Serum-

Ferritin

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av jernmangel. Hvis man først kjenner s-ferritin, har man svært liten nytte av andre parametre for jernmangel. Kontroll av pasienter med hemokromatose. Til diagnostikk av hemokromatose er s-transferrinmetning (fastende) mer nøyaktig. For å regne ut s-transferrinmeting rekvireres s-jern og s-jernbindingskapasitet (TIBC)

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
10 - 167 µg/L

Menn
29 - 383 µg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 5,4 % ved 289 µg/L
Intraindividuell biologisk variasjon: 14,2 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 15,2 %
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ved økte jernlagre og ved en rekke andre tilstander som akutt inflammasjon, kreftsykdommer (særlig leukemier og lymfomer), hemolyse, leversykdommer (særlig hepatitter). Lave verdier: Reduserte eller tomme jernlagre, dvs. jernmangel. Grense for jernmangel settes ofte et sted mellom 10 og 20 µg/L. Bruk av slike grenser gjør s-ferritin lite senstiv for jernmangel, men meget spesifikk. Dette kan være uønsket. Se nedenstående tabell, som viser sannsynlighetsratio for ulike s-ferritin-resultat. Tabellen er basert på ligninger for sannsynlighetsratio utarbeidet av Guyatt et al. (1). Sannsynlighetsratio større enn 1 øker sannsynlighet for jernmangel. For pasienter uten inflammasjon taler verdier under ca. 45 µg/L for jernmangel, mens tilsvarende grenseverdi er ca. 65 µg/L for pasienter med inflammatorisk sykdom.
S-ferritin Sannsynlighetsratio for jernmangel
i µg/L uten inflammasjon med inflammasjon
---------- ----------------- ----------------
5 45 101
10 14 29
20 4,3 8,5
30 2,2 4,1
40 1,3 2,5
50 0,90 1,7
60 0,66 1,2
70 0,51 0,92
80 0,41 0,72
90 0,33 0,59
100 0,28 0,49
-------------------------------------------------

Analysemetode

Immunologisk metode: Ferritin fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder ferritin med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av ferritin i prøven. Analyseinstrument: Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Guyatt GH, Oxman AD, Ali M, Willan A, McIlroy W, Patterson C. Laboratory diagnosis of iron-deficiency anemia: an overview. J Gen Intern Med 1992;7:145-53. Review. Erratum in: J Gen Intern Med 1992 Jul-Aug;7(4):423. PubMed PMID: 1487761.

Analyseoversikt