Kolbjørn Almli
Styrets leder

- Jeg tror alle som observerer det som skjer innenfor helsesektoren, til enhver tid vil se at det blåser friskt nesten hver dag. Det ligger i sakens natur at folk flest er opptatt av hva som skjer i sykehusene våre. Jeg har ofte sagt at vi har 640.000 aksjonærer i Helse Midt-Norge, og det er min mening at aksjonærer tar du godt vare på, da de i kraft av ”eierskap” har rettigheter og kan stille krav. Det er helt legitimt at innbyggerne i vår region forlanger likeverdige –  ja endog, optimale helsetilbud, sier styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt-Norge

Alle kan bli rammet av sykdom og få behov for hjelp. At de da ber om tjenester som er av god kvalitet og som de ikke behøver å vente på for lenge på, er helt naturlig og forståelig. Dette dreier seg om trygghet i hverdagen – og ingen tviler på at sykehusene alltid vil spille en stor rolle i denne sammenheng. Det er neppe noe velferdsgode som er viktigere for folk flest enn gode sykehustilbud.

- Driftsåret 2007 var krevende, men også løfterikt. Snuoperasjonen vi har iverksatt og nå er i ferd med å gjennomføre, bidrar til at vi nå har vesentlig bedre økonomisk kontroll og styring. Helse Midt-Norge står rett nok fortsatt overfor betydelige økonomiske utfordringer også i årene som kommer, men uten fast grunn under føttene ville det vært mye vanskeligere å ta fatt på oppgaven. Både ansatte og ledere i foretaksgruppen har grunn til å være stolte over det vi har oppnådd, og i det lange løp vil det også komme pasientene til nytte. Økonomi er bare virkemiddelet, målet er å sikre gode og forutsigbare behandlingstilbud. Det skal være befolkningens ”aksjeutbytte”.

Almlid legger ikke skjul på at omstilling vil være en naturlig del av spesialisthelsetjenesten framover. Det skyldes ikke minst utviklingen innen medisin og nye muligheter for behandling, men også endringer i levealder, livsstil og sykelighet i befolkningen gjør at behovet for omstilling vil være stort.
 
- Vi leverer mer helsetjenester hvert år. I fjor ble det i Helse Midt-Norge utført rundt 850.000 polikliniske konsultasjoner i våre helseforetak. Tallet har økt hvert år. Veksten er størst innen psykisk helsevern, og særlig barn og unge. Vi har fått ansvaret for rusbehandling, vi gjennomfører opptrappingsplanen innen psykiatrien og har fått økt våre driftsinntekter fra 7.8 milliarder i 2002 til 12.1 milliarder kriner i 2007. Og i 2008 økes rammene ytterligere. Men samtidig vil vi alltid komme til kort i forhold til etterspørselen som stadig stiger. Vi kan behandle nye sykdommer og ny teknologi og medisinsk kunnskap gjør det mulig å gi behandlingstilbud til flere. Eksempler kan være fedmeoperasjoner, cochlea-implantater for hørselshemmede eller kronisk lungesykdom.

Når de store etterkrigskullene etter hvert blir eldre og levealderen øker, vet vi også at antallet kreft-tilfeller vil øke. Flere vil få behandling og flere vil bli friske. Sukkersyke er en annen stor folkesykdom som har økt sterkt og vil fortsette å vokse i omfang. Vi må tenke nytt i forhold til forebygging, medisisering og behandling for å mestre omfanget av slike livsstilssykdommer.

Den faktoren som begrenser tilbudene, er økonomien. Vi vil trolig aldri ha en investerings- og driftsøkonomi som er tilstrekkelig til å oppnå en fullstendig balanse mellom etterspørsel på heletjenester og sykehussektorens tilbud, slik mange mener vi burde ha. Jeg tror dessverre det alltid vil være slik at også innenfor helsesektoren vil kravene være større enn tilbudene. Og hvis vi tar det innover oss, vil frustrasjonene kanskje flate ut noe.

Så vil kanskje noen hevde at helsesktoren ikke bør være begrenset av penger, i alle fall ikke i et av verdens rikeste land. Til det er å si av viljen til å prioritere helse er stor i Norge. Vi bruker faktisk allerede vesentlig mer på helse enn de aller fleste land vi sammenligner oss med. Da er det bare rett og riktig at vi ser nøye på hva vi får ut av hver helsekrone, og forsøker å løse oppgavene både smartere og mer effektivt enn vi har gjort så langt.

Det handler om å ta ansvar og løse vårt samfunnsoppdrag innenfor de rammene Stortinget og Regjeringen har gitt oss. Å ta de demokratiske spillereglene på alvor er også nødvendig for å kunne løse framtidas helseutfordringer. Oppgaven krever at vi bruker mer ressurser på bl.a. å  forebygge – og ikke bare prioritere ressursene til å reparere. Derfor blir det vel så viktig å satse på andre samfunnssektorer.

Vi trenger et tett samarbeid mellom dagens forvaltningsnivåer for å styrke samhandlingen rundt pasientforløp. Og Helse Midt-Norge skal være en aktiv samarbeidspartner for god folkehelse. Det vil bidra til bedre pasientkvalitet, og det er helt nødvendig for å sikre gode rammebetingelser for å utvikle og styrke spesialisthelsetjenesten i årene som kommer, sier Almlid.

