Analyseoversikt
Plasma- og serum-

Alkalisk fosfatase, isoenzymer

ALP, isoenzymer

Indikasjoner

Høy s-ALP av uviss årsak, der det er av klinisk betydning å finne årsaken, og man ikke kommer til målet med andre hjelpemiddel, som for eksempel s-GT. Hvis s-ALP er normal, vil analysen ikke bli utført.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Alder            Leverisoform 1   Leverisoform 2   Beinisoform --------------   --------------   --------------   ----------- Barn                   1 - 31 %         1 -  7 %    62 - 100 % Voksne kvinner        18 - 72 %         1 - 14 %    20 -  74 % Voksne menn           15 - 71 %         1 -  9 %    23 -  75 % Referanseområdene er etablert av reagensprodusenten på grunnlag av undersøkelse av 100 friske voksne (50 kvinner og 50 menn) i alderen 18-50 år, samt 50 friske barn i alderen 2-18 år, og er usikre for barn under 2 år og for voksne over 50 år.

Besvarelsen kommenteres av laboratorielege, som vurderer resultatene i relasjon til s-ALP.

Tolking

Det er 4 gener som koder for 4 ulike isoenzymer av alkaliske fosfataser (ALP): Intestinalt ALP, germinalcelle-ALP, placentalt ALP og vev-uspesifikk-ALP. Det sist nevnte isoenzymet finnes i mange vev, blant annet i lever, bein og nyre, som hver har sine isoformer. Det aller meste av den normale ALP-aktiviteten i plasma skyldes vev-uspesifikk-ALP, og ved bedømmelse av resultatene er det tre isoformer av dette isoenzymet som vesentlig har interesse: Leverisoform 1 er den "vanlige" leverisoformen, som øker ved mange lever-og galleveislidelser, på grunn av at hepatocyttene øker syntesen. Leverisoform 2 finnes hos friske i relativ lav konsentrasjon, det kommer fra gallegangene og øker spesielt ved gallestase. Beinisoformen finnes hos alle friske og øker typisk ved tilstander som medfører økt osteoblastaktivitet, både fysiologiske (økt beinvekst) og patologiske (en rekke benigne og maligne sykdommer i skjelettet). Hos småbarn med forbigående hyperfosfatasemi sees økning av beinisoformen utover det som er vanlig for alderen, kombinert med økt mengde av en leverisoform som er annerledes enn de to ovennevnte. I tillegg kan man påvise ulike isoformer av intestinalt ALP, uten vesentlig klinisk interesse, samt to isoformer av placentalt ALP, som normalt er til stede hos gravide og unormalt ved enkelte kreftsykdommer, og som dessuten er påvist hos storrøykere. Atypiske, kreftassosierte isoenzymer som Regan, Kasahara og Nagao er vanskelige å identifisere med vår metode. En sjelden gang kan det påvises makroformer av ALP.

Analysemetode

ALP-isoenzymene separeres ved elektroforese med og uten tilsetting av hvetekimagglutinin, basert på at isoenzymene har forskjellig elektrisk ladning og at spesielt beinisoformen binder seg til hvetekimagglutinin. Etter elektroforese visualiseres isoenzymene med et kromogent substrat og kvantiteres densitometrisk. Analyseinstrument: Sebia Hydrasys Isofocusing automatisert elektroforesesystem med Sebia Hyrys 2 Densitometer.


Analyseoversikt