Helse Midt-Norge RHF er ett av fire regionale helseforetak i Norge som eies av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet er å sørge for at befolkningen har tilgang til gode og likeverdige spesialiserte helsetjenester når man trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi eller etnisk bakgrunn.
Helse Midt-Norges visjon er ”På lag med deg for din helse” og våre kjerneverdier er trygghet, respekt og kvalitet. Våre hovedoppgaver er pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende.
Helse Midt-Norge RHF eier de offentlige sykehusene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, samt Rusbehandling Midt-Norge HF, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF og Trøndelag Ortopediske Verksted AS. Avtaler om pasientbehandling hos avtalespesialister, ved private sykehus og opptrenings- og rehabiliteringssentre inngår i Helse Midt-Norges samlede tilbud til pasientene. Det regionale helseforetaket er medeier i Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS, Helseforetakenes innkjøpsservice AS og Norsk Helsenett AS. Helse Midt-Norge RHFs hovedkontor ligger i Stjørdal. Helse Midt-Norge IT (Hemit) og Helsebygg Midt-Norge er avdelinger i Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt-Norge legger stor vekt på å utvkle organisasjonen gjennom utvikling av framtidsrettede IKT-løsninger. Prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge står for planlegging, gjennomføring og oppfølging av utbyggingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim. I de siste par årene har prosjektorganisasjonens omfang av bistand til St. Olavs Hospital HF og andre helseforetak i regionene i forbindelse med andre større byggeprosjekter økt.
Styret i Helse Midt-Norge består av 13 medlemmer. I foretaksmøtet 23. januar 2008 ble det oppnevnt følgende ni representanter til styret fra eier: Kolbjørn Almlid (leder), Tove Røsstad (nestleder), Ellen Engdahl, Olav Georg Huseby, Oskar J. Grimstad, Joar Olav Grøtting, Merethe Storødegård, Jan Magne Dahle og Kirsti Leirtrø. Styret har videre bestått av de fire ansatterepresentantene: Ellen Marie Wøhni, Ingegjerd Sandberg, Karl Wesenberg og Bjørg Henriksen.
I løpet av 2008 ble det avholdt 16 styremøter, hvorav 2 ekstraordinære styremøter. Det ble behandlet 143 styresaker i Helse Midt-Norge RHF. Styremøtene er åpne, med de unntak som følger av lov. Ved utgangen av 2008 er det utarbeidet et årshjul og en felles møtekalender for Helse Midt-Norge RHF og underliggende enheter for 2009. Dette skal bidra til økt forutsigbarhet, bedre forutsetning for medvirkning og felles forståelse, samt å sikre mer langsiktig planlegging og god forankring for budsjettprosess.
Styret i Helse Midt-Norge etablerte en revisjonskomite og internrevisjon i 2005. Revisjonskomiteen og internrevisjonen skal på vegne av styret påse at Helse Midt-Norge har etablert en tilfredsstillende internkontroll, og at virksomheten er underlagt betryggende styring og kontroll.
Revisjonskomiteen har i 2008 bestått av leder Kolbjørn Almlid og medlemmene Ellen Engdahl og Ingegjerd Sandberg.
Internrevisjonens og revisjonskomiteens fokusområder i 2008 har vært helse-, miljø- og sikkerhet i Helse Midt-Norge RHF, etterlevelse av kvalitetsindikatorer i helseforetakene, pasientforløp, system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser og brukerundersøkelse av tjenester levert av Helse Midt-Norge IT. På grunn av vakant sulling som internrevisor i 8 måneder i 2008, ble revisjon av økonomi- og innkjøpsområdet utsatt til 2009.
Administrerende direktør Jan Eirik Thoresen fratrådte stillingen i styremøte 30.10.08. Inntil Bjørn K. Erikstein ble konstituert som administrerende direktør fra 10.11.2008 fungerte kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås i stillingen.
Det har ikke skjedd gjennomgripende endringer i ledelses- og organisasjonsforhold i foretaksgruppen. Fokuset har vært på kontinuerlig forbedringsarbeid. Likevel er det grunn til å trekke fram noen krevende prosesser i eller mellom foretak.
Psykiatrien i Møre og Romsdal har vært i gjennom vesentlige endringer de siste årene med en oppbygging i Helse Sunnmøre og en omorganisering i Helse Nordmøre og Romsdal. Bakgrunnen er at døgnbehandlingskapasiteten historisk har vært knyttet til norddelen av fylket. For å styrke behandlingen av denne pasientgruppa, skal behandlingskapasitet flyttes nærmere pasientenes bosted. Dette omfatter et tettere samarbeid med kommunene, ambulante team og opprettelsen av distriktspsykiatriske sentra, parallelt med at tradisjonelle institusjoner bygges ned.
Foretak i foretaksgruppen har jobbet med ulike samhandlingsprosjekter med primærhelsetjenesten. Blant annet kan samarbeidet mellom St. Olavs Hospital og Trondheim Kommune i forbindelse med Øya Helsehus, trekkes fram.
Helse Midt-Norge har flere regionale program for lederutvikling og bidrar aktivt i gjennomføring av Nasjonalt topplederprogram. Erfaringene både fra de regionale og nasjonale topplederprogrammene er svært positive, særlig positivt rettet mot å bli kjent med deltakere fra andre sykehus. Disse erfaringene er den direkte årsaken til at Helse Midt-Norge har satset på å bidra på egne spesifikke lederutviklingsprogrammer for helseforetakene i regionen. Program for lederutvikling har som oppgave å utdanne framtidige toppledere. Det gis undervisning som gjør det mulig for deltakerne å kunne vurdere helseforetaket i et samfunnsperspektiv og forstå retning, utvikling og endring av virksomheten. Det legges mye vekt på trening i lederrollen, f. eks å opptre og gi tilbakemelding, også i ubehagelige beslutninger. Programmene evalueres fortløpende etter hvert kull, og blir kontinuerlig tilpasset lederutfordringene i helsesektoren.
Helse Midt-Norge har arbeidet aktivt for å oppfylle eiers krav om at tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende, og vil spesielt trekke fram følgende forhold: Helse Midt-Norge har satt i gang et regionovergripende prosjekt med målsetting om å standardisere pasientforløp. Det er utviklet et rammeverk for analyse, forbedring og standardisering av pasientforløp. Det er videre utviklet en opplæringspakke for prosessveiledere fra hvert HF. Helseforetakene har iverksatt en rekke prosjekter hvor tilbudet til særskilte grupper/diagnoser gjennomgås gjennom hele forløp for å sikre faglig gode, godt opplevde (for pasient), og kosteffektive behandlingsforløp. Prosjektet er særskilt egnet for å implementere nasjonale retningslinjer for kvalitet. Videre er helseforetakenes arbeid med helhetlige pasientforløp med på å identifisere samhandlingsbehov og gir mulighet for ytterligere målrettede tiltak i tiden framover.
Helse Midt-Norge har også i 2008 arbeidet målrettet med å utvikle god samhandling på flere plan, for å sikre god pasientbehandling og effektiv bruk av ressursene. Det er iverksatt regionalt arbeid for å utvikle standardiserte behandlingsforløp for store diagnosegrupper. De ulike delprosjektene i tilknytning til dette arbeidet gir Helse Midt-Norge et godt utgangspunkt for kvalitetsforbednng, mer enhetlig praksis og samhandling. I tillegg til bedre samarbeid innad i sykehusene, vil graden av samarbeid med primærhelsetjenesten være avgjørende for å møte utfordringen med voksende pasientgrupper med alvorlige kroniske sykdommer, spiseforstyrrelser, sykelig overvekt, rusproblemer og psykiske problemer. Det er behov for nye faglige strategier hvor forebygging, endring av livsstil, rehabilitering, læring og mestring, blir viktig i tillegg til tradisjonell kurativ medisin. Helse Midt-Norge kommer derfor til å prioritere både forsknings- og utviklingsarbeid sammen med brukere og kommuner framover. Helseforetakene i Midt-Norge har kommet langt i å samhandle med kommunene. Alle helseforetakene har etablert samarbeidsavtaler og samarbeidsmøter med kommunene i opptaksområdet. Helse Midt-Norge RHF har etablert samarbeidsavtale med KS i regionen. Helse Midt-Norge deltar videre i samarbeid mellom regionene for å samordne og effektivisere drift, og for å utvikle høyt spesialiserte tjenester.
Det er et overordnet mål å gi kronisk syke et kvalitativt bedre helsetilbud ved å etablere en systematisk samhandlingskjede mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet "Samhandlingskjeden for kronisk syke" har som målsetting å utvikle og ta i bruk en samhandlingskjede mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Prosjektet er et samarbeid mellom St. Olavs Hospital HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF og kommunene Hitra, Fræna, Sunndal, Surnadal, Orkdal og Trondheim. Det skal vurderes bruk av et døgnbemannet kontaktsenter for kronisk syke, teknologisk plattform og IKT-løsninger som kan være med å understøtte den nye samhandlingskjeden og utvikle en plan som sikrer gjensidig strukturert kompetanseoverføring mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Gjennom forskning skal en vurdere effekten av samhandlingskjeden. Sarnhandlmgskjeden for kronisk syke er en del av EU-prosjektet NEXES.
Det er opprettet tverrfaglig overvektspoiklinikk for barn, ungdom og voksne i alle helseforetak. Disse skal videreutvikles med et utvalg kommuner. Livsstilsopphold i rehabiliteringsinstitusjon (som FoU) og kirurgisk behandling videreføres.
Det er i 2008 jobbet med overvekt og folkehelse. Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt (RSSO), St. Olavs Hospital, har igangsatt et samhandlingsprosjekt med seks kommuner i Midt-Norge (Melhus, Orkdal, Trondheim, Rissa, Ørland og Åfjord). St. Olavs Hospital overfører kompetanse til kommunene, parallelt med at kommunene driver et folkehelsetilbud for overvektige. Målet er at samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten skal sikre et mer helhetlig tilbud til overvektige og etter hvert få etablert et tilbud ul overvektige i aile kommunene i Midt-Norge.
I 2008 ble tverrfaglig overvektspolikluiikk startet opp ved St. Olavs Hospital. Denne samt Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) har startet opp et samarbeid med barne- og ungdomsklinikken. Hensikten bak dette er å få ul en framtidig sarnlokalisering da det sees at overvektsproblematikken ofte innbefatter hele familier, barn som foreldre. Overvektsbehandling ved Namsos og Ålesund sykehus innbefatter kirurgisk behandling. Helse Nord-Trøndelag har ikke fullført oppbygning av tverrfaglig overvektspoliklinikk. Helse Sunnmøre er i gang med oppbygging og i Helse Nordmøre og Romsdal har sykehuset i Kristiansund startet opp overvektspoliklinikk i desember 2008.
KOLS HEIM - er et samarbeidsprosjekt mellom St. Olavs Hospital og Trondheim kommune og har en varighet ut 2010. InnoMed og Helse Midt-Norge er samarbeidspartnere i prosjektet.
Prosjektets mål er å utarbeide et system for hjemmebasert behandling, overvåkning, omsorg og rehabilitering av pasienter med alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom. Prosjektet legger vekt på bedret, mer aktiv og effektiv samhandling mellom profesjoner og nivåer i helsetjenesten. Det er utarbeidet hjelpemidler og gjennomført opplæringsprogram om KOLS for den kommunale hjemmetjenesten i Trondheim. Prosjektet skal evalueres og resultatene publiseres. KOLS-HEIM prosjektet har et nært samarbeid med prosjektet Samhandlingskjeden for kronisk syke (der KOLS inngår som en av pasientgruppene sammen med pasienter med slag og hjertesvikt).
Innenfor områdene habilitering og rehabilitering i det enkelte helseforetak har aktiviteten og dermed kapasiteten hatt samme nivå som året før. Når det gjelder utvikling av fagmiljøet innenfor områdene ADHD, autisme, Tourettes og narkolepsi ble pågående prosjekt avsluttet. Som fast ordning er det etablert en nettverksorganisasjon med egen koordinator. Målet for denne organisasjonen er fortsatt utvikling og utjevning av fagmiljøet innenfor de samme fire områder.
Avtalen med de private rehabiliteringsinstitusjonene er forlenget til å gjelde ut 2009.
Helseregion Midt-Norge har pr i dag 11 nasjonale kompetansesentra. Disse er Fostermedisin, Klinisk NMR spektroskopi, Avansert laparaskopisk kirurgi, Ortopediske implantater, Hodepine, Sammensatte lidelser, 3-D ultralyd i nevrokirurgi, 3-D ved laparaskopi, 3-D ved endovaskulære aneurismer, Sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, samt Funksjonell MRI (sammen med Haukeland sykehus).
Det er 3 landsfunksjoner og 3 flerregionale funksjoner. Landsfunksjonene er Spinale lidelser, Fotoferesebehandling og Avansert invasiv fostermedisin. De flerregionale funksjonene er Avansert ortopediteknikk, Neonatal kirurgi og Sædbank. Den siste funksjonen har imidlertid utviklet seg til å bli en ren regional funksjon.
Psykisk helsevern var inne i siste år med Opptrappingsplan for psykisk helse (1998-2008). Investeringsprosjektene i opptrappingsplanen ble fullført ved årsskifte ved ferdigstillelse av Knausen DPS, DPS Nidaros, BUP-klinikk i Helse Nordmøre og Romsdal HF og utvidet familieenhet i St. Olavs Hospital HF.
Helse Midt-Norge har fortsatt planer for helt nytt sykehus med psykisk helsevern i Helse Nordmøre og Romsdal HF og Psykiatrisenter ved St. Olavs Hospital HF. Det er en betydelig utfordring knyttet til finansiering av disse utbyggingsplanene.
Helse Midt-Norge er nær ved å fullføre den ressursmessige omfordelingen mellom helseforetakene basert på 5-årsplanen for overgang fra ”historisk” fordelingsnøkkel til befolkningsrelatert fordelingsnøkkel i tråd med styrevedtak i 2005. Helse Sunnmøre HF har etablert sikkerhetsforsterket tilbud innen psykisk helse og gir tilbud på de samme områdene som de andre foretakene. Helse Nordmøre og Romsdal HF har gjennomført nedtrapping av personell samtidig som tilbudet er modernisert, særlig gjennom å erstatte DPS Eide og DPS Tingvoll med det moderne Knausen DPS. Videre flyttet BUP i Helse Nordmøre og Romsdal HF inn i moderne lokaler i Knausen, samtidig som virksomheten ble utvidet med døgnaktivitet. Dette arbeidet har vært utfordrende. Alle foretakene har dermed klinikker for befolkningen under 18 år.
St. Olavs Hospital HF har tatt i bruk Nidaros DPSsom erstatning for DPS Leistad, som ikke bygningsmessig hadde kapasitet. Familienheten ved BUP-Lian er utvidet med en familieplass og kan nå gi tilbud til 3 familier. Videre utvidet St. Olavs Hospital HF tilbudet til unge med vanskelige atferd og psykisk lidelse til å være regionalt tilbud.
”Program for psykisk helsevern 2007-2010” vil fortsette arbeidet i tråd med Opptrappingsplan for psykisk helse (1998-2008). Ressursinnsatsen i 2008 har økt noe mer innen psykisk helsevern og rusbehandling enn innen somatikk. Planen forutsetter ytterlige ressursøkning til psykisk helsevern og rus, og en styrking av tjenestetilbudenes faglige innhold. Det arbeides kontinuerlig med utvikling av tjenestetilbudene i BUP-feltet og ytterligere modernisering av DPS-tilbudene med ambulant virksomhet og styrking av samhandlingen med kommunene. Videre skal det satses på forskning. Fortsatt har regionen store utfordringer når det gjelder rekruttering av spesialister.
Satsingen på tverrfaglig spesialisert tilbud innen rusbehandling (TSB) skjer fortsatt gjennom Rusbehandling Midt-Norge RHF. Det er nylig tatt i bruk egen enhet for ungdom, ”Ungdomsklinikken”, i Malvik, som en markert videreutvikling av rusbehandlingstilbudet til ungdom. Organiseringen av rusbehandlingen i regionen skal etter hvert evalueres. Det er et etablert samarbeid mellom rusforetakets enheter og rusbehandlingstilbudet som også er til stede i de voksenpsykiatriske enhetene.
Det er fødeavdelinger ved alle sykehus i Helse Midt-Norge. St. Olavs Hospital hadde sommerstengning ved fødeavdelingen i Orkdal i 8 uker sommeren 2008. Helse Nordmøre og Romsdal hadde sommerstenging ved fødeavdelingen i Kristiansund og Molde i 4 uker hver. Sommerstegninger ved helseforetakene er gjennomført som planlagt og tilbudet til gravide har vært godt ivaretatt.
Helse Nord-Trøndelag utfører den kommunale jordmortjenesten på oppdrag fra noen av kommunene. De har ønske om å utvide denne ordningen for flere kommuner.
Våren 2009 vil det legges fram en stortingsmelding om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Som følge av dette må Helse Midt-Norge være forberedt på oppfølgingstiltak, herunder deltakelse i regionalt samhandlingsnettverk.
Årlig revisjon av regional helseberedskapsplan for Helse Midt-Norge er gjennomført. Alle HF har sluttført sine revisjoner eller arbeider med slike. Det er gjennomført et betydelig antall øvelser i regionen med ulike scenarier. Spesielt kan nevnes den regionale øvelsen, med tema pandemisk influensa, som involverte alle helseforetak og en rekke samarbeidspartnere. Sammen med Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ble Nasjonal beredskapskonferanse avholdt i Trondheim i september.
Helse Midt-Norge RHF og underliggende helseforetak har i beredskapsmessig sammenheng, etablert ulike samarbeidsformer med kommunene og øvrige samarbeidspartnere i egen og andre helseregioner.
Helse Midt-Norge søker å innarbeide beredskapshensyn i tjenestens logistikksystemer og leveranseavtaler. Dette representerer utfordringer både regionalt og nasjonalt. I tillegg til de regionale tiltak deltar RHF-et i alle aktuelle nasjonale fora som arbeider med disse problemstillingene.
Helse Midt-Norge har bistått Helsedirektoratet med å utarbeide retningslinjer og prosedyrer for etablering og utsendelse av helseteam til innsats ved kriser i utlandet.
Ny Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens er vedtatt. Helse Midt-Norge vil i 2009 revidere eksisterende regional handlingsplan for smittevern for å sikre at kravene i ny Nasjonal strategi er ivaretatt.
I 2007 ble prosjektet ”Raskere tilbake” igangsatt. Prosjektet har som hensikt å skape tilbud som bringer sykemeldte raskere tilbake til arbeidslivet. ”Raskere tilbake” skal komme i tillegg til ordinær kapasitet, ikke erstatte den. Det ble mottatt 4341 henvisninger og utført 6091 behandlinger. Prosjektet er særskilt finansiert og Helse Midt-Norge benyttet i 2008 ubrukte midler fra 2007 samt hele bevilgningen for 2008, totalt 84,6 millioner kroner.
De etablerte regionale samarbeidsorganene mellom Helse Midt-Norge og høgskolene, og mellom
Helse Midt-Norge og universitet, fungerer godt med et felles sekretariat og felles årlig møte. Samarbeidsorganet HMN-NTNU har sitt hovedfokus på forvaltning av HMNs regionale forskningsmidler, mens Samarbeidsorganet HMN-høgskolene har mer fokus på utdanning. Samarbeidsavtalen og konkrete handlingsplaner legges til grunn for arbeidet i samarbeidsorganene. Alle helseforetak i Midt-Norge har etablert lokale samarbeidsorgan og samarbeidsavtaler mellom det enkelte helseforetak og den aktuelle høgskolen. Det enkelte helseforetak samhandler med aktuell høgskole om praksisplasser etter drøfting i regionalt samarbeidsorgan. Tilbakemeldingene viser at HMN i hovedsak gjennomfører praksisdelen i studiene med riktig volum og med god kvalitet, selv om det kan være krevende å gi god veiledning i tilstrekkelig omfang i perioder med store omstillinger. Det er etablert noe ulike modeller i helseforetakene for lærlingeplasser for helsefagsarbeider- og ambulansearbeiderutdanningen, men det er ikke rapportert om større utfordringer knyttet til disse utdanningsløpene.
Helse Midt-Norge arbeider kontinuerlig med å etterkomme helseforetakenes behov for økt kunnskap særlig på pasientforløp og arbeidsprosesser. Aktiviteten i helseforetakene er i utgangspunktet for alle analyser av kompetansebehov knyttet til pasientforløpene. Opplæringen integreres derfor som en del av selve arbeidsprosessen. Arbeidsvanene til de ansatte har endret seg, og Helse Midt-Norge har derfor knyttet etterutdanningen opp mot internett og andre teknologiske verktøy. Det satses på etterutdanning via fagnett, e-læring, video og simulator. Videokonferanser har åpnet for kompetanseheving, både internasjonalt og regionalt. Fagnett benyttes aktivt mellom prioriterte kompetansemiljøer. E-læring gir fagfolk tilgang på fagstoff på en økonomisk lønnsom måte sammenlignet med tradisjonell undervisning. Det satses på 3-4 simulatorsentre i regionen, som gir systematisk trening i situasjoner for å forbygge menneskelige feil.
Det er viktig at kunnskapen er lett tilgjengelig slik at etterutdanning blir en del av hverdagen. Helse Midt-Norge har iverksatt etterutdanningstiltak innen læring og mestring, prosedyrer, sykelig overvekt, skaderegistreing og behandling, multitraumebehandling samt rusrelaterte problemstillinger. Det er etablert et velfungerende samarbeid mellom Helse Midt-Norge og utdanningsinstitusjonene i regionen.
Formålet for det elektroniske Helsebiblioteket er å bedre kvaliteten på helsetjenester ved å gi helsepersonell enkel tilgang til kunnskapsbasert helsefaglig informasjon. Det er målsetting at Helsebibliotekets kunnskapskilder skal bli mer tilgjengelig og tilpasset pasientforløp og arbeidsprosesser. Helsebiblioteket har følgende tilbud: Emnebibliotek, Tidsskrifter, Retningslinjer, Bibliotekarens tips, Databaser, Startsider, Andre ressurser (for eksempel NEL, smittevernhåndbok og Kodeverk), Aktualitetsstoff, Søkemuligheter på pasient- og fagnivå. Arbeidsvanene til ansatte endrer seg, og det er derfor viktig å knytte kunnskapskildene opp mot internett og teknologiske verktøy. Det er viktig at kunnskapen er lett tilgjengelig i daglige arbeidsoppgaver. Variasjon i metode er viktig fordi personlig læringsstil vil variere. De som kjenner sin egen læringsstil kan også ta ansvar for egen læring. Alle former for nettstøttede ressurser er viktige i en slik sammenheng. Helsebiblioteket er en slik ressurs.
Alle helseforetakene har enhet for lærings- og mestringssenter. Helseforetakene i samarbeid med lærings- og mestringssentrene arbeider for at pasienter og pårørende som har behov for tilrettelagt opplæring får et kvalitativt godt tilbud om dette. Det er et hovedmål å fremme uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Opplæringen kan gjennomføres i lærings- og mestringssentre eller i avdelinger. Lærings- og mestringssentrene er helseforetakenes ressurs og støtte på feltet og arbeider systematisk for at brukerne trekkes inn i utforming av dette arbeidet.
Det er også viktig å utvikle gode samarbeidsmodeller med kommunene om læring og mestring. Revisjon av handlingsprogram for opplæring av pasienter og pårørende (2004-2007) er under arbeid og planlegges ferdigstilt i løpet av andre halvår 2009. Et faglig nettverk mellom lærings- og mestringssentra har blitt videreutviklet siden oppstart i 2002. I 2005 ble det etablert et forskningsnettverk for opplæring av pasienter og pårørende og brukermedvirkning. Det er flere PhD.-stipendiater i gang med arbeid på opplæringsfeltet. Videre er forskningsnettverket og lærings- og mestringssentra i gang med en evaluering av pasientopplæring for å vurdere opplæringstiltakenes effekt på mestring.
Første halvår 2008 ble rapporten ”Gjennomgang av tjenestetilbudet til pasienter med kronisk sykdom” gjennomgått i helseforetakene og i regionalt brukerutvalg. Dette var første forsøk på en systematisk gjennomgang av tjenestetilbud i Helse Midt-Norge. På bakgrunn av erfaringene fra dette arbeidet foreslås det å videreutvikle metoden for å kunne gjennomgå tjenestetilbudet til alle pasientgrupper. Dette vil gi Helse Midt-Norge et bedre bilde av tjenestetilbudet til de ulike pasientgrupper og deler av regionen og dermed et bedre grunnlag for å ivareta sitt ”sørge for”-ansvar. Det legges opp til at pasientgrupper innenfor ett eller noen få fagområder gjennomgås årlig inntil alle pasientgruppene er dekket.
Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU ble etablert i 2002 og har i henhold til instruksen fra Helse- og omsorgsdepartementet ansvar for forvaltning av regionens forskningsmidler. Samarbeidsorganet forvaltet 100 millioner til forskning og kompetanseutvikling i 2008. Av dette beløpet utlyses det hvert år PhD-stipender, postdoktorstipender og forskerstillinger. Omkring halvparten av disse forskningsmidlene går derfor til slike stillinger, mens resten går til strategiske satsninger. Samarbeidsorganet tildelte i 2008 en rekke nye stipender som følge av søknadsprosessen høsten før. Til sammen ble det i 2008 tildelt 13 PhD-stipender, 3 postdoktorstipender og 2 forskerstipender. Etter den nye tildelingen var det totale antallet 82 PhD-stipendiater, 13 postdoktorstipendiater og 6 forskere totalt gjennom 2008. Av de strategiske satsningene kan man nevne finansiering av Enhet for anvendt klinisk forskning, Regional forskningsbiobank Midt-Norge, HUNT forskningssenter og biobank. Noe av forskningsmidlene benyttes også til innovasjon. I 2008 ble det gitt midler til delfinansiering av MI-lab, som er et Senter for Forskningsbasert Innovasjon (SFI) ved St. Olavs Hospital og NTNU.
Den regionale forskningskonferansen ble i 2008 arrangert i Ålesund, med Helse Sunnmøre som teknisk arrangør. Denne konferansen er et viktig tiltak for bygging av forskningsnettverk, og det er Helse Midt-Norges regionale forskningsutvalg som står bak tiltaket.
Helse Midt-Norge oppnevnte tidlig i 2008 en arbeidsgruppe til å revidere Helse Midt-Norges strategiplan for forskning og utvikling, ”Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge RHF”. Etter høringsrunde vil revidert forskningsstrategi fremmes for styret som egen sak i 2009.
I 2008 ble det i regi av Helse Midt-Norge publisert 363 artikler mot 331 i 2007. Antall doktorgrader har økt fra 21 i 2007 til 26 i 2008. Fagrapportene for forskningsprosjekter og strategiske tiltak som er finansiert av regionale forskningsmidler gjøres tilgjengelig i nasjonalt forskningsregister. Den offisielle rapporteringen på den totale forskningsproduksjonen skjer gjennom NIFU-STEP. Det er i 2008 lagt vekt på å prioritere forskning og oppbygging av forskningskompetanse innen forskningssvake fagområder som tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, psykisk helse, rehabilitering/habilitering og kvinnehelse.
Forskningsaktiviteten i foretaksgruppen omfatter i hovedsak klinisk pasientnær forskning og er til en viss grad en integrert del av den ordinære driften. En stor del av forskningen foregår i samarbeid med NTNU og høgskolene i regionen. Resultatene av FoU innen spesialisthelsetjenesten bidrar i liten grad til økt inntjening. FoU blir derfor løpende kostnadsført. Balanseførte utviklingskostnader framgår av årsregnskapet og note 8 Immaterielle eiendeler.
Siden forskningen inngår som en integrert del av den ordinære driften, er det vanskelig å dokumentere totale kostnader knyttet til FoU. Ressursbruken kartlegges av NIFU-STEP etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og rapporteringen for 2008 viser en total ressursbruk i helseforetakene på totalt 157 millioner kroner. I tillegg kommer ressursbruk innen utvikling på 29 millioner kroner, det vil si total ressursbruk innen FoU på 186 millioner kroner i 2008 mot 199 millioner kroner i 2007. I tillegg kommer det regionale helseforetakets, herunder Samarbeidsorganets tilskudd til forskningsaktivitet utført av andre enn helseforetakene. Denne aktiviteten foregår til dels hos og i samarbeid mellom de ulike utdanningsinstitusjonene og sykehusene.
Som en del av Samarbeidsorganets satsninger gis det også av forskningsmidler til innovasjon. I 2008 ble det gitt midler til delfinansiering av MI-lab, som er et Senter for Forskningsbasert Innovasjon (SFI) ved St. Olavs Hospital og NTNU. Midlene kommer fra den delen av forskningsbudsjettet som forvaltes av Samarbeidsorganet HMN-NTNU.
Helse Midt-Norge har et særskilt oppfølgingsansvar på vegne av alle regionale helseforetak for implementering av nasjonal satsning på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Helse Midt-Norge har gjennom dette ansvar for koordinering av samarbeid med Innomed, som på vegne av Helsedirektoratet er en sentral aktør i den nasjonale satsingen. I 2008 har Helse Midt-Norge også hatt ansvar for å utarbeide en felles handlingsplan for helseregionene innen innovasjonsområdet.
Det er i løpet av året gjennomført/arbeidet med strategiske IKT-prosjekter, de viktigste eksemplene er:
- Prosjekt for Talegjenkjenning vil i 2009 innføre en løsning for talegjenkjenning ved diktering av journalnotater til elektronisk pasientjournal. Løsningen vil muliggjøre relativt store kostnadsreduksjoner i alle somatiske sykehus.
- Ny versjon av tekstbasert elektronisk pasientjournal ble innført på slutten av året. Det er lagt til rette for en kurve- og forordningsbasert elektronisk pasientjournal, som vil understøtte standardiserte pasientforløp. Innføring skjer i 2009.
Det er etablert brukerutvalg i alle HF og RHF. Brukerorganisasjonene foreslår medlemmer i Regionalt og lokale brukerutvalg. Utvalgene oppnevnes av styret for henholdsvis RHF og HF. Brukerutvalgene i regionen samarbeider gjennom felles møtepunkt i regi av Helse Midt-Norge RHF.
Brukerutvalget er styrets og adminstrasjonens rådgivende organ. Regionalt brukerutvalg og flere av helseforetakenes brukerutvalg gir systematisk innspill til saker som behandles i styremøtene i tillegg til at de har møte og talerett i styremøtene.
- Andre aktiviteter i brukeutvalgene: Regionalt brukerutvalg i samarbeid med lokale brukerutvalg har gitt innspill til samhandlingsreformen høsten 2008.
- Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge ble fastsatt i 2007. Det er et overordnet mål å styrke brukermedvirkningen både på system- og individnivå. På bakgrunn av strategien er det utarbeidet et regionalt Handlingsprogram for brukermedvirkning som er sendt ut på høring til helseforetak og brukerorganisasjoner med høringsfrist medio april 2009.
- Regionalt forskningsnettverk for brukermedvirkning og pasientopplæring har vært i gang siden 2005. Dette har bl.a. gitt følgende resultater: Forskningsbasert kartlegging av brukermedvirkning i HF i HMN er gjennomført. Basert på erfaringer fra helsepersonell som er framkommet i prosjektet, er det identifisert to viktige forskningsfelt:
1. Behov for forskningsmiljø innen brukermedvirkning.
2. På grunn av mangler i kunnskapsgrunnlaget er det viktig med en systematisk oppbygning av forskningen. For å kunne gjøre gode undersøkelser av effekten av brukermedvirkning trengs det kunnskap om hvilken form for brukermedvirkning som passer i hvilken situasjon; hvordan brukermedvirkning skal organiseres og hvordan resultatene av brukermedvirkning kan måles.
Videre ble det i Nidaros DPS i slutten av 2008 igangsatt en større forskningsstudie vedrørende implementering av brukermedvirkning. Dette er et samarbeid mellom ansatte i St. Olavs Hospital (psykisk helsevern) og NTNU (PhD-stip. og post.doc).
Revisjon av overordnet kommunikasjonsstrategi ble vedtatt i 2006. Og det er utarbeidet og tatt i bruk en veileder til hjelp for ledere i foretaksgruppen.
Det legges vekt på at utviklings- og omstillingsprosesser skal bygge på prinsipper om åpenhet, involvering og medvirkning. Styremøter og styreseminarer er åpne og styret har også utøvd meroffentlighet i saker der dette har vært etterspurt.
Det gjennomføres jevnlige møter med fylkesordførerne og med Kommunenes Sentralforbund i Midt-Norge. Kontakten med kommunene i regionen skjer hovedsakelig i regi av det lokale helseforetaket, og det regionale foretaket deltar i noen av møtene. I tillegg er det gjennomført dialogmøter sammen med det lokale helseforetaket og kommuner/næringsforeninger. Kontakten med lokale politiske myndigheter er videreutviklet og styrket. Minst en gang i året blir stortingspolitikere fra Midt-Norge orientert om status og utfordringer i regionen.
Det er etablert faste møtepunkter med brukerne, tilsynsmyndigheter, pasientombudene,
primærhelsetjenesten og i tillegg deltar Helse Midt-Norge i regelmessige nettverksmøter med de andre regionene.
Nettstedet www.helse-midt.no er omarbeidet og tilpasset nasjonalt rammeverk, og det er iverksatt tilsvarende prosjekter i helseforetakene i regionen. Nettsted, nyhetsbrev, magasinet Helse og pressemeldinger brukes jevnlig i kommunikasjonsarbeidet. Helse Midt-Norges virksomhetsportal er oppgradert i 2008 og tilrettelagt for videre utvikling med lokale portaler. Gjennom lansering av elektronisk styreadministrasjon for det regionale styret og deretter for underliggende styrer i foretaksgruppen, har Helse Midt-Norge fått et ekstranett og felles plattform som gir økt effektivitet, bedre forutsetning for samordning og bygging av felles kultur.
Nasjonalt Program for Stabs- og Støttefunksjoner (NPSS) er de regionale helseforetakenes arbeid med å etablere felles løsninger innen administrative støttetjenester. Programmet er et ledd i å møte Helse- og omsorgsdepartmentets krav om mer hensiktsmessige samordningsgrep på tvers av regionene, med tanke på både effektiviserings¬gevinster og å oppnå et bedre grunnlag for styring og kontroll. Programmet består av tre prosjekter innenfor HR, økonomi og logistikk og nasjonalt kontor for gjestepasientoppgjør.
Helse Midt-Norge RHF leder Prosjekt økonomi og logistikk som har som mål å inngå en rammeavtale for anskaffelse av en felles, integrert løsning for økonomi og logistikk. Alle fire regioner deltar i arbeidet. Helse Midt-Norge planlegger å ta i bruk nasjonal økonomi- og logistikkløsning i løpet av 2010. Helse Sør-Øst har ledet en nasjonal systemanskaffelse innen HR. HMN vil i løpet av første halvår 2009 vurdere nasjonal anskaffelse i lys av eiers krav om nasjonal samordning og standardisering innen HR.
Også innen forskningsforvaltningen er det nasjonalt samarbeid ved at de elektroniske systemene for søknad og rapportering (eSøknad og eRapport) er innført. Disse systemene benyttes nå i alle landets regionale helseforetak
Aldri før har så mange pasienter fått behandling selv om det samtidig er iverksatt en rekke tiltak for å få kontroll med kostnader og å holde budsjett. Snuoperasjonen som har kjennetegnet de siste årene, har vært utfordrende både for ansatte, ledere og styrende organer i foretaksgruppen. Gjennom tett oppfølging av omstillingstiltak og ansvarliggjøring av ledere på alle nivå, har Helse Midt-Norge lyktes med å innfri målet om økonomistyring uten at dette har gitt dårligere kvalitet eller gått ut over tilbudet til pasientene. Det har også i 2008 vært fokus på styringsdialogen mellom den regionale ledelsen og foretaksledelsen. Fortsatt vil det være behov for omstillingsarbeid og for å utvikle mer effektiv og bedre pasientbehandling. Snuoperasjonen var nødvendig for å rette opp skuta, men den har også bidratt til nye løsninger og bedre drift. Slik må vi også tenke framover når målet er bedre kvalitet og likeverdig tilgang til de spesialiserte helsetjenestene for befolkningen i hele Midt-Norge. Det er de siste årene gjort tunge investeringer i Helse Midt-Norge. Utbyggingen av nytt universitetssykehus i Trondheim gjennomføres i tråd med planer og på budsjett. Dette er et løft for pasienter fra hele Midt-Norge. Kapitalkostnadene er en utfordring i årene som kommer, men det er også slik at vi skal høste av milliard-investeringen i form av bedre kvalitet for pasienter og pårørende. Investeringer i nytt sykehus i Molde og ny barneavdeling i Ålesund skal skje innenfor en ansvarlig og langsiktig økonomiplan. Vi skal også gjennomføre investeringer i Nord-Trøndelag som vil gi oss fornying og mer effektiv drift. Avkastningen på disse helseinvesteringene måles både i kroner og bedre pasientopplevd kvalitet.
