Hopp til hovedinnhold
Tilbake til åpningsside for årsrapport 2007 - illustrasjonsfoto

Styrets årsberetning

  • Helse Midt-Norge RHF er ett av fire regionale helseforetak i Norge som eies av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet er å sørge for at befolkningen har tilgang til gode og likeverdige spesialiserte helsetjenester når man trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. 
     
    Helse Midt-Norges visjon er ”På lag med deg for din helse” og våre kjerneverdier er trygghet, respekt og kvalitet. Våre fire sentrale måleområder er; pasientbehandling og opplæring, forskning, organisasjon og ledelse og økonomi.
     

    Helse Midt-Norges virksomhet i 2007


    Helse Midt-Norge RHF eier de offentlige sykehusene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, samt Rusbehandling Midt-Norge HF, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF og Trøndelag Ortopediske Verksted AS.

    Avtaler om pasientbehandling ved private sykehus, privatpraktiserende spesialister og opptrenings- og rehabiliteringssentre inngår i Helse Midt-Norges samlede tilbud til pasientene.

    Det regionale helseforetaket har 20 prosent eierandeler i Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS, Helseforetakenes innkjøpsservice AS og Norsk Helsenett AS.

    Helse Midt-Norge RHFs hovedkontor ligger i Stjørdal. Helse Midt-Norge IT (Hemit) og Helsebygg Midt-Norge er avdelinger i Helse Midt-Norge RHF.

    Helse Midt-Norge legger stor vekt på å utvikle organisasjonen gjennom utvikling av framtidsrettede IKT-løsninger. Prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge står for planlegging, gjennomføring og oppfølging av utbyggingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

    Organisering
    Styret i Helse Midt-Norge RHF består av 13 medlemmer. Styret i 2007 ble oppnevnt i januar 2006, og besto av ni eieroppnevnte medlemmer; Kolbjørn Almlid (leder), Rigmor Austgulen (nestleder), Bodil Palma Hollingsæter, Tone Sofie Aglen, Olav Georg Huseby, Oskar J. Grimstad, Torgeir Dahl, Ellen Engdahl og Marianne Bjerke. Av disse ble fire oppnevnt på bakgrunn i forslag fra folkevalgte i regionene. Styret har videre bestått av de fire ansatterepresentantene Ellen Marie Wøhni, Ingegjerd Sandberg, Karl Wesenberg og Bjørg Henriksen.

    I løpet av 2007 ble det avholdt 11 styremøter og det ble behandlet 130 styresaker i Helse Midt-Norge RHF. Styremøtene er åpne, med de unntak som følger av lov.

    I foretaksmøtet 23. januar 2008 ble det oppnevnt nytt styre for Helse Midt-Norge RHF. Det nye styret består av 13 medlemmer; Kolbjørn Almlid (leder), Tove Røsstad (nestleder), Ellen Engdahl, Merete Storødegård, Jan Magne Dahle, Olav Georg Huseby, Oskar J. Grimstad, Kirsti Leirtrø, Joar Olav Grøtting, Ellen Marie Wøhni, Ingegjerd S. Sandberg, Karl Wesenberg og Bjørg Henriksen.

    Kontrollkomité/internrevisjon
    Styret i Helse Midt-Norge etablerte en kontrollkomité og internrevisjon i 2005. Kontrollkomiteen og internrevisjon skal på vegne av styret sørge for at Helse Midt-Norge har etablert en tilfredsstillende internkontroll, og at virksomheten er underlagt betryggende styring og kontroll.
    For året 2007 har kontrollkomiteen bestått av leder Kolbjørn Almlid og medlemmene Bodil Hollingsæter og Ingegjerd Sandberg. Internrevisjonen og kontrollkomiteens hovedfokus i 2007 har vært økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF, offentlige anskaffelser i Helse Nord-Trøndelag HF, offentlige anskaffelser i Helse Midt-Norge RHF, omstilling psykiatri Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF og kvalitetskrav og internkontroll av private aktører.

    Endringer i ledelses- og organisasjonsforhold
    Administrerende direktør siden etableringen av Helse Midt-Norge RHF, Paul Hellandsvik gikk av 15.1.2007.

    Viseadministrerende direktør Jan Eirik Thoresen ble ansatt som ny administrerende direktør. 1.6.2007 etter å ha vært konstituert i stillingen fra 15.1.2007.

    Lederutvikling
    Helse Midt-Norge har flere program for lederutvikling og har bidratt aktivt i gjennomføring av Nasjonalt topplederprogram og regionale programmer. Erfaringene fra det nasjonale topplederprogrammet er svært positive. Disse er den direkte årsaken til at Helse Midt-Norge har satset på egne regionale programmer og spesifikke lederutviklingsprogrammer for helseforetakene i regionen.

    Program for lederutvikling har som oppgave å utdanne framtidige toppledere. Det gis undervisning som gjør det mulig for deltakerne å kunne vurdere helseforetaket i et samfunnsperspektiv og forstå retning, utvikling og endring. Programmene evalueres fortløpende etter hvert kull, og blir kontinuerlig tilpasset lederutfordringene i helsesektoren.

    Pasientbehandling

    Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling til rusmisbruker
    Handlingsprogram for psykisk helsevern 2007-2010 (revidert plan fra 2003) omfatter videreføring av gjeldende helsepolitiske prioriteringer i tråd med prinsippene i Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008).

    Helse Midt-Norge er bekymret for at regionen ikke har lykkes med å nå målet om høyere prosentvis ressursinnsats i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling til rusmisbrukere (rusbehandling) i tråd med krav fra Helse- og omsorgsdepartementet.  Det har imidlertid vært en positiv utvikling og aktivitetsvekst fra 2006. Innenfor psykisk helsevern for voksne økte antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling med 3,9 prosent, mens tilsvarende økning for barn og ungdom var 14,7 prosent.

    Veksten i antall polikliniske konsultasjoner var 12,7 prosent for voksne og 14,0 prosent for barn og unge. I rusbehandling var veksten i utskrevne etter døgnbehandling 4,6 prosent, mens det var en nedgang i poliklinikk.  Styret har forutsatt at det skal være relativt større vekst i psykisk helsevern og rusbehandling ut planperioden 2007-2010.

    Psykisk helsevern skal fortsatt utvikles med hovedvekt på lokalbaserte tjenester som distriktspsykiatriske sentre (DPS), ambulante tjenester og poliklinikk i tilbudet til barn, unge og voksne. De vedtatte planene innenfor ”Opptrappingsplanen for psykisk helse” for utbygging av DPSer og tjenester til barn og unge er under fullføring. Dette gjelder DPS Molde, BUP-Molde og DPS Nidaros (tidligere DPS Leistad).

