|
fingeravtrykk og gikk gjennom Stortinget med massivt flertall. Nå er det den så vidt unnfangede Samhandlingsreformen det gjelder. Brått forlater Bjarne Håkon politikken, før barnet er født. Men farsskapet vedkjenner han seg.
Samhandlings-Hanssen
– Vi bruker mest penger i verden på helse, men vi får ikke mest helse igjen for de kronene vi bruker. Og det store problemet er at vi kommer for sent i gang med å hjelpe folk når de blir syke. Det fører til store ekstra lidelser for enkeltindividet og store ekstra kostnader for samfunnet, forteller Hanssen. Samhandlingsreformen handler om hvordan helsevesenet skal organiseres for å redusere presset på sykehusene. For eksempel betyr det at eldre som
ikke trenger sykehusbehandling, skal ut av sykehuset tidligere enn i dag. Men de skal ikke nødvendigvis sendes hjem.
– Det er ikke bra for folk å ligge på sykehus når de ikke trenger å være der. Ved å utvikle det kommunale helsetilbudet kan vi fange opp de som ikke trenger å være på sykehus, og samtidig ikke er selvhjulpne nok til å være hjemme, mener Hanssen.
Irritert-Hanssen
For å redusere presset på sykehusene må vi gjøre mye mer for å hjelpe folk før de trenger sykehushjelp.
– Det irriterer meg at vi bruker så mye penger i helsevesenet, på en så feil måte som vi gjør. Vi trenger et nytt økonomisystem som gjør det lønnsomt å hjelpe folk tidlig, før de rekker å utvikle alvorlige lidelser, og ikke slik at
det er lønnsomt for kommunene å ikke gjøre noe i den tidlige fasen, prediker samhandlingsreformens far. Kommunene vil bli viktigere i det fremtidige helse-Norge. I Hanssens samhandlingsreform ligger det et forslag
om at kommunene fra 2012 får et medfinansieringsansvar for dem av sine innbyggere som trenger behandling på sykehus. Det er særlig pasienter med livsstilsykdommer som diabetes, KOLS og kreft og innen rus og psykiatri BjarneHåkon Hanssen er opptatt av å få tak så tidlig som mulig.
Diabetes-Hanssen?
– Diabetes er mitt favoritteksempel. 320 000 har diabetes type 2 i Norge i dag. 160 000 vet at de har det, mens 160 000 foreløpig ikke vet det. Og like mange er i ferd med å få diabetes. Nesten
10% av befolkningen over 20 år har eller er i ferd med å få diabetes type 2. Det er en epidemi. Eneste grunnen til at vi ikke kan bruke ordet epidemi, er at det ikke er smittsomt. Diabetes type 2 kan lett forebygges, og man kan lære seg å leve med det. Men man kan også dø av det hvis man går for lenge uten at noe blir gjort, advarer Hanssen. Hanssen har enda et eksempel.
– Ta han som er i ferd med å utvikle et alkoholproblem og innser problemet i en fase der han fortsatt har jobb, bolig og nettverk: Det er ikke noe hjelp å få da. Har du derimot drukket deg fra alt, da kvalifi serer du til tverrfaglig spesialisert rusbehandling på sykehus. Når alt har gått til helvete, da stiller helsevesenet opp. For sent for pasienten, og for sent for samfunnet, fortviler Hanssen.
Forebyggings-Hanssen
– Jeg har et hovedbudskap på forebyggingssida. Det er å bedrive fysisk aktivitet, uansett hva som feiler deg. Det handler ikke om å trene til du har blodsmak i munnen. Nei, noe så enkelt som å gå en tur slik at du blir lett svett på ryggen, er veldig bra. Er du overvektig, røyker eller har andre laster, så er det mange som tenker at dette ikke monner. Men det er akkurat i disse tilfellene at lett fysisk aktivitet forbedrer kraftig,
sier Hanssen. Eksministeren er opptatt av at folk
må få mer kunnskap om hva som er faresignaler i sykdomsutvikling. Igjen bruker han diabetes som eksempel.
– Hvis du har diabetessymptomer som trøtthet og munntørrhet, så er ikke dobbelt så mye cola det rette. Jeg mener vi må tenke kampanjer for å nå gjennom til folk. Mens jeg var statsråd ga jeg derfor Helsedirektoratet beskjed om å sette i gang en stor diabeteskampanje. Helsedirektoratet er gode på slikt, sier Hanssen, som oppfordrer folk til å besøke nettstedet www.diabetesrisiko.no der du på en enkel måte fi nner ut om
du er i faresonen.
Refleksjons-Hanssen
Hva er du er mest stolt av å ha fått til som statsråd?
– Det største jeg har vært med på i min politiske karriere, er å få på plass pensjonsreformen. Der fikk vi loset i land en teknisk og politisk krevende avtale som også inkluderte partene i arbeidslivet,
sier Hanssen. Etter mange år i politikken er det ikke fritt for anger, heller ikke hos Hanssen.
– Husker dere sykelønnssaken? Da kom vi i voldsom konflikt med arbeidslivet, og havnet i en åpen konflikt med LO. I ettertid ser jeg at den saken kunne vært håndtert annerledes, reflekterer Hanssen. -I tillegg er det en telefon til
Ullevål sykehus som ikke burde vært tatt (red anm: i forbindelse med Inge Ryans innleggelse i juni i år). I tillegg er det én gruppe han gjerne skulle fått til mer for.
– Rusmisbrukerne. Jeg har hatt et stort ansvar for dem, men der er det svikt i alle ledd. Hele systemet må bli bedre, de mangler boliger, skole og helsetilbud. Som samfunn må vi skjerpe oss i forhold til denne gruppen
mennesker. Dette handler om alt fra de tunge narkomane på Plata i Oslo, til de små ungene som vokser opp i alkoholiserte hjem, sier Hanssen.
- Du har fått mange kallenavn, alt fra Pølse-Hanssen til Helse-Hanssen. Hvis du selv skal gi deg selv et kallenavn, hva blir det?
– Kall meg Reform-Hanssen |