Første tertialrapport fra Helse Midt-Norge lagt fram: Driften av virksomheten i helseforetakene i Midt-Norge går bedre enn forventet i forhold til budsjettet for 2002, viser rapporten for første tertial. Regnskapet viser et driftsoverskudd på 17,6 millioner kroner hittil i år.
På grunn av uavklarte pensjonskostnader (KLP) og lønnsoppgjøret ser det likevel ut til at Helse Midt-Norge i år kan få et underskudd før avskrivinger på rundt 300 millioner kroner. Dette er betydelig mer enn tidligere varslet. Tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett er ikke tilstrekkelig til å dekke det samlede underskuddet. Styret for Helse Midt-Norge ber helseforetakene sette i verk kortsiktige tiltak for å kutte kostnader og øke inntektene, og tiltak for å hente ut gevinster av samordningen som nå er i gang i regionen.
Kortsiktige tiltak
Styret for Helse Midt-Norge ber helseforetakene i regionen være systematisk opptatt av å kutte kostnader uten at det går utover pasientbehandlingen. Kostnadsbevissthet må være en del av den daglige aktiviteten ved sykehusene. Kortsiktige tiltak må kombineres med mer langsiktige tiltak.
Langsiktige tiltak
Flere strukturelle tiltak er allerede satt i gang i forbindelse med foretaksorganisering.
St. Olavs Hospital, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus og Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag skal fusjoneres til ett foretak. Samordningen legger til rette for å ta ut store gevinster, blant annet ved strukturendringer og bedre utnytting av de samlede ressursene. På lang sikt vil funksjonsfordeling føre til en bedre og mer effektiv helsetjeneste. Også i Helse Nord-Trøndelag, Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre er tilsvarende samordningsprosesser i gang.
Manglende rutiner
Tertialrapporten viser at helseforetakene fortsatt mangler gode rutiner og administrative systemer. Dette er en vesentlig forutsetning for å nå målet om god økonomistyring, sier styreleder Ragnhild Berge.
- Gode rutiner må kombineres med riktige holdninger og en god kultur for økonomistyring. Det er gjort et omfattende arbeid med kartlegging og forbedring i sykehusene siden sykehusreformen ble innført ved årsskiftet og Helse Midt-Norge overtok ansvaret. Til tross for at det er gjort betydelige forbedringer i regnskapsrutinene er det likevel mye arbeid som gjenstår før målet om god økonomistyring er et faktum. Derfor settes nå i gang et eget prosjekt ved St. Olavs Hospital, hvor utfordringene er størst, sier styreleder Ragnhild Berge. Hun mener rutiner og systemer som sikrer grunnlaget for god økonomistyring og rapportering skal være på plass innen utgangen av 2002.
Bakgrunn
Budsjettet som ble vedtatt for 2002 i Helse Midt-Norge har et underskudd på 160 millioner kroner. Budsjettet har vært å betrakte som foreløpig, da det ble forventet ytterligere bevilgninger til sykehusene i revidert nasjonalbudsjett. I det foreløpige budsjettet var det ikke tatt med ordinære avskrivinger og eventuelle tilleggspremier til pensjonsordninger.
Regnskapet for første tertial viser et positivt avvik på 17,6 millioner kroner dersom man måler driften i forhold til de forutsetninger som lå i budsjettet. Imidlertid er det besluttet å foreta en tilleggsavsetning for pensjonskostnader for første tertial på 63 millioner kroner. Dermed øker underskuddet til 98,5 millioner kroner.
Det er på det rene at tilleggsbevilgningene som er foreslått i revidert nasjonalbudsjett, ikke er tilstrekkelig for å dekke det samlede forventede underskuddet. Lønnsoppgjøret ble etter avtale med eier, budsjettert med et gjennomsnittlig tillegg på 4,25 %. Resultatet for Helse Midt-Norge tyder på en lønnsvekst i nærheten av 7 %, noe som vil gi økte lønnskostnader på rundt 120 millioner kroner i forhold til budsjett.
Opprinnelig budsjett inneholdt pensjonskostnader med ca 10 % av lønnsmassen. Det er betydelig usikkerhet knyttet til størrelsen av denne kostnaden, og det er derfor satt av ytterligere 5 % av samlede lønninger. For 2002 vil en slik økning utgjøre merkostnader på rundt 190 millioner kroner.
Selv med store omstillingsprosesser som er igangsatt og som forventes å gi klare effektiviseringsgevinster, er det med bakgrunn i dette grunn til å tro at konsernet får et betydelig underskudd for året som helhet.
I forbindelse med helsereformen er alle helseforetak pålagt å benytte regnskapslovens bestemmelser ved utarbeidelse av regnskaper. Dette er en vesentlig endring for foretakene, og har medført stort opplæringsbehov og arbeidspress for foretakenes administrasjoner. På oppdrag fra Helse Midt-Norge RHF, har konsernets valgte revisor KPMG, foretatt en gjennomgang av regnskapene pr 30.04. Gjennomgangen viser at det fortsatt er betydelige mangler i de rutiner og systemer foretakene må ha for å sikre riktige regnskaper.
Det er derfor knyttet usikkerhet til kvaliteten i det tertialregnskap som nå legges fram.