    I ”Handlingsprogram for psykisk helsevern” er det ikke foretatt større strukturelle endringer ut over en ytterligere desentralisering av tjenester. Sikkerhetspsykiatrien er vedtatt organisert med en regional enhet på Brøset i Trondheim, og med foretaksansvar på nivå under dette. Det er vedtatt at Helse Sunnmøre HF vil bygge opp et eget tilbud på foretaksnivå, mens Helse Nordmøre og Romsdal HF vil redusere sitt tilbud tilsvarende.

    Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere
    Rusbehandling Midt-Norge HF ivaretar Helse Midt-Norges ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Foretaket har tre egne institusjoner som behandler mennesker med rusproblemer.  I tillegg har Rusbehandling Midt-Norge inngått avtaler med private institusjoner i og utenfor regionen. I tillegg gis det poliklinisk behandling i hovedsak ved sykehusforetakene.

    Unge med rusmiddelproblemer en prioritert pasientgruppe og det arbeides målrettet for at de under 23 år skal få rask behandling. Langtidsbehandlingen ble ytterligere styrket i 2006 fordi mange yngre hadde behov for dette behandlingstilbudet. Prosjektet BiRUS (Barn i Rusfamilier) drives ved flere enheter i samarbeid med utvalgte kommuner.

    Rehabilitering og habilitering
    Innenfor områdene rehabilitering og habilitering har det for enkelte helseforetak vært en reduksjon i tilbudet både når det gjelder sengeplasser og/eller bemanning. Resultatet er mindre kapasitet. Arbeidet med å utvikle faglige miljøer innenfor områdene ADHD, autisme, narkolepsi og Tourettes syndrom har fortsatt i 2007. Avtalene med private rehabiliteringsinstitusjoner gjelder ut 2008.

    Kvalitet
    Begrepet kvalitet omfatter ulike egenskaper ved tjenestene som Helse Midt-Norge leverer. På noen utvalgte områder er det utviklet nasjonale kvalitetsindikatorer som gir muligheter for sammenligning av egenskaper mellom helseforetak og regioner. Foretakene rapporterer på 28 nasjonale kvalitetsindikatorer. For noen indikatorer er det særskilte krav om kvalitetsnivå.

    Helse Midt-Norge har fortsatt tekniske begrensinger knyttet til det pasientadministrative systemet som påvirker innrapporteringskvalitet og kompletthet. Grunnlaget for presentasjon av indikatorene er derfor heftet med usikkerhet.

    Helse Midt-Norge oppfyller ikke kvalitetskravene på indikatorer som grenseverdiene er definert. Det arbeides kontinuerlig med forbedring i foretaksgruppen. Helse Midt-Norge skiller seg positivt ut fra landet for øvrig ved indikatoren tvang (rater) og oppdatering av ventetidstall fritt sykehusvalg.

    Det er iverksatt en rekke tiltak i foretaksgruppen for å bedre kvalitet på tjenestetilbudet, og som ikke direkte omfattes av indikatorer. Helse Midt-Norges satsing på standardiserte pasientforløp er et foretaksovergripende prosjekt med ulike konkrete tiltak i hvert HF. Etablering av standardiserte pasientforløp er forenelig med utvikling av god faglig og ressursmessig kvalitet.

    Raskere tilbake
    Med bakgrunn i Sykefraværsutvalget rapport (partssammensatt utvalg ledet av statsministeren) er det etablert en ordning med det formål å få sykemeldte raskere tilbake i arbeid slik at sykefraværet kan reduseres. Det er inngått avtaler både med helseforetakene, private sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. I sykehusene er denne gruppen pasienter ekstra finansiert slik dette blir ekstra tiltak, utover ordinær drift.
    I 2007 ble det mottatt 2400 henvisninger innenfor ordningen og brukt 42 mill kroner, det vil si 72 prosent av bevilgningen. Målet for dette året var å etablere et tilbud innenfor denne ordningen. Helseregionen klarte raskt å etablere tilbud ved hjelp av både private aktører og ulike helseforetak.

    Private leverandører av spesialisthelsetjenester
    I 2007 har Helse Midt-Norge RHF hatt avtaler med fire private sykehus. Omfanget var det samme som i 2006. I mai ble det inngått tilleggsavtaler innenfor ordningen om kjøp av helsetjenester til sykmeldte (”Raskere tilbake”). Ordningen med private avtalespesialister omfatter 66 psykologer og 95 leger, som er det samme som i 2006. Avtalene som ble inngått i 2006 med sju private rehabiliteringsinstitusjoner gjaldt også i 2007 og er forlenget ut 2008. Det er inngått tilleggsavtaler med fire av disse institusjonene om arbeidsrettet rehabilitering innenfor ordningen ”Raskere tilbake”. Det ble i 2007 inngått kontrakter med seks leverandører av bildediagnostiske undersøkelser for 2008 med mulighet for ett års forlengelse. Helse Midt-Norge RHF har avtale med ett privat laboratorium om særskilte analyser som ikke utføres av helseforetakene. I løpet av 2007 ble det inngått avtaler med 12 leverandører av bilambulansetjenester i helseregionen. Disse avtalene gjelder i perioden 2008 – 2012. Avtaler innen luftambulansetjenesten ivaretas av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Rusbehandling Midt-Norge HF forvalter på vegne av Helse Midt-Norge RHF avtaler med tre private institusjoner. Helse Midt-Norge RHF har avtaler med til sammen åtte leverandører av pasienttransporttjenester i regionen.

    Utdanning
    De etablerte regionale samarbeidsorganene mellom Helse Midt-Norge og høgskolene, og mellom Helse Midt-Norge og universitet fungerer godt. Det er etablert felles sekretariat for begge samarbeidsorganene. Samarbeidsavtalen og handlingsplaner for å videreutvikle samarbeidet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene i regionen er revidert i 2007.

    Alle helseforetak i Midt-Norge har etablert samarbeidsorgan og samarbeidsavtaler mellom det enkelte helseforetak og den aktuelle høgskolen. Det enkelte helseforetak samhandler med aktuell høgskole om praksisplasser. Helse Midt-Norge har utviklet en beregningsmodell for å sikre tilstrekkelig antall praksisplasser i regionen.

    Opplæring av pasienter og pårørende
    Opplæring av pasienter og pårørende er en av spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver som er i utvikling. Opplæringskurs til pasienter og pårørende er etablert i avdelinger og i samarbeid med lærings- og mestringssentra (LMS). Avdelinger har oppnevnt opplæringskoordinatorer/
    kontakter. Lærings- og mestringsentra gir også kurs til ansatte i helseforeteak og kommuner med tanke på å integrere opplæring til pasienter og pårørende i behandlingsforløpet.

    I Rusbehandling Midt-Norge er LMS rus er prosjektert, planlagt og etablert i løpet av 2007. Det er oppnevnt LMS-koordinatorer ved alle behandlingsenheter. Ansvar for ledelse og drift er plassert hos Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget.

    Regionalt nettverk for lærings- og mestringssentra er etablert. Regionalt forskningsnettverk for opplæring av pasienter og pårørende/brukermedvirkning har vært i gang siden 2005 og nye dr. gradsprosjekt er startet i 2007, blant annet innen revmatisme og KOLS.
     
    Pasienter med kroniske lidelser
    Pasienter med kroniske sykdommer skal prioriteres. Som et ledd i dette arbeidet har Helse Midt-Norge utarbeidet Rapporten ”Gjennomgang av tjenestetilbudet til pasienter med kronisk sykdom”. Rapporten beskriver omfang og innhold i spesialisthelsetjenestens kontakter med pasienter med kronisk sykdom. Gruppen pasienter er definert som 24 diagnoser/diagnosegrupper (somatikk) og det blir gjort en sammenligning mellom regionale helseforetak, mellom helseforetaksområder i Midt-Norge og sett på endringer over tid; 2001-2006. Resultatene viser at de største pasientgruppene får et noen lunde likeartet tilbud i alle helseregioner. I rapporten er pasienters bruk av tjenester synliggjort ved hjelp av rutinemessige innsamlede data. For å få mer kunnskap om tilbudet er det nødvendig å gjøre nærmere undersøkelser. Styret vedtok at Helse Midt-Norge RHF går videre med dette arbeidet i samarbeid med helseforetakene og brukere/brukerorganisasjonene for å identifisere områder hvor det er behov for videre oppfølging. Dette arbeidet er under planlegging.

    Behandling av pasienter med sykelig overvekt
    I 2004 startet samarbeidet mellom helseregionene for å finne en felles retning for den stadig større etterspørselen etter behandling for sykelig overvekt. I 2007 avsluttet helseregionene sitt andre samarbeidsprosjekt. Dette har resultert i to rapporter Rapportene: "Utredning og behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten - voksne og Utredning og behandling av fedme i spesialisthelsetjenesten - barn og ungdom", datert 1.11.2007. Samarbeidet har vært ledet av Helse Midt-Norge. De to rapportene vil bli fulgt opp av hver helseregion.

    Anbefalingene i rapportene framhever helhetlige pasientforløp der samarbeid med kommuner for forebygging og oppfølging av behandling er sentralt. Videre er tidlig utredning og diagnostikk vektlagt. På bakgrunn av dette anbefales det å opprette tverrfaglige overvektspoliklinikker i helseforetakene for både voksne, barn og ungdom. For å koordinere og ivareta kunnskaps¬utviklingen på feltet anbefales det å videreføre de regionale sentra som er opprettet i helseregionene. I Helse Midt-Norge er det regionale sentret for behandling av sykelig overvekt lagt til St. Olavs Hospital.

    Slag, KOLS, hjertesvikt
    Prosjektet "Samhandlingskjede for kronisk syke" er et samarbeid mellom St. Olavs Hospital, Helse Nordmøre og Romsdal og fem kommuner. Prosjektet er rettet mot pasientgruppene slag, KOLS og hjertesvikt, men skal kunne overføre kunnskap til andre pasientgrupper med kronisk sykdom. Prosjektet går over fra forprosjekt til prosjektfase tidlig i 2008. Det planlegges å knytte en dr. gradsstipendiat til prosjektet.

    St. Olavs Hospital har et samarbeidsprosjekt med Trondheim kommune om oppfølging av pasienter med KOLS etter utskriving fra lungeavdelingen.

    Forskning og utvikling
    Forskningsaktiviteten i foretaksgruppen omfatter i hovedsak klinisk medisinsk forskning og er i stor grad en integrert del av den ordinære driften. En stor del av forskningen foregår i samarbeid med NTNU og høgskolene i regionen. Siden forskningen inngår som en integrert del av den ordinære driften, er det vanskelig å dokumentere totale kostnader knyttet til FoU. Ressursbruken kartlegges av NIFU-STEP etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.  Resultatene av FoU innen spesialisthelsetjenesten bidrar i liten grad til økt inntjening. FoU blir derfor løpende kostnadsført. Balanseførte utviklingskostnader framgår av årsregnskapet og note 8 Immaterielle eiendeler.

    I 2007 ble det bevilget 100 mill kroner til FoU aktivitet, inkludert øremerket finansiering fra departementet. 5 mill av disse gikk til Helseakademiet og Samarbeidsorganet fordelte de resterende 95 mill til dr.gradsstipendiater og infrastruktur.

    Som universitetssykehus er St. Olavs Hospital HF dominerende innen FoU i regionen.  Antall publiserte artikler hadde en nedgang i 2005 men økte svakt igjen i 2006 og 2007 viser en fortsatt økning. I 2007 er det finansiert 90 stipendiater, post.doc-studenter og forskere, og det er i helseforetakene produsert 330 vitenskaplige artikler som er publiser i anerkjente vitenskaplige tidskrifter.

    Forskningsetikk har vært et sentralt tema både i Samarbeidsorganet mellom NTNU og Helse Midt-Norge, og i regional forskningskomité, og ”etikk i forskning" var hovedtema på forsknings¬konferansen i 2007.

    I tillegg til forskning bidrar Helse Midt-Norge til en rekke utviklingsprosjekt innen samhandling. Dette gjelder bl.a. ved DMS Fosen, DMS Stjørdal, Planlegging av intermediæravdeling i Helse Sunnmøre HF

    Strategiarbeid – Helse Midt-Norge 2010
    I 2005 ble det vedtatt et strategiprosjekt for utvikling av tjenestetilbudet fram mot 2010 hvor seks satstingsområder ble utpekt. Helse Midt-Norge har i 2007 fortsatt arbeidet med gjennomføring av strategien Helse Midt-Norge 2010.

    I løpet av året har det vært gjort en gjennomgang av handlingsplanene og de underliggende delstrategiene til Helse Midt-Norge 2010. Formålet med denne gjennomgangen har vært å tydeliggjøre innhold og tiltak i strategiene, og å operasjonalisere disse slik at gjennomføringsevnen for tiltakene øker.

    Arbeidet med gjennomføring av planene fra eierstrategien er videreført i 2007.  I løpet av året har det blitt etablert en felles styringsgruppe for både eierstrategiprosjekter og for styring av IKT-strategiprosjekter. Målet med denne reorganiseringen er å se teknologiprosjekter og strategiprosjekter mer under ett, samt å styrke helseforetaksdirektørenes påvirkning på prioriteringer innenfor IKT-utviklingsprosjekter.

