Hopp til hovedinnhold

Lavere pensjonskostnader hos helseforetakene som følge av pensjonsreformen

Vedtatte endringer i offentlig tjenestepensjon fører til regnskapsmessig justering for de regionale helseforetakene for 2010. Regjeringen har foreslått at deler av kostnadsreduksjonen som kommer i år disponeres til å styrke helseforetakenes egenkapital og det vil settes et positivt resultatkrav tilsvarende dette.  Justeringene får dermed ingen betydning for drift og aktivitetsmål for inneværende år.

Stortinget vedtok endringer i offentlige tjenestepensjoner 25. juni 2010. Dette innebærer blant annet lavere regulering av alderspensjon fra dagens G-regulering til et nivå tilsvarende ”G -0,75 pst.” og endret levealderjustering for årskullene 1953 og tidligere som følge av økt levealder.

Norsk Regnskapsstiftelse har sendt et forslag til hvordan disse endringene skal håndteres regnskapsmessig på høring. Dersom forslagene i høringsnotatet blir vedtatt, innebærer det at disse såkalte planendringene skal tas inn i regnskapene det året de inntreffer, det vil si med virkning for 2010.

Før endringene i tjenestepensjonene ble vedtatt, var de beregnede pensjonskostnadene til landets helseforetak på om lag 9,25 mrd. kroner for 2010. Dette ble også lagt til grunn for bevilgningsnivået for 2010. Det er nå gjort beregninger på effekten av planendringene som følge av pensjonsreformen, og beregningene viser at reduksjonene i pensjonskostnadene er om lag like store som de opprinnelige pensjonskostnadene. Samlet sett vil landets helseforetak dermed ikke ha regnskapsmessige pensjonskostnader i 2010.

I Prop 32 S (2010-2011)foreslår regjeringen at deler av kostnadsreduksjonen, tilsvarende 4,8 mrd. kroner (Helse Midt-Norges sin andel er 690 mill kr), settes som et overskuddskrav for 2010 og skal disponeres til å styrke helseforetakenes egenkapital. Dette tilsvarer de akkumulerte underskuddene i helseforetakene som følge av merkostnader til pensjon i perioden 2006 til 2008. Regjeringen foreslår videre at den resterende kostnadsreduksjonen på 4,45 mrd. kroner  motsvares av en tilsvarende reduksjon av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene (HMN sin andel er 640 mill kr). For å sikre tilstrekkelig likviditet til å håndtere pensjonspremie og andre løpende utbetalinger ut 2010 økes driftskredittrammene tilsvarende reduksjonen i basisbevilgningen.

Dette opplegget innebærer dermed ingen styrking av foretakenes likviditet i 2010 og gir ikke rom for å økt aktivitet utover tidligere forutsetninger.

Tilbakemelding på denne siden

Publisert: 19.11.2010 15:00

Tor Harald Haukås