- Bedre kvalitet og mer effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser er målet for oss når vi nå har startet arbeidet med å se på det medisinske tilbudet i en regional sammenheng i Helse Midt-Norge. Gjennom strategien med å jobbe innenfra og ut, og 2 til 1 prosessen i helseforetakene, er det kommet opp flere spørsmål der det er formålstjenlig å se hele regionen i sammenheng, sier fagdirektor Jan Eirik Thoresen i Helse Midt-Norge.
Kreftbehandling
Onsdag 10. desember ble det avholdt seminar om behandling av rectumcancer der overlege Arne Wibe ved St. Olavs Hospital også prøveforeleser for den medisinske doktorgrad og setter fokus på kvalitetsforskjeller mellom sykehus.
- I dag utføres kreftkirurgi i alle sykehus i Midt-Norge og strålebehandling ved to av dem. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal kartlegge antallet operasjoner, fordelt på sykehus og diagnoser. Deretter skal det gjøres en faglig vurdering av hva som er rett å beholde på det enkelte sykehus og om det bør legges til rette for å samle oppgaver. Foreningen for brystkreftopererte og helseministeren har bedt oss om å gjøre en slik jobb, og vi ser at dette er spørsmål som kan gjelde for flere krefttyper, sier Thoresen.
Når forslagene foreligger vil det bli tatt beslutning på regionalt nivå om omlegging av tilbudene.
AMK
Styret for Helse Midt-Norge har gjort vedtak om at det skal være en AMK-sentral i hvert helseforetak. Vedtaket kom etter at fagmiljøene i helseforetakene hadde vært involvert i utredningsarbeid for de prehospitale tjenestene i Midt-Norge.
Helse Nord-Trøndelag har besluttet at AMK-sentralen skal ligge i Namsos, Helse Sunnmøre har vedtatt Ålesund. St. Olavs Hospital HF tar stilling til dette etter at sykehuset i Orkdal er blitt en del av virksomheten fra nyttår 2004. I Helse Nordmøre og Romsdal er et tidligere vedtak om å opprettholde to AMK-sentraler (Molde og Kristiansund) opphevet etter at styret for Helse Midt-Norge har lagt på plass prinsippet om en AMK-sentral i hvert helseforetak.
Motivet for å redusere antall AMK-sentraler er å bygge opp og utvikle faglig sterke akuttmedisinske kommunikasjonssentraler. I tillegg vil det også skje en harmonisering gjennom standarder som gjelder for alle.
Hjertemedisin
I andre deler av landet er det allerede tatt grep for å samordne funksjoner innenfor dette fagfeltet. Helse Midt-Norge har satt ned tre arbeidsgrupper som arbeider med problemstillinger som griper inn i hverandre.
Den ene er knyttet til utvikling og bruk av PCI-intervensjon (utblokking av blodårer for å motvirke og forebygge hjerteinfarkt). I dag brukes denne metoden med stort hell i Trondheim.
Spørsmålet er om det fortsatt skal være slik og hvordan det totale tilbudet til hjertepasienter skal organiseres.
Den andre delen er bruken av EKG og overføring av 12-kanal-impulser over mobiltelefon til en sentral som kan vurdere og gi tilbakemelding om behandling som kan starte i hjemmet hos pasienten eller i ambulansen i form av trombose (injisering for å løse opp blodpropp).
Samtidig kan kardiologen tidlig velge ut pasienter for angiografi/PCI-behandling og forberede dette mens pasienten er på vei til sykehuset. Satsing på EKG-utstyr vil utløse investeringsbehov på anslagsvis 8-16 millioner kroner og vil være en beslutning som styret for Helse Midt-Norge tar stilling til.
Røros er allerede med i et pilotprosjekt etter at ambulansen på Tynset har fått slikt EKG-utstyr som følge av vedtak i Helse Øst.
Den tredje delen handler om digital lagring av EKG som en del av pasientens ordinære journal.
Intensivmedisin for tidligfødte
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har tatt initiativ som fører til at alle landets regionale helseforetak har startet utredning og kartlegging av tilbudet som gis til nyfødte før 26. svangerskapsuke. Bakgrunnen er et ønske om å sikre høy kvalitet og utvikling av intensivmedisin for denne gruppen for tidlig fødte.
I dag gis det tilbud til denne gruppen i Trondheim og Ålesund. Den faglige utredningen som skal starte vil gi grunnlag for å ta stilling til om det fortsatt skal være slik.
Laboratorietjenester
Det er startet et arbeid for å samordne og utvikle laboratorietjenesten for sykehusene i Midt-Norge som leverandør av medisinsk informasjon og kunnskap.
Regionalisering innenbærer tiltak for å harmonisere metoder, referanseverdier, statistikk og IT-verktøy. Endring av finansieringsgrunnlaget vil også få betydning for organisering av virksomheten.
Rekruttering er også et fokusområde for laboratorietjenestene. I dag er det patologer i Trondheim, Ålesund og Molde.
Utredningsarbeidet skal dessuten se på framtidig struktur for laboratorietjenesten og gi innspill til utfordringer disse tjenestene står overfor.
Rehabilitering/habilitering
- Vi trenger en samlet beskrivelse av de tilbud som finnes innen habilitering, slik at vi kan få kartlagt mangler ved tilbudet og komme med forslag til hvordan vi skal bedre dette. Det er behov for en oppjustering og vi kan finne løsninger ved å se hele regionen under ett, sier medisinsk fagsjef i Helse Midt-Norge, Inge Romslo.
Helse Midt-Norge har prioritert rehabilitering/habilitering gjennom å stimulere til forskning og faglig utvikling bl.a. gjennom tildeling av doktorgradsstipender.
Innenfor rehabilitering er det behov for å utvikle legetjenesten og samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste er et prioritert område i Helse Midt-Norge. Utvikling av ambulante tilbud og forholdet til private opptreningsinstitusjoner hører med i vurderingene.
Helse Midt-Norge vil fra 2007 ha fullt ansvar for finansieringen av disse tilbudene. Dette skal gradvis overføres fra Rikstrygdeverket samtidig som det skjer en omfordeling mellom regionen når det gjelder økonomiske rammer.