    Følgende prosjekter i regi av eierstrategi er ferdigstilt i løpet av året:
    • Utredning av laboratoriestrukturen i Helse Midt-Norge
    • Oppgavedeling i Helse Midt-Norge
    • Eiendomsforvaltning i Helse Midt-Norge
    • Framtidig organisering av PCI-tilbudet
    • Framtidig organisering av bildediagnostisk tilbud
    • Framtidig organisering av fødetilbudet ved Orkdal Sykehus
    • Framtidig organisering av akuttkirurgisk/ortopedisk tilbud
    • Framtidig organisering av tilbud for ekstremt tidlige fødte

    Følgende prosjekter i regi av eierstrategien er under arbeid:
    • Framtidig organisering av lønn og regnskap
    • Tilbudet til syke barn
    • Standardisering av pasientforløp

    Brukermedvirkning
    Brukerutvalg er opprettet i alle helseforetak og på regionalt nivå og er styrets rådgivende organ. Brukerutvalgene gjør en stor innsats for å få brukernes kunnskap inn i utformingen av spesialisthelsetjenestene.

    Brukermedvirkning er et felt som er i utvikling. Strategi for brukermedvirkning ble vedtatt våren 2007. Strategien viser retningen for videreutviklingen av feltet. Den skal bidra til å styrke brukermedvirkningen i Helse Midt-Norge og legge til rette for at brukernes medvirkning bedrer kvaliteten i tjenestetilbudet. Strategien framhever følgende hovedområder:

    • Forskning og metodeutvikling
    • Styringsinformasjon
    • Utvikling av kompetanse
    • Informasjon og opplæring til pasienter og pårørende
    • Dialog og nettverksarbeid mellom brukere og personell

    På bakgrunn av strategien er det startet er arbeid for å utforme et regionalt handlingsprogram.

    Det er gjennomført en forskningsbasert kartlegging av brukermedvirkning i sykehusavdelinger i Helse Midt-Norge. Dette er en undersøkelse av brukermedvirkningens omfang og helsepersonells erfaringer. Rapporten viser at det er viktig å bygge opp kunnskap på feltet og etter hvert finne hvilken form for brukermedvirkning som passer i hvilken situasjon og hvilken effekt brukermedvirkning kan ha. Som en oppfølging av arbeidet er det et er planlagt å kartlegge brukernes erfaringer med brukermedvirkning i avdelinger.

    Kommunikasjon og åpenhet
    Revisjon av overordnet kommunikasjonsstrategi ble vedtatt av styret ved utgangen av 2006. Det er utarbeidet og tatt i bruk en veileder til hjelp for ledere og det arbeides aktivt og målrettet mot sentrale målgrupper.
      
    Åpenhet er en rettesnor for de utviklings- og omstillingsprosesser som gjennomføres, og det skal legges vekt på involvering og medvirkning. Det gjennomføres jevnlige møter med fylkesordførerne og med Kommunenes Sentralforbund i Midt-Norge. Kontakten med kommunene i regionen skjer hovedsakelig i regi av det lokale helseforetaket, og det regionale foretaket deltar i noen av møtene. Kontakten med lokale politiske myndigheter er blitt videreutviklet og styrket. Minst en gang i året blir stortingspolitikere fra Midt-Norge orientert om status og utfordringer i regionen.

    Det er for øvrig opprettet faste møtepunkter med brukerne, tilsynsmyndighetene, pasient¬ombudene, primærhelsetjenesten og Helse Midt-Norge deltar i regelmessige nettverksmøter med de andre regionene. Etablerte kanaler som nettsted, nyhetsbrev, magasinet Helse og pressemeldinger brukes jevnlig i kommunikasjonsarbeidet. For å ivareta utvikling og samordning av intern informasjon og samhandlingsplattform, er det etablert en egen redaksjon for Helse Midt-Norges virksomhetsportal. Helse Midt-Norge har også bidratt i arbeidet med å utforme nasjonalt rammeverk for nettbasert kommunikasjon i spesialisthelsetjenesten.

    Nasjonalt samarbeid
    De fire regionale helseforetakene er eiere av virksomhetene Helseforetakenes Nasjonale Luftambulanse ANS (Luftambulansen), Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) og Norsk Helsenett AS. Helse Midt-Norge eier 20 prosent i hvert av foretakene.

    Luftambulansen har ansvaret for de flyoperative delene av luftambulansen for hele landet. HINAS skal bidra til at helsesektoren i Norge i størst mulig grad utnytter de fordeler som finnes ved å samordne sine anskaffelser. Norsk Helsenett etablerer og driver et lukket nettverk for elektronisk kommunikasjon og samhandling i helse- og sosialsektoren i Norge. For nærmere informasjon om resultater i 2007 vises det til note 10 til årsregnskapet.

    Helse Midt-Norge har et utstrakt samarbeid med de andre helseregionene innen flere områder, både som deltagere i ulike nettverk og gjennom deltagelse i ulike nasjonale prosjekter og programmer.

    I 2007 har arbeidet med utredning av felles stabs- og støttefunksjoner fortsatt over i en ny fase. På bakgrunn av en nasjonal utredning ble det utarbeidet en felles styresak som ble framlagt for styrene i helseregionene. Styret i Helse Midt-Norge RHF behandlet og sluttet seg til den felles innstillingen i februar 2007. Et nasjonalt prosjekt har deretter arbeidet med en videreføring av rapporten. Dette prosjektet anbefaler at man på sikt etablerer nasjonale felles løsninger innenfor området, og at alle regioner skal arbeide i retning av felles standarder og harmonisering av systemer. Det er videre vedtatt å etablere et nasjonalt oppgjørskontor for gjestepasienter.

    Økonomi og økonomistyring
    Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i 2007 et budsjett i henhold til eiers styringskrav med et underskudd på 85 millioner kroner.

    Det har foregått et omfattende omstillingsarbeid i alle foretak i 2007. I vedtatt budsjett for foretaksgruppen ble det i 2007 lagt inn omstillingstiltak for 457 millioner kroner. Pr utgangen av desember ble 75 prosen av totalt planlagte tiltak realisert, tilsvarende 343 mill kr for foretaksgruppen samlet. Sammenlignet med 2006, hvor det var en samlet realisering på 56 prosent av planlagte tiltak, har det i 2007 vært en meget positiv utvikling. Arbeidet som er gjort for å få til omstilling og bedret økonomisk styring har vært krevende og det ser ut til at den negative trenden snudd. Det har vært betydelig fokus på korrekt styringsinformasjon i 2007 og den samlede styringen av foretaksgruppen er forbedret. Opplegget med strammere styring og tettere oppfølging har hatt positiv effekt og fokus på økonomi har blitt en mer naturlig del i alle ledd i organisasjonen. Vi vil fortsette å videreutvikle styringsdialogen mellom den regionale ledelsen og foretaksledelsen. Produksjon av korrekt økonomisk informasjon fra helseforetakene er nødvendig virkemiddel for å oppnå god styring.

    Foretaksgruppens resultat i henhold til eiers styringskrav ble et underskudd på 95,4 mill kr.  Dette er et avvik på 10,4 millioner kroner i forhold til eiers resultatkrav. Styret er meget tilfreds med det arbeidet som er gjort for å få til omstilling og bedret økonomisk styring. Dette har vært og vil fortsatt bli krevende for både ledere og ansatte. Resultatet har stor betydning for at vi skal sikre befolkningen et godt og forutsigbart helsetilbud framover. Vi har fortsatt en utfordring i forhold til kravet om å gå i økonomisk balanse i 2008 og vi vil også ha store utfordringer når det gjelder betjening av kapitalkostnader som en konsekvens av nye store byggeprosjekter.

    Helse Midt-Norges muligheter til å gi et godt tilbud til de ulike pasientgrupper i årene som kommer, og samtidig løse sine øvrige hovedoppgaver på en god måte, avhenger i stor grad av økonomien. Det arbeides både med tiltak som skal gi bedre økonomistyring og tiltak for å effektivisere driften – begge deler er nødvendig for at Helse Midt-Norge RHF skal kunne ivareta sitt ansvar for at det blir ytet spesialiserte helsetjenester på en god måte i årene som kommer.

    Selv når målet om god økonomistyring og effektiv drift er nådd, vil finansieringen av nye St. Olavs Hospital bli en økonomisk belastning som reduserer styrets økonomiske handle¬frihet i mange år framover, og dermed mulighetene til å ivareta sine oppgaver på beste måte. Mulighetene for å finansiere andre store og viktige investeringsprosjekter som blant annet nye Molde sjukehus, ny barneavdeling Ålesund, vil dermed bli mer krevende. Styret arbeider målrettet med alternative initiativ og tiltak for å sikre et best mulig grunnlag for virksom¬heten på lengre sikt.

    Årsregnskapet
    Årsregnskapet er avlagt etter regnskapsloven og norske regnskapsprinsipper. Styret og administrerende direktør bekrefter at forutsetningene for videre drift er til stede, jf regnskapslovens paragraf 3-3. Årsregnskapet for 2007 er utarbeidet i samsvar med dette.

    Foretaksgruppens økonomiske utvikling
    Årsunderskuddet for foretaksgruppen for 2007 ble 560 mill kroner.

    Nye regnskapsregler for beregning av pensjonskostnader kan føre til større svingninger i pensjonskostnaden samt at årlige pensjonskostnader kan bli vanskeligere å estimere. Som følge av endringen ble det fra eiers side stilt et resultatkrav for 2007 som gjorde unntak for estimert økning i pensjonskostnadene. For Helse Midt-Norge utgjorde dette om lag 465 millioner kroner. Styringskravet fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2007 ble fastsatt til et underskudd på maksimalt 85 millioner kroner. Oppnådd resultat i henhold til eiers styringskrav ble et underskudd på 95,4 millioner kroner, jf note 16.

    Helse Midt-Norge hadde brutto driftsinntekter på 12 116 millioner kroner i 2007 mot 11 032 millioner kroner året før. Den generelle basisfinansieringen fra staten økte fra 7 050 millioner kroner fra 2006 til 7 784 millioner kroner i 2007. Økningen i basisrammen har i hovedsak sammenheng med økt finansiering til dekning av pensjonskostnader med 150 millioner kroner samt en økning i bevilgningen til Helse Midt-Norge på 281 millioner kroner.

    Lønn og personalkostnader er den største kostnaden i Helse Midt-Norge og utgjorde 59,2 prosent av foretaksgruppens totale driftskostnader i 2007 mot 57,4 prosent i 2006. Totale lønnskostnader har økt fra 6 846 mill kroner til 7 432 millioner kroner i 2007. Økningen på 585 millioner kroner tilsvarer en økning på 8,5 prosent. Holdes økningen på 477 millioner kroner i pensjonskostnadene utenfor er økningen i lønn og personalkostnader på 1,8 prosent.

    Et mindre antall ansatte i foretaksgruppen har pensjonsavtaler i Statens pensjonskasse (SPK) mens de fleste har pensjonsavtaler i Kommunal landspensjonskasse (KLP). Pensjonskostnader inklusive arbeidsgiveravgift utgjorde 1 239 millioner kroner i 2007. Dette er en økning på 62,6 prosent. Om lag 465 millioner kroner av økningen har sammenheng med endrede økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonsforpliktelsene.

    Medisinsk forbruksmateriell økte med 48 millioner kroner, det vil si 4,6 prosent fra 2006 til 2007. Øvrige varekostnader har gått noe ned sammenlignet med fjoråret. Kjøp av helsetjenester utgjorde 1 465 mill kroner i 2007 mot 1 403 millioner kroner i 2006.  I dette inngår kostnader til kjøp av behandling utført av private sykehus, sykehus i andre regioner, kjøp fra opptreningsinstitusjoner og ambulansetjenester.

    Ordinære avskrivninger økte fra 654 mill kroner i 2006 til 719 mill kroner i 2007. Nytt universitets¬sykehus i Trondheim er den enkeltinvesteringen som har bidratt til størst økning i avskrivingskostnadene, men også andre store investeringer innen psykisk helsevern og IKT har ført til økte avskrivningskostnader. Endret plan for ferdigstillelse av nye Molde sjukehus har medført økt avskrivningstid. Hos St. Olavs Hospital har avskrivningskostnadene økt som følge av endrede avskrivningstider.

    Deler av de økte avskrivningskostnadene er finansiert ved særskilte investeringstilskudd. I 2007 utgjorde inntektsføring av slike tilskudd 195 mill kroner mot 127 mill kroner i 2006. Økningen er i hovedsak knyttet til deler nye bygg og nytt utstyr som ble tatt i bruk av St. Olavs Hospital ved årsskiftet 2006/2007.  

    Det har i løpet av 2007 framkommet opplysninger som tilsier at bokført verdi av tre bygg ved St. Olavs Hospital pr 1.1.2007 var for høy. Dette har ført til en nedjustering av verdien med 106 millioner kroner. Korreksjonen av tidligere års feil er ført mot egenkapitalen pr 1.1.2007.

    I tillegg til mindre nedskrivning av immaterielle eiendeler hos Helse Midt-Norge RHF og bygninger ved Helse Nord-Trøndelag er det foretatt nedskrivninger med 32 millioner kroner av bygg og utstyr ved St. Olavs Hospital. Totale nedskrivninger utgjør 36 millioner kroner mot 154 millioner kroner i 2006.

    Netto finanskostnader for foretaksgruppen har økt med 61 millioner kroner fra 2006 til 2007. Tilsvarende økning fra 2005 til 2006 var på 26 millioner kroner. I tillegg til negativ utvikling i renten og økt bruk av driftskreditt, har Helse Midt-Norge store lån som har bidratt til de økte finanskostnader.

