Fra verst til best på ventetid
Helse Midt-Norge gikk fra å være verst til å bli den helseregionen som var best på ventetid. Selv om ventetida økte i første halvår 2006, er det i dag langt færre pasienter som opplever uverdig venting.
Ved inngangen til 2002 hadde 12.000 midtnorske pasienter ventet i mer enn ett år på behandling, ved inngangen til 2006 gjensto 195 pasienter. Tallet økte igjen til rundt 800 i løpet av 2006. Den gjennomsnittlige ventetida er redusert fra 300 dager i 2002 til 92 dager (utgang nov.-06).
Redusert ventetid og innføring av individuell behandlingsfrist har gitt midtnorske pasienter et mer forutsigbart behandlingstilbud. I tillegg har pasienten fått rett til fritt å kunne velge behandlingssted både for somatiske sykehus, innen psykisk helsevern og rusbehandling.
Bedre psykisk helsevern og rusbehandling
Handlingsplanen innen psykisk helsevern har gitt Midt-Norge ni moderniserte enheter og nye distriktspsykiatriske sentre. Flere får i dag hjelp enn før, og særlig gjelder det tilbudet for barn og unge.
Som eneste region i landet, valgte Helse Midt-Norge å etablere et eget helseforetak for rusbehandling da rusreformen ble iverksatt i 2004. En egen handlingsplan for rusfeltet er vedtatt og det har skjedd en styrking av tilbudet gjennom en omprioritering innenfor den økonomiske rammen regionen har hatt til disposisjon.
Nytt universitetssykehus
Grunnsteinen for det nye universitetssykehuset i Trondheim ble lagt i 2002 etter at Stortinget hadde gjort endelig vedtak. Første byggefase ble avsluttet i 2005 og moderne og innbydende behandlingssentre er tatt i bruk av pasienter og ansatte. Regningen for første byggefase ble 60 millioner kroner lavere enn styringsmålet og ligger dermed 435 millioner kroner under øvre kostnadsramme.
Finansieringen av andre byggefase ble avklart ved inngangen til 2006 og er nå i ferd med å bli satt ut i livet. Utbyggingen er Fastlands-Norges største investeringsprosjekt. Helsedelen beløper seg til vel ni milliarder kroner. I tillegg kommer universitetsdelen på rundt tre milliarder kroner. Andre byggefase skal være avsluttet 2014.
Økonomisk utfordring
Helse Midt-Norge har en betydelig utfordring i å holde driftskostnadene innenfor budsjettet. Underskuddet på drift økte i 2006 og situasjonen er særlig problematisk ved St. Olavs Hospital HF. Helseforetaket skal også gjøres i stand til å forsvare framtidige kapitalkostnader knyttet til det nye universitetssykehuset.
Det er iverksatt tiltak både innenfor hvert enkelt helseforetak og i form av felles tiltak for hele foretaksgruppen, for å rasjonalisere og øke effektiviteten i Helse Midt-Norge.
Regionalisering
Gjennom opprettelsen av helseforetak i Midt-Norge, ble det lagt på plass en struktur med felles ledelse for to og to sykehus i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. I Sør-Trøndelag er virksomhetene samlet i ett helseforetak som i omfang utgjør halve budsjettet for hele helseregionen.
Siden 2002 er det gjennomført en rekke endringer og samordning innenfor hvert enkelt helseforetak. Samordning og investeringer i IT-systemer har gjort det mulig å fordele oppgaver mellom helseforetakene og innføre bl.a. elektronisk pasientjournal og bildebehandling (røntgen).
Innføring av gjennomgående styringssystem for hele foretaksgruppen har gitt et felles system for å måle og sammenligne resultater både innen pasientbehandling/opplæring (ventelister, epikrisetid, korridorpasienter mv.), økonomi, organisasjon/ledelse og forskning.
Ved å stille krav til resultater og sikre løpende rapportering ned på avdelingsnivå, har Helse Midt-Norge både klart å forbedre kvaliteten på tjenestetilbudet, sikre at innsatsen blir mer målrettet og styrket ledelsesdimensjonen.
Organisasjon og ledelse
Helse Midt-Norge har lagt stor vekt på å ledelsesutvikling. Det er etablert et eget regionalt program for dette, og flere hundre ledere fra regionen har gjennomgått kurs og opplæring. Helse Midt-Norge har også fått en sentral rolle i gjennomføringen av det nasjonale topplederprogrammet for spesialisthelsetjenesten.
Styrket kvalitet og nye tilbud
Det er vedtatt plan for samling og arbeidsfordeling innen kreftkirurgi for å styrke kvaliteten i tilbudet. Det er åpnet ny avdeling for kreftbehandling ved Ålesund sjukehus. Utvikling og bruk av PCI-intervensjon (utblokking av blodårer for å motvirke og forebygge hjerteinfarkt) er et av tiltakene for å styrke tilbudet innen hjertemedisin. Trådløs overføring av EKG og digitalisering åpner også for ny og bedre behandling. Hjerteinfarktregisteret ved St. Olavs Hospital er under utvikling som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister.
Etableringen av regioner har gitt oss mulighet til å utvikle tilbud på tvers av gamle grenser. I Helse Midt-Norge er beslutninger om funksjons- og oppgavefordeling basert på kriterier om økt kvalitet, mer robuste fagmiljøer og bedre utnyttelse av ressursene. Brukere og ansatte er representert i prosjektgrupper. Det er etablert formelle brukerutvalg i alle foretakene, og de spiller en sentral rolle i omstillingsarbeidet som pågår.
Det er etablert tilbud for sykelig overvektige med tilbud om kirurgisk behandling, kurstilbud og det drives forebyggende arbeid og rehabilitering.
Vedtatt handlingsprogram for fysikalsk medisin og rehabilitering og habilitering innebærer at det skal skje en opptrapping og styrking av fagfeltet. Spesiell vekt legges på habilitering.
Helse Midt-Norge har gradvis overtatt ansvaret for finansiering av medisinsk rehabilitering og det er nylig inngått langsiktig avtaler med private institusjoner for å videreføre og utvikle dette tilbudet.
Helse Midt-Norge 2010
Strategien for utvikling av Helse Midt-Norge mot 2010 legger til grunn disse satsingsområdene:
• Psykisk helsevern og rusbehandling
• Sammenheng i behandlingstilbudet
• Kronisk syke og eldre
• Trygghet og tilgjengelighet ved akutt sykdom
• Dokumentasjon og synliggjøring av kvalitet
• Bedre bruk av tilgjengelige ressurser
På bakgrunn av dette er det iverksatt arbeid både for å utvikle samhandling med primærhelsetjenesten og andre aktører. Gjennom en egen eierstrategi er det nå iverksatt arbeid for å utvikle behandlingstilbudet og for å frigjøre ressurser som skal gå til de prioriterte satsingsområdene.