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Hemolysefritt plasma eller serum må være skilt fra blodlegemene senest 1 time etter prøvetaking. Holdbarhet: 4 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Plasma
  3,5 - 4,4 mmol/L

Serum
  3,6 - 4,6 mmol/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-kalium i en voksen referansepopulasjon bestående av 3780 tilsynelatende friske, nordiske personer (1). Barn, spesielt de under 1 år, kan ha noe lavere eller høyere verdier.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,5 % ved 4,0 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    4,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 5,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Hyperkalemi: Kaliumoverskudd (hurtig kaliumtilførsel, nyresvikt, kaliumsparende diuretika, binyrebarksvikt) og/eller forskyvning av kalium fra intracellulært til ekstracellulært rom (nedsatt insulinaktivitet, acidoser, store nekroser, intravasal hemolyse). Hypokalemi: Kaliummangel (oppkast, diare, diuretikabruk, syre/base-forstyrrelser, økt mineralkortikoid aktivitet, magnesiummangel) og/eller forskyvning av kalium fra ekstracellulært til intracellulært rom (metabolske alkaloser og korrigering av acidoser). Feilkilder: Kraftig venestase og/eller bruk av "muskelpumpe" under prøvetaking, hemolyse, uttalt trombocytose og leukocytose kan gi falskt for høye verdier.

Analysemetode

Hovedmetoden er indirekte potensiometri: Etter fortynning av prøven måles aktiviteten av kalium ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Under de gitte betingelser er aktiviteten tilnærmet lik konsentrasjonen. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert. Måling av p-kalium kan også gjøres med direkte potensiometri: Uten fortynning av prøven måles aktiviteten av kalium i blodets vannfase ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Aktiviteten er proporsjonal med konsentrasjonen, og metoden er kalibrert til å gi måleverdier i samme nivå som indirekte potensiometri. Analyseinstrument: Radiometer ABL 725 Bloodgas Analyzer.

Referanser

Urin-

Kalium

Indikasjoner

Utredning av hypokalemi.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin uten tilsetning. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Surgjort urin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

50 - 100 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,6 % ved 24 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    27,1 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 27,2 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Ved kaliummangel kan utskillelsen av kalium i urin reduseres til 15-25 mmol/døgn ved moderat mangel, og 5-15 mmol/døgn ved alvorlig kaliummangel. Men dette skjer først etter 1-2 uker. Hypokalemi med samtidig lavt kaliuminnhold i døgnurin tyder på ekstrarenalt kaliumtap eller mangelfull tilførsel. Langvarig hypokalemi med normalt kaliuminnhold i døgnurin tyder på renalt kaliumtap.

Analysemetode

Indirekte potensiometri. Se p/s-kalium. Analysemetoden er akkreditert.

Blod- og serum-

Kalsium, fritt

Ionisert kalsium, fritt ionisert kalsium

Indikasjoner

Tilstander der totalkalsium ikke kan forventes å gi et pålitelig uttrykk for konsentrasjon av fritt kalsium, bl.a. følgende: Større kirurgiske inngrep med massive blodtransfusjoner og evt. albumininfusjoner, større brannskader, kritisk syke pasienter (multiorgansvikt), syre/base-forstyrrelser, neonatal hypo- og hyperkalsemi, hemodialyse, nefrotisk syndrom, akutt pancreatitt. Fritt kalsium kan også være bedre enn totalkalsium ved mistanke om hyper- eller hypoparatyreoidisme.

Prøvetaking

Anaerob prøvetaking er å foretrekke. Kalsium, fritt i kapillært blod: Arterialisert kapillærblod taes i spesielle rør som er tilsatt inntørket kalsiumtitrert heparin. Holdbarhet: 15 minutter i romtemperatur, 4 timer ved 4°C. S-Kalsium, fritt (standardisert til pH 7.4): Veneblod taes i gelrør (minimal stase, ingen bruk av muskelpumpe), fylles helt, proppen beholdes på under sentrifugering og lagring inntil prøven analyseres. Sentrifugering bør skje innen 1 time etter prøvetaking. Holdbarhet: Inntil 24 timer ved 20°C, inntil 7 dager ved 4°C, inntil 45 dager ved -20°C. Slike rør kan sendes med vanlig post. Er det rekvirert andre prøver i serum, må de analyseres i prøve tatt i annet rør.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kalsium, fritt i kapillært blod
1,18 - 1,32 mmol/L

Kalsium, fritt i serum (standardisert til pH 7,40)
1,18 - 1,32 mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,1 % ved 1,27 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    1,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 1,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Årsaker til hyper- og hypokalsemi: se tolking av kalsium, total. Vårt analyseutstyr måler konsentrasjon av fritt kalsium og pH. I tillegg beregnes konsentrasjon av fritt kalsium ved pH 7,40, fordi man derved kan kompensere for endringer i pH i prøvematerialet (in vitro), pga. endringer i pCO2. Det kan være vanskelig å sikre seg mot tap av CO2 i serum. Hvis man er henvist å bruke serum som prøvemateriale, bør man derfor vurdere den beregnede verdien s-kalsium, fritt (standardisert til pH 7,4), som er et brukbart uttrykk for den reelle kalsium, fritt i blod dersom pasienten ikke har syre/base-forstyrrelser. Men best er det å måle i anaerobt behandlet blod og vurdere den aktuelle kalsium, fritt. Laveste verdi man kan se ved patologiske tilstander er omkring 0,4 mmol/L, høyeste omkring 2,5 mmol/L. Akutte forandringer til under 0,85 mmol/L eller til over 1,65 mmol/L medfører økt risiko for hjertearytmier og/eller hjertesvikt, mens nevrologiske tegn (f.eks. tetani) kan opptre ved mindre endringer. Kroniske avvik tolereres bedre enn akutte.

Analysemetode

Direkte potensiometri: Uten fortynning av prøven måles aktiviteten av fritt kalsium i blodets vannfase ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Aktiviteten er proporsjonal med konsentrasjonen. pH måles også. Analyseinstrument: Radiometer ABL 725 Bloodgas Analyzer.

Plasma- og serum-

Kalsium, total

Indikasjoner

Mistanke om sykdom i skjelett og parathyreoideakjertlene, ved nyrestein, uremi, tetani, vitamin D-mangel, residiverende duodenalsår, pankreatitt, myelomatose, sarkoidose, uklare abdominalsymptomer, psykiske forstyrrelser og hodepine.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 4 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 3 uker i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

2,15 - 2,51 mmol/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-kalsium i en voksen referansepopulasjon bestående av 3773 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,7 % ved 2,60 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    1,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 2,5 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Vanlige årsaker er malign sykdom og hyperparatyreoidisme. Mindre vanlige årsaker er tyreotoksikose, vitamin D-forgiftning, tiaziddiuretika, sarkoidose, idiopatisk hypokalsurisk hyperkalsemi, tertiær hyperparatyreoidisme, milk-alkali-syndromet, langvarig litiumbehandling, tuberkulose, immobilisering, akromegali, binyrebarksvikt og infantilt hyperkalsemisk syndrom. Lave verdier: Hypoalbuminemi (evt. med normal konsentrasjon av fritt kalsium), vitamin D-mangel, forstyrret vitamin D-metabolisme (f.eks. ved nyresvikt), hypoparatyreoidisme, pseudohypoparatyreoidisme, magnesiummangel, akutt pankreatitt, alkalose, neonatal hypokalsemi, massive blodtransfusjoner. Feilkilder: Den totale kalsiumkonsentrasjon kan være unormal selv om konsentrasjonen av fritt kalsium er normal. "Falskt" for høy verdi av totalkalsium forekommer ved hyperalbuminemi (dehydrering), kalsiumbindende paraprotein og ved kronisk alkalose, og "falskt" for lav verdi sees ved hypoalbuminemi og kronisk acidose. Reelt måles falskt for lav verdi første døgn etter injeksjon av kontrastmidlet Omniscan.

Analysemetode

Proteinbundet og kompleksbundet kalsium frigjøres ved hjelp av saltsyre. Deretter reagerer kalsiumionene med o-kresolftalein i alkalisk miljø og danner et rødlig kompleks. Fargeintensiteten måles ved 600 nm og er proporsjonal med kalsium-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Urin-

Kalsium, total

Indikasjoner

Vurdering av risiko for dannelse av kalsiumholdige nyresteiner.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Døgnurin uten tilsetning.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

2,5 - 8,0 mmol/døgn (kostavhengig)

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,1 % ved 1,6 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    27,6 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 27,9 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Økt kalsiuminnhold i døgnurin og normal kalsium i plasma er karakteristisk for idiopatisk hyperkalsuri, som har økt risiko for nyresteindannelse.

Analysemetode

Se p/s-kalsium, total. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

Karbamid

Urinstoff, urea

Indikasjoner

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetning. Vurdering av toksemigrad ved uremi.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  <50 år:  2,6 - 6,4 mmol/L
  >=50 år: 3,1 - 7,9 mmol/L
Menn
  <50 år:  3,2 - 8,1 mmol/L
  >=50 år: 3,5 - 8,1 mmol/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-karbamid i en voksen referansepopulasjon bestående av 3539 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,7 % ved 7,8 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    12,3 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 12,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Redusert ekskresjon (redusert glomerulær filtrasjonshastighet og lav diurese) og/eller økt produksjon (økt inntak av proteiner, tarmblødninger, økt nedbrytning av kroppsproteiner). Lave verdier: Økt ekskresjon (økt diurese) og /eller redusert produksjon (overgang fra katabol til anabol fase, lavt proteininntak, akutt leversvikt).

Analysemetode

Karbamid fra prøven spaltes av urease til ammonium og karbondioksyd. Ved en påfølgende reaksjon blir ammonium og alfa-ketoglutarat omdannet til glutamat ved hjelp av glutamatdehydrogenase, samtidig som NADH oksyderes til NAD⁺. Reduksjon av NADH-konsentrasjonen gir et absorbansfall ved 340 nm, som er proporsjonalt med karbamid-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Urin-

Karbamid

Urinstoff, urea

Indikasjoner

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetning.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin uten tilsetning. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Surgjort urin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

350 - 500 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      3,3 % ved 145 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    22,7 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 22,9 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Økt produksjon av karbamid. Lave verdier: Redusert produksjon, redusert ekskresjon. Se omtalen av karbamid i plasma.

Analysemetode

Se p/s-karbamid. Analysemetoden er akkreditert.

Blod-

Karboksyhemoglobin

CO-Hb

Indikasjoner

Mistanke om karbonmonoksyd-forgiftning.

Prøvetaking

Heparinblod eller EDTA-blod. Ta fullt rør, godt korket. Holdbarhet 96 timer i romtemperatur.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Ikke-røykere
  <  3 %

Røykere
  < 10 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,0 % ved 6 %
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Forgiftning med karbonmonoksyd. Vanligvis sees økende tegn til forgiftning ved stigende verdier over 15 %, fare for bevissthetstap ved 45 % og respirasjonsstans ved 55-65 %. Feilkilder: Behandling med Intralipid kan gi falskt for høyt resultat. Tilstedeværelse av sulfhemoglobin kan gi falsk for lavt resultat.

Analysemetode

Prøvematerialet hemolyseres ved hjelp av ultralyd. Deretter måles absorbans ved 128 ulike bølgelengder i et område fra 478 til 672 nm. Et datamaskinprogram beregner konsentrasjonen av oksyhemoglobin, deoksyhemoglobin, karboksyhemoglobin og methemoglobin på bakgrunn av måleverdiene og de kjente spektrale egenskapene til de ulike hemoglobintypene. Totalkonsentrasjonen av hemoglobin er summen av de foran nevnte, og prosent karboksyhemoglobin er 100 x karboksyhemoglobin/totalhemoglobin. Analyseinstrument: Radiometer ABL 725 Bloodgas Analyzer.

Urin-

Katekolaminer

Adrenalin, noradrenalin, dopamin

Indikasjoner

Mistanke om feokromocytom, nevroblastom eller andre tumores utgått fra nevroektodermalt vev. For diagnostikk av feokromocytom er metanefriner i plasma en bedre test.

Prøvetaking

Barn: Tilfeldig urinprøve ("spot-urin"). Laboratoriet trenger 5 mL urin til analysen. Dersom urinen skal sendes, må den surgjøres med 6 mol/L saltsyre i forholdet 0,5 mL saltsyre til 20 mL urin.
Voksne: Surgjort døgnurin. Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Slik beholder kan fås fra Avdeling for medisinsk biokjemi. Urinen oppbevares kaldt under samlingen. For analyse trenger laboratoriet 5 mL velblandet døgnurin der døgndiuresen er oppgitt på rekvisisjonen.
Kaffeinholdige drikker og bananer bør ikke inntas det siste døgnet før urinsamlingen starter og inntil samlingen er avsluttet. En rekke medikamenter influerer på katekolaminomsetningen, se under Tolking. Om mulig bør disse legemidlene unngås de siste 2 døgn før urinsamlingen starter og i samleperioden.

Forventet svartid

Analysen utføres 2-3 dager per måned.

Referanseområde

Barn
  Adrenalin
    0-3,9 år:   < 42 nmol/mmol kreatinin
    >3,9 år:    < 15 nmol/mmol kreatinin

  Noradrenalin
    0-1,9 år:  < 172 nmol/mmol kreatinin
    >1,9 år:    < 57 nmol/mmol kreatinin

  Dopamin
    0-2,9 år: < 1474 nmol/mmol kreatinin
    3-6,9 år:  < 599 nmol/mmol kreatinin
    >6,9 år:   < 405 nmol/mmol kreatinin

  Grensene for barn gjelder for random urinprøve tatt på dagtid

Voksne
  Adrenalin:      0 -   60 nmol/døgn
  Noradrenalin:  80 -  400 nmol/døgn
  Dopamin:      840 - 2400 nmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon adrenalin:           7,0 % ved  77 nmol/L
Analytisk variasjon noradrenalin:        6,3 % ved 277 nmol/L
Analytisk variasjon dopamin:             5,9 % ved 549 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent for alle tre
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent for alle tre

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier sees ved feokromocytom, nevroblastom, ganglionevrom, feokromoblastom og sympatogoniom, samt ved fysisk og psykisk stress og etter inntak av en rekke medikamenter. Lave verdier har ingen klinisk betydning. Feilkilder: Legemidler som interfererer med bestemmelsen av katekolaminer in vitro: Isoetharin og alfa-metyldopa kan interferere, og det anbefales at alfa-metyldopa seponeres 48 timer før urinsamling starter. Legemidler som innvirker på metabolismen til katekolaminer: Økt nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa- og beta-blokkere, nikotin, kaffein, nitroglycerin, akutt administrering av kalsiumantagonister og teofyllin, samt bruk av katekolaminholdige medikamenter som nesedråper, bronkodilatorer og hostestillende midler. Redusert nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa2-sympatomimetika, kronisk bruk av kalsiumantagonister og ACE-hemmere. Bruk av metyldopa og MAO-hemmere gir økt konsentrasjon av katekolaminer i urin, men redusert konsentrasjon av VMA. Bruk av fentiaziner, trisykliske antidepressiva og levodopa gir økning eller reduksjon av ulike metabolitter i katekolaminomsetningen.

Analysemetode

Frie katekolaminer ekstraheres fra bufret urin med kationbytterkolonne, og separeres og kvantiteres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne og forbindelsene detekteres elektrokjemisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykks væskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra Bio-Rad.

Urin-

Ketoner, stiks

Indikasjoner

Mistanke om ketoacidose. Merk: Testfeltet reagerer på acetoacetat, langt mindre på aceton og reagerer ikke på 3-hydroksybutyrat.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Prøven bør analyseres snarest mulig. Hvis prøven ikke kan analyseres innen en time, skal den lagres kjølig. Prøver eldre enn 4 timer blir ikke analysert.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees ved hyperketonemi som gir ketonuri, og kan sees ved ukontrollert diabetes mellitus, sult, anoreksi, brekninger, tyreotoksikose og feber. Stiksens følsomhet for acetoacetat er 0,4-0,6 mmol/L. Testfeltet er langt mindre følsomt for aceton og reagerer slett ikke på 3-hydroksybutyrat. Feilkilder: Kaptopril, mesna og andre forbindelser som inneholder sulfhydrylgrupper kan gi falskt positive resultater.

Analysemetode

Acetoacetat (og til en viss grad aceton) i prøven reagerer med nitroprussat i alkalisk miljø og danner en fiolett forbindelse. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.

Plasma- og serum-

Klorid

Indikasjoner

Utredning av syre/base-forstyrrelser (til beregning av anion gap).

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

96 - 106 mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,6 % ved 103 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    1,2 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 2,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Endringer i s-klorid følger endringer i s-natrium, unntatt ved syre/base-forstyrrelser: Når bikarbonatkonsentrasjonen øker (metabolsk alkalose og respiratorisk acidose) blir s-klorid redusert, og når bikarbonatkonsentrasjonen blir redusert (metabolsk acidose og respiratorisk alkalose) øker s-klorid. Utregning av anion gap (AG) kan være til hjelp ved utredning av metabolske acidoser. AG = s-natrium - (s-klorid + s-bikarbonat) = konsentrasjon av umålte anioner - konsentrasjon av umålte kationer. Formelt skal man her regne med antall ladninger per volumenhet, dvs. meq/L; referanseområdet er 8-16 meq/L. Metabolske acidoser med økt anion gap (økt konsentrasjon av umålte anioner): lactacidose, ketoacidose (ikke alltid), nyresvikt (ikke alltid), massiv rhabdomyolyse, forgiftninger med salicylat, metanol eller etylenglykol. Metabolske acidoser med normalt anion gap: bikarbonattap pga. diare, renal tubulær acidose, nyresvikt (noen tilfeller), ketoacidose (noen tilfeller).

Analysemetode

Indirekte potensiometri: Etter fortynning av prøven måles aktiviteten av kloridioner ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Under de gitte betingelser er aktiviteten tilnærmet lik konsentrasjonen. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Svette-

Klorid

Indikasjoner

Mistanke om cystisk fibrose.

Prøvetaking

Etter avtale.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 60 mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,5 % ved 56 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cystisk fibrose.

Analysemetode

Indirekte potensiometri, se p/s-klorid. Analysemetoden er ikke akkreditert for svette som prøvemateriale.

Urin-

Klorid

Indikasjoner

Klorid-balansestudier.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin uten tilsetning. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Surgjort urin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

100 - 240 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,5 % ved 56 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Stort inntak, metabolske acidoser, diuretikabehandling, nyresykdommer med tubulusdefekter, binyrebarksvikt, store diureser uansett årsak, uttalt hypokalemi. Lave verdier: Kloridmangel pga. utilstrekkelig inntak eller ekstrarenalt tap.

Analysemetode

Indirekte potensiometri, se p/s-klorid. Analysemetoden er akkreditert.

Citratplasma-

Koagulasjonsfaktorer, aktivitet

Generelt

Ved Seksjon for spesiell hematologi utføres analysering av faktor VIII og von Willebrands faktor. For analysering av andre koagulasjonsfaktorer, som faktor VII og faktor IX, sendes prøvematerialet til Koagulasjonslaboratoriet ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, fra Felles prøvemottak. Rekvisjon til Rikshospitalet eller henvisning med kliniske opplysninger må medfølge.

Indikasjoner

Utredning ved blødningstendens. Hvis pasienten har forlenget APTT, mistenker man mangel på faktor VIII eller faktor IX. Hvis pasienten har forhøyet PT-INR, mistenker man mangel på faktor VII.

Prøvetaking

Blodprøve skal taes når pasienten er i hvile og ikke utsatt for stress. Korrekt prøvetaking med minst mulig stase er viktig.
Citratplasma (blå topp), minst 1 mL plasma per faktor.
Prøverøret med blod til analyse av faktor VIII og faktor IX settes i isvann og bringes straks til laboratoriet. Røret må kjølesentrifugeres snarest, hvoretter plasma avpipetteres umiddelbart, nedfryses og oppbevares frosset inntil analysering. Plasma må holdes frosset under eventuell forsendelse.
Prøverøret med blod til analyse av faktor VII holdes ved værelsestemperatur før nedfrysing, men må også bringes til laboratoriet snarest. Umiddelbart etter sentrifugering avpipetteres plasma, som nedfryses og oppbevares frosset inntil analysering. Plasma må holdes frosset under eventuell forsendelse.
Pasienten må ikke bruke heparinbehandling.

Referanseområde

Faktor VIII: 55 - 170% av normal koagulasjonsaktivitet

Tolking

Metodene som brukes ved laboratoriet, måler koagulasjonsaktivitet.
Lav faktor VIII-aktivitet sees ved hemofili A, von Willebrands sykdom og ved økt forbruk (for eksempel DIC).
Lav faktor IX-aktivitet sees ved hemofili B og vitamin K-mangel.
Lav faktor VII-aktivitet sees ved medfødt arvelig defekt, vitamin K-mangel og ved lav produksjon, som for eksempel leversvikt.

Plasma- og serum-

Kobber

Indikasjoner

Mistanke om Wilsons sykdom, Menkes syndrom eller kobberforgiftning. Kontroll ved langvarig parenteral ernæring og penicillaminbehandling.

Prøvetaking

2 mL plasma. Blodprøven taes helst på spesialrør for spormetaller (grønn kork). Alternativt materiale: Plasma eller serum fra blod tatt på gelrør (Obs! riktig behandling ved avpipettering). Holdbarhet: 2 uker i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

10,7 - 22,0 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,9 % ved 18,8 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    4,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutt og kronisk kobberforgiftning, samt alle tilstander som gir økt konsentrasjon av bindingsproteinet for kobber (ceruloplasmin): Inflammasjoner, leversykdommer, østrogenbehandling, graviditet. Lave verdier: Wilsons sykdom, Menkes syndrom, kobbermangel (for liten tilførsel og/eller malabsorpsjon), proteintap, behandling med glukokortikoider.

Analysemetode

Atomabsorpsjonsspektrofotometri med flammeteknikk. Den tilførte varmeenergien reduserer grunnstoffene i prøven til atomær tilstand i en atomsky. Gjennom atomskyen sendes en monokromatisk lysstråle med en bølgelengde spesifikk for grunnstoffet som skal analyseres. De aktuelle atomene absorberer energi fra lysstrålen. Absorpsjonen er proporsjonal med konsentrasjonen av elementet i prøven. Analyseinstrument: PerkinElmer AAnalyst 800 Atomic Absorption Spectrometer. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Kobber

Indikasjoner

Mistanke om Wilsons sykdom eller mistanke om kobberforgiftning. Kontroll av pasienter som er under behandling med chelerende medikamenter, f.eks. penicillamin.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin. Oppgi døgndiurese!

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Barn
  0,10 - 0,30 µmol/døgn

Voksne
  0,15 - 0,80 µmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     7,4 % ved 0,25 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Wilsons sykdom, akutt og kronisk kobberforgiftning, kolestatiske leversykdomer, behandling med chelerende medikamenter. Lave verdier: Lav kobbertilførsel, Menkes syndrom.

Analysemetode

Se s-kobber. Analysemetoden er ikke akkreditert for urin som prøvemateriale.

Plasma- og serum-

Kolesterol

Indikasjoner

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Kontroll av kjent hyperkolesterolemi. Hjelpeparameter for utregning av LDL-kolesterol.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap. Hvis prøven taes i forbindelse med beregning av LDL-kolesterol, må pasienten ha fastet minst 12 timer før prøvetaking og ikke brukt alkohol siste døgn. S-kolesterol kan falle 20-50 % 1-2 døgn etter hjerteinfarkt, med stigning til tidligere nivå først etter 2-3 måneder. S-kolesterol øker under graviditet, med maksimal verdi i 30. svangerskapsuke.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

<30 år:    2,9 - 6,1 mmol/L
30-49 år:  3,3 - 6,9 mmol/L
>=50 år:   3,9 - 7,8 mmol/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-kolesterol i en voksen referansepopulasjon bestående av 4035 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,6 % ved 4,6 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    5,4 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 6,5 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ugunstig livsstil, dessuten ved en rekke primære hyperlipoproteinemier (familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptak av LDL partikler), familiær kombinert hyperkolesterolemi og familiær dysbetalipoproteinemi ("broad beta-disease") og sekundære hyperlipoproteinemier (diabetes mellitus, hypothyreose og nefrotisk syndrom). Lave verdier: Alvorlig leverskade, hyperthyreose. Risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom hos middelaldrende menn øker eksponensielt med økende s-kolesterol over ca. 5 mmol/L. Basert på slike risikovurderinger er følgende beskrivelser av s-kolesterol brukt i Norge: Under 5 mmol/L er ideelt, 5-6 mmol/L er bra, 6-7 mmol/L er litt høyt, 7-8 mmol/L er høyt, og over 8 mmol/L er svært høyt. Når vi vurderer risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom må vi også ta hensyn til andre risikofaktorer, som f.eks. arvelig belastning, røyking, blodtrykk, kjønn og diabetes mellitus.

Analysemetode

Kolesterolestere i prøven omdannes til fritt kolesterol og fettsyrer ved hjelp av kolesterolesterase. I en påfølgende reaksjon spaltes kolesterol ved hjelp av kolesteroloksidase til kolestenon og peroksid. I nærvær av peroksidase reagerer peroksid med 4-aminofenazon og fenol, slik at det dannes et farget kompleks. Fargeintensiteten som måles ved 505 nm er proporsjonal med kolesterolkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Serum-

Kortisol

Indikasjoner

Mistanke om hypo- eller hyperfunksjon i binyrebarken.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap. Konsentrasjonen viser betydelig døgnvariasjon, den er høyest om morgenen og lavest om natten. De mest brukte prøvetakingstidspunkter er kl 08 om morgenen og kl 20 om kvelden. Prøvetaking til begge tidspunkter er nødvendig for å vurdere om døgnvariasjonen er opprettholdt.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Morgen
  142 - 651 nmol/L

Kveld
  Ca. 50 % av morgenverdi

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      6,6 % ved 276 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    20,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 21,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Analysemetode

Immunologisk metode: Kortisol fra prøven og kortisol merket med et rutheniumkompleks konkurrerer om binding til biotinmerkede antistoffer som festes til streptavidin på immobiliserbare mikropartikler. Ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med kortisol-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Spytt-

Kortisol

Indikasjoner

Mistanke om hyperfunksjon i binyrebarken.

Prøvetaking

Avhengig av problemstilling bør prøve tas om kvelden eller om morgenen, eventuelt begge deler. Gjentatte prøver kan være hensiktsmessig i en del situasjoner. Kveldsprøve tas fortrinnsvis mellom kl 21 og 24. Morgenprøve tas mellom 07 og 09, (helst innen 15 minutter etter at man har stått opp)
Bruk Salivette® prøvetakingsutstyr (med sitronsyretilsetting). Dette rekvireres fra sykehuset ved å benytte samme bestillingsskjema som til blodprøvetakingsutstyr
Prøverøret må merkes med pasientens navn og fødselsnummer. Det er viktig at prøvene blir merket med korrekt dato og klokkeslett for prøvetaking. Dersom pasienten selv skal sende prøven til laboratoriet må prøven pakkes i transporthylse og sendes i konvolutt egnet for biologisk materiale.
Analysen er følsom for forurensninger i spyttet, spesielt blodtilblanding. Man må derfor ikke spise, drikke (unntak vann), røyke, bruke snus, pusse tennene o.l. den siste timen før prøvetaking. Sykdom og skade i tannkjøtt kan påvirke påliteligheten av analysesvaret.
Putt "bomullsdotten" i munnen og fukt den med spytt til den er gjennomvåt og man føler trang til å svelge (ca. 60 sekunder)
"Bomullsdotten" plasseres i den lille hylsen som er plassert i den store hylsen. Sett korken godt på.
Prøven bør oppbevares i kjøleskap fram til levering
Prøven sendes laboratoriet i løpet av få dager etter prøvetaking.

Detaljert og utskriftsvennlig instruksjon for prøvetaking finner du her.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Personer over 15 år
  Morgen
    6-29 nmol/L

  Kveld
    2-16 nmol/L

Referanseområdene er funnet ved å undersøke prøver fra en populasjon av 123 antatt friske personer i alderen 16-91 år (68 kvinner og 55 menn). Gyldige morgenverdier fikk vi fra 114, og gyldige kveldsverdier fra 117. For barn har vi en betydelig mindre referansepopulasjon, bestående av 38 antatt friske barn (18 jenter i alderen 5-15 år og 20 gutter i alderen 4-15 år), som ikke tillater noen rimelig sikker estimering av referansegrenser. Gyldige morgenverdier har vi fra 29, og gyldige kveldsverdier fra 28. Alle morgenverdiene var i området 5-22 nmol/L, og alle kveldsverdiene i området 1-5 nmol/L.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     7,9 % ved 12 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cushings syndrom, dvs. binyrebarkhyperplasi eller binyrebarkadenom (med lav konsentrasjon av ACTH), og Cushings sykdom, dvs. hypofysær overproduksjon av ACTH, dessuten ved ektopisk ACTH-produksjon, og ved ulike former for stress. Lave verdier: Må tolkes med forsiktighet pga. at analysen er lite presis ved slike verdier, som forventes ved primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom), adrenogenitalt syndrom, hypofysesvikt, samt ved bruk av syntetiske glukokortikoider. Feilkilder: Tannkjøttsblødninger kan føre til falskt for høye verdier.

Analysemetode

Se s-kortisol. Analysemetoden er ikke akkreditert for spytt som prøvemateriale.

Urin-

Kortisol

Indikasjoner

Bestemmelse av kortisol i urin er spesielt nyttig ved mistanke om binyrebarkhyperfunksjon.

Prøvetaking

10 mL velblandet, surgjort døgnurin. Oppgi døgndiurese! Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Alternativ materiale: Døgnurin uten tilsetning. Urinen oppbevares kaldt under samlingen. Etter samling og blanding tar man ut 10 mL som sendes nedkjølt til laboratoriet. Dette kan gjøres ved å fryse prøven umiddelbart etter samling og sende prøven innpakket i isolerende materiale (tørris er ikke nødvendig). Unngå å sende på fredager eller dager før helligdag.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Voksne
  95 - 408 nmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     10,4 % ved en konsentrasjon på 153 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolkning

Høye verdier: Cushings syndrom, dvs. binyrebarkhyperplasi eller binyrebarkadenom (med lav konsentrasjon av ACTH), og Cushings sykdom, dvs. hypofysær overproduksjon av ACTH, dessuten ved ektopisk ACTH-produksjon, og ved ulike former for stress. Lave verdier: Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom), adrenogenitalt syndrom, hypofysesvikt, bruk av syntetiske glukokortikoider.

Analysemetode

Kortisol blir analysert med en immunologisk metode, se s-kortisol, etter forutgående ekstraksjon av prøven med diklormetan. Analysemetoden er ikke akkreditert for urin som prøvemateriale.

Plasma- og serum-

Kreatinin

Indikasjoner

Mistanke om redusert nyrefunksjon (glomerulær filtrasjonshastighet). Kontroll av pasienter med kjent nyresvikt.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Navlestrengsblod: 46 -  86 µmol/L
0-14 dager:       27 -  81 µmol/L
15-60 dager:      21 -  58 µmol/L
2-12 mnd:         14 -  34 µmol/L
1-2 år:           15 -  31 µmol/L
3-4 år:           23 -  37 µmol/L
5-6 år:           25 -  42 µmol/L
7-8 år:           30 -  48 µmol/L
9-10 år:          28 -  57 µmol/L
11-12 år:         37 -  63 µmol/L
13-14 år:         40 -  72 µmol/L
Kvinner >14 år:   45 -  90 µmol/L
Menn >14 år:      60 - 105 µmol/L

Referansegrensene for voksne er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-kreatinin i en referansepopulasjon bestående av 3878 tilsynelatende friske, nordiske personer (1, 2). Referansegrensene for barn er 2,5 og 97,5-persentiler i fordeling av s-kreatinin hos 521 barn nærmere beskrevet i (3).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,9 % ved 144 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    5,3 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 5,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Høye verdier: Redusert glomerulær filtrasjonshastighet (GFR), rhabdomyolyse og pågående muskelatrofi. Kun når produksjons- og ekskresjonshastighet er i likevekt, vil s-kreatinin reflektere GFR. Ved akutte endringer i produksjonshastigheten av kreatinin eller ved akutte endringer i GFR kan det ta flere dager før s-kreatinin har stabilisert seg. Etter kjøttrike måltider kan s-kreatinin øke med inntil 50%, med masksimalverdi om lag 2 timer etter måltidet og normalisering i løpet av 12-24 timer. Medikamenter som cimetidin, trimetoprim og probenecid kan hemme tubulær sekresjon av kreatinin og gi høyere s-kreatinin ved uendret GFR. S-kreatinin stiger relativt sakte med fallende GFR inntil den tubulære sekresjon er mettet når GFR har falt til 40-80 mL/min/1,73m². Ved ytterligere fall i GFR stiger s-kreatinin raskere. GFR estimeres automatisk vha. den såkalte MDRD-formelen for pasienter over 18 år og legges som en kommentar til kreatininsvaret. Treffsikkerheten i slike estimat er begrenset. Om lag 80% av estimatene kan forventes å treffe innenfor 70-130% av reell GFR, mens 20% av estimatene treffer dårligere. Se GFR, estimert for ytterligere informasjon eller hvis du ønsker selv å beregne GFR for voksne eller barn. Vær oppmerksom på at automatisk beregnet GFR ikke tar hensyn til etnisitet eller andre faktorer som kan påvirke gyldigheten av estimert GFR med denne metoden. Dersom estimert GFR ønskes rapportert som eget analysesvar må man av tekniske grunner rekvirere analysen GFR, estimert. Lave verdier: Inntrådt muskelatrofi og redusert leverfunksjon.

Analysemetode

Enzymatisk metode: Kreatinin fra prøven blir hydrolysert til kreatin ved hjelp av kreatininase, hvorpå kreatin hydrolyseres til sarkosin ved hjelp av kreatinase. I nærvær av oksygen og sarkosinoksidase omdannes sarkosin til glycin, formaldehyd og hydrogenperoksid. Dannet hydrogenperoksid måles ved at peroksidase katalyserer en reaksjon mellom hydrogenperoksid, 4-aminofenazon og 2,4,6-trijod-3-hydroksibenzosyre, slik at et farget kompleks dannes. Fargeintensiteten måles ved 546 nm og er direkte proporsjonal med kreatininkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Mårtensson A, Rustad P, Lund H, Ossowicki H. Creatininium reference intervals for corrected methods. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:439-41. PubMed PMID: 15223706.
3. Ceriotti F, Boyd JC, Klein G, Henny J, Queraltó J, Kairisto V, Panteghini M; IFCC Committee on Reference Intervals and Decision Limits (C-RIDL). Reference intervals for serum creatinine concentrations: assessment of available data for global application. Clin Chem 2008;54:559-66. Erratum in: Clin Chem 2008;54:1261. PubMed PMID: 18202155.

Urin-

Kreatinin

Indikasjoner

Utregning av kreatininclearance. Kontroll på samling av døgnurin hvis døgnutskillelsen av andre substanser skal måles.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin uten tilsetning. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Surgjort urin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  3,9 - 15,7 mmol/døgn

Menn
  5,0 - 22,4 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,3 % ved 7,5 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    24,0 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 24,1 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Muskelskader. Lave verdier: Redusert glomerulær filtrasjonshastighet.

Analysemetode

Se p/s-kreatinin. Analysemetoden er akkreditert.

Pasient-

Kreatininclearance

Indikasjoner

Vurdering av glomerulær filtrasjonshastighet (GFR). Et noe bedre mål for GFR er GFR estimert, og betydelig bedre er plasmaclearance av iohexol eller ⁵¹Cr-EDTA.

Prøvetaking

5 mL av godt blandet urin, samlet over et tidsrom på minst 4, helst 24 timer. Oppgi samletid og urinvolum. Alternativt materiale: Surgjort urin. Blodprøve til bestemmelse av kreatinin i serum eller plasma taes i samleperioden.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

70 - 130 mL/minutt

Eldre har normalt noe lavere verdier.

Tolking

Høye verdier: Diabetes mellitus de første par år etter sykdomsdebut. Lave verdier: Redusert GFR av prerenale (sirkulasjonssvikt), renale (glomerulusskade) eller postrenale (avløpshinder) årsaker. Feilkilder: Måling av samletid og urinvolum kan være feil, medikamenter (f.eks. cimetidin, trimetoprim og probenecid) kan hemme tubulær sekresjon av kreatinin og gi lave verdier ved normal GFR. Dertil kommer at kreatininclearance systematisk overestimerer GFR.

Analysemetode

Se p/s-kreatinin.

Plasma- og serum-

Kreatinkinase, total

CK

Indikasjoner

Mistanke om akutt myokardinfarkt. Utredning av muskelsykdommer.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
           35 - 210 U/L

Menn
  <50 år:  50 - 400 U/L
  >=50 år: 40 - 280 U/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-CK i en voksen referansepopulasjon bestående av 2697 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,6 % ved 245 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    22,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 22,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ved akutt myokardinfarkt sees økning av s-CK hos halvparten av pasientene etter 4-6 timer, hos nesten alle etter 10 timer, med maksimal verdi etter 15-30 timer, og normalisering i løpet av 2-3 døgn etter smertedebut. Maksimalverdien er positivt korrelert til størrelse av infarkt og grad av revaskularisering. Andre årsaker til høye verdier: Opp til 100 ganger øvre referansegrense: Tidlige stadier av tilfeller med Duchenne muskeldystrofi, og ved utbredt muskelskade. Moderat høye verdier, 4-8 ganger øvre referansegrense: Duchenne muskeldystrofi i sene stadier, ved aktive myositter og muskelnekroser av mer begrenset omfang, etter kirurgiske inngrep, kraftig muskelarbeide og grand mal anfall. Lett forhøyet verdi, 1,5-3 ganger øvre referansegrense: Hypothyreose, ved myopatier i inaktivt stadium, ved progredierende spinal muskelatrofi, hos en del bærere av anlegget for Duchenne muskeldystrofi og etter intramuskulære injeksjoner. Individets normale verdi er korrelert til muskelmasse. Feilkilder: Makroformer av CK kan gi permanent høye verdier.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: CK fra prøven katalyserer reaksjonen mellom kreatinfosfat og ADP, med dannelse av kreatin og ATP. Deretter reagerer ATP med glukose, katalysert av hexokinase, og danner glukose-6-fosfat og ADP. Glukose-6-fosfat-dehydrogenase katalyserer så reaksjonen mellom glukose-6-fosfat og NADP⁺ slik at glukonat-6-fosfat og NADPH og H⁺ dannes. Reduksjon av NADP⁺-konsentrasjonen gir en absorbansøkning ved 340 nm som er proporsjonal med CK-aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Plasma- og serum-

Kreatinkinase-MB

CK-MB

Indikasjoner

Mistanke om akutt myokardinfarkt.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbar 8 timer i romtemperatur, 24 timer i kjøleskap. Sendeprøver må fryses og sendes frosset.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

< 5 µg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,9 % ved 32 µg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    18,4 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 19,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutt myokardinfarkt, med økning av s-CK-MB hos halvparten av pasientene etter 4-6 timer, hos nesten alle etter 10 timer, maksimal verdi etter 10-20 timer, og normalisering i løpet av 2-3 døgn etter smertedebut. Maksimalverdien er positivt korrelert til størrelse av infarkt og grad av revaskularisering. Andre tilstander der høy s-CK-MB kan forekomme: Hjertekirurgi, akutt myokarditt, kardiomyopati, store muskelskader. kronisk nyresvikt, muskeldystrofier, intens fysisk trening. Ved disse tilstander sees ikke det forløpet av s-CK-MB som er vanlig ved myokardinfarkt.

Analysemetode

Immunologisk metode: CK-MB fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CK-MB med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CK-MB i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Kromogranin A

CgA

Indikasjoner

Mistanke om karsinoidtumor (inkludert gastrinom og endokrin svulst i pancreas), småcellet lungecancer eller nevroblastom. Det anbefales også ved mistanke om feokromocytom, men ved slike tumores er som regel måling av metanefriner i plasma en bedre test. Kontroll av pasienter med kjent karsinoidtumor, feokromocytom eller nevroblastom. Eventuelt ved kontroll av yngre pasienter som får langvarig behandling med potente hemmere av syresekresjonen.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per uke.

Referanseområde

< 6,0 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     10,6 % ved 5,2 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    12,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 16,6 %

Tallet for analytisk variasjon er en variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder. S-kromogranin A hos normale viser betydelig spontan variasjon innen korte tidsrom, der konsentrasjonen kan variere med en faktor på 2 fra den ene halvtimen til den neste. Derimot er der ingen vesentlig variasjon i gjennomsnittskonsentrasjonen fra døgn til døgn.

Tolking

Høye verdier kan forventes hos 80-100 % av pasienter med karsinoidtumor, 60-90 % med feokromocytom, ca. 90 % med nevroblastom, nesten alle med gastrinom, ca. 70-100 % med ikke-sekrerende øycelletumor (pancreas), 50-70 % med småcellet lungecancer, ca. 50 % med medullær thyreoideacancer, men bare hos et fåtall med hypofysetumores og insulinom. Økt serumnivå av kromogranin A er dessuten sett hos 5-10 % av pasienter med andre kreftformer, blant annet brystkreft. Etter reseksjon av feokromocytom viser s-kromogranin A et tofasisk forløp: Først et raskt fall med en halveringstid på ca. 16 minutter, etterfulgt av et mer langsomt fall der halveringstiden er ca. 9 timer.

Forhøyede verdier forventes også ved nyresvikt, der den relative økningen av s-kromogranin A er større enn den relative økning av s-kreatinin. I en undersøkelse hadde personer med glomerulær filtrasjonshastighet (GFR) under 20 mL/minutt gjennomsnittlig 22 ganger høyere s-kromogranin A enn personer med GFR over 100 mL/minutt. Pasienter med atrofisk gastritt og pasienter som behandles med protonpumpehemmer utvikler hyperplasi av de enterokromaffine celler i magesekken, noe som medfører forskjellige grader av kromogranin A-forhøyelse. Hos pasienter med uttalt hjertesvikt, hypertensjon og leversvikt kan det også være lett kromogranin A-forhøyelse.

Analysemetode

Radioimmunanalyse (RIA), der kromogranin A fra prøven konkurrerer med ¹²⁵Jod-merket kromogranin A om binding til spesifikke antistoffer. Etter inkubering isoleres bundet fra ubundet fraksjon ved felling og sentrifugering, og rørene tømmes. Gjenværende radioaktivitet i rørene måles i gammateller. Telletallet er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av kromogranin A i prøven. Reagenser: Euria-Chromogranin A RIA kit fra EuroDiagnostica. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma-

Laktat

Indikasjoner

Mistanke om laktacidose. Er også brukt til å vurdere treningstilstanden hos idrettsutøvere.

Prøvetaking

0,5 mL natriumfluorid/kaliumoksalat-plasma. Prøven taes uten bruk av muskelpumpe, med minst mulig stase og sentrifugeres innen 15 minutter. Prøveglasset bør oppbevares i isvann før sentrifugering. Plasma skilles fra blodlegemene umiddelbart etter sentrifugering. Avpipettert plasma er holdbart 2 timer i romtemperatur og 48 timer i kjøleskap. Før eventuell sending må plasma fryses og sendes frosset på tørris. Hvis venøs prøvetaking er uønsket, kan man bruke arterieblod tatt i standard heparinisert blodgass-sprøyte. Hvis dette er vanskelig, kan man til nød bruke arterialisert kapillærblod, som samles i hepariniserte blodgassrør (ikke bruk Microtainer). Ved kapillær prøvetaking er det viktig at innsnittet blør godt uten klemming. Men selv om den kapillære prøvetaking tilsynelatende er vellykket, er det ikke sikkert at prøven er representativ for arterieblod i denne sammenheng. Arterieblod og arterialisert kapillærblod må oppbevares i isvann og analyseres innen 15 minutter.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0,5 - 2,2 mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,9 % ved 0,9 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    27,2 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 27,4 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Laktacidose, som følge av sjokk, hypoksi, hjertesvikt, diabetes mellitus, uremi, leversvikt, eller som følge av intoksikasjoner med etanol, metanol, etylenglykol eller salicylat. Dessuten sees moderat økning ved kraftig muskelaktivitet, ved hyperventilering, uttalt anemi og ved glykogenlagringssykdommer. Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Feilkilder: Glykolsyre og eventuelt glyoksylsyre, metabolitter som oppstår ved nedbrytning av etylenglykol (forgiftning), kan gi falskt svært høye verdier.

Analysemetode

Hovedmetoden er enzymatisk: Laktat fra prøven oksyderes til pyruvat ved hjelp av enzymet laktatoksidase, samtidig som peroksid dannes. Ved hjelp peroksidase vil så peroksid oksidere et kromogen til et farget kompleks. Fargeintensiteten målt ved 660 nm er proporsjonal med laktatkonsentrasjonen i prøven. Analyseintrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert. Måling av p-laktat kan også gjøres med amperometri: Under oksidering av laktat til pyruvat registreres peroksiddannelsen som strømstyrke i et elektrodesystem. Strømstyrken er direkte proporsjonal med laktatkonsentrasjon i prøven. Analyseinstrument: Radiometer ABL 725 Bloodgas Analyzer.

Spinalvæske-

Laktat

Indikasjoner

Mistanke om mitokondriesykdommer. Eventuelt til å skille mellom bakteriell og viral meningitt.

Prøvetaking

0,5 mL spinalvæske. Holdbarhet 3 timer i romtemperatur, 24 timer ved 4°C og 1 måned ved -15°C til -25°C.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 2,2 mmol/L

Referansegrensen 2,2 mmol/L er høyeste målte verdi i en populasjon av 197 barn uten metaboliske forstyrrelser og med normal p-laktat (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,9 % ved 0,9 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Kun høye verdier har klinisk betydning og kan sees ved mitokondriesykdommer, intrakranielle infeksjoner med bakterier eller sopp, hjerneblødning, hjerneinfarkt, meningeal karsinomatose og de første timene etter generaliserte krampeanfall. Høye verdier kan egentlig forekomme ved alle tilstander med redusert oksygenering av hjernen og/eller økt intrakranielt trykk. De aller fleste barn uten påviselig intrakraniell sykdom har verdier under 2,2 mmol/L (1), mens ca. 80% av barn med mitokondrielle sykdommer har verdier over 2,2 mmol/L (2). Ved differensialdiagnostikk mellom bakteriell og viral meningitt er sensitiviteten ca. 80% og spesifisiteten minst 90% hvis man bruker en beslutningsgrense på 3,5 mmol/L (3). Feilkilder: Glykolsyre og eventuelt glyoksylsyre, metabolitter som oppstår ved nedbrytning av etylenglykol (forgiftning), kan gi falskt svært høye verdier med våre metoder. Betydningen av dette for spinalvæske er ukjent.

Analysemetode

Se p-laktat.

Referanser

1. Benoist JF, Alberti C, Leclercq S, Rigal O, Jean-Louis R, Ogier de Baulny H, Porquet D, Biou D. Cerebrospinal fluid lactate and pyruvate concentrations and their ratio in children: age-related reference intervals. Clin Chem 2003;49:487-94. PubMed PMID: 12600962.
2. Magner M, Szentiványi K, Svandová I, Jesina P, Tesarová M, Honzík T, Zeman J. Elevated CSF-lactate is a reliable marker of mitochondrial disorders in children even after brief seizures. Eur J Paediatr Neurol 2011;15:101-8. PubMed PMID: 21075023.
3. de Almeida SM, Faria FL, de Goes Fontes K, Buczenko GM, Berto DB, Raboni SM, Vidal LR, Nogueira MB. Quantitation of cerebrospinal fluid lactic acid in infectious and non-infectious neurological diseases. Clin Chem Lab Med 2009;47:755-61. PubMed PMID: 19527140.

Plasma- og serum-

Laktatdehydrogenase

LD

Indikasjoner

Mistanke om hemolytisk anemi, og for å vurdere grad av hemolyse (for eksempel hos pasienter med kunstig hjerteventil). LD brukes også som tumormarkør, blant annet for å følge sykdomsutviklingen av lymfomer.

Prøvetaking

0,5 mL serum, fritt for hemolyse. Aktiviteten avtar mer ved nedkjøling enn i romtemperatur, men oppbevaring inntil 3 døgn i kjøleskap er akseptabelt for serumprøver. Prøver tatt på sykehuset må bringes til en av prøvetakingspoliklinikkene og sentrifugeres før forsendelse i rørpost, alternativt bringes til felles prøvemottak i Laboratoriesenteret av portør e.l.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

<2,5 år:  230 - 590 U/L
2,5-7 år: 240 - 500 U/L
7-70 år:  105 - 205 U/L
>70 år:   115 - 255 U/L

Referansegrensene for voksne er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av s-LD i en referansepopulasjon bestående av 459 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,6 % ved 220 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    8,6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 8,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Kan sees ved en rekke tilstander, som hemolytiske anemier, megaloblastanemier, akutt hjerteinfarkt, nyreinfarkt, lungeemboli, hepatitt, leverstuvning, lymfomer, myelogene leukemier, myelomatose, og ved flere andre maligne lidelser. Økning opp til to ganger utgangsverdi sees ved maksimalt muskelarbeide. Moderat økning forekommer i normale svangerskap. Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Feilkilder: In vitro hemolyse i prøven gir falskt for høye verdier.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: Laktatdehydrogenase fra prøven katalyserer omdannelsen av laktat til pyruvat, samtidig som NAD⁺reduseres NADH. Dannelse av NADH gir en absorbansøkning ved 340 nm som er proporsjonal med LD-aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Pasient-

Laktosebelastning

Indikasjoner

Laktosebelastning anbefales bare for å utrede tvilstilfeller etter utført laktoseintolerase-gentest, samt ved mistanke om sekundær laktoseintoleranse. Testen er ikke validert hos diabetikere og skal ikke utføres hvis pasienten har diabetes mellitus.

Prøvetaking

Skal selve belastningen utføres ved Laboratorieklinikken, må det bestilles time, se her. For voksne pasienter må dessuten laktoseintoleranse-gentest være utført med et resultat som ikke kan forklare laktoseintoleranse. Etter forhåndsavtale møter pasienten om morgenen, etter å ha fastet de siste 8 timene før undersøkelsen. Det tas prøve til fastende p-glukose. Deretter gies voksne 50 g laktose oppløst i 500 mL vann, og barn 1 g laktose per kg kroppsvekt, maksimalt 50 g. Det taes prøve til p-glukose nøyaktig 15, 30, 45 og 60 minutter etter inntak av laktoseløsningen. Pasientens kliniske tilstand må observeres.

Prøvene tas på rør tilsatt litium-heparin, sentrifugeres umiddelbart, og plasma skilles fra blodlegemene innen 10 minutter. Alternativt materiale: Kapillær-plasma fra rør tilsatt natrium-fluorid. Prøvene sentrifugeres umiddelbart etter prøvetaking. Fluorid-plasma er holdbart i 1 døgn i romtemperatur. Tilsendte prøverør må merkes med klokkeslett for prøvetaking.

Forventet svartid

Analyse av p-glukose utføres daglig.

Referanseområde

Se under Tolking

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: Se p/s-glukose

Tolking

Hvis den største p-glukose-verdien etter laktoseinntaket er mer enn 1,3 mmol/L større enn fastende p-glukose, tyder det på at pasienten ikke har laktoseintoleranse. Som med alle andre tester vil et resultat lik grenseverdien verken utelukke eller bekrefte tilstanden. Jo større maksimal stigning i p-glukose, jo mindre sannsynlig er det at pasienten har laktoseintoleranse. Er den maksimale stigning i p-glukose større enn 1,7 mmol/L, er det svært lite sannsynlig at pasienten har laktoseintoleranse. Tilsvarende er det nokså sikkert at pasienten har laktoseintoleranse hvis maksimal stigning i p-glukose er mindre enn 1,1 mmol/L. Feilkilder: Manglende stigning av p-glukose etter laktosebelastning kan sees ved ventrikkelretensjon og ved forsinket tømning fra ventrikkelen.

Analysemetode

Se p/s-glukose.

Blod-

Laktoseintoleranse - gentest

Polymorfismen C/T (-13910) og eventuelt G/T (-13915)

Indikasjoner

Mistanke om laktoseintoleranse.

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glasset skal ikke åpnes før det sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking kan prøven taes kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod. Oppgi etnisitet for å unngå at resultatet feiltolkes.

Forventet svartid

Inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Tolking

Testen påviser en punktmutasjon der cytosin er byttet ut med tymidin. Denne polymorfismen C/T (-13910) er relativt vanlig hos Nord-Europeere. Tilstedeværelse av polymorfismen (homozygot T/T og heterozygot C/T) gir høy laktaseaktivitet også hos voksne og bidrar til vedvarende laktosetoleranse. Fravær av polymorfismen (homozygot C/C) gir meget lav laktaseaktivitet hos voksne og dermed økt risiko for laktoseintoleranse. Noen folkegrupper (fra Afrika, Midt-Østen og Kina) kan ha mutasjoner som gjør at de likevel toler normalt inntak av laktose selv om de er homozygot C/C for (-13910)-polymorfismen. Siden disse mutasjonene opptrer sjelden hos oss vil vi bare utføre tilleggstesting når det foreligger spesiell mistanke om at de kan være til stede. Derfor er det viktig at rekvirenten oppgir etnisitet dersom pasienten ikke stammer fra Nord-Europa. Hos spedbarn og småbarn er laktaseaktiviteten opprettholdt ved en separat regulering og det er individuelt når i barnealderen laktaseaktiviteten avtar. Disse forhold gjør at det må utvises stor forsiktighet med å fraråde melkedrikking til småbarn, som ellers har god nytte av melk.

Analysemetode

Polymerasekjedereaksjon (PCR) med mutasjonsspesifikke, fluorescerende prober. Dannelse av spesifikt genprodukt påvises ved hjelp av smeltepunktsanalyse. Analyseinstrument: Roche LightCycler.

Plasma- og serum-

LDL-kolesterol, beregnet

Indikasjoner

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom, spesielt hvis s-kolesterol er forhøyet.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Pasienten må ha fastet i minst 12 timer og ikke ha inntatt alkohol døgnet før prøvetaking. Akutt sykdom gir lavere verdier, vent derfor 3 uker etter lett sykdom og 3 måneder etter alvorlig sykdom. S-triglyserider må være mindre enn 4,5 mmol/L for at LDL-kolesterol skal kunne beregnes (se under tolking).

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

<30 år:   1,2 - 4,3 mmol/L
30-49 år: 1,4 - 4,7 mmol/L
>49 år:   2,0 - 5,3 mmol/L

Dette gjelder for prøve tatt fra fastende person. Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-LDL-kolesterol i en voksen referansepopulasjon bestående av 1818 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      6,4 % ved 2,9 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:     8,3 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 10,5 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

LDL-kolesterol måles ikke, men beregnes i følge Friedewalds formel: LDL-kolesterol = Kolesterol - HDL-kolesterol - 0,45 x triglyserider. Høye verdier: Ugunstig livsstil, samt ved to primære hyperlipoproteinemier (familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptak av LDL-partikler) og hos 70 % av pasientene med familiær kombinert hyperkolesterolemi), og ved sekundære hyperlipoproteinemier. Lave verdier: Alvorlig leverskade, hyperthyreose. Risiko for arteriosklerotisk hjerte-kar sykdom øker hvis s-LDL-kolesterol er over 4 mmol/L. Verdier under 3,4 mmol/L vil til en viss grad redusere risikoen. Når vi vurderer risiko for arteriosklerotisk hjerte-kar sykdom må vi også ta hensyn til andre risikofaktorer, som f.eks. arvelig belastning, røyking, blodtrykk, kjønn og diabetes mellitus.

Analysemetode

Se p/s-kolesterol, p/s-HDL-kolesterol og p/s-triglycerider. Analysemetoder med etterfølgende beregning er akkreditert.

Referanser

Beinmarg- og blod-

Leukocytt alfa-naphtyl-esterase

Indikasjoner

Differensiering av mononuklære celler ved leukemier og lignende sykdomsbilder. Monocytter skilles fra lymfocytter og celler i granulocyttrekken.

Prøvetaking

Blodutstryk fra EDTA-blod (lilla topp) eller utstryk av beinmarg.

Referanseområde

2 - 10% monocytter i blod
   < 1% monocytter i beinmarg

Tolking

Akutt myelogen leukemi av type AML-M4 og AML-M5 har positive blaster.

Beinmarg- og blod-

Leukocytt peroksydase

Indikasjoner

Skille mellom myeloid og lymfatisk akutt leukemi.

Prøvetaking

Blodutstryk fra EDTA-blod (lilla topp) eller utstryk av beinmarg.

Referanseområde

45 - 75% peroksydasepositive celler i blod
45 - 65% peroksydasepositive celler i beinmarg

Tolking

Peroksydaseaktiviteten i myeloide celler øker ved modning av cellene slik at granulocytter, promyelocytter og myelocytter gir positiv reaksjon. Akutt myelogen leukemi av type AML-M3 har mange positive celler. Ved type AML-M2 og M1 har cellene mindre aktivitet. Ved type AML-M0 er cellene negative.

Beinmarg- og blod-

Leukocytt tartrathemmet sur fosfatase

Indikasjon

Påvisning av hårcelleleukemi.

Prøvetaking

Minst 2 blodutstryk av EDTA-blod (lilla glass) og/eller 2 utstryk av beinmarg.

Referanseområde

Med tartrat skal alle celler være negative

Tolking

Hårceller er B-lymfocytter som dannes ved hårcelleleukemi. Disse cellene gir positiv sur fosfatase reaksjon med tartrat tilstede.

Blod-

Leukocytter

Hvite blodlegemer

Indikasjoner

Utredning og kontroll av infeksjoner, leukemier og tilstander med beinmargshemning (f.eks. ved bruk av cytostatika eller andre beinmargstoksiske midler).

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 72 timer både i romtemperatur og i kjøleskap ved 4-8°C, men av hensyn til holdbarheten av andre celler anbefaler vi at blodet oppbevares i kjøleskap før analysering.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-1 uke:    8,0 - 28,0 x 10⁹/L
1 uke-1 år: 4,0 - 20,0 x 10⁹/L
1-2 år:     6,0 - 18,0 x 10⁹/L
2-8 år:     4,0 - 14,0 x 10⁹/L
8-14 år:    3,7 - 13,0 x 10⁹/L
>14 år:     3,7 - 10,0 x 10⁹/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,3 % ved 6,7 x 10⁹/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    10,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 11,1 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier (leukocytose): Økt produksjon (inflammasjoner og leukemier), mobilisering av perifer pool (fysisk aktivitet, "stress") og redusert forbruk (steroideffekt). Lave verdier (leukopeni): Redusert produksjon (toksisk beinmargsdepresjon, maligne prosesser i beinmarg) og økt forbruk (sepsis, immunologiske mekanismer).

Analysemetode

Leukocytter identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. En rekke målemetoder brukes: Lysspredning forårsaket av cellestørrelse og innhold i cellene, fluorescens etter tilsetting av spesielle reagenser, elektriske impulser forårsaket av cellestørrelse, elektromagnetiske impulser forårsaket av cellenes innhold, samt absorbans forårsaket av cellenes peroksidaseaktivitet. Ulike instrumenter bruker dels samme, dels ulike prinsipper. Analyseinstrument: Sysmex XE-2100, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120, ABX Micros 60.

Leddvæske-

Leukocytter

Indikasjoner

Kan være til hjelp for å skille mellom septisk, inflammatorisk og ikke-inflammatorisk effusjon som årsak til økt leddvæske.

Prøvetaking

1 mL leddvæske. Prøven må taes på EDTA-glass og analyseres umiddelbart etter tapping for å unngå proteolyse og/eller sammenklumping av cellene.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0,00 - 0,20 x 10⁹/L
< 25 % polymorfonukleære celler

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     17,0 % ved 0,15 x 10⁹/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Verdier i området 0-3 x 10⁹/L sees ved ikke-inflammatoriske tilstander, 3-75 x 10⁹/L sees ved inflammatoriske tilstander og 50-200 x 10⁹/L taler for bakteriell infeksjon. Grensene er ikke absolutte. Ved kraftig inflammatorisk reaksjon kan man se høye celletall som ved bakteriell infeksjon og motsatt; tidlig i forløpet av en bakteriell infeksjon kan celletallet fortsatt være relativt lavt.

Analysemetode

Se b-leukocytter. Analyseinstrument: Siemens Bayer ADVIA 120, GEC Abbott CELL-DYN 4000.

Peritonealvæske- (ascitesvæske-)

Leukocytter

Indikasjoner

Mistanke om bakteriell infekjson.

Prøvetaking

Egen prosedyre. Laboratoriet trenger 1 mL peritonealvæske for å gjøre analysen. Taes på EDTA-glass for å unngå proteolyse og/eller sammenklumping av cellene. Holdbarhet: 1 time.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 0,25 x 10⁹/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,8 % ved 0,42 x 10⁹/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Omtrent 90 % av pasientene med bakteriell peritonitt har verdier over referansegrensen. Polymorfonukleære celler over 0,25 x 10⁹/L er alltid indikasjon på bakteriell infeksjon.

Analysemetode

Se b-leukocytter.

Urin-

Leukocytter, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Mistanke om urinvegsinfeksjon.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen en time, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees ved u-leukocytter over 20-25 x 10⁶/L, og er et tegn på betennelse i nyrer og/eller urinveger. Feilkilder: Tilblanding av vaginalsekret kan gi falskt positivt resultat. Bruk av imipenem og meropenem kan også gi falskt positivt resultat. Falskt negativt resultat kan forekomme hvis u-glukose er over 1110 mmol/L, hvis u-protein er over 5 g/L, hvis pasienten har brukt cefaleksin eller gentamicin i høye doser, og hvis urinen er tilsatt borsyre.

Analysemetode

Granulocyttesteraser fra leukocytter i prøven spalter en indoksylester. Frigjort indoksyl reagerer med et diazoniumsalt og danner en fiolett forbindelse. Testen påviser både intakte og lyserte celler. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.

Plasma- og serum-

Lipase

Indikasjoner

Mistanke om akutt pancreatitt.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

13 - 60 U/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-lipase i en ikke nærmere spesifisert referansepopulasjon bestående av 1301 individer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,8 % ved 38 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    23,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 23,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ved akutt pancreatitt stiger s-lipase innen 4-8 timer, når maksimal verdi etter ca. 24 timer og normaliseres innen 8-14 døgn. Verdier over ca. 5 ganger øvre referansegrense er nærmest diagnostisk for akutt pancreatitt hos pasienter med akutt abdomen, men noen pasienter med akutt pancreatitt har lavere verdier. Høye verdier kan også sees ved kronisk pancreatitt, cancer pancreatis, primær biliær cirrhose, morfintilførsel og ved alkoholisme (uten pancreatitt).

Analysemetode

Lipase fra prøven spalter et triglyceridderivat med en fettsyreanalog i 3-stilling. Når lipasen spalter denne analogen, spontandegraderes den til glutarsyre og metylresorsufin. Konsentrasjonen av dette måles fotometrisk ved 570 og 700 nm, og er proporsjonal med lipaseaktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Junge W, Abicht K, Goldman J et al. Evaluation of the Colorimetric Liquid Assay for Pancreatic Lipase on Hitachi Analyzers in 7 Clinical Centers in Europe, Japan and USA. Clin Chem Lab Med 1999;37, Special Suppl:469.

Serum-

Lipoprotein (a)

Lp(a)

Indikasjoner

Vurdering av risiko for koronar hjertesykdom hvis man fortsatt er i tvil om beste behandling etter å ha vurdert de mer tradisjonelle risikofaktorer som s-kolesterol, s-HDL-kolesterol, s-LDL-kolesterol og s-triglycerid, samt relevante kliniske data (som for eksempel kjønn, alder, diabetes, blodtrykk og nyrefunksjon).

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

75-persentil: 289 mg/L
90-persentil: 487 mg/L
95-persentil: 731 mg/L

De oppgitte persentilene ble funnet ved undersøkelse av s-Lp(a) i en referansepopulasjon av 238 friske blodgivere i alderen 20 - 69 år (120 kvinner og 118 menn), undersøkt ved eget laboratorium i 2011.
Analyseresultater som er høyere enn 95-persentilen markeres med "H", men risiko for koronar hjertesykdom øker med økende s-Lp(a) fra lavere nivå enn det, se under Tolking.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      5,7 % ved 296 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:     8,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 10,2 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Konsentrasjonen av Lp(a) er først og fremst genetisk bestemt, men høye verdier kan forekomme som følge av nyresvikt, dårlig regulert diabetes mellitus og hypotyreose. Risiko for koronar hjertesykdom øker med økende s-Lp(a), slik at personer med de 10 % høyeste verdiene i en populasjon har omtrent 1,3 til 1,5 ganger så stor risiko som personer med de laveste 30 % av verdiene, justert for andre risikofaktorer (1). Oversatt til våre forhold betyr det at personer med verdier i området 500-1000 mg/L har omtrent 1,3 til 1,5 ganger så stor risiko for koronar hjertesykdom som personer med verdier lavere enn ca. 50 mg/L. Økning i risiko er tydelig først når s-Lp(a) overstiger ca. 150-200 mg/L, hvorfra relativ risiko stiger noenlunde rettlinjet. Til sammenlikning øker risiko gjennomsnittlig 1,25 ganger når s-kolesterol øker med bare 1 mmol/L (2), så høye s-Lp(a)-verdier kan sies å markere en moderat risikoøkning. Hos pasienter med permanent høye verdier er det ekstra viktig å redusere de andre risikofaktorene for koronar hjertesykdom, fordi s-Lp(a) lar seg lite påvirke av endret livsstil, og fordi man ikke har vist at medikamentell reduksjon av s-Lp(a) reduserer risiko for hjerteinfarkt (3).

S-Lp(a) er også en risikomarkør for ischemisk hjerneslag, der personer med de høyeste verdier har omtrent 1,3 ganger større risiko enn personer med de laveste verdier (1).

Analysemetode

Immunologisk metode: Lipoprotein (a) fra prøven danner uløselige komplekser med et spesifikt antistoff. Mengde kompleks måles nefelometrisk, ved å måle hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Emerging Risk Factors Collaboration, Erqou S, Kaptoge S, Perry PL, Di Angelantonio E, Thompson A, White IR, Marcovina SM, Collins R, Thompson SG, Danesh J. Lipoprotein(a) concentration and the risk of coronary heart disease, stroke, and nonvascular mortality. JAMA 2009;302:412-23. Review. PubMed PMID: 19622820.
2. Selmer R, Lindman AS, Tverdal A, Pedersen JI, Njølstad I, Veierød MB. Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:286-90.
3. Goldhaber SZ. European Atherosclerosis Society screening recommendations for lipoprotein(a) and high-sensitivity C-reactive protein: double standard or failure of evidence-based medicine? Clin Chem 2010;56:1544-6. PubMed PMID: 20702787.

Citratplasma-

Lupusantikoagulant

Indikasjon

Utredning av trombosetendens, særlig ved mistanke om antifosfolipidsyndrom.

Prøvetaking

Blodprøven tas med minst mulig stase. Blodet tas på citratrør (ikke delvolum), blå kork, blandes godt og sentrifugeres snarest. For å fjerne alle trombocytter sentrifugeres prøven 2 ganger: Sentrifuger først prøven i 10 minutter ved 2200g eller tilsvarende. Pipettér citratplasmaet over i et plastrør. La ca. 3-4 mm plasma være igjen over blodlegemene. Sentrifuger plastrøret på samme program, men la det være igjen ca. 3-4 mm plasma når det pipeteres over i nytt plastrør. Prøven må analyseres innen 4 timer. Prøven kan fryses ved -20 grader C.
Ved rekvirering av prøven må det angis om pasienten får antikoagulasjonbehandling.

Referanseområde

Negativ

Tolking

For å kunne konkludere med negativ test skal pasientprøven være påvist negativ med minst 2 ulike lupusantikoagulantmetoder. Laboratoriet bruker disse to metodene: Aktivert partiell tromboplastintid (APTT) med reagens som er spesielt følsomt for lupusantikoagulant (PTT-LA), og Diluted Russells Viper Venom Test (DRVVT). Når forlenget koagulasjontid ikke normaliseres ved tilsetting av normalplasma ved én av metodene, bedømmes prøven til å være positiv, eventuelt at den har en grenseverdi. Alle grenseverdiprøver sendes til spesiallaboratorium ved Ullevål Sykehus for nærmere utredning. Positiv test sees hos en del pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE) og andre pasienter med antifosfolipidsyndrom."

Serum-

Luteiniserende hormon

LH

Indikasjoner

Utredning ved mistanke om gonadesvikt, enten primær eller sekundær til sykdommer i hypofyse eller hypothalamus. Beregning av ovulasjonstidspunkt. Bekrefte inntrådt klimakterium.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  Follikelfase:     1,9 -  14,6 IE/L
  Ovulasjonsfase:  12,2 - 118,0 IE/L
  Lutealfase:       0,7 -  12,9 IE/L
  Postmenopausalt:  5,3 -  65,4 IE/L

Menn
  Etter pubertet:   1,3 -   9,6 IE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      3,6 % ved 12,8 IE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    14,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 14,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Analysemetode

Immunologisk metode: LH fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder LH med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av LH i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

Magnesium

Indikasjoner

Mistanke om magnesiummangel: Malnutrisjon, malabsorpsjon, langvarig diare eller drenasje fra tarmkanalen, alkoholisme, uklare tetani- og krampetilstander, visse hjerterytmeforstyrrelser, uforklarlig hypokalsemi, hypokalsemiske og hypokalemiske tilstander som ikke responderer på behandling. Mistanke om magnesium overskudd: Akutt nyresvikt og kronisk nyresvikt i sent stadium.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma, fritt for hemolyse. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0,71 - 0,94 mmol/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-magnesium i en voksen referansepopulasjon bestående av 3066 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,6 % ved 0,86 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    3,6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 3,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier (hypermagnesemi): Nyresvikt, Addisons sykdom, hypotyreose, litiumbehandling, milk-alkali-syndromet og (unntaksvis) hyperparathyreoidisme. Lave verdier (hypomagnesemi): Alvorlig malnutrisjon, malabsorpsjon, kronisk alkoholisme, thiaziddiuretika, tubulære nyreskader, hyperaldosteronisme, hypoparathyreoidisme, langvarig diare, langvarig drenasje fra tarmkanal. Ved behandling av diabeteskoma viser s-magnesium samme forløp som s-kalium: Initialt høye verdier som synker når acidosen bedres og cellenes glukoseopptak normaliseres med insulin.

Analysemetode

Magnesium fra prøven danner et kompleks med xylidylblå i alkalisk miljø. Reaksjonen fører til et fall i absorbans ved 600 nm, som er direkte proporsjonalt med magnesiumkonsentrasjonen i prøven. I reaksjonsblandingen inngår EGTA for å forhindre kalsiuminterferens. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Urin-

Magnesium

Indikasjoner

Utredning av magnesiummangel.

Prøvetaking

5 mL velblandet, surgjort døgnurin. Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

2,5 - 7,5 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,0 % ved 1,9 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    45,4 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 45,6 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Magnesiummangel som skyldes manglende tilførsel, gir ofte verdier under 0,5 mmol/døgn.

Analysemetode

Se p/s-magnesium. Analysemetoden er akkreditert.

Bronkialskyllevæske-

Mastceller

Indikasjon

Undersøkelse av celler i bronkialskyllevæske.

Prøvetaking

Utføres ved lungeavdling etter fastsatt forskrift. Bronkialskyllevæsken bringes snarest til laboratoriet.

Referanseområde/tolking

Vurderes av lungelege

Blod-

MCH

Gjennomsnittlig hemoglobininnhold i erytrocytter

Indikasjoner

Kan kanskje være til en viss hjelp i differensialdiagnostikk av anemi.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet 96 timer (rom- eller kjøleskapstemperatur).

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-1 uke:        31,0 - 37,0 pg
1-4 uker:       28,0 - 40,0 pg
1-2 måneder:    29,0 - 36,0 pg
2-4 måneder:    27,0 - 33,8 pg
4 måneder-1 år: 24,0 - 32,2 pg
1- 4 år:        23,9 - 34,1 pg
4-12 år:        24,1 - 35,0 pg
12-18 år:       25,0 - 35,0 pg
>18 år:         27,1 - 33,3 pg

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     0,9 % ved 28 pg
Intraindividuell biologisk variasjon:    1,6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 1,8 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Anemi pga. kobalamin og/eller folatmangel. Lave verdier: Anemi pga. jernmangel og thalassemi. MCH gir ingen sikker differensiering mellom ulike anemiformer.

Analysemetode

MCH beregens som b-hemoglobin dividert med b-erytrocytter.

Blod-

MCHC

Gjennomsnittlig hemoglobinkonsentrasjon i erytrocytter

Indikasjoner

Eventuelt ved mistanke om hereditær sfærocytose.

Prøvetaking

2 mL ETDA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet 14 timer i romtemperatur. Hvis prøven fra første stund oppbevares ved kjøleskapstemperatur, 4-8°C, er holdbarheten 48 timer.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-2 måneder:    258 - 354 g/L
2 måneder-4 år: 271 - 330 g/L
4-9 år:         306 - 354 g/L
9-12 år:        312 - 367 g/L
>12 år:         317 - 357 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,1 % ved 345 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    1,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 2,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Slik MCHC analyseres på de fleste analysemaskiner, varierer verdiene lite, og testen blir dermed generelt lite egnet til differensiering mellom ulike anemiformer. Verdier over 360 g/L tyder på hereditær sfærocytose.

Analysemetode

I de fleste analyseinstrumenter beregens MCHC som b-hemoglobin dividert med b-MCV. Unntaket er Siemens Bayer ADVIA 120 som måler hemoglobinkonsentrasjonen i hver enkelt celle og deretter beregner gjennomsnittet av målingene.

Blod-

MCV

Gjennomsnittlig erytrocyttvolum

Indikasjoner

Kan være til en viss hjelp i differensialdiagnostikk av anemi.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet 14 timer i romtemperatur. Hvis prøven fra første stund oppbevares ved kjøleskapstemperatur, 4-8°C, er holdbarheten 48 timer.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-5 døgn:         95 - 118 fL
5 døgn-2 måneder: 87 - 109 fL
2 måneder-1 år:   72 -  98 fL
1-7 år:           75 -  87 fL
7-14 år:          77 -  95 fL
>14 år:           82 -  98 fL

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     0,8 % ved 82 fL
Intraindividuell biologisk variasjon:    1,3 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 1,5 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Anemi pga. kobalamin og/eller folatmangel, samt alkoholisme, hypotyreose og leversykdom. Lave verdier: Anemi pga. jernmangel, thalassemi og kronisk inflammasjon. MCV gir ingen sikker differensiering mellom ulike anemiformer.

Analysemetode

Erytrocytter fra prøven identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. Instrumentene registrerer elektriske impulser hvis størrelse er avhengig av volumet på partiklene som passerer flowcella. Unntaket er Siemens Bayer ADVIA 120, som måler volumet ved hjelp av lysspredning etter at erytrycyttene er "sfæret" (gjort kuleformede). Partikler innenfor visse volumgrenser regnes som erytrocytter. Volumet av flere tusen celler registreres og gjennomsnittsvolumet regnes ut. Analyseinstrument: Sysmex XE-2100, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120, ABX Micros 60.

Medisinsk vurdering

Tjensten rekvireres ved å krysse av "Ønsker vurdering fra laboratorielege" på rekvisisjonsskjemaet (øverst til høyre) og angi aktuell problemstilling og kliniske opplysninger i feltet nedenfor. Ved elektronisk rekvirering (RoS) rekvireres analysen "Medisinsk vurdering". Ved behov kan vakthavende lege også kontaktes direkte på telefon 72 57 31 81.

Indikasjoner

Kan rekvireres ved behov for bistand til tolkning av analyseresultater fra laboratoriet. Leger ved laboratoriet vil vurdere analyseresultatene i forhold til problemstilling angitt i rekvisisjonen og gi råd om tolkning og evt. ytterligere undersøkelser. I noen tilfeller vil laboratoriet også kunne foreta ytterligere analyser for å avklare den aktuelle problemstillingen.

Blod-

Membranmarkører

Indikasjoner

Immunfenotyping av celler ved diagnostisering av leukemier, lymfomer og andre kreftformer. Alternativ til bestemmelse med flowcytometri.

Prøvetaking

Blodutstryk fra EDTA-blod (lilla topp) og utstryk av beinmarg. Cytospinpreparat etter celleseparering eller fra væsker med lavt celletall, for eksempel spinalvæske.
Ett preparat for hvert antistoff en ønsker undersøkt på.

Tolking

Preparatene merkes med spesifikke antistoff og farges med APAAPmetode. Celler med tilsvarende antigen gir posiv reaksjon. Preparatene vurderes av hematolog.

Blod-

MERRF- og MELAS-syndrom - gentest

Indikasjoner

Mistanke om syndromene MERRF ("Myoclonus Epilepsy with Ragged Red Fibers") eller MELAS ("Mitochondrial Encephalomyopathy, Lactic Acidosis and Stroke-like episodes").

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glassene skal ikke åpnes før de sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking (nyfødte og små barn) kan prøven tas kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Tolking

Testen består i påvisning av mutasjonene 8344A-G (MERRF), 8356T-C (MERRF) og 3243A-G (MELAS) i mitokondrielt DNA fra leukocytter. I leukocyttene hos en person med disse mutasjonene vil det oftest finnes mitokondrier med normalt DNA sammen med mitokondrier med mutert DNA (heteroplasmi). Generelt vil andelen av mitokondrier med mutasjon gjenspeile alvorlighetsgraden av sykdommen. Påvisning av mutasjon gir stor sannsynlighet for at pasientens symptomer skyldes MERRF/MELAS. Negativt funn (ingen mutasjon påvist) reduserer sannsynligheten for MERRF/MELAS, men utelukker ikke tilstanden. Leukocytter har vanligvis lavere andel affiserte mitokondrier enn vev med sykdomsmanifestasjon, som for eksempel muskelvev. Mutasjonen kan derfor være tilstede i for eksempel muskelvev, mens andelen affiserte mitokondrier i leukocytter er for lav til å kunne påvises med vår analysemetode, eller mutasjonen er ikke tilstede i leukocytter. Det er også påvist andre, sjeldnere mutasjoner som er assosierte med utvikling av MERRF- og MELAS-syndrom.

Analysemetode

Polymerasekjedereaksjon (PCR) av mitokondrielt DNA etterfulgt av kutting av amplifisert sekvens med restriksjonsenzymene Nae I og Dra I (MERRF), og Apa I (MELAS). Tilstedeværelse av mutasjonen A8344G gir nytt kuttested for Nae I, og mutasjonen T8356C gir bortfall av kuttested for Dra I, mens mutasjonen A3243G gir nytt kuttested for Apa I. Produktene påvises ved hjelp av agarosegel-elektroforese.

Plasma-

Metanefriner

Metanefrin og normetanefrin

Indikasjoner

Mistanke om feokromocytom, sporadisk eller som del av for eksempel von Hippel Lindau syndrom eller MEN 2 (Multiple endokrine neoplasi type 2), eller oppfølging av pasienter med slike tilstander.

Prøvetaking, forsendelse og pasientforberedelse

0,5 mL EDTA-plasma. EDTA-blod må sentrifugeres straks, om mulig i kjølesentrifuge, og plasma avpipetteres i et eget glass som oppbevares kaldt før forsendelse. Glasset må merkes EDTA-plasma. Plasmaprøvene kan lagres ved 2-8°C i inntil 6 timer. For oppbevaring utover dette må prøvene fryses ved -20°C. EDTA-plasma sendes frosset til laboratoriet.
Fysisk og psykisk stress medfører økt utskillelse av katekolaminer. Det anbefales derfor at pasienten hviler i liggende stilling 20-30 minutter etter venepunksjonen (innleggelse av venekateter), før uthenting av blodet. (Hvis blodprøven likevel taes uten innleggelse av venekateter og forutgående hvile, kan litt høyere verdier forventes. Referanseområdet for prøver tatt på denne måten er ukjent, og prøvesvar med litt forhøyet verdi bør da kontrolleres ved at det taes ny prøve på forskriftsmessig måte.) Pasienten bør være fastende og ikke ha røykt. Om mulig bør alle medikamenter seponeres en uke på forhånd. Spesielt gjelder dette MAO-inhibitorer, alfa-metyldopa og adrenalin eller adrenalinliknende medikamenter (nesedråper, hostemidler, bronkodilatorer).

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Metanefrin
  < 0,50 nmol/L

Normetanefrin
  < 0,70 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon metanefrin:    14,1 % ved 0,37 nmol/L
Analytisk variasjon normetanefrin: 11,1 % ved 0,50 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent for begge
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent for begge

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier for normetanefrin eller metanefrin (evt. begge) sees ved feokromocytom, sporadisk eller som del av for eksempel von Hippel Lindau syndrom eller MEN 2. Normale verdier av normetanefrin og metanefrin kan med stor grad av sikkerhet utelukke feokromocytom. Feilkilder: Mangel på, eller farmakologisk inhibisjon av MAO vil gi forhøyede verdier av frie metanefriner i plasma pga. forstyrret nedbryting av metabolittene via MAO og økt shunting av metabolismen via O-metylerings-veier. Redusert nyreperfusjon i forbindelse med hjertesvikt eller hypertensjon med redusert nyrefunksjon kan også gi forhøyede verdier. I en klinisk populasjon bestående av 17 hemodialysepasienter og 19 pasienter med mindre grad av nyresvikt, der ingen hadde feokromocytom, var det 25% av pasientene som hadde verdier over øvre referansegrense for normetanefrin og/eller metanefrin, men nesten ingen hadde verdier over 2 ganger øvre referansegrense (1).

Analysemetode

Etter proteinfelling blir metanefrin og normetanefrin acylert og kvantitert med radioimmunanalyse (RIA): Analytt og ¹²⁵Jod-merket analytt konkurrerer om binding til spesifikke antistoffer. Etter inkubering isoleres bundet fra ubundet fraksjon ved felling og sentrifugering, og rørene tømmes. Gjenværende radioaktivitet i rørene måles i gammateller. Telletallet er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av metanefrin eller normetanefrin i prøven. Reagenser: Nor-/Metanefrin-RIA kit fra LDN.

Referanser

1. Eisenhofer G, Huysmans F, Pacak K, Walther MM, Sweep FC, Lenders JW. Plasma metanephrines in renal failure. Kidney Int 2005;67:668-77. PubMed PMID: 15673315.

Blod-

Methemoglobin

Hemiglobin

Indikasjoner

Mistanke om methemoglobinemi.

Prøvetaking

1 mL heparin- eller EDTA-blod. Holdbarhet 48 timer i romtemperatur.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 3 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,2 % ved 5 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Toksisk methemoglobinemi, som følge av eksponering for blant annet benzokain, lidokain, prokain, nitriter, nitrater, sulfonamider eller sulfoner (f.eks. dapson). Det finnes en arvelig form av methemoglobinemi, med redusert aktivitet av enzymet methemoglobinreduktase. Feilkilder: Tilstedeværelse av sulfhemoglobin kan gi falsk for lavt resultat.

Analysemetode

Prøvematerialet hemolyseres ved hjelp av ultralyd. Deretter måles absorbans ved 128 ulike bølgelengder i et område fra 478 til 672 nm. Et datamaskinprogram beregner konsentrasjonen av oksyhemoglobin, deoksyhemoglobin, karboksyhemoglobin og methemoglobin på bakgrunn av måleverdiene og de kjente spektrale egenskapene til de ulike hemoglobintypene. Totalkonsentrasjonen av hemoglobin er summen av de foran nevnte, og prosent karboksyhemoglobin er 100 x methemoglobin/totalhemoglobin. Analyseinstrument: Radiometer ABL 725 Bloodgas Analyzer.

Serum-

Metylmalonsyre

Indikasjoner

Mistanke om kobalaminmangel når vanlig diagnostikk er usikker. Eventuelt ved kontroll av kobalaminbehandling.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbart: Holdbarhet: 1 uke i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen utføres 2-3 dager per uke, men 1-2 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

0,05 - 0,26 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     8,4 % ved 0,21 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Kobalaminmangel, som regel med verdier i området 0,45-5,0 µmol/L, og nyresvikt, som regel med verdier under 0,5 µmol/L. Det finnes dessuten en meget sjelden, medfødt tilstand med høy s-metylmalonsyre. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Etter at prøven er renset opp på fastfase-ekstraksjonskolonne, derivatiseres metylmalonsyre til en flyktig forbindelse som separeres gasskromatografisk og detekteres masseselektivt med massetall 289. Som intern standard brukes deuterert metylmalonsyre som detekteres med massetall 292. Kvantitering utføres ved hjelp av en 4-punkts standardkurve med responsratio som funksjon av mengderatio mellom analytt og intern standard. Analyseinstrument: Hewlett Packard 6890 / Agilent 6890N gass-kromatograf med MSD ChemStation programvare. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Mikroskopering

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av nyresykdom (glomerulonefritt og pyelonefritt).

Prøvetaking

10 mL midtstråleurin. Prøven må sentrifugeres og farges (Sternheimer-Malbin) snarest mulig etter vannlating, og senest innen 4 timer. Undersøkelsen blir kun utført hvis rekvirenten har oppgitt at undersøkelsen er ledd i diagnostikk eller kontroll av nyresykdom og stiksundersøkelse viser positivt utslag for albumin eller erytrocytter.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Undersøkelsen er en kvalitativ bedømmelse av formede elementer i urinsedimentet, og sikre referansegrenser kan ikke gies. Påvisning av andre sylindre enn hyaline er alltid patologisk.

Tolking

Leukocytter indikerer inflammasjon, men det er vanskelig å angi hva som er normal leukocytturi, bedømt ut fra antall celler per synsfelt. Erytrocytter tyder på blødning, men heller ikke for disse cellene er sikre normalgrenser mulig å gi. Cellesylindre og kornede sylindre tyder på nyresykdom. Erytrocyttsylindre sees typisk ved glomerulonefritt. Identifikasjon av krystaller har vanligvis liten klinisk betydning. Et par unntak er oksalatkrystaller, som ved forgiftning kan tyde på inntak av etylenglykol, og trippelfosfatkrystaller, som tyder på infeksjon.

Analysemetode

De formede elementene i urinen oppkonsentreres ved sentrifugering. Sedimentet farges med Sternheimer-Malbins fargevæske og undersøkes med lysmikroskop. Hele preparatet (tilsvarer 25 µmol/L av sedimentet) sees over ved 100 gangers forstørrelse, hvoretter operatøren gransker 5-10 synsfelt ved 400 gangers forstørrelse.

Urin-

Milliporefiltrering

Indikasjoner

Utvidet undersøkelse utover vanlig mikroskopering for å finne sylindre i urin. Spesielt erytrocyttsylindre ved vedvarende hematuri av ukjent årsak.

Prøvetaking

30 - 50 mL fersk morgenurin, «vaskeprøve». Vanlig mikroskopering skal utføres først da eventuelle funn kan gjøre milliporefiltreringen unødvendig.

Referanseområde

Ingen nyreepitel-, leukocytt-, erytrocytt- eller kornete sylindre.
Noen få hyaline sylindre

Tolking

Preparatet vurderes av rekvirerende lege, eventuelt i samarbeid med laboratoriets personale. Funn av sylindre sammenholdes med pasientens kliniske tilstand.

Plasma- og serum-

Natrium

Indikasjoner

Rutineprøve ved alle typer av vann/elektrolytt- og syre/base-forstyrrelser.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller Li-heparinplasma. Holdbarhet for serum: 3 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

137 - 145 mmol/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av s-natrium i en voksen referansepopulasjon bestående av 2642 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,1 % ved 142 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    0,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 1,3 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Hypernatremi med volumtap skyldes relativ vannmangel hos pasienter med normal eller redusert natriummengde. Både ekstra- og intracellulærvolumet er redusert. Årsaker: Redusert tørstefølelse og/eller redusert evne til vanninntak, osmotisk diurese. Hypernatremi med volumøkning skyldes relativ vannmangel hos pasienter med økt natriummengde.Ekstracellulærvolumet er økt, mens intracellulærvolumet er redusert. Årsaker: Feilbehandling med for stor tilførsel av natrium, koksaltforgiftning (småbarn) eller inntak av sjøvann (drukning). Hyponatremi med volummangel skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter med natriummangel. Ekstracellulærvolumet er redusert, mens intracellulærvolumet er økt. Årsaker: Tap av gastrointestinale væsker, diuretikabruk, salttapende nefropati, hypoaldosteronisme, sterk svetting med vanndrikking og utilstrekkelig saltinntak. Hyponatremi med euvolemi skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter med omtrent normal natriummengde. Ekstracellulærvolumet er litt økt, men ikke klinisk merkbart, og intracellulærvolumet er økt. Årsaker: SIADH, postoperativ hyponatremi, hypotyreose, psykogen polydipsi, overdrevet øldrikking, idiosynkratisk reaksjon på tiazider. Hyponatremi med volumøkning skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter med økt natriummengde. Både ekstra- og intracellulærvolumet er økt. Årsaker: Hjertesvikt, cirrhose og nefrotisk syndrom. Feilkilder: Ved uttalt hyperlipidemi eller uttalt hyperproteinemi (s-protein over 100 g/L), der vanninnholdet i serum/plasma er redusert, kan en normal natriumkonsentrasjon i vanndelen underestimeres, såkalt pseudohyponatremi. Dette er ikke et problem ved måling av p-natrium på blodgassintrumenter. Ved hyperglykemi vil vann trekkes fra ut av cellene og redusere s-natrium. Hvis man vil prøve å estimere hva s-natrium hadde vært hvis hyperglykemien brått ble borte, kan man regne ut s-natrium korrigert = s-natrium målt + 0,3 x (s-glukose - 5,6).

Analysemetode

Hovedmetoden er indirekte potensiometri: Etter fortynning av prøven måles aktiviteten av natrium ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Under de gitte betingelser er aktiviteten tilnærmet lik konsentrasjonen. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert. Måling av p-natrium kan også gjøres med direkte potensiometri: Uten fortynning av prøven måles aktiviteten av natrium i blodets vannfase ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Aktiviteten er proporsjonal med konsentrasjonen, og metoden er kalibrert til å gi måleverdier i samme nivå som indirekte potensiometri når andelen plasmavann er normal. Hvis andelen plasmavann er lav (se under Tolking), vil indirekte potensiometri (hovedmetoden) vise falskt for lave verdier, mens direkte potensiometri gir korrekte verdier. Analyseinstrument: Radiometer ABL 725 Bloodgas Analyzer.

Referanser

Svette-

Natrium

Indikasjoner

Mistanke om cystisk fibrose.

Prøvetaking

Etter avtale.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 70 mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,8 % ved 61 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cystisk fibrose.

Analysemetode

Indirekte potensiometri, se p/s-natrium. Analysemetoden er ikke akkreditert for svette som prøvemateriale.

Urin-

Natrium

Indikasjoner

Utredning av hyponatremi. Utredning av akutt nyresvikt. Natrium i døgnurin: Vurdering av natriuminntak hos pasienter på saltrestriksjon. Natriumbalansestudier.

Prøvetaking

5 mL frisklatt og velblandet urin. Hvis natrium i døgnurin skal måles: 5 mL av en godt blandet døgnurin uten tilsetning. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Surgjort urin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Konsentrasjon
  Se under tolking

Døgnurin
  50 - 150 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,8 % ved 61 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    24,0 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 24,2 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Utredning av hyponatremi: Som regel sees verdier under 15 mmol/L hvis hyponatremien skyldes redusert effektivt sirkulerende volum, og som regel over 15 mmol/L hvis årsaken er renalt tap av natrium. Utredning av akutt nyresvikt: Som regel sees verdier under 15 mmol/L ved prerenal nyresvikt og verdier over 20 mmol/L ved akutt tubulær nekrose. Natrium i døgnurin er avhengig av tilførsel, p-natrium, nyrefunksjon og binyrebarkfunksjon.

Analysemetode

Indirekte potensiometri, se p/s-natrium. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Neuronspesifikk enolase

NSE

Indikasjoner

Kontroll av behandling ved småcellet lungecancer og nevroblastom.

Prøvetaking

1 mL serum. Unngå hemolyse. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

< 16 µg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     8,4 % ved 12 µg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Benigne tilstander: Lungesykdommer, meningitter, encefalitter, hjerneblødning, hjerneinfarkt, hodeskader. Maligne tilstander: Lungecancer av ulike typer (mest typisk ved småcellet lungecancer), nevroblastomer, nevroendokrine tumores, metastatiske seminomer, bryst- og nyrecancer. Feilkilder: Hemolyse kan gi falskt for høye verdier.

Analysemetode

Immunologisk metode: NSE fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder NSE med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av NSE i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Nitritt, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Mistanke om urinvegsinfeksjon.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen en time, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees hvis u-nitritt er minst 11-15 µmol/L. Dette tyder på urinvegsinfeksjon, fordi de fleste urinvegspatogene bakterier reduserer nitrat til nitritt. Sensitivitet for urinvegsinfeksjon er likevel relativt lav, neppe mer enn ca. 60 %, av flere grunner: Urinen kan ha stått for kort tid i urinblæren (mindre enn 4 timer), ikke alle urinvegspatogene bakterier kan redusere nitrat til nitritt, lite grønnsaker i kosten og høy diurese vil redusere nitratkonsentrasjonen i urin. Spesifisiteten for urinvegsinfeksjon er høy, minst 90 %, hvis urinen er nylatt. Feilkilder: Store mengder askorbinsyre i urinen reduserer testfeltets følsomhet for nitritt.

Analysemetode

Nitritt i prøven reagerer med amin-sulfanilamid i surt miljø og danner et diazoniumsalt som så bindes til et reagens og danner et rødt azofargestoff. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.

Plasma- og serum-

NT-proBNP

Indikasjoner

Mistanke om hjertesvikt. Eventuelt ved kontroll av hjertesviktbehandling. Eventuelt ved vurdering av prognose hos hjertesviktpasienter og hos pasienter innlagt med mistanke om hjerteinfarkt

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 6 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  18-44 år <130 ng/L
  45-54 år <249 ng/L
  55-64 år <287 ng/L
  65-74 år <301 ng/L
  >74 år   <738 ng/L

Menn
  18-44 år  <86 ng/L
  45-54 år <121 ng/L
  55-64 år <210 ng/L
  65-74 år <376 ng/L
  >74 år   <486 ng/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      6,1 % ved 125 ng/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    20,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 21,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hjertesvikt, uansett årsak. Hypertrofi, klaffefeil, arytmier og hypervolemi uten hjertesvikt, samt nyresvikt. Jo høyere verdien er, jo mer sannsynlig er det at pasienten har hjertesvikt. Pasienter med alvorlig hjertesvikt har høyere verdier enn pasienter med mindre uttalt svikt. Ved bruk i allmennpraksis vil verdier under 144 ng/L for kvinner og 93 ng/L for menn kunne utelukke hjertesvikt med omkring 97% sannsynlighet (1). Ved bruk på pasienter som innlegges i sykehus med dyspnø og mistanke om akutt hjertesvikt vil verdier over 450 ng/L for personer under 50 år og over 900 ng/L for personer over 50 år kunne identifisere hjertesvikt med en sensitivitet og spesifisitet omkring 90%, mens verdier under 300 ng/L vil kunne utelukke akutt hjertesvikt med 99% sannsynlighet (2).

Pasienter med nyresvikt kan ha høye verdier på grunn av redusert renal utskillelse av NT-proBNP, uten at de nødvendigvis har verken hypervolemi eller hjertesvikt. Det er laget en formel som kan brukes til å beregne hva NT-proBNP-konsentrasjonen hos en mann med nyresvikt hadde vært hvis nyrefunksjonen var normal (3): Justert NT-proBNP = målt NT-proBNP/exp(1,892 - 0,025·estimert kreatininclearance). Ut fra formelen kan det lages et nomogram:

Fra nomogrammet ser vi for eksempel at hvis konsentrasjonen av NT-proBNP er omtrent 700 ng/L hos en mann med estimert kreatininclearance på 40 mL/minutt, så hadde konsentrasjonen trolig vært bare ca. 200 ng/L hvis nyrefunksjonen hadde vært normal og tilstanden ellers uendret. Formelen og nomogrammet er laget på grunnlag av data om 204 menn i alderen 18-75 år med varierende grad av kronisk hjertesvikt og nyresvikt, så de gjelder ikke for kvinner (3). Kreatininclearance er beregnet etter Cockroft-Gault-formelen for menn (4): Kreatininclearance = [1,23·(140 - alder)·kroppsvekt]/s-kreatinin, der alder er oppgitt i år, kroppsvekt i kg og s-kreatinin i mikromol/L.

Analysemetode

Immunologisk metode: NT-proBNP fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder NT-proBNP med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av NT-proBNP i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Nielsen LS, Svanegaard J, Klitgaard NA, Egeblad H. N-terminal pro-brain natriuretic peptide for discriminating between cardiac and non-cardiac dyspnoea. Eur J Heart Fail 2004;6:63-70. PubMed PMID: 15012920.
2. Januzzi JL Jr, Camargo CA, Anwaruddin S, Baggish AL, Chen AA, Krauser DG, Tung R, Cameron R, Nagurney JT, Chae CU, Lloyd-Jones DM, Brown DF, Foran-Melanson S, Sluss PM, Lee-Lewandrowski E, Lewandrowski KB. The N-terminal Pro-BNP investigation of dyspnea in the emergency department (PRIDE) study. Am J Cardiol 2005;95:948-54. PubMed PMID: 15820160.
3. Luchner A, Weidemann A, Willenbrock R, Philipp S, Heinicke N, Rambausek M, Mehdorn U, Frankenberger B, Heid IM, Eckardt KU, Holmer SR. Improvement of the cardiac marker N-terminal-pro brain natriuretic peptide through adjustment for renal function: a stratified multicenter trial. Clin Chem Lab Med 2010;48:121-8. PubMed PMID: 20047532.
4. Cockcroft DW, Gault MH. Prediction of creatinine clearance from serum creatinine. Nephron. 1976;16:31-41. PubMed PMID: 1244564.

Spinalvæske-

Oligoklonale bånd

Isoelektrisk fokusering med immunfiksering

Indikasjoner

Mistanke om intratekal immunglobulinsyntese.

Prøvetaking

1 mL spinalvæske og 0,5 mL serum til isoelektrisk fokusering, samt 1 mL spinalvæske og 1 mL serum til analyser for beregning av IgG-indeks (som rutinemessig blir medbestemt).

Forventet svartid

Analysen utføres 1-2 dager per uke.

Referanseområde

Oligoklonale bånd ikke påvist

Tolking

Analysen utføres ved hjelp av isoelektrisk fokusering med immunfiksering. Denne teknikken er mer sensitiv enn vanlig elektroforese. Serum og spinalvæske undersøkes samtidig. Proteinene separeres med hjelp av isoelektrisk fokusering, hvoretter IgG-båndene gjøres synlige med en immunologisk basert teknikk. Oligoklonale bånd er påvist hvis man i spinalvæsken ser minst 2 bånd som ikke gjenfinnes i serum. Oligoklonale bånd i spinalvæsken sees typisk hos pasienter med multippel sklerose (MS), men funnet er ikke spesifikt for MS, det kan også forekomme ved andre tilstander. Nesten alle pasienter med subakutt skleroserende panencefalitt har oligoklonale bånd, og det samme har 30-50 % av pasientene med kroniske infeksjoner i sentralnervesystemet pga. virus, bakterier, sopp eller parasitter. Sjeldnere, hos 2-5 % av pasientene, sees oligoklonale bånd ved tilstander som hjernesvulst, hjerneslag, hydrocefalus, degenerative sykdommer i sentralnervesystemet, og perifer nevropati.

Analysemetode

Analysen utføres i to trinn: Det første trinnet er isoelektrisk fokusering i agarosegel, der proteinene i spinalvæske og serum separeres ved hjelp av en pH-gradient. Proteinene vandrer inntil de når det punktet i gelen som har pH svarende til proteinets isoelektriske punkt. Det andre trinnet er immunfiksering med peroksidasemerkede antistoffer mot IgG for å påvise oligoklonale IgG-bånd. Bruk av peroksidasemerkede antistoffer gir ca. 100 ganger større følsomhet enn ordinær immunfiksering, og derfor kan analysen som regel utføres uten å oppkonsentrere prøvematerialet. Analyseinstrument: Sebia Hydrasys Isofocusing automatisert elektroforesesystem.

Serum-

Orosomukoid

Indikasjoner

Eventuelt ved kontroll av sykdommer med inflammasjon. Eventuelt ved mistanke om at manglende eller økt legemiddeleffekt kan skyldes endringer i konsentrasjonen av orosomukoid.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

Kvinner
  <50 år:  0,45 - 1,08 g/L
  >=50 år: 0,54 - 1,17 g/L

Menn
           0,54 - 1,17 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,3 % ved 0,90 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Alle tilstander med inflammasjon, særlig inflammatoriske sykdommer i bindevev. Når konsentrasjonen av orosomukoid stiger, vil flere basiske legemidler (f.eks. noen beta-blokkere) i større grad bindes til proteinet. Dermed reduseres konsentrasjonen av fritt legemiddel og effekten av legemidlet blir mindre. Lave verdier: Sykdommer med proteintap, som nefrotisk syndrom og tarmsykdommer uten samtidig inflammasjon. Når konsentrasjonen av orosomukoid faller, kan effekten av noen basiske legemilder øke.

Analysemetode

Immunologisk metode: Orosomukoid fra prøven danner uløselige komplekser med et spesifikt antistoff. Mengde kompleks måles nefelometrisk, ved å måle hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Osmolalitet

Indikasjoner

Mistanke om pseudohyponatremi. Intoksikasjonsutredning ved mistanke om inntak av lavmolekylære forbindelser der man ikke har spesifikke metoder egnet til øyeblikkelig-hjelp, som f.eks. metanol, isopropanol og etylenglykol. For diagnostikk av diabetes insipidus: Se u-osmolalitet.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 3 døgn. Osmolalt gap kan bestilles som egen analyse i serum.

Forventet svartid

Både s-osmolalitet og s-osmolat gap kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

S-osmolalitet:  289 - 305 mosmol/kg
S-osmolalt gap:  -3 -  11 mosmol/kg

Referansegrensene er 2,5 og 97,5 persentilene i fordelingene av verdier hos 240 blodgivere i alderen 20 - 69 år (120 kvinner og 120 menn), undersøkt ved eget laboratorium i 2010. Osmolalt gap er utregnet etter formelen: S-osmolalt gap = s-osmolalitet - (1,86 · s-natrium + s-glukose + s-karbamid)/0.93, og gjelder bare for denne formelen.

Analytisk og biologisk variasjon

S-osmolalitet
Analytisk variasjon:                     0,9 % ved 315 mosmol/kg
Intraindividuell biologisk variasjon:    1,3 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 1,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

S-osmolalt gap
Analytisk variasjon: 3,6 mosmol/kg ved 17 mosmol/kg

Tallet 3,6 mosmol/kg er standardavvik, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Ved tolking av s-osmolalitet må man først beregne osmolalitet ut fra de viktigste kjente osmoler: Kalkulert s-osmolalitet = 1,86 · s-natrium + s-glukose + s-karbamid)/0.93. Hvis analysen osmoalt gap er bestilt, blir resultatet ferdig utregnet etter denne formelen.

Mistanke om pseudohyponatremi: Slike tilfeller kan skyldes uttalt hyperproteinemi eller hyperlipidemi der s-natrium er målt lav fordi den måles per liter plasma. Hvis den måles per liter plasmavann, er natriumkonsentrasjonen normal. Derfor ser vi normal målt s-osmolalitet, mens beregnet s-osmolalitet er lavere enn den målte.

Mistanke om inntak av lavmolekylære forbindelser: Ved 1 promilles konsentrasjon øker s-osmolalitet med 34 mosmol/kg for metanol, 22 mosmol/kg for etanol, 16 mosmol/kg for isopropanol og 15 mosmol/kg for etylenglykol. Ved intoksikasjon med slike forbindelser er som regel den målte s-osmolalitet høyere enn den kalkulerte (som gjerne er normal), hvilket gir økt osmolalt gap. Inntak av etanol og/eller isopropanol gir økt osmolalt gap, men normalt anion-gap. Forgiftning med metanol eller etylenglykol gir samtidig metabolsk acidose, økt anion-gap og økt osmolalt gap. Initialt i en slik forgiftning kan det sees bare økt osmolalt gap og ikke økt anion-gap, fordi de sure metabolittene format og glykolat ennå ikke er dannet. Sent i forløpet av en forgiftning vil ofte acidose og økt anion-gap dominere, mens osmolalt gap er normalt eller bare litt økt fordi det meste av alkoholen da er metabolisert til syre. Samtidig inntak av etanol kan forsinke denne omdannelsen, slik at det sees bare økt osmolalt gap og ikke økt anion-gap. Pasienter med dårlig regulert diabetes eller nyresvikt kan ha metabolsk acidose med økt anion-gap og litt økt osmolalt gap, men de fleste pasienter med diabetes eller nyresykdom har normalt anion-gap og osmolalt gap.

Utredning av diabetes insipidus: Se u-osmolalitet.

Analysemetode

Frysepunktsdepresjon: Prøvematerialets frysepunkt bestemmes, og osmolaliteten beregnes som (frysepunktet/-1,858) x 1000 mosmol/kg, der faktoren -1,858 er frysepunktet for en vandig løsning på 1000 mosmol/kg. Analyseinstrument: Fiske ONE-TEN Osmometer. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Osmolalitet

Indikasjoner

Vurdering av nyrenes evne til konsentrering av urin, f.eks. ved mistanke om diabetes insipidus. Utredning av akutt nyresvikt.

Prøvetaking

For vurdering av nyrenes evne til konsentrering av urin taes 5 mL morgenurin, uten væskeinntak de siste 8-10 timer.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

> 800 mosmol/kg hvis urinprøven er tatt som nevnt over

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     0,7 % ved 793 mosmol/kg
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Diabetes insipidus (der u-osmolalitet som regel er lavere enn s-osmolalitet), kronisk pyelonefritt, hyperkalsemi, hypokalemi, litiumbehandling. Ved prerenal nyresvikt er som regel u-osmolalitet over 500 mosmol/kg, og ved akutt tubulær nekrose under 400 mosmol/kg.

Analysemetode

Se s-osmolalitet. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Osmolalt gap

Osmolalt gap er differansen mellom målt og beregnet osmolalitet i serum, og brukes i første rekke ved mistanke om forgiftning med lavmolylære forbindelser som metanol, etanol og etylenglykol. Denne størrelsen kan bestilles ferdig utregnet ved å rekvirere analysen s-osmolalt gap. Se nærmere omtale under s-osmolalitet.

Blod-

Osmotisk resistens

Osmotisk fragilitet i erytrocytter

Indikasjoner

Utredning av hemolytisk anemi, vesentlig ved mistanke om hereditær sfærocytose.

Prøvetaking

5 mL heparin-blod. Analysen må utføres innen 4 timer etter prøvetaking og etter avtale med laboratoriet (Enhet for hematologi).

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Begynnende hemolyse:  85 - 100 mmol/L NaCl (0,5  - 0,6  %)
Fullstendig hemolyse: 45 -  60 mmol/L NaCl (0,25 - 0,35 %)

Tolking

Testen måler erytrocyttenes resistens mot hemolyse i hypotone natriumkloridløsninger. Cellene til pasienter med hereditær sfærocytose har typisk redusert osmotisk resistens, men funnet er ikke spesifikt for hereditær sfærocytose. Andre tilstander, f.eks. immunhemolytiske anemier og malaria, kan ha redusert osmotisk resistens. Økt osmotisk resistens sees ved flere andre anemiformer, f.eks. jernmangelanemi og thalassemi. Feilkilder: Hemolyse i prøvematerialet gir falskt for lav osmotisk resistens.

Analysemetode

Erytrocyttene utsettes for hypotone NaCl-løsninger, og tar opp vann. Ved en viss hypotonisitet brister cellemembranen, hemoglobinet lekker ut og grad av hemolyse kan måles fotometrisk ved 550 nm. Hemolysen ved 0,10% NaCl settes til 100 prosent. Hemolysegraden i de øvrige løsningene beregnes slik: Prosent hemolyse = (absorbans i løsningen/absorbans i 0,10% NaCl-løsningen) x 100. Verdiene plottes i et diagram med tonisitet på x-aksen og prosent hemolyse på y-aksen. Normalområdet er markert i diagrammet. Analyseinstrument: Shimadzu UV-1700 PharmaSpec.

Serum-

Paracetamol

Acetaminophen, "Pamol", "Panodil", "Paracet", "Perfalgan", "Pinex"

Indikasjoner

Analyseres ved mistanke om forgiftning. Serumnivået etter avsluttet absorpsjon er relatert til levertoksisitet.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 8 timer i romtemperatur, 48 timer i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 3,8 % ved 228 µmol/L

Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Toksisk dose med fare for akutt leverskade er 140 mg/kg for barn, for voksne 7,5 - 10 g. Inntak av over 10 g paracetamol indikerer stor risiko for alvorlig leverskade. Det samme gjør paracetamolkonsentrasjoner i blodet høyere enn 1320 µmol/L 4 timer etter inntak, 460 µmol/L 10 timer etter inntak, eller plasmakonsentrasjoner som ligger høyere enn en rett linje plottet gjennom disse punktene på semilogaritmisk papir. Grensen kan være vesentlig lavere hos pasienter som bruker enzyminduserende midler (f.eks. antiepileptika) eller som jevnlig misbruker alkohol. Biologisk halveringstid i plasma over 4 timer antyder stor risiko for levercelleskade.

Analysemetode

Paracetamol fra prøven blir hydrolysert til p-aminofenol og acetat ved hjelp av et enzym. P-aminofenol går inn i en ny reaksjon og omdannes til indofenol. Produksjonen av indofenol registreres fotometrisk ved 629 nm, og er direkte proporsjonal med konsentrasjonen av paracetamol i serum. Analyseinstrument: Roche Cobas Integra 400. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Parathyreoideahormon

PTH, parathormon

Indikasjoner

Mistanke om hypo- eller hyperparatyreoidisme. Utredning av hypo- og hyperkalsemi.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Prøven taes på serumrør uten gel. Alternativt materiale: EDTA-plasma. Etter sentrifugering avpipetteres serum eller plasma og sendes frosset til laboratoriet. I tillegg taes blod i et eget gel-rør til bestemmelse av fritt kalsium, fordi PTH bør vurderes i forhold til kalsiumkonsentrasjonen. Bruk minimal stase, ingen bruk av muskelpumpe, røret fylles helt, og proppen beholdes på under sentrifugering og lagring inntil prøven analyseres.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

1,6 - 6,9 pmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     7,7 % ved 3,5 pmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær, sekundær og tertiær hyperparatyreoidisme, der s-PTH som regel er for høy, og "alltid" for høy i forhold til s-kalsium, fritt. Også ved familiær hypokalsurisk hyperkalsemi kan s-PTH være høy, og i hvert fall for høy i forhold til s-kalsium, fritt. Ektopisk PTH-produksjon i tumores er beskrevet. Litiumbehandling kan øke s-PTH. Lave verdier: Hyperkalsemi i forbindelse med maligne sykdommer, hypoparatyreoidisme.

Analysemetode

Immunologisk metode: PTH fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. De to antistoffene binder seg til områder på PTH-molekylet svarende til henholdsvis aminosyrenummer 26-32 og 37-42. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder PTH med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av intakt PTH i prøven. Såkalte N-terminalt trunkerte fragmenter og "amino-PTH" medbestemmes også, men ikke N-terminale og C-terminale fragmenter. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

pH, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Utredning av metabolske acidoser. Kontroll av metabolske alkaloser. Kontroll av behandling hos pasienter med urinsyrekonkrement.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Prøven bør oppbevares kjølig. pH kan endre seg raskt og uforutsigelig i prøven, påvirket av blant annet tilstedeværelsen av bakterier og glukose. Prøver eldre enn 4 timer blir ikke analysert.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

5 - 7 (veiledende)

Tolking

pH i urin påvirkes av fødeinntak. Utredning av metabolske acidoser: Hos pasient med metabolsk acidose tyder verdier over 5,3 hos voksne og 5,6 hos barn på renal tubulær acidose. Kontroll av metabolsk alkalose: Hos pasienter med oppkast, metabolsk acidose og volummangel, tyder u-pH under 6 på fortsatt uhensiktsmessig reabsorpsjon av bikarbonat og mer NaCl må tilføres. Kontroll av behandling for urinsyrekonkrement: U-pH bør være over 6-6,5.

Analysemetode

Analysen er en grov måling av pH, som kan skjelne mellom pH 5, 6, 7, 8 og 9. Hydrogenioner i prøven reagerer med indikatorene metylrød, fenolftalein og bromtymolblå, og gir en fargeforandring fra oransje via grønn til blå i pH området:5-9. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.

Blod-

Philadelphiakromosom - gentest

BCR/ABL - translokasjon

Indikasjoner

Diagnostikk og oppfølging av kronisk myelogen leukemi (KML) og akutt lymfatisk leukemi (ALL).

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glassene skal ikke åpnes før de sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking (nyfødte og små barn) kan prøven tas kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Tolking

Philadelphiakromosomet oppstår etter resiprok kromosomtranslokasjon (t9;22)(q34;q11). Testen benytter RT-PCR for påvisning av mRNA-transkriptene b3a2, b2a2, e1a2 og b3a3, som oppstår som følge av translokasjonen. I mer enn 90 % av tilfellene av KML sees transkriptene b2a2 eller b3a2. I sjeldne tilfeller kan transkriptet b3a3 forekomme. Philadelphiakromosomet opptrer også hos en del pasienter med ALL (10-20 % av voksne, 2-5 % av barn). De fleste av disse (ca. 70 %) vil ha transkriptet e1a2, mens de resterende vil ha b2a2- eller b3a2-transkript.

Analysemetode

Revers transkriptase polymerasekjedereaksjon (RT-PCR) med transkriptspesifikke primere for påvisning av mRNA-transkriptene b2a2, b3a2 og e1a2. Produktene påvises ved hjelp av agarosegel-elektroforese.

Urin-

Porfobilinogen

PBG

Indikasjoner

Mistanke om akutt porfyri.

Prøvetaking

20 mL urin. Prøven må beskyttes mot lys og oppbevares kaldt. Holdbar 3 døgn i romtemperatur.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned. Ta kontakt med laboratoriet ved behov for analyse utenfor planlagt rutine.

Referanseområde

< 0,8 µmol/mmol kreatinin

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,0 % ved 14,9 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Økt u-PBG og kliniske symptomer på akutt porfyri er forenlig med de akutte profyrisykdommene akutt intermitterende porfyri, porfyria variegata og hereditær koproporfyri. Normal u-PBG utelukker tilstanden med høy grad av sikkerhet. Ved diagnostisert akutt porfyri (høy u-PBG) skal det sendes utvidet prøvesett til nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer ved Haukeland universitetssykehus (www.napos.no). Feilkilder: Metenaminhippurat (Hiprex) kan gi falskt for lave verdier.

Analysemetode

PBG fra prøven absorberes til en anionebytter (Dowex 2) i en kolonne. Etter eluering kvantiteres PBG ved hjelp av Ehrlichs reagens (4-dimetylaminobenzaldehyd). Reaksjonen registreres fotometrisk ved 553 nm. Analyseinstrument: Shimadzu UV-160 A fotometer.

Urin-

Porfyriner, total

Indikasjoner

Mistanke om eller kontroll av kutan porfyri. Ved mistanke om akutt porfyri er det tilstrekkelig å rekvirere porfobilinogen (PBG) i urin.

Prøvetaking

20 mL urin. Prøven må beskyttes mot lys og oppbevares kaldt.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

< 30 nmol/mmol kreatinin

Dersom totalporfyrin er forhøyet, utføres fraksjonering med individuell besvarelse.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,0 % ved 1265 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

De to vanligste porfyriformene i Norge er porfyria cutanea tarda (PCT) og akutt intermitterende porfyri (AIP). Ved PCT har pasienten fotosensitivitet som hovedsymptom, ingen akutte anfall og biokjemisk påvises økt totalporfyrin i urin. Ved AIP har pasienten akutte anfall (med blant annet magesmerter, nevrologiske utfall og psykiske plager), ingen fotosensitivitet og biokjemisk påvises økt PBG, ALA og totalporfyrin i urin. Feilkilder: Metenaminhippurat (Hiprex) kan gi falskt for høye verdier.

Analysemetode

En HCl-fortynning av prøven skannes fotometrisk i området 390-430 nm. Deretter blir den totale konsentrasjonen av porfyriner beregnet på grunnlag av differansen mellom maksimum og minimum til stigningskoeffisienten for spektralkurven. Analyseinstrument: Shimadzu UV-160 A fotometer.

Serum-

Prealbumin

Transtyretin

Indikasjoner

Eventuelt til vurdering av leverfunksjon og som ernæringsparameter.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 ganger per uke.

Referanseområde

Kvinner
  <50 år:  0,23 - 0,39 g/L
  >=50 år: 0,26 - 0,45 g/L

Menn
           0,26 - 0,45 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      6,5 % ved 0,31 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    10,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 12,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Binyrebarkhyperfunksjon, behandling med store doser glukokortikoider, Hodgkins sykdom. Lave verdier: Inflammasjoner, redusert leverfunksjon og ved mangelfull ernæring.

Analysemetode

Immunologisk metode: Prealbumin fra prøven danner uløselige komplekser med et spesifikt antistoff. Mengde kompleks måles nefelometrisk, ved å måle hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Progesteron

Indikasjoner

Bekrefte ovulasjon. Vurdering av funksjonen i corpus luteum. Det har ingen hensikt å rekvirere testen ved amenore eller oligomenore, fordi prøven må tas midt i lutealfasen.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap. Prøven tas 7 dager før ventet menstruasjon, dvs. dag 21 hos kvinner med syklus på 28 dager.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  Midtlutealfase: 22 - 90 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,3 % ved 20,0 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Normale verdier: Bekrefter ovulatoriske sykler. Lave verdier: Anovulatoriske sykler, dårlig eller manglende funksjon i corpus luteum.

Analysemetode

Immunologisk metode: Progesteron fra prøven og progesteron merket med et rutheniumkompleks konkurrerer om binding til biotinmerkede antistoffer som festes til streptavidin på immobiliserbare mikropartikler. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med progesteron-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Prolaktin

PRL

Indikasjoner

Utredning av gonadesvikt, spesielt ved samtidig galaktore. Utredning av galaktore, oligo- eller amenore, infertilitet og impotens. Mistanke om tumores i hypothalamus eller hypofyse, og kontroll etter behandling av slike.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 2 uker i kjøleskap. På grunn av betydelig døgnvariasjon bør prøven taes om formiddagen etter at pasienten har vært våken og oppegående i minst 3 timer. Det er best at pasienten er fastende ved prøvetaking, fordi proteininntak kan øke prolaktinnivået.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  102 - 496 mIE/L

Menn
   86 - 324 mIE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,1 % ved 164 mIE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    6,9 % (menn)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 8,0 % (menn)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hyperprolaktinemi er fysiologisk under graviditet, laktasjon og stress (for eksempel ved kirurgiske inngrep). De vanligste ikke-fysiologiske årsaker til hyperprolaktinemi er prolaktinproduserende hypofysesvulster, polycystisk ovarialsyndrom, primær hypotyreose og nyresvikt. Dessuten kan man se høye verdier ved bruk av medikamenter, blant annet neuroleptika, selektive serotoninreopptakshemmere, trisykliske antidepressiva (sjelden), metoklopramid, verapamil, metyldopa, østrogener (i høye doser), opiater, omeprazol og H2-reseptoranatagonister. Høye verdier kan også skyldes forekomst av polymere former, for eksempel "big-big"-prolaktin, som antas å ha liten eller ingen biologisk aktivitet. Hvis s-prolaktin er over øvre referansegrense, vil laboratoriet behandle prøven med polyetylenglykol (PEG) og sentrifugere for å fjerne eventuelle polymere former før ny analyse. Litt vanlig prolaktin (monomerer) fjernes også, slik at veiledende referanseområde for PEG-behandlet serum er < 389 mIE/L for kvinner og < 259 mIE/L for menn. Hvis s-prolaktin er over øvre referansegrense, rapporteres prøvesvar fra både ubehandlet og PEG-behandlet serum, med sine respektive referansegrenser. Lave verdier: Kan sees etter hypofyseinfarkt. Lave verdier har i seg selv ikke klinisk betydning.

Analysemetode

Immunologisk metode: Prolaktin fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder prolaktin med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av prolaktin i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Prostataspesifikt antigen

PSA

Indikasjoner

Kontroll av pasienter med kjent cancer prostatae. Diagnostikk ved klinisk mistanke om cancer prostatae hvis behandling er aktuelt. Utredning av pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

Menn
  0-49 år:  < 2,7 µg/L
  50-59 år: < 3,2 µg/L
  60-69 år: < 4,1 µg/L
  >69 år:   < 5,8 µg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,4 % ved 1,3 µg/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    14,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 14,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Kontroll: Hvis pasienten behandles med TURP (transurethral reseksjon av prostata) og/eller antiandrogen terapi, er oftest stigende/synkende verdi av s-PSA et uttrykk for økende/minkende mengde cancervev. Men antiandrogen terapi vil hos noen pasienter medføre relativt lav s-PSA (stundom under 4 µg/L) selv ved utbredt sykdom. Hvis pasienten behandles med radikal prostatektomi, vil påvisbare mengder PSA i serum 3 uker etter inngrepet tyde på gjenværende cancervev. Diagnostikk: Hos pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav, vil en tydelig forhøyet s-PSA indikere cancer prostatae som årsak til metastasene. Måler man s-PSA hos pasient med prostatisme og knuter i prostata, vil selvsagt sannsynligheten for cancer øke med økende pretest sannsynlighet og økende verdi av s-PSA. Ved hvilken grenseverdi posttest sannsynlighet for cancer begynner å bli større enn pretest sannsynlighet, vil avhenge av hvilket sykdomsspekter man ser. Trolig vil grensen ligge i området 10 - 20 µg/L. Feilkilder: Høye verdier kan forekomme etter inngrep: Prostatapalpasjon (sjelden av betydning), prostatamassasje, biopsi av prostata, cystoskopi, kateterisering av urinblære, TURP.

Analysemetode

Immunologisk metode: PSA fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder PSA med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av PSA i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

Protein, total

Indikasjoner

Ingen spesifikke. Kan kanskje være til en viss hjelp i vurdering av hydreringsgrad. Hjelpeparameter ved s-proteinelektroforese.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 6 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Plasma
  0-1 måned:      46 - 70 g/L
  1-7 måneder:    48 - 70 g/L
  7 måneder-5 år: 60 - 78 g/L
  5 år-18 år:     60 - 80 g/L
  >18 år:         64 - 79 g/L

Serum
  0-1 måned:      46 - 70 g/L
  1-7 måneder:    48 - 70 g/L
  7 måneder-5 år: 60 - 78 g/L
  5 år-18 år:     60 - 80 g/L
  >18 år:         62 - 78 g/L

Referansegrensene for voksne er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-protein, total i en referansepopulasjon bestående av 2862 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,2 % ved 78 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    2,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 3,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Dehydrering og enkelte tilfeller av paraproteinemi. Lave verdier: Overhydrering, uttalt malnutrisjon, malabsorpsjon, massiv proteinuri, proteintapende tarmlidelser, brannskader, levercellesvikt, hypogammaglobulinemi, "light chain disease".

Analysemetode

Divalente kobberioner reagerer i en alkalisk løsning med peptidbindinger i proteiner fra prøven, og danner et karakteristisk fiolett biuretkompleks. Økning i absorbansen ved 546 nm er proporsjonal med totalproteinkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Spinalvæske-

Protein, total

Indikasjoner

Mistanke om forstyrrelse i blod-hjernebarriere, men vurdering basert på albumin i spinalvæske og plasma er bedre.

Prøvetaking

0,5 mL spinalvæske uten blodtilblanding.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

1 mnd-12 år: 0,20 - 0,31 g/L
>12 år:      0,15 - 0,50 g/L

For barn under 1 måneds alder er det i litteratur angitt øvre referansegrense omtrent 3 ganger voksenverdi, høyest for de yngste barna.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,1 % ved 0,36 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier sees ved blod-hjernebarriereskade (infeksjon, tumor, traume og cerebrovaskulære sykdommer) eller avløpshinder (spinale tumores, inflammatoriske sykdommer i ryggmargen eller nerverøtter).

Analysemetode

Benzethoniumklorid feller ut proteiner fra prøven i en basisk løsning, og fører til at løsningen blir blakket (turbid). Turbiditeten måles fotometrisk ved 505 nm og er proporsjonal med totalproteinkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Protein, total

Indikasjoner

Utredning og kontroll av tilstander med proteinuri. Hjelpeparameter ved u-proteinelektroforese.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin. Oppgi døgndiurese!

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 0,15 g/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,4 % ved 0,36 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    39,6 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 39,7 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Prerenal proteinuri, med verdier fra 0,2-2 g/døgn: Hjertesvikt, nyrevenetrombose, nyrevenekompresjon, myelomatose, feber, ortostatisk proteinuri. Renal proteinuri, med verdier fra 0,3-20 g/døgn: Glomerulonefritt, preeklampsi, bindevevssykdommer, nyreamyloidose, myelomnyre. Tubulære proteinurier har oftest verdier i området 0,2-2 g/døgn, og forekommer ved kronisk pyelonefritt, tungmetallforgiftninger, galaktosemi, tyrosinemi, cystinose, Wilsons sykdom og cystenyre. Postrenal proteinuri, med verdier fra 0,3-1 g/døgn: Urinvegsinfeksjoner.

Analysemetode

Se spinalvæske-protein, total. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Protein / kreatinin - ratio

Indikasjoner

Vurdering av proteinuri uten samling av urin.

Prøvetaking

2 mL av tilfeldig latt urin er nok til begge målinger.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Voksne
  < 15 mg/mmol kreatinin

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,0 % ved 49 mg/mmol kreatinin
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallet for analytisk variasjon er en variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Prerenal proteinuri: Hjertesvikt, nyrevenetrombose, nyrevenekompresjon, myelomatose, feber, ortostatisk proteinuri. Renal proteinuri: Glomerulonefritt, preeklampsi, bindevevssykdommer, nyreamyloidose, myelomnyre, kronisk pyelonefritt, tungmetallforgiftninger, galaktosemi, tyrosinemi, cystinose, Wilsons sykdom, cystenyre. Postrenal proteinuri: Urinvegsinfeksjoner.

Analysemetode

Se spinalvæske-protein, total og p/s-kreatinin. Analysemetodene er akkrediterte.

Plasma-

Protein C

Indikasjoner

Mistanke om medfødt protein C-mangel: Venøs trombose før 50 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon, hudnekroser under warfarinbehandling, økt hyppighet av venøse tromboser i slekten. Kan også være aktuelt ved residiverende alvorlige svangerskapskomplikasjoner som residiverende spontanaborter og alvorlig preeklampsi.

Prøvetaking

2 mL citratplasma. Citratblod sentrifugeres innen 30 minutter etter prøvetaking ved 2000 g i 20 minutter. Plasma må avpipetteres innen 4 timer etter prøvetaking. La det stå igjen 1 cm plasma over blodlegemene. Holdbarhet 48 timer i romtemperatur. Plasma sendes frosset til laboratoriet. Prøven bør ikke tas i det akutte forløpet av en trombotisk sykdom. Marevanbehandling bør være avsluttet 3 uker før prøvetaking. Østrogenbehandling (for eksempel p-piller) bør være avsluttet 2 måneder før prøvetaking. Likeså bør det ha gått 2 måneder etter et svangerskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

70 - 130 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,5 % ved 109 %
Intraindividuell biologisk variasjon:    5,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 6,8 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ingen klinisk betydning, men protein C-konsentrasjonen kan øke ved graviditet og/eller østrogenbehandling og teoretisk maskere en mulig medfødt lav konsentrasjon. Lave verdier: Arvelig protein C-mangel: Homozygot protein C-mangel er en meget alvorlig tilstand med tromboseringer kort tid etter fødsel. Heterozygot protein C-mangel er av to typer, en med nedsatt konsentrasjon og aktivitet, en med nedsatt aktivitet (men normal konsentrasjon). Vår metode måler aktivitet av protein C. Ervervet protein C-mangel: Behandling med warfarin (Marevan), redusert leverfunksjon, akutt trombose, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), og noen pasienter med monoklonal komponent av type IgG.

Analysemetode

Protein C fra prøven aktiveres av en slangegift og spalter et kromogent substrat (CBS 42.46) slik at p-nitroanilin (PNA) frigjøres. Dannelseshastigheten av PNA måles fotometrisk ved 405 nm og er direkte proporsjonal med protein C-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Stago STA-R Evolution. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma-

Protein S, fritt

Indikasjoner

Mistanke om medfødt protein S-mangel: Venøs trombose før 50 års-alder, arteriell trombose før 30 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon, hudnekroser under warfarinbehandling, økt hyppighet av venøse tromboser i slekten. Kan også være aktuelt ved residiverende alvorlige svangerskapskomplikasjoner som residiverende spontanaborter og alvorlig preeklampsi.

Prøvetaking

2 mL citratplasma. Citratblod sentrifugeres innen 30 minutter etter prøvetaking ved 2000 g i 20 minutter. Plasma avpipetteres umiddelbart etter sentrifugering. La det stå igjen 1 cm plasma over blodlegemene. Holdbarhet 4 timer i romtemperatur. Plasma sendes frosset til laboratoriet. Prøven bør ikke tas i det akutte forløpet av en trombotisk sykdom. Marevanbehandling bør være avsluttet 3 uker før prøvetaking. Østrogenbehandling (for eksempel p-piller) bør være avsluttet 2 måneder før prøvetaking. Likeså bør det ha gått 2 måneder etter et svangerskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

Kvinner som ikke bruker p-piller
  > 66 %

Kvinner som bruker p-piller
  > 46 %

Menn
  > 87 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,9 % ved 85 %
Intraindividuell biologisk variasjon:    5,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ingen klinisk betydning. Lave verdier: Arvelig protein S-mangel: Homozygot protein S-mangel er en meget alvorlig tilstand med tromboseringer kort tid etter fødsel. Heterozygot protein S-mangel er av to typer, en med nedsatt konsentrasjon og aktivitet, en med normal konsentrasjon, men nedsatt aktivitet (svært sjelden tilstand). Vår metode måler konsentrasjon av fritt protein S. Ervervet protein S-mangel: Behandling med warfarin (Marevan), akutte inflammasjoner, graviditet, østrogenbehandling og p-pillebruk (eget referanseområde).

Analysemetode

Fritt protein S fra prøven bindes til latex-mikropartikler som er dekket med to ulike, monoklonale antistoffer mot protein S. Dette gir agglutinasjon av mikropartiklene og turbiditet i reaksjonsløsningen. Turbiditeten, som måles fotometrisk, er proporsjonal med konsentrasjonen av fritt protein S i prøven. Analyseinstrument: Stago STA-R Evolution. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Proteinelektroforese

Elektroforese av serumproteiner

Indikasjoner

Mistanke om myelomatose og Waldenstrøms sykdom. Kontroll av pasienter med kjent forekomst av monoklonale komponenter bestående av intakt immunglobulin. Undersøkelsen er dårlig egnet til å påvise non-sekretorisk myelomatose og lett-kjede-myelomatose, hvor kvantitering av frie, lette immunglogulinkjeder i serum er en bedre undersøkelse. Det samme gjelder selvsagt ved kontroll av slike tilstander. Lett-kjede-myelomatose kan også påvises med urin-proteinelektroforese.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 10 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

Monoklonal komponent ikke påvist

Eventuelle homogene fraksjoner hvis natur ikke er kjent fra før, typebestemmes med immunsubtraksjon eller immunfiksering, se under Analysemetode. Monoklonale komponenter kvantiteres spektrofotometrisk.

Tolking

Monoklonal komponent (M-komponent) i serum er et relativt vanlig funn hos eldre, og sees hos omtrent 3 % av personer over 70 år. De fleste av disse har såkalt «M-komponent av usikker betydning» ("monoclonal gammopathy of undetermined significance", forkortet MGUS), med relativt lav konsentrasjon av M-komponent, ofte under 15 g/L. Risikoen for at tilstanden skal utvikle seg til en malign sykdom er liten. I løpet av 10 år er risikoen i prosent tilnærmet lik M-komponentens konsentrasjon i g/L. Således vil en person med MGUS og M-komponent på 15 g/L ha ca. 15 % risiko for å utvikle myelomatose eller annen lymfoproliferativ sykdom i løpet av 10 år. Bortsett fra MGUS sees M-komponent i serum hyppigst hos pasienter med myelomatose eller Waldenstrøms makroglobulinemi. Andre og mer sjeldne årsaker til M-komponent i serum er lettkjede-myelomatose, solitært myelom, nonsekretorisk myelomatose, "smoldering myeloma", primær amyloidose, "light chain deposition disease", "heavy-chain disease", kronisk lymfatisk leukemi og malignt lymfom. Grundig klinisk undersøkelse kombinert med andre laboratorieundersøkelser må avgjøre hvilken tilstand som har forårsaket M-komponenten.

Analysemetode

Proteinene separeres ved hjelp av elektroforese i et tynt glassrør, såkalt kapillærelektroforese. Etter påsetting av prøven i den ene enden av glassrøret blir et elektrisk felt med høy spenning påsatt og proteinene i prøven sendes gjennom glassrøret med en hastighet som vesentlig bestemmes av deres elektriske ladning. Ulike proteiner har gjerne ulik elektrisk ladning og bruker derfor ulik tid fram til utgangen av glassrøret, der de kvantiteres spektrofotometrisk. Resultatet blir framstilt som en elektroforesekurve der man ser de velkjente fraksjonene albumin, alfa1, alfa2, beta1, beta2 og gamma. Eventuelle unormalt forekommende fraksjoner undersøkes videre med immunsubtraksjon for å se om de kan være M-komponenter. Da gjøres kapillærelektroforese av delprøver med hver sin tilsetning av antistoff mot ulike immunglobulinkjeder. M-komponenten felles ut og forsvinner fra elektroforesekurven hvis delprøven har vært tilsatt antistoff mot en av de aktuelle kjedetypene. I vanskelige tilfeller undersøkes også prøven med immunfiksering, for mer sikkert å bekrefte eller utelukke forekomst av M-komponenter i lav konsentrasjon. Ved kapillærelektroforese kan vi med rimelig god presisjon kvantitere M-komponenter i konsentrasjon ned mot 0,5 g/L, hvis de er atskilt fra de normalt forekommende fraksjonene. Analyseinstrument: Sebia Capillarys 2.

Urin-

Proteinelektroforese

Elektroforese av urinproteiner

Indikasjoner

Mistanke om Bence Jones proteinuri (monoklonale, frie, lette immunglobulinkjeder). Brukes for for å stille diagnosen "light chain disease", og for kontroll av pasienter med slik tilstand, men kvantitering av frie, lette immunglogulinkjeder i serum er trolig en bedre test for disse pasientene. Utredning av proteinuri av ukjent årsak (denne indikasjonen må oppgies på rekvisisjonen, og vurdering fra laboratorielege bestilles ved avkryssing).

Prøvetaking

Dersom det er ønskelig å kvantifisere Bence Jones proteinuri som mengde per døgn, trenger laboratoriet 10 mL av en godt blandet døgnurin. Holdbarhet: 10 døgn i kjøleskap. Husk å oppgi døgndiurese! Alternativt kan analysen utføres i natturin eller spoturin, men dette kan gi et dårligere resultat fordi protein-utskillelsen varierer gjennom døgnet. NB! Ved proteinutskillelse <0,1 g/L urin utføres ikke elektroforese.

Forventet svartid

Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

Monoklonal komponent ikke påvist

Eventuelle homogene fraksjoner hvis natur ikke er kjent fra før, typebestemmes med immunfiksering. Monoklonale komponenter kvantiteres densitometrisk.

Tolking

Påvises Bence Jones proteinuri ved myelomatose, er konsentrasjonen gjerne over 60 mg/L. Ca. 25 % av pasienter med MUB (M-komponent av Usikker Betydning) har Bence Jones proteinuri, men i så fall mindre enn 60 mg/L. Ved utredning av proteinuri uten kjent årsak, vil et elektroforesemønster med overveiende albumin og transferrin tyde på selektiv glomerulær proteinuri. Et mer serumlikt mønster med flere høymolekylære proteiner tyder på nonselektiv glomerulær proteinuri, mens et mønster med relativt lite albumin og flere kraftige globulinbånd tyder på tubulær proteinuri.

Analysemetode

Proteinene separeres ved hjelp av elektroforese i agarosegel, basert på at de har forskjellig elektrisk ladning og størrelse. Etter elektroforese visualiseres proteinene med et fargestoff. Mengde og fordeling vurderes visuelt, mens eventuelle monoklonale komponenter kvantiteres densitometrisk. Analyseinstrument: Sebia Hydrasys Isofocusing automatisert elektroforesesystem og Hyrys 2 Densitometer.

Erytrocytt-

Protoporfyrin

Indikasjoner

Mistanke om erytropoietisk protoporfyri. Eventuelt ved utredning av anemi, der man ikke kommer til sikker konklusjon med enklere analyser. Eventuelt ved mistanke om blyforgiftning.

Prøvetaking

1 mL EDTA- eller heparinblod. Prøven må beskyttes mot lys. Holdbarhet: 8 uker i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag hver 3. uke.

Referanseområde

Kvinner
  < 0,96 µmol/L

Menn
  < 0,64 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,8 % ved 0,60 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Jernmangel, erytropoietisk protoporfyri (meget høye verdier), kongenital erytropoietisk porfyri, akutte porfyrier (sjelden), blyforgiftning, alkoholmisbruk.

Analysemetode

Protoporfyrin IX ekstraheres fra EDTA- eller heparinblod ved hjelp av etylacetat og eddiksyre. Protoporfyrinet overføres deretter til en saltsyrefase og kvantiters spektrofluorometrisk. Analyseinstrument: Shimadzu 5000 fluorimeter.

Blod-

Protrombin-mutasjon - gentest

Mutasjonen 20210G-A

Indikasjoner

Økt trombosetendens, f.eks. venøs trombose før 40-45 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon (f.eks. idiopatisk trombose av cerebralvene eller idiopatisk trombose av vena porta) eller økt hyppighet av venøse tromboser i slekten.

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Glasset skal ikke åpnes før det sendes til laboratoriet. Ved vanskelig prøvetaking (nyfødte og små barn) kan prøven taes kapillært. Det er da tilstrekkelig med 0,5 mL EDTA-blod.

Forventet svartid

Inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Tolking

Testen består i påvisning av en spesifikk punktmutasjon (20210G-A) i den ikke-transkriberte del av genet for protrombin. Mutasjonen fører til hyperprotrombinemi. Prevalensen for mutasjonen er ca. 2 % i den kaukasoide befolkning. Homozygoti er assosiert med betydelig økt risiko for venøse tromber, mens heterozygoti gir 3-4 ganger økt risiko. Både ved homozygot og heterozygot mutasjon er det antatt at tilleggsfaktorer er nødvendige for å utløse trombose.

Analysemetode

Polymerasekjedereaksjon (PCR) med mutasjonsspesifikke, fluorescerende prober. Dannelse av spesifikt genprodukt påvises ved hjelp av smeltepunktsanalyse. Analyseinstrument: Roche LightCycler.

Plasma-

PT-INR

Protrombintidtest utgitt som internasjonalt normalisert ratio

Indikasjoner

Kontroll av antikoagulasjonsbehandling med vitamin K-antagonister (warfarin). Kan eventuelt benyttes som markør på levercellefunksjon.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma. Citrat-vakuumrør sendes usentrifugert til laboratoriet. Holdbarhet 48 timer i romtemperatur. Kapillær prøve kan benyttes ved vanskelig prøvetaking og hos barn. Kapillær blodprøvetaking til PT-INR utføres etter spesielle prosedyrer og kun av personale som har fått opplæring i dette. For pasienter som følges med regelmessige målinger bør man tilstrebe å bruke samme type prøvemateriale hver gang.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Normalområde
  0,9 - 1,2

Terapiområde
  2,0 - 3,0 (noe høyere ved enkelte indikasjoner)

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,8 % ved 3,1
Intraindividuell biologisk variasjon:    4,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 4,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Antikoagulasjonsbehandling med vitamin K-antagonister, vitamin K-mangel (malabsorpsjon, parenteral ernæring, langvarig antibiotikabehandling), levercirrhose og annen levercellesvikt, intravaskulær koagulasjon, samt arvelig nedsatt funksjon av koagulasjonsfaktor II, VII eller X. Heparin i terapeutiske doser gir ikke høye verdier med vår analysemetode. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

PT-INR er forholdet mellom koagulasjonstiden i pasientprøven og et normalplasma, etter tilsetting av vevstromboplastin. Forholdet er standardisert til WHOs reagens. PT-INR er følsom for koagulasjonsfaktorene II (protrombin), VII og X. Fortynnet plasma inkuberes i en kuvette med en bevegelig magnetkule. Deretter tilsettes tromboplastinreagenset, som inneholder både vevstromboplastin (fra kaninhjerne) og adsorbert, bovint plasma som kilde for koagulasjonsfaktor V og fibrinogen. Dannelse av koagel stopper kulebevegelsen. Koagulasjonstiden er tiden fra tilsetting av reagenset og til kula stopper. Analyseinstrument: Stago STA-R Evolution. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma-

Renin

Indikasjoner

Utredning av hypertoni, spesielt ved samtidig hypokalemi hos pasienter som ikke bruker diuretika. Utredning av binyrebarksykdommer. Skille mellom primær og sekundær hyperaldosteronisme. Deteksjon av reninproduserende tumores.

Prøvetaking

1,5 mL EDTA-plasma. Prøven taes og sentrifugeres ved romtemperatur. Må ikke avkjøles. EDTA-plasma kan oppbevares inntil 4 timer i romtemperatur, men må deretter fryses (rask nedfrysing!) og sendes frosset på tørris til laboratoriet. Antihypertensiva, steroider, østrogener og diuretika bør seponeres minst 2 uker før prøvetaking.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Liggende
  20-40 år: 3,6 - 20,1 ng/L
  40-60 år: 1,1 - 20,2 ng/L
  >60 år:   0,1 - 16,1 ng/L
  92 % av referansepopulasjonen hadde verdier mellom 3 og 16 ng/L i liggende stilling

Stående
  20-40 år: 5,1 - 38,7 ng/L
  40-60 år: 1,8 - 59,4 ng/L
  >60 år:   0,4 - 33,3 ng/L
  92 % av referansepopulasjonen hadde verdier mellom 3 og 33 ng/L i stående stilling

Referansegrenser for liggende personer er funnet ved undersøkelse av 101 friske, fastende personer som hadde vært liggende i 1 time før prøvetaking, og grensene for stående personer er funnet ved undersøkelse av de samme personene etter at de hadde vært oppegående i 1 time før prøvetaking.
P-renin viser døgnrytme, med høyeste verdier mellom kl 24 og kl 08, og laveste verdier sent ettermiddag/tidlig kveld.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,5 % ved 39 ng/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Samtidig lav aldosteronkonsentrasjon: Binyrebarkinsuffisiens. Samtidig høy aldosteronkonsentrasjon: Hypovolemi, salttapende nefritt, nyrearteriestenose, uttalt parenkymatøs nyresykdom, polyarteritis nodosa, malign hypertensjon, reninproduserende tumores, graviditet. Lave verdier og samtidig høy aldosteronkonsentrasjon: Primær hyperaldosteronisme. Med bruk av den p-renin-metoden og den s-aldosteron-metoden som vi bruker, har Ferrari et al. (1) funnet at en grenseverdi for aldosteron-renin-ratio (ARR) på 150 pmol/L per ng/L svarer til en grenseverdi på 750 pmol/L per ng/mL per time hvis renin måles som aktivitet. Sist nevnte grense er av noen brukt som aksjonsgrense ved screening for primær hyperaldosteronisme (1, 2). Lave verdier og samtidig lav aldosteronkonsentrasjon: Hypervolemi, pseudohyperaldosteronisme (økning av andre steroidhormoner med mineralkortikoid effekt). Feilkilder: Hvis prøven oppbevares ved kjøleskapstemperatur, omdannes prorenin i prøven til renin og prøvesvaret blir falskt for høyt. Bruk av betablokkere og ikke-steroide antiinflammatoriske midler vil redusere p-renin, mens bruk av diuretika vil øke p-renin.

Analysemetode

Immunradiometrisk analyse (IRMA), der renin fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoff. Det ene er festet på veggen i polystyrenrør, og gjenkjenner renin i både aktiv og inaktiv form. Det andre er merket med ¹²⁵Jod og gjenkjenner bare renin i aktiv form. Etter tømming og vasking av rørene måles gjenværende radioaktivitet ved hjelp av en gammateller. Telletallet er proporsjonalt med konsentrasjonen av aktivt renin i prøven. Reagenser: Renin III Generation fra CIS bio.

Referanser

1. Ferrari P, Shaw SG, Nicod J, Saner E, Nussberger J. Active renin versus plasma renin activity to define aldosterone-to-renin ratio for primary aldosteronism. J Hypertens 2004;22:377-81. PubMed PMID: 15076197.
2. Gordon RD. The challenge of more robust and reproducible methodology in screening for primary aldosteronism. J Hypertens 2004;22:251-5. Review. PubMed PMID: 15076180.

Blod-

Retikulocytter

Indikasjoner

Vurdering av erytropoietisk aktivitet i forbindelse med utredning og behandlingskontroll av anemier. Kontroll etter beinmargstransplantasjon. Kontroll av pasienter som får cytostatika. Kontroll av erytropoietinbehandling.

Prøvetaking

1 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet 1 døgn i romtemperatur og 4 døgn ved 4°C.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Alder         Prosent       Partikkelkonsentrasjon
-----------   -----------   ----------------------
0-1 uke       1,0 - 4,9 %   0,04 - 0,33 x 10¹²/L
1 uke-16 år   0,5 - 1,7 %   0,02 - 0,09 x 10¹²/L
>16 år        0,5 - 1,6 %   0,02 - 0,08 x 10¹²/L

Referanseområde oppgitt i prosent gjelder ved normal b-erytrocytter. Hvis pasienten har anemi og b-retikulocytter er oppgitt i prosent, bør prøvesvaret korrigeres før det sammenliknes med referanseområdet: Korrigert b-retikulocytter (%) = observert b-retikulocytter (%) x (b-hematokrit/0,45). B-retikulocytter oppgitt som partikkelkonsentrasjon skal ikke korrigeres for anemi.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,0 % ved 3,0 %
Intraindividuell biologisk variasjon:    11,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 11,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Økt erytropoiese, f.eks. ved anemi pga. blødning eller hemolyse og som normal respons på behandling av mangelanemier. Litt høye verdier sees også ved beinmargsinfiltrasjon og idiopatisk myelofibrose, uten at det tyder på økt erytropoiese. Normale verdier ved påtagelig anemi tyder på produksjonssvikt som årsak til anemien, f. eks. mangelanemier eller skade av beinmarg. Normale retikulocytt-tall utelukker ikke en kraftig økt ineffektiv erytropoiese, med hemolyse i beinmarg.

Analysemetode

Retikulocytter fra prøven identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. Prøven tilsettes fluorescerende fargestoff, som bindes til RNA og DNA i cellene. I flowcella måles lateral fluorescensintensitet som uttrykk for mengde RNA/DNA og lysspredning som uttrykk for cellestørrelse. Disse to målingene brukes til å skille mellom retikulocytter og andre celletyper. Analyseinstrument: Sysmex XE-2100.

Blod-

Retikulocytt-hemoglobin

RetHb

Indikasjoner

Vurdere respons på jernbehandling. Vurdere om transfunderte pasienter har normal hemoglobinsyntese (retikulocyttene er pasientens egne). Eventuelt til diagnostikk av funksjonell jernmangel (suboptimal erytropoiese på grunn av inadekvat jerntilgang i beinmargen) hos hemodialysepasienter, spesielt ved behandling med erytropoietin (EPO). Eventuelt som hjelpeparameter til diagnostikk av jernmangel.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0.5-1,5 mL). Holdbarhet: 48 timer (rom- eller kjøleskapstemperatur).

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

30 - 36 pg

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,3 % ved 23,8 pg
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier tyder på jernmangel, absolutt eller funksjonell, men lave verdier sees også hos pasienter med thalassemi. Ved uttalt jernmangel sees verdier i området 15-31 pg, mens pasienter med anemi som er sekundær til kronisk sykdom har verdier i området 21-35 pg (1). Verdiene endres 2-4 dager etter at en jernmangel er oppstått eller korrigert. Den diagnostiske nøyaktigheten er betydelig redusert hos pasienter med høy MCV, for eksempel ved vitamin B-12- og/eller folat-mangel (2).

Analysemetode

Referanser

1. Canals C, Remacha AF, Sardá MP, Piazuelo JM, Royo MT, Romero MA. Clinical utility of the new Sysmex XE 2100 parameter - reticulocyte hemoglobin equivalent - in the diagnosis of anemia. Haematologica 2005;90:1133-4. PubMed PMID: 16079114.
2. Mast AE, Blinder MA, Dietzen DJ. Reticulocyte hemoglobin content. Am J Hematol 2008;83:307-10. PubMed PMID: 18027835.

Serum-

Retinolbindende protein

RBP

Indikasjoner

Mistanke om vitamin A-mangel. Utredning av malabsorpsjon. Vurdering av ernæringsstatus.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

0,03 - 0,06 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     10,7 % ved 0,06 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Nyresvikt. Lave verdier: Vitamin A-mangel, langvarig faste og/eller sult, malabsorpsjon, leversykdommer, inflammasjoner.

Analysemetode

Immunologisk metode: RBP fra prøven danner uløselige komplekser med et spesifikt antistoff. Mengde kompleks måles nefelometrisk, ved å måle hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Salisylsyre

Salicylat, "Acetylsalisylsyre", "Albyl E", "Aspirin", "Dispril", "Globoid"

Indikasjoner

Terapikontroll og intoksikasjonsutredning.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 2 uker i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Veiledende terapeutisk område

1,0 - 1,8 mmol/L (som antiflogistikum)

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 1,9 % ved 1,1 mmol/L

Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Forgiftning: S-salicylat må vurderes i forhold til inntakstidspunkt. 6 timer etter inntak regnes s-salicylat under 2,2 mmol/L hos voksne som lettere forgiftning (væskebehandling), 2,2-6,5 mmol/L som moderat til alvorlig forgiftning (behandles med forsert alkalisk diurese og diuretika) og over 6,5 mmol/L som svær forgiftning (behandles med hemodialyse). Tilsvarende grenser for barn kan settes til under 1,8, 1,8-5 og over 5 mmol/L.

Analysemetode

Salicylat fra prøven blir enzymatisk omdannet til katekol samtidig som NADH oksyderes til NAD⁺. Reaksjonen registreres fotometrisk ved 340 nm. Absorpsjonsfallet ved den bølgelengden er proporsjonalt med salicylatkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Cobas Integra 400. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Seksualhormonbindende globulin

SHBG

Indikasjoner

Vurdering av konsentrasjonen av fritt testosteron og/eller konsentrasjonen av biotilgjengelig testosteron.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

Kvinner
  24 - 168 nmol/L

Menn
  15 -  83 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,3 % ved 59 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    12,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 12,3 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Mannlig hypogonadisme, graviditet, østrogenpåvirkning, levercirrhose, hypertyreose, behandling med antiepileptika. Lave verdier: Økt androgen påvirkning hos kvinner, polycystisk ovariesyndrom, fedme, hypotyreose, proteintapende tilstander, malabsorpsjon, behandling med anabole steroider, kortikosteroider eller testosteron. Se ellers under tolking av s-testosteron.

Analysemetode

Immunologisk metode: SHBG fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder SHBG med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av SHBG i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Blod-

Senkningsreaksjon

SR

Indikasjoner

Mistanke om arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica. Kontroll av arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica og reumatoid artritt. SR har ingen dokumentert nytteverdi som screeningtest for sykdom hos asymptomatiske personer. Som generell inflammasjonsmarkør anbefales CRP.

Prøvetaking

Eget citratrør for SR. Holdbarhet er 6 timer i romtemperatur. Analysen utføres ikke i tilsendte prøver.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  0-15 år:  1 - 10 mm/time
  15-50 år: 1 - 21 mm/time
  >50 år:   1 - 28 mm/time

Menn
  0-15 år:  1 - 10 mm/time
  15-50 år: 1 - 13 mm/time
  >50 år:   1 - 19 mm/time

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,2 % ved 32 mm/time
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Verdier mellom 0 og 1 mm/t tyder på polyglobuli eller teknisk feil. Verdier mellom 2 og 29 mm/t kan være normalt, men utelukker ikke alvorlig sykdom. Friske gravide kan ha verdier opp til 30 mm/t. Verdier mellom 30 og 69 mm/t er patologisk, men ikke nødvendigvis tegn på alvorlig sykdom; s-proteinelektroforese kan utføres hvis man har mistanke om lymfoproliferativ sykdom. Verdier over 70 mm/t tyder på alvorlig sykdom, særlig hvis pasienten ikke har feber; kan sees ved bl.a. kollagene lidelser og cancersykdommer. Normalisering av SR ved pågående inflammatorisk lidelse tyder på økt forbruk av fibrinogen (koagulasjon og/eller fibrinolyse). Feilkilder: Hyperlipidemi, dekstrantilførsel og erytrocyttagglutininer kan øke SR.

Analysemetode

SR er sedimenteringshastigheten til erytrocytter i plasma. Ved prøvetaking i såkalte "SR-rør" blandes blodet med 3,8 % buffret citratløsning i forholdet 4 til 1. Høyden på erytrocyttsøyla avleses etter henstand i 30 minutter i romtemperaur, men instrumentet standardiserer svaret til avlesing etter 60 minutter ved 18 grader C, slik at analysesvaret direkte kan sammenliknes med resultater som fåes ved bruk av Westergrens metode. Analyseinstrument: Electa-Lab Sed Rate Screener.

Blod-

Sezaryceller

Indikasjoner

Påvisning av Sezaryceller ved mistanke om Sezarysyndrom. Følge behandlingseffekt på sykdommen.

Prøvetaking

Blodutstryk fra ferskt (< 4 timer) EDTA-blod (lilla topp).

Referanseområde

Negativ, ingen Sezaryceller

Tolking

Sezaryceller opptrer ved en type T-cellelymfom med hudaffeksjon. Preparatet vurderes av hematolog.

Blod-

Sigdcelletest

Indikasjoner

Utredning av anemi ved mistanke om sigdcelleanemi som særlig forekommer i «malariabeltet» (Afrika, rundt Middelhavet, sør-øst Asia).

Prøvetaking

Nytappet antikoagulert blod: EDTA- (lilla topp), heparin- (mørk grønn topp) eller citratblod (blå topp).

Referanseområde

Negativ, ingen sigdcelledannelse

Tolking

Den mest vanlige Hb-defekten er HbS (sigd-Hb). Ved den homocygote tilstanden får de røde blodlegemene sigdform. Det angies hvor stor del av cellene som er sigdceller etter deoksygenering med tilsatt reduksjonmiddel.

Plasma- og serum-

Sink

Indikasjoner

Mistanke om sinkmangel, mest aktuelt ved dårlig sårtilheling og tegn til acrodermatitis enteropathica. Kontroll av sinkstatus ved malabsorpsjon, langvarig parenteral ernæring og under behandling med penicillamin.

Prøvetaking

1,5 mL plasma fritt for hemolyse. Blodprøven taes helst på spesialrør for spormetaller (grønn kork). Ved prøvetaking og avpipettering av plasma må man unngå støv fra engangshansker. Plasma må være skilt fra blodlegemene senest 1 time etter prøvetaking og avpippeteres til nytt spesialrør for spormetaller. Alternativt materiale: Plasma eller serum fra blod tatt på gelrør. Holdbarhet: 2 uker i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

11,2 - 19,0 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      5,9 % ved 15 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    11,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 12,5 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Sinkforgiftning, noen tilfeller av porfyri. Lave verdier: Sinkmangel, enten som følge av redusert tilførsel, malabsorpsjon eller økt tap (f.eks. brannskader og økt renalt tap ved dårlig regulert diabetes mellitus). Omkring 70 % av sink er i plasma bundet til albumin, og s-sink følger s-albumin, med redusert konsentrasjon ved alle inflammasjoner. Mistanke om sinkmangel øker hvis s-sink har falt relativt mer enn s-albumin.

Analysemetode

Etter felling av serumproteinene med trikloreddiksyre, måles sinkkonsentrasjonen med atomabsorpsjonsspektrofotometri med flammeteknikk. Den tilførte varmeenergien reduserer grunnstoffene i prøven til atomær tilstand i en atomsky. Gjennom atomskyen sendes en monokromatisk lysstråle med en bølgelengde spesifikk for grunnstoffet som skal analyseres. De aktuelle atomene absorberer energi fra lysstrålen. Absorpsjonen er proporsjonal med konsentrasjonen av elementet i prøven. Analyseinstrument: PerkinElmer AAnalyst 800 Atomic Absorption Spectrometer. Analysemetoden er akkreditert.