    Stortinget vedtok i 2008 å øke bevilgningen med sikte på at helseforetakene kan gjenanskaffe verdien av de bygg og utstyr som ble overtatt i 2002. Det forutsettes at de samlede bevilgningene etter dette skal dekke de totale avskrivningskostnadene og behovet for strukturfondet bortfaller. I 2007 er det overført 29,4 fra strukturfondet. Resterende fond er overført annen innskutt egenkapital pr 31.12.2007. Strukturfondets opprinnelige formål var å dekke den delen av avskrivningene på varige driftsmidler som det ikke var dekning for i de årlige bevilgningene til de regionale helseforetakene.

    Ved utgangen av 2007 er det påløpt 3 048 millioner kroner knyttet til pågående større byggeprosjekter. Det er totalt investert for 2 096 millioner kroner i 2007.  Påløpte kostnader vedrørende utbygging av nytt universitetssykehus i Trondheim utgjør 1 664 millioner kroner. Av større byggeprosjekter er byggefase 2 i utbyggingen ved St. Olavs Hospital HF det største prosjektet som videreføres i 2008. To av byggene i fase 2 planlegges ferdigstilt i løpet av våren 2008.

    Kortsiktig gjeld har økt med 1 029 millioner kroner. Av dette utgjør økt trekk på driftskontoen 739 millioner kroner. Økt leverandørgjeld er på 312 millioner kroner og har i stor grad sammenheng med foretaksgruppens anstrengte likviditetssituasjon ved utgangen av året.

    Helse Midt-Norge har konsernkontoordning. Kontantstrømmen for foretaksgruppen i 2007 var negativ med 735 millioner kroner. Store investeringer og foretaksgruppens underskudd er hovedårsaken til den negative utviklingen. Utbetalinger til pensjon er 264 millioner kroner lavere enn pensjonskostnadene i 2007. Eiers finansiering og resultatkrav legger til grunn en pensjonskostnad som er 465 millioner kroner lavere enn de reelle pensjonskostnadene. Pensjon bidrar dermed til et økt trekk på driftskontoen med 201 millioner kroner.

    Foretaksgruppen fikk utvidet kredittrammen til 1 700 millioner kroner i 2007. Ved utgangen av året var trekket på 1 594 millioner kroner mot 855 millioner kroner ved utgangen av 2006. Likviditeten har gjennom året vært anstrengt, og bruk av driftskreditt mot slutten av 2007 har vært tett oppunder trekkrammen flere ganger. Nye lån fra eier, samt økt trekk på driftskontoen gir en total økning i rentebærende gjeld på 1 047 millioner kroner.

    Resultat Helse Midt-Norge RHF
    Årsresultatet for Helse Midt-Norge RHF viser et underskudd på 665 millioner kr. Hovedårsaken til underskuddet er nedskrivning av verdier i datterforetak på 978 mill kroner på grunn av underskudd i datterforetakene. Tilsvarende nedskrivning utgjorde 947 millioner kroner i 2006.

    Finansielle og andre risiki
    Store underskudd gjennom flere år sammen med store låneopptak blant annet som følge av bygging av nytt universitetssykehus i Trondheim har bidratt til at rentebærende gjeld er svært høy. Foretaket er av den grunn eksponert for endringer i rentenivået. For å redusere noe av denne risikoen har en bundet renten for inntil 10 år for deler av lånene fra Helse- og omsorgs¬departementet.

    Ved utgangen av 2007 hadde Helse Midt-Norge en gjeld til eier på 2 186 millioner kroner. I takt med utbyggingen i Trondheim vil gjeldsgraden samt risikoen knyttet til utviklingen i rentenivået øke.  Gjennomføring av de store investeringsprosjektene ved St. Olavs Hospital HF (nytt universitetssykehus) gir en betydelig utfordring på driftssiden for å skape framtidig handlingsrom for nye og presserende investeringsbehov. I tillegg vil tilbakebetaling av lån øke regionens likviditetsmessige utfordringer. Dette vil kreve økt fokus på tiltak som kan bedre foretaksgruppens likviditet. I hovedsak lar dette seg kun gjøres ved reduserte investeringer og overskudd i driften.

    Helse Midt-Norge RHF har en egenkapital ved utgangen av 2007 på 3 096 mill koner mot 3 762 mill ved årets begynnelse. Tilsvarende tall for foretaksgruppen er henholdsvis 3 140 mill koner og 3 697 mill kroner. Etter flere år med store underskudd har egenkapitalen blitt kraftig redusert. Et av datterforetakene, St. Olavs Hospital HF har en ved utgangen av 2007 en negativ egenkapital på 199 millioner kroner. Styret i Helse Midt-Norge vil i 2008 jobbe for å finne en løsning på hvordan egenkapitalen ved St. Olavs Hospital HF kan styrkes. 

    Gjennom innkjøp er Helse Midt-Norge til en viss grad eksponert for endringer i valutakurser.

    Arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø
     
    Arbeidsmiljø
    Helse Midt Norge har som mål at de ansatte skal være fornøyde med arbeidsmiljøet, sikkerhetsløsningene skal være tilfredsstillende i henhold til ROS -analyser og definerte miljømål skal være nådd. Det foretas arbeidsmiljøundersøkelser annethvert år. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2006 viste at foretaket har områder som er aktuelle for forbedringer. Dette sammen med et stabilt høyt sykefravær, gjør at det er iverksatt flere tiltak i 2007. Tiltakene tar også utgangspunkt i målene i IV-avtalen. Eksempel på slike tiltak er tilrettelegging av arbeidet for spesielt utsatte arbeidstakergrupper, pilot for seniorpolitikk, opplæring og utvikling av HMS - systemet. Vår lederopplæring har også fokus på arbeidsmiljø. Det har blitt avholdt en regional konferanse for sykefraværsoppfølging og foretatt risikovurderinger i forbindelse med omstilling og nedbemanning.

    Ved Helse Midt-Norge RHF jobbes det målrettet for at Helse Midt-Norges mål og verdier følges opp. I administrasjonen på Stjørdal har gjennomgang av organisasjonen resultert i større fokus på HMS.

    Helsebygg har som overordnet mål å bygge uten personskader, og kravene til helse, miljø og sikkerhet skjerpes i byggefase 2. Nye kontrollrutiner er innført, og brudd på sikkerhets¬bestemmelsene tolereres ikke. Det er satt som mål at ”H-verdien”, det vil si antall fravær med skader per million arbeidstimer, skal mer enn halveres i byggefase 2. Ambisjonen er å komme ned på 5, et svært lavt tall i norsk bygge- og anleggsindustri.

    Tariffestet minstelønn skal gjelde uten unntak for alle som deltar i den videre sykehus¬utbyggingen i Trondheim. Helsebygg tar som byggherre et klart sosialt ansvar og mener at minstelønn øker motivasjon og rekruttering.

    Med bakgrunn i rapportene og påleggene fra Arbeidstilsynets store kampanje God Vakt, er det iverksatt en rekke tiltak i det enkelte helseforetak. Dette har resultert i at alle pålegg er lukket med unntak av et pålegg som er uavklart. God Vakt skal følges opp i 2008. Foretaksgruppen følger tett opp utviklingen i påleggene og har i den forbindelse startet forberedelsene til høstens oppfølgingstilsyn.

