Styret mener statsbudsjettet for 2005 gir rom for høy aktivitet slik at flere får behandling og ventelistene reduseres ytterligere i Helse Midt-Norge. Dette vil kreve streng kostnadskontroll på alle nivåer i Helse Midt-Norge. Planlagte innsparingstiltak må gjennomføres for at målet om balanse skal innfris. I løpet av 2004 er kostnadene kuttet med rundt 300 millioner kroner, og det legges opp til en tilsvarende innsparing i 2005.
– Helseforetakene har vist stor evne til å utøve disiplin uten at dette har svekket tilbudet til pasientene, og det skal alle ansatte ha honnør for, sier styreleder Per Sævik.
Inntekstrammen for 2005 vil i hovedsak fordeles på det enkelte helseforetak etter historisk fordeling bortsett fra andel til finansiering av rammen og opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Aktivitetsnivået innen psykiatrien økes i 2005 i samsvar med økt tilførsel av ressurser knyttet til Opptrappingsplanen. Dersom helseforetakene skal gjøre investeringer ut over det som bevilges i basisrammen må dette finansieres med lån.
- Vi holder oss til den opprinnelige planen og kravet om å gå i balanse står ved lag. Status så langt for 2004 tilsier at budsjettene holdes. Det er lagt planer for innsparinger også i 2005, og det betyr at helseforetakene i Midt-Norge er på god vei til å innfri kravet om å kutte kostnadene med 600 millioner kroner i løpet av to år. Det er gjort en betydelig innsats for å få styring på økonomien, og det er en viktig forutsetning for å kunne gi gode helsetjenester til befolkningen, sier Sævik.
I statsbudsjettet for 2005 legges det større vekt på innsatsstyrt finansiering (ISF). For 2004 var 40 % av DRG-inntektene knyttet til aktivitet og 60 % ble gitt som rammefinansiering. For 2005 er dette endret, slik at 60 % er innsatsstyrt, mens 40 % gies som rammeoverføring. Det betyr at økt aktivitet også i større grad gir økte inntekter, og styret mener budsjettet gir rom for at aktiviteten kan økes noe i 2005. Endelig budsjett for 2005 vil bli vedtatt i februar.
Stortinget sørger i statsbudsjettet for at noen av de påviste skjevhetene i hvordan budsjettmidlene fordeles mellom regionene rettes opp noe raskere enn tidligere forutsatt. Det gir en positiv effekt for Helse Midt-Norge og Helse Vest i 2005.