Utskriftsvennlig versjon 
 

Adm.dir.
Jan Eirik Thoresen

- I løpet av 2007 har vi sammen med våre helseforetak utviklet vår form for konsernstyring der regelmessig rapportering, analyse og oppfølging har bidratt til å få fokus på økonomi og kvalitet i Helse Midt-Norge. Vi er blitt dyktigere på å identifisere årsaker og sammenhenger, noe som er helt nødvendig for å kunne iverksette riktige tiltak. Gjennom å sikre god dokumentasjon og kvalitet bidrar vi til å holde orden i eget hus, men egen fortreffelighet er aldri nok. Skal vi levere gode helsetjenester framover er det like viktig at vi utvikler og styrker vår evne til å samhandle og legge til rette for pasientforløp som oppleves som sømløse av pasient og pårørende, sier adm.dir. Jan Eirik Thoresen i Helse Midt-Norge RHF.

En forutsetning for å kunne samhandle er å bli enig om prosedyrer og standarder. Arbeidet med felles nasjonale E-helse-prosjekter er med på å fremme standarder og effektive løsninger for å dele informasjon støtte i pasientbehandlingen og oppfølgingen i etterkant av et opphold på sykehus eller institusjon. I Helse Midt-Norge er det også etablert flere pilot-prosjekter for å beskrive og standardisere pasientforløp, slik at vi sikrer kvalitet og likeverdighet i det tilbudet som gis.

- Vi har uten tvil et betydelig forbedringspotensial når det gjelder å etablere standarder og krav til kvalitet i våre egne virksomheter. ”Det er mye god omsorg i effektiv pasientbehandling” er undertittel på et av prosjektene som vi etablerte for å bedre rutinene og kvaliteten på den informasjon vi gir våre pasienter i forbindelse med henvisning, utredning og behandling. Standardiserte pasientforløp skal bidra til riktig individuell behandling, og vil også gi grunnlag for bedre prioritering. Forslagene til nye nasjonale forskrifter for utredning og diagnostisering som er ute på høring i 2008, er tiltak som går i samme retning. Et annet tiltak er opprettelsen av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten som ble opprettet i fjor. Rådet skal bl.a. gi anbefalinger om hvordan norsk helsevesen skal forholde seg når nye medisiner og behandlingsformer lanseres, sier Thoresen.

Kombinasjonen av felles nasjonale standarder, regionalt forankret utviklingsarbeid og lokale piloter for å utvikle god praksis, tror Thoresen vil bli oppfattet som en spennende faglig stimulans både i spesialisthelsetjenesten for det øvrige helsetilbudet i Norge. Han mener at Helse Midt-Norge bør ha høye ambisjoner når det gjelder å utvikle partnerskapet med primærhelsetjenesten.

- Vi har et godt utgangspunkt og det er skapt gode relasjoner mellom kommunene og våre helseforetak. Det blir en oppgave å utvikle dette videre gjennom etablering av distriktsmedisinske tilbud både innen somatisk behandling og psykisk helsevern. Medisinsk utvikling har gjort det mulig å gi flere behandling poliklinisk eller ved å tilby dagbehandling. Det gir mindre press på døgnplassene på sykehuset, og dermed mulighet til bedre kvalitet for de som har behov for lengre sykehusopphold, sier Thoresen.

Pasienter med kroniske lidelser er en prioritert gruppe innen Helse Midt-Norges strategi for 2010. Thoresen mener at økt vekt på samhandling, god informasjon og standardisering, vil gi bedre pasientkvalitet nettopp for grupper som ofte har behov for helsehjelp og der det kan være behov for langvarige behandlingsforløp.

- Samtidig som vi strekker oss etter nye mål, har vi også ansvar for å følge opp og sikre at vi innfrir nasjonale krav. Vi har langt å gå før vi er i mål når det gjelder å få sendt ut pasientens epikrise tidsnok. Epikrisetid kan også ses på som et mål på hvor gode vi er til å samhandle og sikre at pasienten følges opp på en betryggende måte etter sykehusoppholdet, sier Thoresen.

Han lover også tett oppfølging bl.a. når det gjelder omfanget av strykninger, antallet korridorpasienter og ventetid. Ny rettigheter for barn og unge under 23 år om har behov for et tilbud om rusbehandling eller psykisk helsevern, trer i kraft høsten 2008 og vil få et spesielt fokus.

- Vi har behov for engasjerte og kompetente medarbeidere på alle nivåer for å utvikle spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Dialogen med tillitsvalgte, fagmiljøer og helseforetak skal styrkes. Vi har betydelige ressurser til rådighet, og Helse Midt-Norge har som ambisjon å styrke satsingen på forskning, dokumentasjon og kvalitet i årene som kommer. For å lykkes med dette, er vi også avhengig av aktiv medvirkning fra brukerne av spesialisthelsetjenesten. Vår visjon er at vi skal være på lag med pasienten og vi vil at kjerneverdiene våre trygghet, respekt og kvalitet skal løftes fram. Vi trenger klartenkte hoder, omsorgsfulle hender og varme hjerter for å lykkes, sier Thoresen.

Utskriftsvennlig versjon