-Samhandling er kjernen i all rehabiliteringsvirksomhet. Mange pasienter får ikke de tjenestene de trenger fordi ansvaret er oppstykket, sa Sundsbø.
Statssekretæren peker på at dette først og fremst rammer syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, personer med rusproblemer og pasienter som trenger lindrende behandling.
-For denne gruppen er god samhandling i helsetjenesten og mellom kommuner og andre statlige etater avgjørende for en best mulig behandling, sa Sundsbø.
Bruker mest penger av alle
Norge er det landet som bruker mest penger på helsetjenester til sin befolkning. Og de siste seks årene har Helsebudsjettet økt fra 135 milliard i 2002 til 195 milliard i 2008. Av dette får sjukehusene 90 milliard, kommunene 85 milliard, og Folketrygden 20 milliard.
-Likevel er vi ikke best til å tilby helsetjenester, sa Sundsbø.
Sundsbø påpekte at den nasjonale rammeavtalen for samhandling som ble undertegnet i juli i fjor, blir et viktig redskap for å bedre helsetilbudet. Han nevnte en rekke tiltak som beskrives i planen, og legger vekt på at individuell plan er et av de alle viktigste tiltakene.
Store utfordringer
Sundsbø påpekte at Helsevesenet står foran omfattende utfordringen. Han beskriver en floke som må løses. Finansiering, Lovverket, Organisering, Kommunikasjon og kultur og Elektronisk samhandling. Han nevnte også en rekke viktige satsingsområder som har fått penger fra regjeringen. Styrket sjukehusøkonomi med 6.5 milliard og opptrappingsplanen innen rusfeltet nevnes som de to største.
Statssekretæren sa også at det har vært viktig for regjeringen å rette opp skjevfordelingen mellom Helseregionene. Dette har resultert i at Helse Midt-Norge i 2009 og 2010 fått økt sine rammer med 461 millioner kroner.
Sterkt inntrykk.
Jan Egil Ohr fra Molde ble utsatt for en alvorlig mopedulykke 14 år gammel. Resultatet ble et liv avhengig av rullestol og respirator. Ohr har levd 21 år på respiratorhjelp. Sammen med sin gode hjelper Arne Gjære fortale Ohr sin historie. Det har vært en kamp som har kostet både krefter og tært på tålmodigheten.
Takket være stå-på vilje i hjelpekretsen rundt Ohr, har 35-åringen i dag er god liv med et velfungerende tilbud rundt seg.
Arne Gjære fortalte de 120 deltakerne på konferansen om oppturer og nedturer de siste 21 årene. Tilhørerne fikk høre en sterk historie om en familie som fikk livene sine totalt forandret etter ulykken. Midt i bekymringene og sjokket etter ulykken startet kontakten med alle etater som hadde ansvar for hjelpetiltakene til Ohr. I årene som fulgte etter ulykken brukte familien og støttepersonene svært mye tid på å fylle ut skjema og pleie kontakt med et stort antall offentlige etater.
Samhandling må bli bedre
-Foruten sykehuset har vi forholdt oss til 13 ulike offentlige instanser. Disse har vært involvert i behandlingstilbudet rundt Jan Egil, forteller Gjære.
Pasienter som Jan Egil er er prisgitt at det finnes personer rundt han som på idealistisk grunnlag engasjerer seg. I dette tilfellet har representanter fra helsevesenet engasjert seg langt utover det som er oppgavene deres, for å gi Jan Egil et godt liv, sier Gjære.
Han har selv fulgt og kjempet for rettighetene til Jan Egil siden ulykken for 21 år siden.
-Vi opplever ansvarsdelingen mellom kommuner og sjukehus som vanskelig. Særlig i forhold til økonomi har det vært utfordrende. Det er ikke tvil om at bedre samhandling er den alle største utfordringen helsevesenet har i forhold til å behandle og pleie mennesker som Jan Egil. Det er fremdeles en lang vei å gå mot bedre samhandling, sier Gjære.