Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen varsler endringer i ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) for å legge til rette for at spesialisthelsetjenester skal kunne tilbys utenfor sykehusene og utføres av andre enn legespesialister. Bl.a. sykepleiere vil kunne drive oppsøkende virksomhet. Det var under et besøk på Stjørdal DMS i dag, der både statsråden og statsminister Jens Stoltenberg deltok, at endringen ble kunngjort.
Endringen i ISF-finansieringen er en del av samhandlingsreformen, og har til hensikt å bidra til å redusere sykehuskøene. Et siktemål er også at flere pasienter skal behandles utenfor sykehus i kjente omgivelser og slippe transport.
Statsminister Jens Stoltenberg og Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen besøkte Helse Midt-Norge i forbindelse med arbeidet med å bedre samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. I løpet av oppholdet besøkte de Sjørdal Distrikstmedisinske Senter, Havstein Sykehjem og lungeavdelingen ved St Olavs Hospital der det særlig var behandlinge av KOLS-pasienter som var i fokus.
 |
| Pasient Arild Kirkefjord fikk besøk av statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister på Stjørdal DMS. På bildet ses også ordfører Johan Arnt Elverum og fung. daglig leder Trond Lundemo. Foto: Jan Erik Sundøy, Stjørdalens Blad. |
– Dette er en viktig brikke i samhandlingsreformen. Nå legger vi til rette for at pasienter i større grad kan behandles utenfor sykehusene av kvalifisert helsepersonell. Det gir et bedre tilbud til pasientene, sa statsminister Jens Stoltenberg da han og helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i dag besøkte flere helseinstitusjoner i Trøndelag.
– Denne økonomiske omleggingen vil bidra til at køene ved sykehusene går ned, sier helse- og omsorgsministeren.
Positivt
– Det er positivt at det gjøres endringer i den innsatsstyrte finansieringen som vil stimulere til desentralisert spesialisert behandling, sier Bjørn K. Erikstein, kst.adm. dir. i Helse Midt-Norge RHF. Det blir lettere å gi tilbud om behandling utenfor sykehus og pasienter kan få oppfølging hjemme i større grad enn i dag. Det gir god helseøkonomi og ikke minst bedre kvalitet for pasientene.
 |
| Statsminister Jens Stoltenberg i samtale med KOLS-pasient Leif Bartnes under besøket på St. Olavs Hospital fredag. Foto: St. Olavs Hospital HF. |
Nyordningen trer i kraft 1. januar 2009.
Ved utvidelsen av ordningen fra 2009 inkluderes blant annet følgende helsehjelpsformer:
- Kronikeromsorg utført av sykepleiere for diabetikere og pasienter med andre indremedisinske kroniske sykdommer (for eksempel hjertesvikt, KOLS/astma eller MS, parkinson og andre kroniske nevrologiske sykdommer).
- Lysbehandling av pasienter med kroniske hudlidelser, for eksempel psoriasis og eksematøse lidelser (utført av sykepleiere).
- Gipsing og bandasjebehandling som ledd i oppfølging etter skader (utført av sykepleiere).
- Svangerskapsomsorg utført av jordmødre (i spesialisthelsetjenesten).
- Nevropsykologisk testing utført av psykologer.
- Annen somatisk orientert helsehjelp utført av psykologer, for eksempel som ledd i tverrfaglig smertebehandling og oppfølging ved kroniske nevrologiske tilstander.
- Praktisk gjennomføring av undersøkelser med henblikk på hjerterytmeforstyrrelser, der lege fortolker resultat og står for oppfølging i etterkant (utført av sykepleiere).
Statsministerens kontor har lagt ut en pressemelding om saken
Les mer om samhandlingsreformen her