    En videreutvikling av styringssystemet slik at arbeidsmiljøet kan overvåkes, blir også sentralt i 2008. Utviklingen av en overordnet felles handlingsplan for Human Resources (HR)- området, vil konkludere med et prioritert indikatorsett som også skal dekke arbeidsmiljøet.

    I Helse Midt-Norge RHF hadde 287 årsverk i 2007 mot 282 i 2006. Årsverk i fortaksgruppen var på 13 282 i 2007 mot 13 580 i 2006. Sykefraværet for foretaksgruppen var på totalt 265 133 dagsverk i 2007 mot 278 916 dagsverk i 2006. Dette gir et sykefravær på totalt 9,0 prosent mot 8,8 prosent i 2006. Sykefraværet i datterforetakene varierer fra 8,4 prosent til 9,9 prosent.

    For Helse Midt-Norge RHF var tilsvarende tall totalt 3120 dagsverk i 2007 mot 3062 i 2006, noe som gir et sykefravær på 5,1 prosent. Dette er en økning på 0,5 prosent fra i fjor.
    Det er ikke registrert noen alvorlige hendelser i 2007 som har medført sykefravær eller vesentlige skader på materielle verdier eller lokaler i Helse Midt-Norge RHF. For foretaksgruppen er det ikke mottatt rapporter på hendelser med alvorlige fysiske skader i 2007. 

    Likestilling
    Helse Midt Norge ønsker å praktisere likestilling mellom kjønn, alder, kulturell bakgrunn og faglig profesjon.  Helse Midt Norge ønsker å legge til rette for en mest mulig jevn fordeling mellom kjønnene i alle fag og organisasjonsnivå. 

    Styret i Helse Midt-Norge RHF besto i 2007 av 6 menn og 7 kvinner. I 2007 var det utskiftninger i konsernledelsen. Ledelsen i foretaksgruppen består av 14 menn og 1 kvinne. I 2007 var det 24 menn og 19 kvinner ansatt i administrasjonen i Stjørdal, av disse var det 8 mannlige ledere og 1 kvinnelig. I Hemit er det 124 menn og 48 kvinner ansatt. Av disse er det 5 kvinner og 14 menn som er ledere. Helsebygg har sitt virke i et miljø som tradisjonelt har et kjønnsrollemønster. Ved rekruttering arbeider Helsebygg aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene.

     
    Tabellen viser at det er god balanse mellom kjønnene mht styrer og brukerutvalg.

    Av medlemmene i foretaksgruppens brukerutvalg er 46 prosent kvinner. Kvinneandelen i styrene i foretaksgruppen er på 46 prosent.

    Oversikten viser en overvekt av menn i topplederstillinger. Fordeling blant administrerende direktører i de underliggende foretak og enheter (Hemit og Helsebygg) er på 2 kvinner og 7 menn. 39 prosent av lederne i foretakene er kvinner.

    Tradisjonelt sett er pleie- og omsorgsyrkene dominert av kvinner. Dette setter sitt preg på den totale kjønnsfordelingen der 90 prosent er kvinner og 10 prosent er menn.

    Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
    Foretaksgruppen legger stor vekt på at det skal være lik lønn for likt arbeid innen de forskjellige yrkesgruppene.

    Kjønnsfordeling ved rekruttering
    Det er vanskelig å rekruttere menn til pleie- og omsorg rollene. Dette skyldes i hovedsak tradisjonell kjønnsfordeling ved opptak til studier for de aktuelle stillingsgruppene innen pleie og omsorg. Ved rekruttering av nye arbeidstakere er det i foretaksgruppen lagt vekt på at kvinner og menn skal ha lik mulighet til å tilsettes. 

     
    Oversikten viser at det er et betydelig antall deltidsansatte ved helseforetakene.  Av totalt 6011 antall ansatte som går i deltidsstillingerer utgjør kvinner 93 prosent. Midlertidige stillinger utgjør ca.13 prosent av totalt ansatte.

    Iverksatte og planlagte tiltak
    For å øke stillingsandelen til de som går i deltidsstillinger, er det gjennom felles prosedyrer for rekruttering i foretaksgruppen lagt fokus på at ved ledig stilling, skal deltidsansatte ved intern utlysning tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. I løpet av 2008 vil det for foretakene være en prioritert oppgave å redusere bruk av uønsket deltid. Andelen deltid i foretaket skal reduseres, særlig andelen av de minste stillingsbrøkene

    Ytre miljø
    Hovedmål og policy for innføring av miljøledelse i Helse Midt-Norge ble fastsatt høsten 2005. I strategien fokuseres det på fire indikatorer som det skal rapporteres på; energi, transport, avfall og innkjøp. Det ble sommeren 2006 vedtatt handlingsplaner for reduksjon av energiforbruket og avfallsmengden.

    Energi
    Foretaksgruppen hadde i 2007. et energibruk på totalt 123,46 GWh. Energibruken har i de senere år vært jevnt synkende fra 330 kWh/kvm i 2002 til knapt 270 kWh/kvm i 2007. Alle foretak deltar i et regionalt samarbeidsprosjekt innenfor programmet "Energiledelse - større byggeiere" som ble igangsatt våren 2005 med støtte fra ENOVA. Resultatmålet for foretaksgruppen på 8 Gwh i redusert energiforbruk hvert år i prosjektperioden fra 2005 -2007 er oppfylt. Det er dokumentert forslag om tiltak tilsvarende 4 GWh i ytterligere potensiale. Ved å utnytte erfaringen sykehusene imellom og ved å ta i bruk ny teknologi, bør man ha et enøk-potensiale i størrelsesorden 20-40 GWh.

    Avfall
    Helse Midt-Norge deltar i det nasjonale prosjektet "Grønn stat". Det er vedtatt en handlingsplan med mål å redusere andelen restavfall/avfall til deponi til maksimum 25 prosent av den totale avfallsmengden innen 2010. Statens forurensingstilsyn har pålagt både private og offentlige virksomheter å skifte ut alle lysarmaturer som inneholder PCB innen 1. januar 2008. Utskiftingen av PCB-holdige lysarmaturer er fullført innen fastsatt frist.

    Transport
    Foretaksgruppens transportbruk er stort som følge av avstandene mellom institusjonene. I tillegg kommer frakt av varer og tjenester, de tilsatte reiser til og fra jobb, tjenestereiser, budtjenester, foretakenes egen bilpark, pasienttransportert og besøkendes reiser. Det er vedtatt følgende hovedmål:
    • Økt bruk av kollektivtransport for våre pasienter og tilsatte
    • Redusere flyreiser med 15 prosent
    • Økt bruk av telefonmøter og videokonferanser med 20 prosent

    Gjennom inngåtte avtaler om pasienttransport, har vi oppnådd flere ordninger med bruk av helsebuss, hvilket øker bruk av kollektivtransport.

