I samarbeid med Det medisinske fakultet ved NTNU satser Helse Midt-Norge på pasientnær forskning og har nylig tildelt totalt 81 millioner til ulike forskningsprosjekter i regionen. Samtidig forberedes det nå ny utlysing av flere stipend.
- Vi er opptatt av å styrke og dokumentere kvaliteten ved de tilbud og den behandling vi gir våre pasienter. Forskning og utviklingsarbeidet er derfor en investering for framtida. Derfor ønsker vi å stimulere til pasientnær klinisk forskning, sier fagdirektør Jan Eirik Thoresen i Helse Midt-Norge.
- NTNU og Helse Midt-Norge har felles interesse i at det drives medisinsk og helsefaglig forskning av høy kvalitet i regionen. Dette danner grunnlag for ny diagnostikk og bedre behandling i framtiden, sier dekanus Gunnar Bovim ved Det medisinske fakultet, NTNU.
Styret for Helse Midt-Norge vedtok i august 2004 Regional strategiplan for forskning og utvikling for perioden 2004-2007. Planen gir grunnlag for økt innsats i helseforetakene og samarbeid med NTNU og høgskoler.
Økt interesse
Forskningsinteressen i regionen er stor, med et økende antall søknader til ulike forskningsprosjekter. Tildelingen omfatter både doktorgrads- og post doktor stipend, samt stimulering av forskning innen særskilte områder.
Tidligere vedtak i Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU om styrking av psykiatri, rehabiliteringog habilitering har vært særlig fokusert. I tillegg er det tildelt midler til prosjekter innen medisinsk teknologi (inkludert funksjonell genomforskning, akuttmedisinsk simulatorsenter og framtidens operasjonsstue), klinisk forskning, Regional forskningsbiobank, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, helsetjenesteforskning, samt spesialistutdanning for leger.
OM PROSJEKTENE:
Unge rusmisbrukere
Ett av prosjektene som har fått tildelt midler tar utgangspunkt i problematikken knyttet til ungdom i 13-16 års alder, som legevakten må ta seg av grunnet forgiftning ved stort alkoholinntak. Internasjonalt er det godt belegg for at det er store helsemessige gevinster dersom man klarer å utsette rusbruken. En tidlig og kraftig debut er svært uheldig.
Erfaringer viser at denne gruppen har økt sannsynlighet både med hensyn til senere rusmisbruk, men også når det gjelder utvikling av psykiske- og andre problemer. Stipendiat Arve Strandheim ved Sykehuset Levanger HF har arbeidet på et doktorgradsprosjekt om temaet siden 2003.
Veileder for prosjektet er overlege og førsteamanuensis Jan Egil Wold ved BUP, Sykehuset Levanger HF og Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, NTNU.
Prosjektet som tar sikte på å utvikle verktøy og metoder både for innsamling av data og behandling, utvides nå med et 50% stipend. I prosjektet blir bl.a. barna intervjuet helst sammen med foreldre, umiddelbart etter at forgiftningen er over, på sykehuset. Erfaringen er at mye kan gjøres for disse barna.
Målsettingen er å opparbeide klinisk kompetanse og beredskap innenfor rusproblemer blant barn og unge. Kompetanse knyttet til mottak av ungdom i forbindelse med alvorlige rusepisoder og oppfølging er en mangel i regionen, og samarbeid med så vel legevakt som barnevernet er svakt utviklet. På denne bakgrunn er det ekstra viktig å bidra til å realisere prosjektet.
Synshemming hos tidlig fødte
Stipendiat og overlege Susanne Lindqvist ved Inst. for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer skal studere øyne og syn bl.a. ved hjelp av Magnetisk resonans (MR) hos tenåringer som hadde lav fødselsvekt. Prosjektet er en del av en omfattende studie av barn med lav fødselsvekt som tenåringer. Det er påvist at for tidlig fødte barn med ekstra lav fødselsvekt er disponert for synshemming og blindhet i større grad enn andre barn.
Lindqvist vil undersøke synsfunksjonen hos tenåringer som hadde lav fødselsvekt og sammenligne med en kontrollgruppe. For tidlig fødte barn har også større risiko for mer sammensatte perseptuelle problemer. Slike problemer kan være for eksempel oppgaver som krever dybdepersepsjon, simultan persepsjon, orientering og gjenkjenning av ansikter.
Prosjektet vil undersøke om det er sammenheng mellom persepsjonsproblemer og andre problemer som følge av lav fødselsvekt. Målsettingen med prosjektet er å forbedre forholdene for barn som har persepsjonsvansker og andre sammensatte nevrologiske dysfunksjoner.
For å kunne hjelpe disse barna er det en forutsetning at man kjenner til hvordan deres problemer arter seg og hvordan de best kan påvises. Lindqvist veiledes av professor Ann-Mari Brubakk ved Det medisinske fakultet, NTNU.
Tilbud om 4-årige doktorgradsstipend er gitt til:
- Brita S. Pukstad, medisinsk teknologi, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
- Ane Cecilie Dale, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
- Susanne Lindqvist, Pasientnær klinisk forksning, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
- Trine Karlsen, Rehabilitering, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
- Jon Ståle Ritland, Ålesund, Geriatri, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
- Anne Engum, Levanger, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, Institutt for nevromedisin
- Kathrin J. Gravvold Torseth, medisinsk teknologi, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
- Bente Nordtug, Rehabilitering, Institutt for nevromedisin
- Jens Kornelius Dahl, Psykiatri, Institutt for nevromedisin
- Maria Radtke, Pasientnær klinisk forskning, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
- Audun Hanssen Bauer, medisinsk teknologi, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
- Kari Anne Indredavik Evensen, Rehabilitering, Institutt for samfunnsmedisin
- Ingvild Bjellmo Johnsen, medisinsk teknologi, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
Tilbud om 3-årige post doktor stipend er gitt til:
- Einar Kjelsås, psykiatri, Institutt for nevromedisin
- Stein Hallan, Levanger, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, Institutt for samfunnsmedisin
- Anna G. Gancheva Løding, medisinsk teknologi, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer