Rette staden for hjartet

– Før i tiden brukte man drosjer som ambulanser. De hadde en slags kurv, nesten som en hundekurv, der pasientene ble trødd nedi, humrer Sturla
Hammer. Daglig leder for Inntrøndelag Ambulanse AS, Han har vært ambulansearbeider siden 1981. Nå gjør han et historisk tilbakeblikk. Ambulanseturen har, for å si det forsiktig, vært under endring siden det var kurvfest i drosjene.
– Kravene til fagkunnskap er mye høyere i dag, både i sykdomslære, anatomi og fysiologi. Ambulansearbeiderne må ofte rykke ut alene. Selv om de har en lege med seg på øret, må de kunne gjøre ting selv, forklarer han.

Høyt utdannet personell
De eldste som kjører ambulanse i dag, hadde ofte bare et 12 timers førstehjelpskurs fra Røde Kors da de startet. Kravene har stadig blitt høyere. I dag trenger man en fireårig utdanning fra videregående skole for å bli ambulansearbeider. I tillegg kan en ta ett og et halvt års videreutdanning på høyskole, og bli paramedic.
– Det er for så vidt et krav som er på vei inn, og en utdanning alle våre stasjonsledere skal ha. Det utdannes fortløpende personell i Midt-Norge,
forklarer Hammer.
– Hvordan har de som jobber i faget reagert på nye krav og arbeidsoppgaver?
– De har tatt det på strak arm, mener Per Ander Skjei, som er faglig leder.
– Anerkjennelsen som fagpersoner er blitt mye større, forklarer Hammer.
Rådgiver Steinar Bjørås fra Helse MidtNorge er enig.
– Når ambulansearbeideren kommer til mottaket på sykehuset med en pasient i dag, blir de faktisk hørt på. Slik var det ikke før – da ble vi nærmest
føyset ut igjen.

Sykehus på hjul
Vi er kanskje vant med å se på ambulansen som en båre med motor. En bil som frakter den syke til et sted han kan få behandling. Slik er det ikke lenger. Mye livreddende behandling skjer i ambulansene, som er propp fulle av moderne utstyr. Det vil si – det begynner allerede i utenfor bilen, i  AMKsentralen. De flåtestyrer ambulansene via GPS. På den måten kan man alltid sende den ambulansen som er nærmest når noe akutt skjer. Når de fått pasienten inn i bilen, kobler de henne til en mulitmonitor.
– Det er et apparat som måler både blodtrykk, puls, EKG og oksygenmetning, forklarer Hammer. Målingene er det ikke bare ambulansepersonellet
som får kjennskap til.
– Signalene går over mobilnettet, til sykehusene i Midt-Norge, som kan lese av våre målinger like raskt som oss. Samtidig kommuniserer vi skriftlig
med dem vi et toveis datasystem, nesten som et chatte-program.
– Er alle ambulansene like godt utstyrt?
– Ja, alle ambulansene i Midt-Norge har dette. Helse Midt-Norge har vært flinke til å standardisere utstyrsoppsettet i ambulansene. Jeg tror de ter unikt for oss, tror ikke noen andre helseforetak er så godt utstyrt, er Hammer og Skjei enige om.
– Hvordan forholder sykehusene seg til at dere utfører mer av jobben?
– De er overveldende positive, hevder Svein Ole Våg.
– Det kan jeg si med sikkerhet, ettersom jeg jobber på sykehus også. Før ble det rynket på nesen hvis vi hadde lagt inn en kanyle. Nå er det nesten forventet.
– Før mente alle yrkesgruppene at de var den viktigste. Nå er alle enige om hvem som er viktigst. Nemlig pasienten, mener Skjei.

Færre cowboyer
En ny yrkesgruppe har vokst frem med årene. Mer kompetente og bedre utstyrt. Historiene om hvor fort man kjørte, er erstattet med andre fortellinger.
– I dag snakkes det mer om behandlingen man har utført. Mer fag, medgir Skjei. Hammer er enig:
– Jeg tror mange av cowboyene som hadde det fokuset, er blitt luket bort med de nye kravene.
– Det er ikke farten som redder liv, fremholder Hammer. Man skal stabilisere og behandle, for deretter å transportere pasienten trygt inn til sykehus.
– Det foregår så mye behandling i bilen nå, at kjøringen må være mye mykere, forklarer Våg. Med større behandlingsmuligheter og mer myndighet følger også større ansvar. Følger det noen risiko med på lasset?
– Er det noen som er bevisste på hva de gjør, er det ambulansearbeiderne. Er du usikker på noe konferer du alltid med lege. På den måten har du ryggen fri, forklarer Hammer.
– Og lærlinger og nyansatte blir innprentet én ting helt fra begynnelsen: Kjenn dine egne begrensninger!