25-OH-Vitamin D

Kalsidiol

Indikasjoner

Mistanke om vitamin D-mangel.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: EDTA- eller heparinplasma. Holdbarhet 7 døgn i kjøleskap.

Forventet svartid

Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

36 - 115 nmol/L
Referanseområdet dekker over årstidsvariasjoner. I Norge er gjennomsnittlig konsentrasjon funnet å være ca. 10 nmol/L høyere i tidsrommet august-september enn i tidsrommet oktober-januar (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 8,4 % ved 85 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon: Ukjent
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Konsentrasjonen av 25-OH-vitamin D i serum er et godt uttrykk for vitamin D-status, men å tolke analyseresultatet i forhold til referanseområdet gir ikke det riktige inntrykk av pasientens tilstand, fordi mange personer i referansepopulasjonen ikke har optimal vitamin D-status. Rakitt og osteomalaci opptrer sjelden ved konsentrasjoner over ca. 30 nmol/L, men en rekke av de andre gunstige effektene av vitamin D inntrer først ved høyere verdier (2). Følgende skjema kan brukes til tolking av konsentrasjonen:
s-25-OH-vitamin D Tilstand
----------------- --------------------
Under 30 nmol/L Uttalt mangel
30 - 50 nmol/L Mangel
50 - 75 nmol/L Mulig mangel
75 - 150 nmol/L Ønsket konsentrasjon
Over 375 nmol/L Intoksikasjon
Unntaket er pasienter med kroniske, granulomatøse tilstander og noen pasienter med lymfom, som kan utvikle hyperkalsemi ved s-25-OH-vitamin D over 75 nmol/L. Hos slike pasienter bør konsentrasjonen være i området 50 - 75 nmol/L (2).

Årsaker til vitamin D-mangel er mange, men de fleste ellers friske personer har rett og slett for lite soleksponering og/eller for lite inntak av vitamin D, som i vesentlige mengder bare finnes i fet fisk. Andre årsaker er fettmalabsorpsjon (vitamin D absorberes med fett), bruk av visse legemidler (for eksempel glukokortikoider og noen antiepileptika), nefrotisk syndrom (tap av D-vitamin i urinen) og nyresvikt (redusert syntese av det aktive hormonet 1,25-(OH)₂-vitamin D). Forgiftning forekommer meget sjelden.

Analysemetode

25-OH-vitamin D i prøvematerialet ekstraheres over i acetonitril og kvantiteres med radioimmunanalyse (RIA): Analytt og ¹²⁵Jod-merket analytt konkurrerer om binding til spesifikke antistoffer. Etter inkubering isoleres bundet fra ubundet fraksjon ved felling og sentrifugering, og rørene tømmes. Gjenværende radioaktivitet i rørene måles i gammateller. Telletallet er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av 25-OH-vitamin D i prøven. Reagenser: Gamma-B 25-Hydroxy Vitamin D RIA kit fra ImmunoDiagnostic Systems.

Referanser

1. Meyer HE, Falch JA, Søgaard AJ, Haug E. Vitamin D deficiency and secondary hyperparathyroidism and the association with bone mineral density in persons with Pakistani and Norwegian background living in Oslo, Norway, The Oslo Health Study. Bone 2004;35:412-7. PubMed PMID: 15268891.
2. Holick MF. Vitamin D deficiency. N Engl J Med 2007;357:266-81. Review. PubMed PMID: 17634462.

Analyseoversikt