For pasienten er informasjon viktig, både i forhold til sykdom og hva som skal skje når. Leger leter derfor etter en beskrivelse av hvordan sammenlignbare pasienter med samme diagnose skal bli undersøkt, hvilke prøver de skal ta og hvilken behandling som skal iverksettes. Pasienten skal til enhver tid få den beste behandling som kan tilbys. Unødig venting skal ikke forekomme.
– Forutsigbarhet gir trygghet for pasientene. Mange er usikre i sitt møte med helsevesenet, og det gjør vi nå noe med, sier sykepleier Olaug Irene Notø ved Ålesund sjukehus.
Hun bruker et konkret eksempel fra virkeligheten: To pasienter hadde mistanke om at de hadde fått lungekreft. Likevel ble de møtt på vidt forskjellige måter på sykehuset i Ålesund.Da Ove Finnes kom til sykehuset, var det mye som var uklart. Ved innleggelsen visste han ikke hvilke planer sykehuset hadde for ham. Etter at han hadde ligget mer enn to uker på sykehuset, hvorav enkelte dager med prøvetaking og andre dager der det ikkeskjedde noe, fikk han vite at han hadde lungekreft. Legen som ga ham diagnosen, hadde Ove aldri sett før.
TRYGGERE: Olaug Irene Notø og helsevesenet i Sunnmøre jobber for å øke tryggheten til pasientene. – Da må vi bli mer forutsigbare i måten vi tar imot og behandler pasientene på, sier hun.Foto: Ingvald Kaldhussæter
Fikk vite hva som skulle skjeFor Olav Øverland var det en helt annen situasjon. Første dag han kom til sykehuset, møtte han en lungespesialist og en sykepleier. Han ble ikke lagt inn, men fikk informasjon om hvilke prøver han skulle ta og når, samt tider for oppmøte på sykehuset de neste to ukene. I tillegg fikk han diagnosetime to uker senere hos den samme lungespesialistensom han møtte første dag. – Olav visste nøyaktig hva som skulle skje de neste to ukene. Han fikk en forståelse for at det tar tid før en diagnose foreligger, og han fikk trygghet for at han ble ivaretatt uten unødig tidsbruk. Fordi det var en plan for undersøkelser og prøvetaking, kunneOlav bo hjemme og behøvde å komme på sykehuset bare de dagene han skulle ta prøver og undersøkelser. Dette er kvalitet og forutsigbarhet for pasienten. Alle bør oppleve dette i kontakt med helsevesenet, sier Notø. Olaug Irene Notø bruker Ove og Olav som eksempler for å illustrere hvordan sykehus kunne behandle to pasienter ulikt. Etter et tverrfaglig prosjekt ved Ålesund sykehus i 2008, er det nå laget en forpliktende prosedyre ved dette sykehuset for hvordan diagnostisering skal foregå. Poenget er at pasienten ikke skal oppleve unødig venting iog utenfor sykehuset, og at kvaliteten er ivaretatt hele tiden.
Stort ansvarOlaug Irene Notø har møtt mange pasienter med samme mistanke, om at de har lungekreft. Hun vet at en slik mistanke er svært tung for pasient og pårørende, og hun føler det hviler et stort ansvar på sykehuset om å møte denne pasientgruppen på en profesjonell måte. – Etter at vi har fått på plass prosedyrene for god diagnostisering, kan vi møte pasientene og pårørende med senkede skuldre fordi vi synes de er bedre ivaretatt. Dette er en stor lettelse, sier Notø. Alle sykehusene i Midt-Norge har laget tilsvarende forpliktende prosedyrer basert på beste praksis for en rekke diagnoser. Flere er under planlegging. Til nå har sykehusene besluttet eller planlagt å innføre forpliktende prosedyrer for rundt 30 ulike diagnosegrupper.
Tilbakemelding på denne siden
Publisert: 09.11.2009 11:22
Jostein Listou
Helse Midt-Norge er ikke de eneste som arbeider med å heve kvaliteten på behandlingen ved hjelp av forpliktende prosedyrer for bestemte diagnosegrupper. Vejle Sygehus i Danmark har arbeidet med dette i flere år, og deres såkalte ”pakkeforløp”for røykere som har fått påvist en fl ekk på lungen, er nå blitt standard i hele Danmark og har redusert tiden fra flekken erblitt oppdaget til diagnosen er stilt fra gjennomsnittlig 3 måneder til 8 dager.