Hjelpen er bare et telefonnummer unna

– Situasjonen trenger for så vidt ikke være akutt, det er bare det at vi har ansvar for det også. Poenget er at vi drar dit hvor pasienten befinner seg.

Bare ett nummer
Dyrli mener det at mennesker som opplever kriser, eller har psykiske lidelser over tid, vet hvor de kan nå dem, at det er bare ett telefonnummer som de når hele døgnet, er essensielt.
– Det tror jeg gjør at pasienter, pårørende, leger, naboer, unger, den som ser at noen sliter, kan ringe oss. Jeg tror det gjør at vi tar av presset på legevakt veldig. Selv om de ikke får hjelp på timen, vet de at de får kontakt innen et døgn. Det tror jeg er veldig positivt for
pasienten. Pasienten står i fokus, vi skal ikke ha alt byråkratiet i førstelinje og spesialistenheten. Dette er et lavterskeltilbud, på pasientens premisser.
– Fører dette til at det er flere som får hjelpen de trenger?
– Ja. Jeg tror vi tar unna køene både hos legevakten og på psykiatriske poliklinikker. Det er jeg helt sikker på at vi gjør.

Innleggelse kan være belastning
– Forskning viser at de aller fl este pasienter har best av å behandles hjemme. Derfor forsøker Dyrli og resten av teamet alltid å behandle folk der. Slik skal pasienter slippe å måtte oppsøke legevakt, som ofte er uten psykiatrisk kompetanse.
– Der blir pasientene ofte innlagt ”for sikkerhets skyld”, siden legen mangler den nødvendige kunnskapen.
– Hvorfor er det bedre ikke å bli lagt inn?
– Å bli lagt inn kan være veldig traumatisk for pasienten. Hjemme er omgivelsene trygge, medfamilie og vante situasjoner. I området vårt er det også veldig langt til nærmeste akuttpost, så pasienter må reise lenge. Det er klart det kan være veldig traumatisk.

Kutter omveier
Ennå foreligger det ingen klar statistikk på om antallet innleggelser har gått ned. Tilbakemeldingene er likevel gode, både fra fastleger og pasienter.
– Legene mener vi har fått ned trykket mot dem, de får færre henvendelser. Pasientene er fornøyde med at de slipper så mange omveier i systemet. Når den akutte krisen er løst, følges pasienten opp i inntil seks uker.
– Vi driver ingen terapi, men følger dem opp med samtaler. Vår jobb blir ofte å sile dem videre i systemet. Finne ut av hva slags oppfølging pasienten trenger etter den konkrete krisen. For så å henvise dem til noen som har den rette kompetansen.