Spinalvæske-

Spektrum

Indikasjoner

Eventuelt ved spørsmål om tidspunkt for intrakraniell blødning.

Prøvetaking

1,0 mL spinalvæske. Spinalvæsken skal sentrifugeres og avpipetteres innen en time etter prøvetaking, for å unngå hemolyse in vitro. Sentrifugert og avpipettert spinalvæske oppbevares i kjøleskap inntil analyse.

Forventet svartid

Analysen utføres som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Ingen tegn til oksyhemoglobin eller bilirubin

Tolking

Ved spektrofotometri analyseres spinalvæskens absorpsjon av lys ved ulike bølgelengder. Ved fersk intrakraniell blødning sees en oksyhemoglobintopp ved 415 nm. Dette kan sees 2-4 timer etter blødning, med maksimum etter 24-36 timer. Oksyhemoglobinet omdannes så til bilirubin som stiger langsomt, og holder seg forhøyet i 2-3 uker, også etter at oksyhemoglobinet er forsvunnet.

Analysemetode

Se under Tolkning. Analyseinstrument: Shimadzu UV-1700 PharmaSpec.

Urin-

Stiksundersøkelse

Urinstiks

Ved stiksundersøkelse i urin gjøres rutinemessig undersøkelse av Albumin, Blod, Glukose, Leukocytter, Nitritt og pH. Analyse av Ketoner, Bilirubin og Urobilinogen må rekvireres individuelt ved behov.
Se omtalen av de enkelte analysene for informasjon om indikasjoner, prøvetaking, referanseområder, tolking og analysemetoder.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Prøven bør generelt analyseres så raskt som mulig og eventuelt lagres kjølig dersom den ikke kan analyseres innen en time etter prøvetaking. Prøver eldre enn 4 timer blir ikke analysert. Analysen utføres ikke i tilsendte prøver. Se også omtalen av de enkelte analysene.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Citratplasma-

Stimuleringstest for Koagulasjonsfaktor VIII og von Willebrands faktor

Indikasjoner

Hos pasienter med von Willebrand sykdom type I eller Hemofili A vil Koagulasjonsfaktor VIII-aktiviteten og von Willebrand faktorantigen i plasma øke ved tilførsel av desmopressin enten intravenøst eller som nesespray. Testen brukes til å vurdere om disse pasienetene vil ha nytte av å bruke desmopressin ved blødning.

Prøvetaking

Time må avtales med Poliklinikk for blodsykdommer. Citratplasma (blå topp). Blodet settes på isvann. Kjølesentrifugeres. Blodprøve tas før og 45 minutter etter nesespray med Octostim (desmopressin).

Referanseområde

FVIII-aktivteten stiger 2 - 4 ganger og von Willebrands faktor noe mindre

Tolking

Stigning indikerer at pasienten vil kunne ha nytte av desmopressin ved blødning eller for eksempel preoperativt. Maksimal plasmakonsentrasjon av desmopressin nås ca. 60 minutter etter en spraydose, og halveringstiden i plasma er 3 - 4 timer.

Blod-

Syre/basestatus

Blodgass

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av syre/base-forstyrrelser.

Prøvetaking

Arterieblod, tatt med tett sprøyte tilsatt heparin, må benyttes hvis man ønsker å vurdere alle parametre, inkludert pO₂ og O₂-metning. Arterialisert kapillærblod kan benyttes til å vurdere pH, pCO₂ og base excess. Perfert veneblod kan brukes til å vurdere pH og base excess ved kontroll av metabolske syre-base-forstyrrelser når respiratoriske forstyrrelser er utelukket. Venøs prøve må tas uten lufttilgang (helt fullt glass, ikke ta av korken). Bruk Li-heparinrør uten gel.

Prøven (uansett materialtype) må bringes til laboratoriet umiddelbart. Dersom prøven ikke kan analyseres innen 10-15 minutter, må den fraktes i isvann og analyseres i løpet av 30 minutter. Rørpost kan ikke benyttes.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

pH:               7,35 -  7,45
pCO₂:             4,5  -  6,0 kPa
pO₂:             11,0  - 14,0 kPa
O₂-metning:      95    - 98   %
Base excess:     -3    -  3   mmol/L
Akt. bikarbonat: 21    - 27   mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon pH:                       0,1 % ved 7,4
Intraindividuell biologisk variasjon pH:      0,2 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) pH:   0,2 %

Analytisk variasjon pCO₂:                     2,1 % ved 5 kPa
Intraindividuell biologisk variasjon pCO₂:    4,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) pCO₂: 5,2 %

Analytisk variasjon pO₂:                      1,6 % ved 13 kPa
Intraindividuell biologisk variasjon pO₂:     Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) pO₂:  Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Respiratoriske acidoser: pH er lav, pCO₂ er høy. BE er normal ved akutte tilstander, og opp til 15 mmol/L når nyrene har fått tid til maksimal kompensasjon etter 5-6 døgn. pO₂ er litt lav ved hypoventilasjon, lavere ved ventilasjons/perfusjons-forstyrrelser. Respiratoriske alkaloser: pH er høy, pCO₂ er lav. BE er normal ved akutte tilstander, og ned mot -10 til -15 mmol/L i maksimalt kompenserte tilfeller. pO₂ er normal hvis årsaken er primær hyperventilasjon, men redusert hvis årsaken er høyre-til-venstre shunter, lungesykdommer med diffusjonshinder eller ved noen former for ventilasjons/perfusjons-forstyrrelser. Metabolske acidoser: pH er lav, pCO₂ er normal initialt, men lav, ned mot 1-2 kPa, i maksimalt kompenserte tilfeller etter 12-24 timer. BE er lav, pO₂ er normal. Årsaker: Primært bikarbonat-tap med normalt anion-gap, som ved diare og renal tubulær acidose av proximal type. Økt produksjon eller tilførsel av ikke-flyktig syre, ofte med økt anion-gap, som ved ketoacidose og laktacidose. Redusert hydrogenion-utskillelse, med økt anion-gap ved redusert syreanion-utskillelse, som ved nyresvikt, eller med normalt anion-gap som ved renal tubulær acidose av distal type og ved hypoaldosteronisme. Metabolske alkaloser: pH er høy, pCO₂ kan ofte være høy, opp mot 8 kPa. BE er høy, pO₂ er normal. Årsaker: Tap av syre, som ved oppkast eller drenasje fra ventrikkel, diuretikabruk, hyperaldosteronisme. Uforsiktig tilførsel av bikarbonat, som ved feilbehandling av acidoser, selvmedikasjon og svær citrattilførsel ved massive blodtransfusjoner (citrat blir omdannet til bikarbonat).

Analysemetode

pH og pCO₂ måles ved hjelp av potensiometri, der instrumentet registrer endringer i spenning mellom referanseelektroder og elektroder som er følsomme for pH og pCO₂. pO₂ måles ved hjelp av amperiometri, der instrumentet registrerer endringer i strømstyrke mellom to elektroder påtvunget en konstant spenning, hvorav den ene er følsom for pO₂. Alle de andre variablene i syre/base-status er bergenet på grunnlag av en eller flere av disse tre målte verdiene. Analyseinstrument: Radiometer ABL 725 Bloodgas Analyzer.

Serum-

Testosteron

Indikasjoner

Mistanke om sviktende androgenproduksjon hos menn. Mistanke om økt androgenproduksjon hos kvinner og barn.

Prøvetaking

1,0 mL serum. Holdbarhet: 1 uke i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig mandag til torsdag, og noen dagers svartid må påregnes.

Referanseområde

Jenter
  1-5 mnd:  0,03 -  0,17 nmol/L
  6-11 mnd: 0,07 -  0,17 nmol/L
  1-5 år:   0,07 -  0,35 nmol/L
  6-9 år:   0,07 -  0,35 nmol/L
  10-11 år: 0,17 -  0,87 nmol/L
  12-14 år: 0,35 -  1,39 nmol/L
  15-17 år: 0,17 -  1,39 nmol/L

Gutter
  1-5 mnd:  0,03 -  6,14 nmol/L
  6-11 mnd: 0,07 -  0,24 nmol/L
  1-5 år:   0,07 -  0,87 nmol/L
  6-9 år:   0,10 -  1,04 nmol/L
  10-11 år: 0,17 -  1,73 nmol/L
  12-14 år: 0,35 - 19,83 nmol/L
  15-17 år: 7,63 - 27,74 nmol/L

Kvinner:    0,34 -  1,40 nmol/L

Menn:       6,73 - 31,88 nmol/L

Referanseverdiene for barn er beheftet med en viss usikkerhet.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      6,0 % ved 1,95 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:     9,3 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 11,1 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Polycystisk ovariesyndrom, androgenproduserende tumorer i binyrer og ovarier, adrenogenitalt syndrom, hos enkelte med Cushings syndrom. Lave verdier: Primær hypogonadisme (høy konsentrasjon av FSH og LH), sekundær hypogonadisme (lav konsentrasjon av FSH og LH), nyresvikt, levercirrhose, behandling med kortikosteroider, alkoholmisbruk.

I noen tilfeller kan det være ønskelig å estimere konsentrasjonen av fritt testosteron og/eller konsentrasjonen av biotilgjengelig testosteron (fritt + albuminbundet testosteron) for bedre å få et inntrykk av den kliniske situasjon. Denne kalkulatoren kan brukes. Tre opplysninger må legges inn: Konsentrasjonen av SHBG, albumin og (total)testosteron i serum. Bruk punktum som desimaltegn (ikke komma)! Resultatene kan tolkes i forhold til nedenstående referansegrenser, som er basert på data fra 237 av sykehusets blodgivere. De var i alderen 19-69 år.

Populasjon   Fritt testosteron      Biotilgjengelig testosteron
----------   --------------------   ---------------------------
Kvinner      0,002 - 0,018 nmol/L   0,038 -  0,463 nmol/L
Menn         0,151 - 0,537 nmol/L   3,849 - 13,671 nmol/L

Kalkulatoren gir ikke pålitelige resultater i situasjoner der SHBG sin bindingskapasitet for testosteron er endret, for eksempel hos gravide kvinner og hos menn som får behandling som gir høye nivå av dihydrotestosteron (for eksempel peroral testosteronbehandling).

Referanse
Vermeulen A, Verdonck L, Kaufman JM. A critical evaluation of simple methods for the estimation of free testosterone in serum. J Clin Endocrinol Metab 1999; 84: 3666-72.

Analysemetode

Testosteron i prøvematerialet ekstraheres over i en blanding av dietyleter og etylacetat. Etter inndamping av den organiske fasen og reoppløsning i 50% metanol, analyseres materialet med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne og testosteron detekteres masseselektivt med massetall 289,3. Som intern standard brukes deuterert testosteron som detekteres med massetall 292,2. Kvantitering utføres ved hjelp av en 9-punkts standardkurve med responsratio som funksjon av mengderatio mellom analytt og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykksvæskekromatograf med Agilent 6410 Triple Quad LC/MS-detektor. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Tobramycin

"Nebcina"

Indikasjoner

Prøvetaking

200 µL serum fra prøverør uten gel. Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap. Det taes to prøver: Én like før infusjon ("0-prøve") og én prøve 1 time etter avsluttet infusjon, det vil vanligvis si 1,5 timer etter påbegynt infusjon ("1-times-prøve", "2-prøve"). Noen ganger kan det også være aktuelt å ta en prøve 8 timer etter avsluttet infusjon.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Veiledende terapeutisk område

Dosering     Minimumsverdi   Maksimumsverdi    Verdi etter 8 timer
             (0-prøve)       (1-times-prøve)   (8-timers-prøve)
----------   -------------   ---------------   -------------------
1 per døgn   < 0,5 mg/L         > 8 mg/L       1,5 - 4,0 mg/L
3 per døgn   < 2,0 mg/L      6 - 12 mg/L       Ikke aktuelt

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 8,0 % ved 0,83 mg/L

Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Analysemetode

Immunologisk metode: Tobramycin fra prøven og et fluorescinmerket tobramycinderivat konkurrerer om binding til monoklonalt antistoff. Bundet fluorescinmerket tobramycinderivat kvantiteres med fluorescenspolarisasjon, og er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av tobramycin i prøven. Analyseinstrument: Roche Cobas Integra 400. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

Transferrin

Indikasjoner

Mistanke om hemokromatose. Rekvireres sammen med s-jern.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 8 døgn i kjøleskap for avpipettert serum. Hvis det samtidig er rekvirert s-jern, bør prøven taes om morgenen, og pasienten må ikke ha tatt jerntabletter siste døgn.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

1,9 - 3,3 g/L

Konsentrasjonen er litt høyere i serum enn i plasma. Referansegrensene er 2,5 persentilen for plasma og 97,5-persentilen for serum i fordelingene av p/s-transferrin i en voksen referansepopulasjon bestående av 804 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     3,0 % ved 3,1 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    3,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 4,2 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Jernmangel og østrogenpåvirkning (f.eks. p-pillebruk og graviditet). Ved jernmangel er som regel s-transferrinmetning (100 x (s-jern/s-TIBC) %) under 15 %. S-TIBC = 25,1 x s-transferrin. Lave verdier: Inflammasjoner, underernæring og nefrotisk syndrom. Ved hereditær hemokromatose er s-transferrin lav eller normal, men s-transferrinmetning er som regel over 50 % hos kvinner og 55 % hos menn.

Analysemetode

Immunologisk metode: Transferrin fra prøven bindes til spesifikke antistoffer og danner antigen-antistoffkomplekser, som gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles ved 505 nm og er proporsjonal med transferrin-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Plasma- og serum-

Triglyserider

Indikasjoner

Utredning av hyperlipoproteinemi, spesielt ved kjent hyperkolesterolemi der man overveier å gi behandling. Hjelpeparameter ved utregning av LDL-kolesterol. Utredning ved residiverende pancreatitter. Kontroll av intralipidbehandling.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet av serum: 6 døgn i kjøleskap. Pasienten må ha fastet 12-14 timer og ikke brukt alkohol de siste 24 timene (gjelder ikke ved kontroll av intralipidbehandling).

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0,45 - 2,60 mmol/L

Dette gjelder for prøve tatt fra fastende person. Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-triglyserider i en voksen referansepopulasjon bestående av 1907 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      3,8 % ved 1,3 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    20,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 21,2 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primære hyperlipoproteinemier (familiær hypertriglyseridemi og familiær kombinert hyperlipemi, samt de sjeldne tilstandene familiær lipoprotein lipase mangel og familiær apolipoprotein CII mangel), og sekundære hyperlipoproteinemier som ved diabetes mellitus, hypothyreose, nefrotisk syndrom, nyresvikt, pancreas- og leverlidelser, og ved alkoholmisbruk. Kontroll av intralipidbehandling: Triglyseridnivået under pågående infusjon hos voksne bør ikke overskride 2-3 mmol/l og være normalt fire timer etter avsluttet infusjon. Feilkilder: Høy konsentrasjon av fritt glycerol i serum gir falskt for høy verdi av s-triglycerider. Dette kan sees hos kritisk syke pasienter, enkelte pasienter som får total parenteral ernæring, ved noen leversykdommer, enkelte pasienter med diabetes, noen pasienter som får store doser nitroglycerin, ved medfødt glycerolkinasemangel (sjelden tilstand), og kan sees etter kraftig fysisk arbeid.

Analysemetode

Triglycerider fra prøven hydrolyseres til glycerol og fettsyrer ved hjelp av lipase. I en påfølgende reaksjon omdannes glycerol til glycerol-3-fosfat, som igjen oksideres til dihydroksyacetonfosfat med dannelse av hydrogenperoksid. Med peroksidase som katalysator reagerer hydrogenperoksid med 4-aminofenazon og 4-klorofenol, slik at det dannes et rødfarget kompleks. Fargeintensiteten som måles ved 505 nm er proporsjonal med triglycerid-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Serum-

Trijodtyronin, fritt

FT3, fritt T3

Indikasjoner

Mistanke om hypertyreose, spesielt T3-toksikose. Kontroll ved behandling med liotyronin (syntetisk T3).

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

3,9 - 6,7 pmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     5,9 % ved 6,9 pmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    7,9 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hypertyreose. Lave verdier: Hypotyreose (lite sensitiv parameter), "low T3 syndrome". Feilkilder: Behandling med furosemid kan gi falskt lave måleresultater.

Analysemetode

Immunologisk metode: Fritt T3 fra prøven konkurrerer med biotinmerket T3 om binding til ruteniumkompleksmerkede antistoffer. Deretter festes biotinmerket T3, med eventuelt ruteniumkompleksmerket antistoff, til streptavidin på immobiliserbare mikropartikler. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av fritt T3 i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Blod-

Trombocytter

Blodplater

Indikasjoner

Utredning av blødningstilstander. Utredning og kontroll av myeloproliferative tilstander. Mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). Kontroll ved cytostatikabehandling.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 48 timer i rom- eller kjøleskapstemperatur. Alternativt kan citratblod (SR-rør) benyttes etter avtale med laboratoriet.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

145 - 390 x 10⁹/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     2,8 % ved 209 x 10⁹/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    9,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,5 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Trombocytose, med verdier i området 400-1000 x 10⁹/L: Etter traumer, splenektomi, hos enkelte pasienter med jernmangel, kroniske inflammasjoner. Trombocytemi, med verdier i området 1000-1500 x 10⁹/L (stundom enda høyere): Myeloproliferative syndromer, f.eks. primær polycytemi, kronisk myelogen leukemi og essensiell trombocytemi. Trombocytopeni: Redusert produksjon (aplastisk anemi, akutt leukemi, myelomatose, cytostatikabehandling, toksisk beinmargsdepresjon), redusert trombocyttlevetid (idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), lupus erythematosus disseminatus, trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) og DIC), og endret fordeling av trombocyttene (splenomegali). Ved normal trombocyttfunksjon er det liten fare for blødning hvis antall trombocytter er over 50 x 10⁹/L. Feilkilder: Falskt lave verdier sees ved in vitro trombocyttaggregering (som regel forårsaket av antistoffer aktive i nærvær av EDTA). Denne pseudotrombocytopeni bør mistenkes hvis det er misforhold mellom b-trombocytter og blødningstendens, og avsløres lett ved å granske et blodutstryk, evt. kontrolltelling i citratblod. Laboratoriet har rutiner som fanger opp de fleste av disse tilfellene.

Analysemetode

Trombocytter fra prøven identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. Instrumentene registrerer elektriske impulser hvis størrelse er avhengig av volumet på partiklene som passerer flowcella. Unntaket er Siemens Bayer ADVIA 120, som måler volum og tetthet ved hjelp av lysspredning i to forskjellige vinkler etter at trombocyttene er "sfæret" (gjort kuleformede). Partikler innenfor visse volumgrenser, og eventuelt visse tetthetsgrenser, regnes som trombocytter. GEC Abbott CELL-DYN 4000 kan dessuten identifisere trombocyttene ved hjelp av fluorescerende antistoffer mot overflateantigener. Analyseinstrument: Sysmex XE-2100, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120, ABX Micros 60.

Serum-

Troponin T, hjertespesifikk

cTnT

Indikasjoner

Diagnostikk av hjerteinfarkt.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet av serum: 4 døgn i kjøleskap. I samme sykdomsepisode for samme pasient bør det brukes samme prøvemateriale til alle prøver (ikke veksle mellom plasma og serum). Rekvirenter utenfor sykehuset må på rekvisisjonen oppgi telefonnummer for varsling av eventuelt patologisk resultat.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

< 14 ng/L

Grensen tilsvarer 99-persentilen i en normal populasjon.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,6 % ved 76 ng/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Myokardskade, som kan skyldes ischemi, myokarditt, kardiomyopati, takyarytmi, medikamenter, invasive prosedyrer og traumer i hjertet m.m. Ved akutt hjerteinfarkt er 30 ng/L anbefalt som beslutningsgrense for diagnosen. Etter hjerteinfarkt sees økning av cTnT hos halvparten av pasientene etter 3 timer, hos nesten alle etter 12 timer og normalisering i løpet av 7-14 døgn etter smertedebut. Feilkilder: Hemolyse kan gi falskt for lave verdier.

Analysemetode

Immunologisk metode: cTnT fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder cTnT med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av cTnT i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Den 22.6.2009 ble en modifisert metode tatt i bruk og måleenheten endret fra mikrogram/L. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Thyreoideastimulerende hormon

TSH

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av hypo- og hypertyreose.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap. Hos pasienter som bruker tyroksin bør prøve til behandlingskontroll tas medikamentfastende om morgenen.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

1-11 måneder: 0,99 - 7,77 mIE/L
1-5 år:       0,87 - 7,40 mIE/L
6-10 år:      0,75 - 6,66 mIE/L
11-15 år:     0,62 - 6,04 mIE/L
16-20 år:     0,62 - 5,43 mIE/L
>20 år:       0,27 - 4,20 mIE/L

Barn under 1 måned, spesielt barn som er 3 døgn eller yngre, kan normalt ha høyere verdier enn eldre barn.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      3,5 % ved 2,24 mIE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    19,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 20,0 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær hypotyreose (i så fall er fritt T4 som regel lav) og sekundær hypertyreose (TSH-produserende hypofysetumor, sjelden; i så fall er fritt T4 høy). Behandling med dopaminantagonister, f.eks. metoklopramid ("Afipran") kan gi høye TSH-verdier. Etter vellykket behandling av hypotyreose der TSH har vært høy, kan det gå noen uker før TSH igjen er i referanseområdet. Lave verdier: Primær hypertyreose (i så fall er fritt T4 som regel høy), sekundær (hypofysær) og tertiær (hypothalamisk) hypotyreose (i så fall er fritt T4 som regel lav). Lave TSH-verdier kan sees ved en rekke sykdommer og skader, uten at funnet kan tilskrives sykdom i thyreoidea. Behandling med glukokortikoider, l-dopa og dopamin kan gi lave TSH-verdier. Etter vellykket behandling av hypertyreose der produksjonen av TSH har vært undertrykket, kan det gå 3-4 måneder før TSH igjen er i referanseområdet.

Analysemetode

Immunologisk metode: TSH fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder TSH med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av TSH i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Tyroksin, fritt

FT4, fritt T4

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av hypo- og hypertyreose.

Prøvetaking

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

12,0 - 22,0 pmol/L

Noe lavere referanseverdier hos gravide: Ca. 20 % lavere referansegrenser i 2. trimester og ca. 30 % lavere i 3. trimester.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,1 % ved 27,9 pmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    7,6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 8,6 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hypertyreose og resistens mot thyreoideahormoner (meget sjelden). Lave verdier: Hypotyreose og ved alvorlig generell sykdom hos eutyreot pasient. Se ellers omtale av TSH. Feilkilder: Behandling med furosemid kan forventes å gi falskt for høye måleresultater, ca. 30 % høyere enn reell konsentrasjon.

Analysemetode

Immunologisk metode: Fritt T4 fra prøven konkurrerer med biotinmerket T4 om binding til ruteniumkompleksmerkede antistoffer. Deretter festes biotinmerket T4, med eventuelt ruteniumkompleksmerket antistoff, til streptavidin på immobiliserbare mikropartikler. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av fritt T4 i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Tyroksinbindende globulin

TBG

Indikasjoner

Mistanke om medfødt abnormTBG-konsentrasjon. I spesielle tilfeller hvor analyse av total T3 og T4 gir motstridende svar og en har mistanke om endret konsentrasjon av TBG. Analysen har tapt sin betydning i den daglige thyreoideadiagnostikk (dagens metoder måler fritt thyroksin som ikke influeres av mengden TBG). Analysen må ikke forveksles med tyreoglobulin, som bl.a. benyttes som tumormarkør ved oppfølging av differensiert thyreoideacancer.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

259 - 574 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     10,8 % ved 365 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:     4,4 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 11,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Graviditet og ved inntak av østrogener. Akutt virushepatitt, kronisk aktiv hepatitt og primær biliær cirrhose gir også forhøyede verdier. Medfødt høy TBG er beskrevet. Lave verdier: Ved inntak av androgener og kortikosteroider samt ved levercirrhose. Arvelig betinget lav TBG-konsentrasjon forekommer.

Analysemetode

Immunologisk metode: TBG fra prøven og enzymmerket TBG konkurrerer om binding til antistoffer festet til immobliserbare kuler. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet vil det bundne enzymet katalysere omdanning av et substrat til et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av TBG i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.

Plasma- og serum-

Urat

Urinsyre

Indikasjoner

Mistanke om urinsyregikt. Kontroll av s-urat ved cytostatikabehandling. Kan evtentuelt være til hjelp ved kontroll av preeklampsi.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller Li-heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum. Dersom pasienten behandles med rasburikase (Fasturtec®), gjelder spesielle forholdsregler ved prøvetaking. I slike tilfeller må det tas et eget heparinrør kun til urat, fordi det ikke kan utføres andre analyser på dette prøvematerialet. Blodet oppsamles i et på forhånd nedkjølt heparinrør som senkes i is/vannbad og deretter umiddelbart sentrifugeres i en på forhånd nedkjølt kjølesentrifuge (+4°C). Det avpipetterte plasma må oppbevares i is/vannbad før det analyseres innen 4 timer etter prøvetaking.

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  <50 år:  155 - 350 µmol/L
  >=50 år: 155 - 400 µmol/L

Menn
           230 - 480 µmol/L

Referansegrensene er 2,5 og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-urat i en voksen referansepopulasjon bestående av 3660 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     1,4 % ved 382 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    9,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,1 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Økt produksjon: Stort vevshenfall, høyt inntak av puriner, økt purinsyntese, økt nukleinsyremetabolisme (psoriasis, myeloproliferative sykdommer, sekundær polycytemi, karsinomatose, kronisk hemolytisk anemi, cytostatikabehandling, alkoholmisbruk). Redusert utskillelse i nyrene: kronisk nyresvikt, legemidler (thiazider, salicylat i lave doser), blyforgiftning, ketoacidose, laktacidose, preeklampsi, hyperkalsemi. Lave verdier: Redusert produksjon: xantinuri (mangel på xantinoksydase), behandling med allopurinol (hemmer xantinoksydase), alvorlig leverskade. Økt utskillelse i nyrene: Wilsons sykdom, Fanconi-syndrom. Lave verdier kan også sees ved ulcerøs kolitt. Feilkilder: Dersom pasienten behandles med rasburikase (Fasturtec®) og prøven ikke håndteres riktig (se over), vil urat nedbrytes i prøverøret og den målte verdien blir lavere enn pasientens reelle verdi.

