Fylkeskommunene fikk ansvar for institusjonshelsetjenesten ved sykehuslovens innføring i 1970. Det ble ikke stilt spørsmål om berettigelsen av fylkene som eiere før på slutten av 1980-tallet, da det første av flere utvalg utredet statlig overtakelse.
Utvalg
I forbindelse med Stortingets behandling av helsemeldingen våren 1994 ble regjeringen på ny bedt om å vurdere statlig eierskap av sykehusene. Et eget utvalg ble nedsatt og fremla sin innstilling våren 1996 (Hellandsvikutvalget).
Uenighet
Utvalget hadde en enstemmig innstilling på alle de punkter de ble satt til å utrede - unntatt i synet på eierskap. Et mindretall gikk inn for statlig overtakelse av landets sykehus kombinert med økt fristilling og overordnet statlig styring. Forslaget med Stoltenberg-regjeringens forslag til lov om helseforetak, som ble vedtatt i Stortinget 6. juni 2001.
Lovfestet samarbeid
Landet ble allerede i 1974 delt i fem helseregioner som et uttrykk for at spesialiserte medisinske funksjoner hadde behov for større befolkningunderlag for å kunne tilby tjenester av høy kvalitet og til akseptable kostnader. Men samarbeidet var basert på frivillighet.
I 1997 ble det regionale samarbeidet mellom fylkene lovfestet. Dette var et av flere tegn på at fylkeskommunen ble en for snever administrativ ramme for en stadig mer spesialisert sykehusdrift. Statlig overtakelse av sykehusene i Norge skjedde etter 30 års fylkeskommunalt eierskap.
Pasienten blir kunde
Vi får en stadig mer bevisst pasientgruppe. Lovgivningen har gitt pasienter større valgfrihet og flere lovfestede rettigheter. Fritt sykehusvalg og en (delvis) stykkprisfinansiering av behandlingene har et stykke på vei gjort at vi ser på pasientene som våre kunder.