Eksperter jobber tett i nettverk: Gir bedre behandling uansett bosted

Når det gjelder hjerneslagpasientene, er fagmiljøene ved St. Olavs Hospital og NTNU allerede godt i gang.

Overlege og professor Bent Indredavik og resten av slagbehandlingsmiljøet i Trondheim har i fl ere år ligget langt framme innen forskning og behandling av slagpasienter. Nasjonale retningslinjer utviklet i Trondheim Indredavik og andre spesialister har på vegne av Helsedirektoratet utviklet retningslinjer for slagbehandling som skal gjelde for hele landet, og de er nå ute på høring.
– Fagnettverket vårt vil ha som et av sine mål å tilpasse disse nasjonale retningslinjer til behandling av slag pasienter i Midt-Norge. Det skal utvikles behandlingskjeder for slagpasienter som sikrer riktig behandling til riktig tid. I utkastet til retningslinjer framgår at sykehus som ikke kan tilby behandling i egne enheter, slagenheter, ikke bør motta og behandle akutte slagpasienter, forteller Indredavik.
– Hva med sykehus som ikke har nok spesialister på området?


	FAGNETT MOT SLAG Slagenheter reduserer dødelighet, alvorlig funksjonshemming og sykehjemsbehov, sier Bent Indredavik. Foto: Privat.

– Vi jobber med muligheten for å tilby spesialisthjelp via telemedisin eller på andre måter sende kompetanse mellom sykehusene. Noen sykehus fungerer godt allerede, mens andre trenger mer bistand, forteller Indredavik. Alle sykehus som behandler akutt slag i Midt-Norge, har en egen slagenhet. Fagnettverket jobber med å sikre at behandlingen er forskningsbasert og likeverdig ved alle sykehusene. Enhetene er bemannet med et tverrfaglig spesialopplært personale og med et standardisert program for diagnostikk, observasjon, akuttbehandling og rehabilitering. De nye nasjonale retningslinjene anbefaler slike enheter ved alle sykehus i Norge.

Slagenheter halverer dødsrisiko
Indredavik har forsket på hjerneslag i mange år, og hans forskning har blant annet vist at behandling i slagenhet reduserer dødelighet, alvorlig funksjonshemming og sykehjemsbehov med så mye som 50 prosent.
– Forskning viser at slagenheter reduserer dødelighet, alvorlig funksjonshemming og sykehjemsbehov både på kort og lang sikt. Alle pasienter med
akutt hjerneslag har positiv effekt av slagenhetopphold, forteller Indredavik.

Tusen flere slagpasienter i året
Hjerneslag kan bli den nye folkesykdommen i Norge – hvis ikke tiltak iverksettes. Prognosene viser at 50 prosent flere vil rammes av slag i årene som kommer – fra 2000 til 3000 pr. år bare i Midt- Norge. Selv om den store økningen skyldes først og fremst endret alderssammensetning i befolkningen, er det mulig å flate ut veksten med forebygging:
– Hvis vi effektivt kan påvirke en eller flere av de kjente risikofaktorene for å få hjerneslag, for eksempel høy kroppsvekt, lite trim, røyking og dårlig kosthold, så vil vi kunne unngå store
deler eller hele økningen som følger av den endrede alderssammensetningen, sier Indredavik.

”SYKEHUSET MIDT-NORGE”:
Likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Det er målet med det tette lege- og sykehussamarbeidet i Midt-Norge.
Stadig flere diagnoser omfattes av de faglige nettverkene på kryss og tvers mellom sykehusene i regionen.

Ålelsund	Orkdal
Namsos	St. Olavs Hospital
Kristiansund	Molde
Volda	Levanger

Tilbakemelding på denne siden

Publisert: 08.11.2009 20:57

Marte Hallem

Hva gjør fagnettverk?

For mange pasienter – for eksempel slagpasienter – har forskning vist at det er spesielt viktig å få en enhetlig behandling. Dette for å begrense skaden, unngå
komplikasjoner og gjenopptrene funksjoner i kroppen.

At spesialister samarbeider i fagnettverk er derfor viktig for å sikre at pasientene behandles likt og får samme oppfølging uansett hvor de bor.

Nettverkene omfatter mange forskjellige diagnoser. De har hver for seg sine spesielle utfordringer. Alle skal bidra til å styrke fagutviklingen i regionen og sørge for at fag og praksis ikke utvikler seg i ulike retninger.

De skal vurdere tilbud og behandlingskapasitet og gi råd om hvordan vi kan rette opp skjevheter. Det kan handle om å snu en pasientstrøm, eller å fl ytte på personell i et langtidsperspektiv.

Nettverkene har ikke beslutningsmyndighet, men er rådgivende organer som rapporterer til administrerende direktør i Helse Midt-Norge. I alle utviklingsprosesser er målet til syvende og sist å lage bedre helsetjenester, og da er det viktig at fagfolk fra alle faggrupper bidrar i arbeidet.