Analysemetode

Urat fra prøven oksyderes ved hjelp av uricase til allantoin, med dannelse av hydrogenperoksid. Med peroksidase som katalysator reagerer hydrogenperoksid med N-ethyl-N-(2-hydroxy-3-sulfopropyl)-3-methylaniline og 4-aminofenazon, slik at det dannes et farget kompleks. Fargeintensiteten som måles ved 546 nm er proporsjonal med urat-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

Urin-

Urat

Urinsyre

Indikasjoner

Eventuelt ved utredning av hypo- og hyperurikemi.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin, som samles på beholder tilsatt 20 g (1 spiseskje) natriumbikarbonat. Oppgi døgndiurese!

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

1,50 - 4,50 mmol/døgn (kostavhengig)

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      2,9 % ved en konsentrasjon på 0,59 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    24,7 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 24,9 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Økt produksjon av urat, og ved redusert reabsorpsjon av urat i proximale tubuli (bruk av urikosurika). Lave verdier: Xantinuri (mangel på xantinoksydase) og ved behandling med allopurinol.

Analysemetode

Se p/s-urat. Analysemetoden er akkreditert.

Urin-

Urobilinogen, stiks

Indikasjoner

Ingen gode. Tidligere var dette en mye brukt leverfunksjonstest.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen en time, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 2 timer. Prøven må beskyttes mot lys.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees hvis u-urobilinogen er minst 11-15 µmol/L. Dette indikerer økt urobilinogenkonsentrasjon i plasma, som kan skyldes levercelleskade eller økt nedbrytning av hemoglobin. Feilkilder: Gammel prøve og lyseksponering kan gi falskt negativt resultat.

Analysemetode

Urobilinogen i prøven reagerer med et stabilt diazoniumsalt og gir en rødlig farge på testfeltet. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.

Urin-

Vanillinmandelsyre

VMA, 4-hydroksi-3-metoksimandelat (HMM)

Indikasjoner

Hos barn: Mistanke om nevroblastom eller andre tumores utgått fra nevroektodermalt vev. Undersøkelsen er også verdifull for å måle terapirespons. Hos voksne: Mistanke om feokromocytom eller andre tumores utgått fra nevroektodermalt vev. Ved mistanke om feokromocytom er det som regel tilstrekkelig å bestemme katekolaminer i urin eller døgnurin, ikke metabolitter, og den beste testen er metanefriner i plasma.

Prøvetaking

Barn: Tilfeldig urinprøve ("spot-urin"). Laboratoriet trenger minst 5 mL urin til analysen. Dersom urinen skal sendes, må den surgjøres med 6 mol/L saltsyre i forholdet 0,5 mL saltsyre til 20 mL urin.
Voksne: Surgjort døgnurin. Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Urinen oppbevares kaldt under samlingen. For analyse trenger laboratoriet 5 mL velblandet døgnurin der døgndiuresen er oppgitt på rekvisisjonen.
Kaffeinholdige drikker og bananer bør ikke inntas det siste døgnet før urinsamlingen starter og inntil samlingen er avsluttet. En rekke medikamenter influerer på katekolaminomsetningen, se under Tolking. Om mulig bør disse legemidlene unngås de siste 2 døgn før urinsamlingen starter og i samleperioden.

Forventet svartid

Analysen utføres 2-3 dager per måned.

Referanseområde

Barn
<0,9 år:     < 14   µmol/mmol kreatinin
1,0-2,9 år:  < 11   µmol/mmol kreatinin
3,0-4,9 år:  < 10,5 µmol/mmol kreatinin
5,0-7,9 år:  < 10   µmol/mmol kreatinin
8,0-10,9 år:  < 7,5 µmol/mmol kreatinin
>10,9 år:     < 7   µmol/mmol kreatinin
Grensene gjelder for random urinprøve tatt på dagtid

Voksne
  9 - 34 µmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     12,0 % ved 15 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    22,2 % (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 25,2 % (konsentrasjon)

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

VMA er den kvantitativt viktigste metabolitten av noradrenalin og adrenalin. Høye verdier sees ved feokromocytom, nevroblastom, ganglionevrom, feokromoblastom og sympatogoniom, samt ved fysisk og psykisk stress og etter inntak av en rekke medikamenter. Lave verdier har ingen klinisk betydning. Feilkilder: Legemidler som innvirker på metabolismen til katekolaminer: Økt nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa- og beta-blokkere, nikotin, kaffein, nitroglycerin, akutt administrering av kalsiumantagonister og teofyllin, samt bruk av katekolaminholdige medikamenter som nesedråper, bronkodilatorer og hostestillende midler. Redusert nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa2-sympatomimetika, kronisk bruk av kalsiumantagonister og ACE-hemmere. Bruk av metyldopa og MAO-hemmere gir økt konsentrasjon av katekolaminer i urin, men redusert konsentrasjon av VMA. Bruk av fentiaziner, trisykliske antidepressiva og levodopa gir økning eller reduksjon av ulike metabolitter i katekolaminomsetningen.

Analysemetode

VMA, HVA og 5-HIAA ekstraheres fra bufret urin med fastfase-ekstraksjonskolonne, og separeres og kvantiteres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne og forbindelsene detekteres elektrokjemisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon og interne standarder. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykks væskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra Bio-Rad.

Serum-

Vankomycin

"Vancocin", "Vancomycin"

Indikasjoner

Konsentrasjonsmåling av vankomycin i serum er aktuelt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, ved samtidig bruk av andre nefrotoksiske legemidler (aminoglykosider, amfotericin B, ciklosporin m.fl.), samt ved alvorlige infeksjoner der lave konsentrasjoner må unngås.

Prøvetaking

200µL serum fra prøverør uten gel. Holdbarhet: 72 timer i kjøleskap. Det taes to prøver; én like før infusjon ("0-prøve") og én prøve 1 time etter avsluttet infusjon, det vil vanligvis si 2 timer etter påbegynt infusjon ("1-times-prøve", "2-prøve").

Forventet svartid

Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Veiledende terapeutisk område

Minimumsverdi   Maksimumsverdi
(0-prøve)       (1-times-prøve)
-------------   ---------------
5 - 15 mg/L     20 - 40 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 5,1 % ved 8,2 mg/L

Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Konsentrasjon i 0-prøven under 5 mg/L kan indikere suboptimal effekt og bør unngås. Hvis dette likevel skjer, økes dosen. Ved endokarditt, osteomyelitt eller CNS-infeksjon bør man for 1-timesprøven tilstrebe konsentrasjoner høyt i området 20-40 mg/L pga. dårligere penetrasjon til infisert vev. Konsentrasjoner over 50 mg/L i 1-timesprøven bør unngås pga. toksiske effekter. Hvis konsentrasjonen i 1-timesprøven er over 40 mg/L, reduseres dosen, men man må da være oppmerksom på at nivået i 0-prøven også trolig vil synke. Hvis konsentrasjonen i 0-prøven er høy og konsentrasjonen i 1-timesprøven normal, økes doseintervallet. Se ellers "Veiledning i antibiotikabruk", utgitt av legemiddelkomiteen ved St. Olavs Hospital, september 2008.

Analysemetode

Immunologisk metode: Vankomycin fra prøven og et fluorescinmerket vankomycinderivat konkurrerer om binding til monoklonalt antistoff. Bundet fluorescinmerket vankomycinderivat kvantiteres med fluorescenspolarisasjon, og er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av vankomycin i prøven. Analyseinstrument: Roche Cobas Integra 400. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Veksthormon

Human growth hormone, hGH

Indikasjoner

Mistenkt forstyrrelse i hypofyse-hypothalamus området (hyper- hypofunksjon). Dvergvekst hos barn, gigantisme, akromegali. Kontroll av behandling med veksthormon.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap. Prøven taes fastende om morgenen eller etter minimum 30 minutters hvile. Unngå fysisk aktivitet før og under prøvetakingen.

Forventet svartid

Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

Kvinner
  < 24,0 mIE/L

Menn
   < 2,4 mIE/L

Analysen er kalibrert i forhold til WHO NIBSC 2^nd IS 98/574, slik at 2,4 mIE/L svarer til 1 µg/L.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,8 % ved 2,7 mIE/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

hGH utskilles i "spikes". En enkelt prøve er oftest av liten verdi. Spontane sekresjonstopper med konsentrasjoner over øvre referansegrense forekommer hyppig, spesielt under søvn. Høye verdier er mer utpreget hos kvinner og barn enn hos menn. Høye verdier: Hypofysetumor, øket utskillelse av GH-RH, ektopisk produksjon av hGH eller GH-RH (sjeldent). Nyresvikt, leversvikt, diabetes mellitus, hypoglykemi, stress, underernæring og anorexia nervosa kan oppvise forhøyede konsentrasjoner. Laron-dverger har defekte reseptorer for hGH og kan ha forhøyet konsentrasjon av hGH i serum. Lave verdier: Nedsatt utskillelse av GH-RH fra hypothalamus, nedsatt produksjon av hGH, dannelse av biologisk inaktivt hormon. Lav utskillelse kan også observeres ved adrenokortikal hyperfunksjon.

Analysemetode

Immunologisk metode: Veksthormon fra prøven bindes til immobliserbare kuler dekket med monoklonalt anti-veksthormon-antistoff. Det tilsettes enzymmerket polyklonalt anti-veksthormon-antistoff, slik at man får et kompleks av kuler, veksthormon og enzym. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet reagerer enzymdelen av komplekset med et substrat og danner et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er proporsjonal med konsentrasjonen av veksthormon i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

Vitamin A

Retinol

Indikasjoner

Mistanke om vitamin A-mangel. Utredning av malabsorpsjon. Dette er en arbeidskrevende analyse og indikasjonen må oppgis på rekvisisjonen.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: EDTA-plasma. Prøven må beskyttes mot lys. Holdbarhet: 2 døgn i romtemperatur, kan eventuelt sendes frosset.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

1,2 - 3,4 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,0 % ved 1,4 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    13,6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 14,2 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Konsentrasjonen av retinol i serum er ikke et veldig godt uttrykk for vitamin A-status, dels fordi s-retinol opprettholdes inntil leverens vitamin A-reserver er nesten tomme og dels fordi retinol i plasma er bundet til retinolbindende protein som påvirkes av en rekke faktorer, blant annet nyrefunksjon og inflammasjon. Høye verdier: Nyresvikt, samt langvarig for stort inntak av vitamin A. De fleste (men ikke alle) med vitamin A-forgiftning har verdier over 3,5 µmol/L. Lave verdier: Vitamin A-mangel som følge av for lite inntak eller for dårlig absorpsjon (fettmalabsorpsjon), leversykdommer, inflammasjoner.

Risiko for klinisk mangeltilstand

Alder       Høy risiko      Middels risiko       Lav risiko
---------   -------------   ------------------   --------------
0-5 mnd     < 0,35 µmol/L   0,35 - 0,66 µmol/L   >= 0,70 µmol/L
0,5-17 år   < 0,70 µmol/L   0,70 - 1,01 µmol/L   >= 1,05 µmol/L
Voksne      < 0,35 µmol/L   0,35 - 0,66 µmol/L   >= 0,70 µmol/L

Analysemetode

Proteinene i prøvematerialet felles, og vitaminene separeres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne, og forbindelsene detekteres fotometrisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykksvæskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra CHROMSYSTEMS Instrument & Chemicals. Analysemetoden er akkreditert.

Pasient-

Vitamin A-belastning

Indikasjoner

Mistanke om fettmalabsorpsjon. Belastningsprøve med A-vitamin må bare betraktes som en screeningtest til påvisning av steatoré. Den gir ingen opplysninger om steatoréens grad og heller ikke om tilstandens svingning hos den enkelte pasient.

Prøvetaking

En time før frokost, som pasienten skal innta på vanlig måte, gis innholdet i 1 flaske A-vitamin oljeoppløsning til diagnostisk bruk (ca. 350000 IE vitamin A-palmitat i 15 mL jordnøttolje). Til barn gis 0,3 mL (ca. 7500 IE) per kg kroppsvekt. 4 timer senere tas blodprøve, som sentrifugeres, og plasma avpipetteres. Laboratoriet trenger 6 mL serum eller heparinplasma. Prøven må beskyttes mot lys. Holdbarhet: 2 døgn i kjøleskap. I perioden fra inntak av vitamin A og til blodprøvetaking bør pasienten unngå større fysiske anstrengelser.

Forventet svartid

Analysen utføres ved behov, men 2-3 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

8,0 - 50,0 x 10³ IE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 5,4 %

Tallet er variasjonskoeffisient estimert fra analyse av dobbeltprøver.

Tolking

Høye verdier: Gjenspeiler kostinntaket. Lave verdier: Fettmalabsorpsjon/steatoré, som regel med verdier < 5 x 10³ IE/L.

Analysemetode

Proteinene i prøvematerialet felles med etanol og vitamin A ekstraheres over i heptan. Heptanfasen blir delt i to fraksjoner. Den ene fraksjonen blir belyst med ultrafiolett lys som bryter ned vitamin A. Den andre fraksjonen settes i mørke for å hindre nedbrytning. Absorbansdifferansen mellom ubelyst og belyst prøve, målt ved 328 nm, er et mål for konsentrasjonen av vitamin A i prøven. Analyseinstrument: Shimadzu Spectrophotometer UV-1700.

Blod-

Vitamin B1

Tiamindifosfat

Indikasjoner

Eventuelt ved mistanke om vitamin B1-mangel, spesielt ved neuropatier og encefalopatier av ukjent årsak hos eldre eller hos alkoholikere. En bedre test er tiaminutskillelse i urin etter tiaminbelastning.

Prøvetaking

1 mL EDTA-blod. Prøven settes på is, og den må beskyttes mot lys da vitamin B1 er lyssensitiv. Glasset fryses så raskt som mulig som fullblod (uten separering). Blodet er holdbart i 12 timer ved 2-8°C og beskyttet mot lys. For lengre oppbevaring må det fryses ved -20°C og beskyttes mot lys. Ved forsendelse skal prøven være frosset og beskyttet mot lys.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

100 - 190 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     6,0 % ved 62,1 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    4,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 7,7 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ingen klinisk betydning. Lave verdier: Konsentrasjoner under ca 70 nmol/L tyder på vitamin B1-mangel, beriberi.

Analysemetode

Thiamindifosfat fra prøven derivatiseres til en fluorescerende forbindelse, separeres og kvantiteres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne, og forbindelsen detekteres fluorimetrisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykks væskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra CHROMSYSTEMS Instruments & Chemicals.

Plasma-

Vitamin B2

Riboflavin

Indikasjoner

Vurdering av vitamin B2-ernæringsstatus ved mistanke om riboflavinmangel. Slimhinneforandringer, hudforandringer, vaskularisering av kornea, fotofobi og andre synsforstyrrelser kan sees ved vitamin B2-mangel. Måling av riboflavin i døgnurin er angitt å være en mer følsom metode for å påvise risiko for vitamin B2-mangel.

Prøvetaking

0,5 mL EDTA-plasma. Prøven må straks settes på is. Sentrifugeres i kjølesentrifuge ved 4°C og 1500 g i 10 min.. Etter sentrifugering må plasma avpipetteres og fryses straks ved -20°C. Hele tiden må prøven beskyttes mot lys. Holdbarhet 12 timer ved 4°C og minst 30 dager ved -20°C. Ved forsendelse skal prøven være frosset og beskyttet mot lys. Alternativt materiale: Heparinplasma.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

4,8 - 15,8 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     4,4 % ved 7,1 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ingen klinisk betydning. Lave verdier: Vitamin B2-mangel.

Analysemetode

Proteinene i prøvematerialet felles med trikloreddiksyre, hvorpå riboflavin separeres og kvantiteres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne og forbindelsen detekteres fluorimetrisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av eksterne standarder. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykks væskekromatograf med ChemStation programvare.

Plasma-

Vitamin B6

Pyridoksal-5-fosfat

Indikasjoner

Vurdering av vitamin B6-ernæringsstatus, bl.a. hos pasienter med høy s-homocystein av ukjent årsak. Polyneuropatier og CNS-symptomer av ukjent årsak, spesielt hos eldre.

Prøvetaking

0,5 mL EDTA-plasma. Prøven må straks settes på is. Sentrifugeres i kjølesentrifuge. Etter sentrifugering må plasma avpipetteres og fryses straks ved -20°C. Hele tiden må prøven beskyttes mot lys. Holdbarhet 1 døgn ved 4°C og minst 30 dager ved -20°C. Ved forsendelse skal prøven være frosset og beskyttet mot lys.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

20 - 121 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      4,0 % ved 30,2 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    20,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 20,4 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Vitamin B6 er en fellesbetegnelse for pyridoksin, pyridoksal og pyridoksamin. Hver av disse 3 forbindelsene kan være bundet til en fosforsyrerest. I plasma er pyridoksal-5-fosfat den kvantitativt dominerende vitamin B6-formen, og den som måles når kvantitering av vitamin B6 er rekvirert. Høye verdier: Det er ikke klart hva som representerer en toksisk konsentrasjon. Nerveskader er sett ved inntak av mer enn 1000 mg/døgn, men ikke ved inntak av mindre enn 500 mg/døgn. Inntak av mindre enn 100 mg/døgn regnes som sikkert for voksne. Det antatte døgnbehovet er 1-2 mg for friske voksne. Lave verdier: Konsentrasjoner under ca. 20 nmol/L regnes som uttrykk for vitamin B6-mangel, og kan være forårsaket av for lavt inntak i kosten, malabsorpsjon eller som følge av langvarig medikamentell behandling, bl.a. med isoniazid, penicillamin, hydralazin eller levodopa.

Analysemetode

Pyridoksal-5-fosfat fra prøven derivatiseres til en fluorescerende forbindelse og separeres og kvantiteres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne og forbindelsen detekteres fluorimetrisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykks væskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra CHROMSYSTEMS Instruments & Chemicals.

Serum-

Vitamin B12

Kobalamin

Indikasjoner

Utredning av anemi. Mistanke om kobalaminmangel som årsak til nevrologiske eller psykiske plager (ved kobalaminmangel kan nevrologiske symptomer debutere før anemien).

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  0-1 år:   150 - 1100 pmol/L
  2-3 år:   150 -  900 pmol/L
  4-6 år:   150 - 1050 pmol/L
  7-9 år:   150 -  850 pmol/L
  10-12 år: 150 -  750 pmol/L
  13-18 år: 150 -  600 pmol/L
  >18 år:   141 -  489 pmol/L

Menn
  0-1 år:   150 -  900 pmol/L
  2-3 år:   150 -  900 pmol/L
  4-6 år:   150 -  800 pmol/L
  7-9 år:   150 -  850 pmol/L
  10-12 år: 150 -  800 pmol/L
  13-18 år: 150 -  650 pmol/L
  >18 år:   141 -  489 pmol/L

Referanseverdiene for barn er beheftet med betydelig usikkerhet.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      5,3 % ved 480 pmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    15,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 15,9 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Behandling med vitamin B12, flere kreftformer og ved levercelleskade. Klart for lave verdier, under 100 pmol/L: Tyder på kobalaminmangel, som følge av redusert inntak eller redusert absorpsjon. Litt lave verdier, 100-250 pmol/L, representerer en overgangssone, der sannsynlighet for kobalaminmangel er liten, men ikke null. Denne pasientgruppen kan ha nytte av å få målt s-metylmalonsyre.

Analysemetode

Etter frigjøring fra bindeproteiner konkurrerer kobalamin fra prøven med biotinmerket kobalamin om binding til ruteniumkompleksmerket intrinsisk faktor. Deretter festes biotinmerket kobalamin, med eventuelt ruteniumkompleksmerket intrinsisk faktor, til streptavidin på immobiliserbare mikropartikler. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av kobalamin i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Serum-

25-OH-Vitamin D

Kalsidiol

Indikasjoner

Mistanke om vitamin D-mangel.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: EDTA- eller heparinplasma. Holdbarhet 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

36 - 115 nmol/L

Referanseområdet dekker over årstidsvariasjoner. I Norge er gjennomsnittlig konsentrasjon funnet å være ca. 10 nmol/L høyere i tidsrommet august-september enn i tidsrommet oktober-januar (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     8,4 % ved 85 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Konsentrasjonen av 25-OH-vitamin D i serum er et godt uttrykk for vitamin D-status, men å tolke analyseresultatet i forhold til referanseområdet gir ikke det riktige inntrykk av pasientens tilstand, fordi mange personer i referansepopulasjonen ikke har optimal vitamin D-status. Rakitt og osteomalaci opptrer sjelden ved konsentrasjoner over ca. 30 nmol/L, men en rekke av de andre gunstige effektene av vitamin D inntrer først ved høyere verdier (2). Følgende skjema kan brukes til tolking av konsentrasjonen:

s-25-OH-vitamin D   Tilstand
-----------------   --------------------
Under 30 nmol/L     Uttalt mangel
30 -  50 nmol/L     Mangel
50 -  75 nmol/L     Mulig mangel
75 - 150 nmol/L     Ønsket konsentrasjon
Over 375 nmol/L     Intoksikasjon

Unntaket er pasienter med kroniske, granulomatøse tilstander og noen pasienter med lymfom, som kan utvikle hyperkalsemi ved s-25-OH-vitamin D over 75 nmol/L. Hos slike pasienter bør konsentrasjonen være i området 50 - 75 nmol/L (2).

Årsaker til vitamin D-mangel er mange, men de fleste ellers friske personer har rett og slett for lite soleksponering og/eller for lite inntak av vitamin D, som i vesentlige mengder bare finnes i fet fisk. Andre årsaker er fettmalabsorpsjon (vitamin D absorberes med fett), bruk av visse legemidler (for eksempel glukokortikoider og noen antiepileptika), nefrotisk syndrom (tap av D-vitamin i urinen) og nyresvikt (redusert syntese av det aktive hormonet 1,25-(OH)₂-vitamin D). Forgiftning forekommer meget sjelden.

Analysemetode

25-OH-vitamin D i prøvematerialet ekstraheres over i acetonitril og kvantiteres med radioimmunanalyse (RIA): Analytt og ¹²⁵Jod-merket analytt konkurrerer om binding til spesifikke antistoffer. Etter inkubering isoleres bundet fra ubundet fraksjon ved felling og sentrifugering, og rørene tømmes. Gjenværende radioaktivitet i rørene måles i gammateller. Telletallet er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av 25-OH-vitamin D i prøven. Reagenser: Gamma-B 25-Hydroxy Vitamin D RIA kit fra ImmunoDiagnostic Systems.

Referanser

1. Meyer HE, Falch JA, Søgaard AJ, Haug E. Vitamin D deficiency and secondary hyperparathyroidism and the association with bone mineral density in persons with Pakistani and Norwegian background living in Oslo, Norway, The Oslo Health Study. Bone 2004;35:412-7. PubMed PMID: 15268891.
2. Holick MF. Vitamin D deficiency. N Engl J Med 2007;357:266-81. Review. PubMed PMID: 17634462.

Serum-

Vitamin E

Alfa-tokoferol

Indikasjoner

Malabsorpsjon og a-beta-lipoproteinemi. Familiær spinocerebellar skade med progressiv ataxi og areflexi. Pasienter med langvarig parenteral ernæring. Kontroll ved behandling med E-vitaminer. Dette er en arbeidskrevende analyse og indikasjonen må oppgis på rekvisisjonen.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: EDTA-plasma. Holdbarhet: 2 døgn i romtemperatur, kan eventuelt sendes frosset.

Forventet svartid

Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

10,5 - 43,5 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      3,5 % ved 20,1 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    13,8 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 14,2 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Mangel på vitamin E, hypokolesterolemi. Konsentrasjonen av vitamin E i serum er relatert til lipoproteinmengden. Er brøken alfa-tokoferol (µmol/L) : kolesterol (mmol/L) > 2,2 tyder det på at pasienten ikke har vitamin E-mangel, selv om s-alfa-tokoferol er under referanseområdet.

Analysemetode

Se s-vitamin A. Analysemetoden er akkreditert.

Citratplasma-

von Willebrands faktor, aktivitet

Ristocetin kofaktor

Indikasjoner

Utredning av blødningstendens spesielt med hensyn på von Willebrands sykdom.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma (blå topp). Blodprøven skal taes når pasienten er i hvile og ikke utsatt for stress. Korrekt prøvetaking med minst mulig stase er viktig. Unngå skumdannelse. Prøven skal bringes til laboratoriet straks da den må sentrifugeres umiddelbart. Plasma er holdbart ved værelsestemperatur i 6 timer. Ved lenger oppbevaring må plasma fryses.

Referanseområde

50 - 150 % av normalaktivitet

Tolking

Von Willebrands faktor er transportprotein for koagulasjonsfaktor VIII, men virker også på plateagglutinasjon. Ved analysen måles aktiviteten av von Willebrands faktor, som sees nedsatt ved von Willebrands sykdom. Akvirert von Willebrands sykdom kan sees ved bl.a. lymfom med immunglobulinproduksjon, myelomatose, Waldenstrøms sykdom og kronisk lymfatisk leukemi.

Serum-

Østradiol

Ø2

Indikasjoner

Mistanke om sviktende gonadefunksjon. Kontroll av ovulasjonsstimulering i forbindelse med assistert fertilisering. Utredning av gynekomasti og feminisering hos menn.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  1-10 år:         0,02 - 0,10 nmol/L
  Follikelfase:    0,03 - 0,66 nmol/L
  Ovulasjonsfase:  0,17 - 1,90 nmol/L
  Lutealfase:      0,15 - 1,05 nmol/L
  Postmenopausalt:      < 0,24 nmol/L

Menn
  1-10 år:              < 0,07 nmol/L
  Voksne:          0,02 - 0,21 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                      9,2 % ved 0,16 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon:    18,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 20,3 %

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Graviditet. Hos kvinner med østrogenproduserende svulster (sjeldne), samt ved behandling med gonadotropiner hvis gonadefunksjonen er intakt. Hos menn forekommer høye verdier i sammenheng med svær leverskade og ved østrogenproduserende svulster (sjeldne). Lave verdier: Amenoré på grunn av hypofysær, hypothalamisk eller ovariell insuffisiens. Hormonell prevensjon: Ved P-pillebruk sees meget lave verdier, og ved generell gestagen prevensjon sees lett nedsatte verdier.

Analysemetode

Immunologisk metode: Østradiol fra prøven og østradiol merket med et rutheniumkompleks konkurrerer om binding til biotinmerkede antistoffer som festes til streptavidin på immobiliserbare mikropartikler. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med østradiol-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.