Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett betyr at Helse Midt-Norge kan opprettholde aktivitetsnivået ved sykehusene i regionen, men det tilføres ikke friske midler som kan redusere det budsjetterte underskuddet for 2003. Varslet justering av satsene for den innsatsfinansierte del av sykehusøkonomien, tilsier skjerpede krav til økonomisk styring og økt effektivitet ved helseforetakene.
- Den økte aktiviteten ved sykehusene bidrar til reduserte ventelister og at pasientene i Midt-Norge har fått redusert ventetid. Vi har satt oss ambisiøse mål for kortere ventetider og behandlingskøer også for 2003. Helseforetakene i Midt-Norge kommer bl.a. til å videreføre samarbeidet med trygdeetaten, gjøre bruk av private tilbud og samtidig holde høyt aktivitetsnivå ved egne sykehus. Til høsten vil pasientene i Midt-Norge få en individuell behandlingsfrist, sier adm.dir. Paul Hellandsvik i Helse Midt-Norge.
Økt aktivitet
Forslaget til revidert nasjonalbudsjett legger opp til at sykehusene i Norge skal få 150 millioner kroner ekstra som følge av økt pasientbehandling i 2002. Økningen var på 2,5 prosent, noe som er én prosent høyere enn forutsatt i budsjettet. For å sikre videreføring av det høye aktivitetsnivået i 2003, økes også budsjettrammen for 2003 med 150 millioner kroner.
Gjennom den innsatsstyrte finansieringen mottar helseforetakene betaling for hver pasientbehandling. Det er i 2002 arbeidet med å forbedre koding og registrering innenfor DRG-systemet. Foreløpige tall viser at enhetsprisen ble satt noe for høyt i forhold til budsjettmessige rammer. Veksten i indeks tilsvarer 630 millioner kroner, noe som er 200 millioner kroner mer enn forutsatt i budsjettet for 2002. Helsedepartementet vil avvente endelig beslutning om eventuelle merutbetalinger til det enkelte regionale helseforetak til etter at avregningsutvalget har gått gjennom fjorårets oppgjør. Saken forelegges Stortinget til høsten i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen.
Tall for den polikliniske aktiviteten ved sykehusene i Norge for de tre første månedene av 2003 indikerer en vekst på 11,1 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 2002. Fortsetter denne utviklingen, betyr det en merutgift på om lag 490 millioner kroner ut over vedtatt budsjett. Utviklingen vil bli fulgt nøye framover og kontrolltiltak vil gi grunnlag for valg av virkemidler for å begrense veksten i utgiftene. Det kan bli aktuelt å redusere takstene fra 1. juli 2003. Regjeringen vil om nødvendig komme tilbake til saken i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten.