Helse Midt-Norge er den regionen i landet som har redusert ventetiden mest i løpet av de siste to årene. Tall per utgangen av august viser at gjennomsnittlig ventetid i Midt-Norge nå er 121 dager. Ventetiden er dermed redusert med 62 prosent i Midt-Norge og i snitt 45 prosent på landsplan. Antallet pasienter som har ventet over ett år er redusert med 86 prosent i Midt-Norge for samme periode.
Gjennomsnittlig ventetid for behandling i Helse Midt-Norge var ved utgangen av august 121 dager. Ved utgangen av mai var dette tallet 112 dager. Med normal drift ved sykehusene i høst og fortsatt spesiell oppmerksomhet rettet mot ventelistene som snart kan få status som "ordrebøker", forventer Helse Midt-Norge at ventetider og ventelister skal bli enda kortere.
- Ingen pasienter i Midt-Norge skal måtte vente mer enn ett år på behandling. Innføring av individuelle behandlingsfrister i september vil forplikte våre helseforetak til å løse dette for pasienten. Vi har satt oss tøffe mål for 2003. Når desember er omme er ambisjonen at antallet pasienter på venteliste hos oss skal være redusert til 27.000, sier fagdirektør Jan Eirik Thoresen
Helse Midt-Norge ble utropt til "versting" i forhold til ventelister og ventetider da helsereformen trådte i kraft i 2002. Det ble derfor lansert flere tiltak for å snu bildet. I dag er gjennomsnittlig ventetid i Helse Midt-Norge blant de laveste i landet og sett i forhold til folketall er det Midt-Norge som har redusert ventelistene mest. Men fortsatt er det regioner som har lavere ventetid og ventelister enn Helse Midt-Norge.
Ved utgangen av august var det fortsatt 1778 pasienter som hadde ventet mer enn ett år på behandling i Midt-Norge. Dette tallet har fortsatt å synke de siste månedene, selv om det totale antall pasienter på venteliste har økt på grunn av lavere aktivitet i sommerferien (fra 35.472 i mai til 37.213 i august). Samme effekten er også synlig når det gjelder gjennomsnittlig ventetid.