Hopp til hovedinnhold
 

De finner det usynlige

Når det skjer et drap, entrer de scenen i ekte CSI-stil for å fi nne de usynlige sporene som vi andre ikke ser.

Drap. Åsted. Blod. Lik. Det er dessverre ikke bare på tv-skjermen at dette skjer. Rundt 40 mennesker blir drept i Norge hvert år. Når politiet står overfor en drapssak, trenger de eksperthjelp fra flere hold.

Starter på åstedet


Etterforskningen av et drap starter på åstedet. Et åsted kan bære preg av kamp, og det kan inneholde både blod og fingeravtrykk.
 

Illustrasjonsbilde til debatt om lokalsykehus
GIR SVAR: Patolog Ivar Skjåk Nordrum på obduksjonssalen i kjelleren på Labsenteret på St.Olav, der han og hans kolleger gjennomfører rundt 200 obduksjoner i året. – Mange av disse faller i kategorien naturlig dødsfall, forteller Nordrum.

Men det kan også være pent og ryddig, uten så mye som en dråpe blod. Eller?
– Det er to meter arvestoff i hver eneste celle i menneskekroppen. En enslig celle er alt som skal til. En bitteliten dråpe blod kan med hundre prosent sikkerhet fortelle oss hvem som var der, forteller professor i genetikk, Helge Klungland.
Vi mister hele tiden hud- og hårceller, og en liten dråpe blod eller spytt er sjelden synlig for det blotte øye.
– Men analyser kan ta tid. Ofte er det et vanskeligere utgangspunkt vi har, enn å ta en enkel blodprøve. Vi har mange saker med DNA-profil, men det er sjelden noen blir dømt bare på det, forteller Klungland.

Kjemiske bilder avslører
Åstedsgransking er en komplisert og vanskelig prosess, men med et nytt instrument håper professor i kjemometri Bjørn Alsberg å gjøre det usynlige synlig både raskere og enklere.
– Det hyperspektrale kameraet jeg har utviklet, tar bilder hvor den kjemiske informasjonen i hver piksel projiseres tilbake på den  opprinnelige overflaten. Dette observeres slik at man på en mye mer intuitiv måte kan oppdage om et punkt for eksempel inneholder blod eller beinfragmenter. Målet er å ha et fleksibelt verktøy som raskt kan synliggjøre kjemiske og biologiske spor på åstedet, forteller Alsberg.
Døde mennesker snakker ikke. Legene kan ikke lenger bistå med sin ekspertise for å berge liv, men hjelper i etterkant med å finne svarene på hva som er skjedd. Ved uventet død blir patologene koblet på av politiet.
– Vi åpner buk, bryst og hode for å se etter mulig dødsårsak. Dødsstivhet, dødsflekker og hjernetemperatur kan si noe om når døden inntraff , forteller patolog på St. Olav, Ivar Skjåk Nordrum. Han har vært med på obduksjoner som har endret oppfatningen av hva som må ha skjedd i forkant av et dødsfall.
– Den avdøde hadde blåmerker, og det gikk rykter om vold i hjemmet. Obduksjonen viste at vedkommende hadde falt og slått seg i forbindelse med et hjerteinfarkt. I dette tilfellet ga obduksjonen et klart svar som var med på å avkrefte rykter rundt dødsfallet, forteller
Ivar Skjåk Nordrum.

Tilbakemelding på denne siden

Publisert: 05.11.2009 12:30

Christina Yvonne Olsen

BLODIG ALVOR

  • Rundt 42 000 mennesker dør hvert år i Norge
     
  • 93, 8 prosent dør av sykdom
     
  • 1,3 prosent av dødsfallene skyldes selvdrap
     
  • 0,1 prosent skyldes drap
     
  • En obduksjon koster politiet rundt 10 000 kroner
     
  • St. Olavs fire rettspatologer gjennom fører omtrent 200 obduksjoner i løpet av et år