Hopp til hovedinnhold
Illustrasjonsbilde

Når sekundene teller

Tøffe gutter gråter ikke. Og venter gjerne lengst mulig med å ringe legen. Stig Arild Myhre (54) fra Verdal var en typisk tøff gutt. Det er han ikke lenger.

Det var 7. oktober 2006. Stig Arild Myhre og kona Kjellrun Lundsaunet Myhre skulle av sted til hytta sammen med et vennepar. På morgenen før de skulle reise, våknet Stig Arild at noe ikke var helt som det brukte være. Han siklet litt, og tunga ville ikke helt være med. Pytt sann, tenkte han, det går sikkert over. Da de skulle gå ut i bilen, ville ikke fingrene henge med helt de heller. Bilnøklene datt ut av handa hans. Da han skulle ta dem opp igjen, datt de ut på nytt. Hm, det var da merkelig, tenkte Stig Arild, men fortsatte bort til bilen og kjørte ut på veien. Bilen gikk til venstre. Da de kom litt oppover i dalen, ville bilen liksom gå til venstre hele tiden.
 

Bilde av Stig Arild Myhre
Stig Arild Myhre fra Verdal fikk hjerneslag for
tre år siden. I dag er han i full jobb igjen som økonomisjef hos Innherred Renovasjon.

Stig Arild skjønte ikke helt hva som skjedde. Kona ante uråd, og ville de skulle snu og ringe legen, men Stig Arild mente at det ikke var noen fare. Han var jo bare litt rar.
– Jeg tenkte ikke at jeg var syk siden jeg ikke hadde noen smerter. I etter tid ser jeg at jeg burde reagert mye før, og at jeg er veldig heldig som sitter her i dag, forteller Stig Arild. Ikke en gang da de ankom hytta og de andre gjestene bemerket at han snakket rart, tenkte Stig Arild at han var syk.
– Jeg husker jeg tenkte at det var rart at jeg snøvlet etter bare to cognac. Og jeg syntes også det var merkelig at jeg ikke greide holde styr på hoderegningen da vi spilte kort. Jeg greide ikke telle til seks, forsøkte fl ere ganger, men kom aldri lenger enn til to og tre, forteller han.

Slag i ett og et halvt døgn
Først dagen etter begynte det å gå opp for Stig Arild at noe var veldig galt. Symptomene ble stadig sterkere, og han protesterte ikke da kona ville kjøre ned fra fjellet og ta turen til legen. Da han
endelig kom seg til legevakta, skjønte legen med en gang hva som feilte ham. Stig Arild hadde hjerneslag, og hadde hatt det i nesten ett og et halvt døgn. Han fikk blodfortynnende midler, og
ble sendt til sykehuset umiddelbart. På Sykehuset Levanger ble han møtt av et stort hjelpeapparat som undersøkte ham på alle vis og tok godt vare på ham.
– Jeg ble sendt mellom MR, CT og diverse andre utredninger, og fikk hjelp av både leger, fysioterapeuter og det som var av helsepersonell. Jeg er utrolig glad og takknemlig for den gode hjelpen jeg
fi kk, sier Stig Arild. MR-prøvene som ble tatt, viste at han hadde hjerneslag.
– Det å få den endelige diagnosen var veldig tøft. Faren min døde av hjerteinfarkt da han var femti år gammel, og nå var jeg i omtrent samme alder selv. Hjerneslag og hjerteinfarkt skyldes jo
egentlig det samme – fortetning i vitale blodårer, forteller Stig Arild.

Raskt tilbake til hverdagen
Selv om det var tøft å få diagnosen, kom Stig Arild seg på beina veldig kjapt.
– Helt borte fra jobben var jeg vel bare i en måned. Siden starta jeg på sånn gradvis, og fi kk helt fantastisk god støtte fra arbeidsgiveren min Innherred Renovasjon. Jeg har nok vært veldig heldig som kom ut av det så og si uten mén og kan være i jobb som før, sier Stig Arild. Litt annerledes enn før er det likevel.
– Sykeperioden min ga meg på et vis et pusterom til å tenke over hvordan jeg vil leve livet mitt. Jeg har alltid vært veldig aktiv og engasjert, og sagt ja i stedet for nei. Nå har jeg vel lært meg
at jeg ikke skal si ja til alt, og passer på å ikke ta på meg for mange oppgaver. Det har blitt veldig viktig for meg å lytte til de signalene som kroppen gir. Sånn sett så synes jeg at sykdommen
har gjort meg godt på mange måter, og at jeg lever et bedre liv i dag enn før hjerneslaget, forteller Stig Arild. Hjerneslaget fikk ham til å forstå hvor skjørt livet egentlig er. Han vet ikke helt hvor nærme han var å takke for seg. Det eneste han vet med sikkerhet, er at neste gang det eventuelt måtte skje, ringer han legen med en gang. For selv om han fortsatt synes han er en tøff gutt på mange vis, er det ikke tøft å vente for lenge.

Tilbakemelding på denne siden

Publisert: 08.11.2009 21:14

Marte Hallem