    Når det gjelder reduserte flyreiser, henger dette nøye sammen med økt bruk av telefonmøter og videokonferanse. Man har nå oppgradert utstyr og metodikk, noe som medfører økt bruk av utstyret og mindre bruk av flyreiser. 

    Innkjøp
    "Grønn Stat" er i Helse Midt-Norge gjenstand for et regionalt prosjekt hvor alle helseforetakene deltar. Det regionale prosjektet er delt opp i delprosjekter knyttet til avfall, energi og transport. Mål og tiltak kjøres kontinuerlig. I tillegg vektlegges dimensjonen Grønn Stat i de ulike anbud som kjøres og hvor dette er aktuell problemstilling.


    Foretaksgruppens framtidsutsikter og utfordringer
    Det ytes gjennomgående god kvalitet innen spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Aldri før har så mange pasienter fått behandling selv om det samtidig er iverksatt en rekke tiltak for å få kontroll med kostnader og holde budsjett. Snuoperasjonen som har kjennetegnet 2007, har vært utfordrende både for ansatte, ledere og styrende organer i foretaksgruppen. Gjennom tett oppfølging av omstillingstiltak og ansvarliggjøring av ledere på alle nivå, har Helse Midt-Norge langt på vei lykkes med å innfri målet om økonomistyring uten at dette har gitt dårligere kvalitet eller gått ut over tilbudet til pasientene.

    I 2008 har Helse Midt-Norge en rekordstor investeringsramme.  Langt det meste av dette er knyttet til investeringer i byggfase 2 i Trondheim, men det er også planlagt ferdigstilt to nye bygg innen psykisk helsevern (Knausen i Molde og DPS Nidaros i Trondheim). Disse byggene er en del av opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Etter utbygging av nytt universitetssykehus i Trondheim, er det nytt sykehus i Molde og ny barneavdeling i Ålesund som er prioritert. Det økonomiske handlingsrommet innenfor dagens rammer for å gjennomføre nye større investeringer er begrenset. Prioriteringen av disse prosjektene står fast, men det vil være behov for å vurdere både dimensjonering, kostnader og framdrift.

    Arbeidet med langtidsbudsjett for perioden 2009-2013, viste at selv med årlige effektiviseringstiltak på 1,5 prosent, vil Helse Midt-Norge ikke være i stand til å møte balansekravet fra eier. Hovedårsaken til dette er betydelig økte kapitalkostnader som følge av låneopptak for å fullføre fase 2 for det nye universitetssykehuset i Trondheim. Nye Molde sjukehus, som er under planlegging, vil også gi økte kapitalkostnader.. Foretaksgruppen står med andre ord overfor betydelige utfordringer også i årene som kommer både når det gjelder driftsøkonomi og balanse.

    Regjeringen nedsatte et offentlig utvalg (Magnussen-utvalget) i desember 2006 med oppgave å foreta en bred faglig gjennomgang av fordelingsmekanismene i dagens inntekstfordelingssystem av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Magnussen-utvalget avga sin innstilling til departementet 10. januar 2008 (NOU 2008:2). Dette er et meget solid faglig arbeid som legger stor vekt på statistiske analyser i sine vurderinger. De fleste endringer som er foreslått er knyttet til nye analyser som er gjennomført og som er godt beskrevet. Analyser på nye områder, og nye analyser på områder som er analysert tidligere i forhold til forskjeller i behov og kostnadsnivå, bidrar antakelig til at fordelingsmodellen er bedre egnet til å gi RHF-ene et mest mulig likt utgangspunkt for å oppfylle sørge-for-ansvaret for sin befolkning. Regionen slutter seg til seg til prinsippene bak finansieringsmodellen foreslått av Magnussen-utvalget og modellen bør implementeres fra 2009.

    For å sikre god pasientbehandling og effektiv bruk av ressursene, er det en hovedoppgave å utvikle god samhandling på flere plan. Helse Midt-Norge deltar i samarbeid mellom regionene for å samordne og effektivisere drift – og for å utvikle høyt spesialiserte tjenester.

    Gjennom Eierstrategi 2010 har Helse Midt-Norge RHF iverksatt utredningsarbeid på flere områder for å samordne og utvikle tjenestetilbud i regionen. Dette arbeidet fortsetter. Revisjon av program for psykisk helsevern innebærer en fortsatt utbygging av tjenestetilbudet for å sikre nærhet og økt tilgjengelighet også etter at den nasjonale opptrappingsplanen er gjennomført. Satsingen på tverrfaglig spesialisert tilbud innen rusbehandling skjer fortsatt gjennom et eget helseforetak, men målet er på lang sikt at rusbehandling blir en del av de øvrige helseforetakenes ansvar.

    Det er iverksatt regionalt arbeid for å utvikle standardiserte behandlingsforløp for store diagnosegrupper. Dette skal sikre god kvalitet og enhetlig praksis. Prosjektet ”Møte med pasienten – det er mye god omsorg i effektivitet” tar sikte på å gi pasient og pårørende bedre opplevd kvalitet og mer effektiv ressursbruk i prosessene rundt innkalling, mottak og utskriving.

    I tillegg til bedre samarbeid innad i sykehusene, vil graden av samarbeid med primær¬helse¬tjenesten være avgjørende for å møte utfordringen med voksende pasientgrupper med alvorlige kroniske sykdommer, spiseforstyrrelser, sykelig overvekt, rusproblemer og psykiske problemer. Det et behov for nye faglige strategier hvor forebygging, endring av livsstil, rehabilitering og læring og mestring, blir viktig i tillegg til tradisjonell kurativ medisin. Helse Midt-Norge kommer derfor til å prioritere utviklingsarbeid sammen med brukere og kommuner framover.


    Disponering av årsresultat
    Styret foreslår at årets underskudd på 664,7 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF dekkes med 29,4 millioner kroner fra innskutt egenkapital, overføring til fond for vurderingsforskjeller på 1,4 millioner kroner og overføring fra annen egenkapital på 636,7 millioner kroner. Total egenkapital etter dette er 3 096 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF.

    Styret og administrerende direktør er ikke kjent med forhold av betydning for å bedømme foretakets stilling ut over det som framgår av årsberetning og årsregnskap.


    Stjørdal 23.4.2008

    Kolbjørn Almlid, styreleder
    Tove Røsstad, nestleder
    Kirsti Leirtrø 
    Merete Storødegård
    Olav Georg Huseby 
    Oskar J Grimstad 
    Jan Magne Dahle 
    Ellen Engdahl
    Joar Olav Grøtting 
    Ellen Marie Wøhni 
    Ingegjerd S Sandberg 
    Karl Wesenberg
    Bjørg Henriksen 

    Jan Eirik Thoresen, administrerende direktør