Årsregnskapet er avlagt etter regnskapsloven og norske regnskapsprinsipper. Styret og administrerende direktør bekrefter at forutsetningene for videre drift er til stede, jf regnskapslovens paragraf 3-3. Årsregnskapet for 2008 er utarbeidet i samsvar med dette.
Årsunderskuddet for foretaksgruppen for 2008 ble tkr 2 585. Dette er 86,4 millioner kroner bedre enn eiers resultatkrav for 2008.
Helse Midt-Norge hadde brutto driftsinntekter på 13 678 millioner kroner i 2008 mot 12 116 millioner kroner året før. Den generelle basisfinansieringen fra staten økte fra 7 784 millioner kroner fra 2007 til 9 024 millioner kroner i 2008. Økningen i basisrammen har i hovedsak sammenheng med økt finansiering til dekning av pensjonskostnader, krav om aktivitetsvekst og overføring av nye oppgaver knyttet til finansiering av enkelte legemidler til helseregionene.
Lønn og personalkostnader utgjorde 59,1 prosent av foretaksgruppens totale driftskostnader i 2008 mot 59,2 prosent i 2007. Totale lønnskostnader har økt fra 7 432 mill kroner til 8 015 millioner kroner i 2008. Økningen på 584 millioner kroner tilsvarer en økning på 7,8 prosent. Holdes økningen på 84 millioner kroner i pensjonskostnadene utenfor er økningen i lønn og personalkostnader på 8,1 prosent.
Kostnader til medisinsk forbruksmateriell økte med 196 millioner kroner, det vil si 17,9 prosent fra 2007 til 2008. Øvrige varekostnader har gått noe ned sammenlignet med fjoråret. Kjøp av helsetjenester utgjorde 1 599 mill kroner i 2008 mot 1 465 millioner kroner i 2007. I dette inngår kostnader til kjøp av behandling utført av avtalespesialister, private sykehus, sykehus i andre regioner, kjøp fra opptreningsinstitusjoner og ambulansetjenester.
Ordinære avskrivninger ble redusert fra 719 mill kroner i 2007 til 687 mill kroner i 2008. Deler av avskrivningskostnadene er finansiert ved særskilte investeringstilskudd. I 2008 utgjorde inntektsføring av slike tilskudd 195 mill kroner, uendret fra 2007.
Netto finanskostnader for foretaksgruppen økte med 12 millioner kroner fra 2007 til 2008. Tilsvarende økning fra 2006 til 2007 var på 61 millioner kroner. I tillegg til ytterligere negativ utvikling i renten og økt bruk av driftskreditt, har Helse Midt-Norge store lån som har bidratt til de økte finanskostnader. Det er balanseført lånekostnader med 72 millioner kroner knyttet til byggelån i forbindelse med Nye St. Olav og DPS Nidaros og DPS Molde, jf note 9.
Regnskapsreglene for beregning av pensjonskostnader fører til større svingninger i pensjons¬kostnadene samt at årlige pensjonskostnader kan bli vanskeligere å estimere. Som følge av endringen ble det fra eiers side stilt et resultatkrav for 2008 som gjorde unntak for estimerte pensjonskostnader ut over det som er antatt finansiert via eier. Etter at en i revidert Nasjonalbudsjett ga en tilleggsbevilgning til dekning av større deler av dette underskuddet ble resultatkravet for 2008 endret til 89 millioner kroner. I slutten av 2008 ble det gitt en ytterligere tilleggsbevilgning på 72 millioner kroner for å lette arbeidet med omstilling. Helse Midt-Norge oppnådde et positivt avvik på 86,4 millioner kroner målt mot til eiers styringskrav, jf note 16.
Ved utgangen av 2008 er det påløpt 4 032 millioner kroner knyttet til pågående større byggeprosjekter. Det er totalt investert for 1 961 millioner kroner i 2008. Påløpte kostnader vedrørende utbygging av nytt universitetssykehus i Trondheim utgjør 1 466 millioner kroner. Av større byggeprosjekter er byggefase 2 i utbyggingen ved St. Olavs Hospital HF det største prosjektet som videreføres i 2009.
Kortsiktig gjeld er redusert med 21,9 millioner kroner. Trekk på driftskontoen har økt med 164,4 millioner kroner, men samtidig har annen kortsiktig gjeld, offentlige avgifter og lignende blitt redusert med 186,3 millioner kroner. På grunn av foretaksgruppens anstrengte likviditetssituasjon ved inngangen av året var leverandørgjelden svært høy.
Helse Midt-Norge har konsernkontoordning. Kontantstrømmen for foretaksgruppen i 2008 var negativ med 137 millioner kroner. Store investeringer er hovedårsaken til den negative utviklingen. Utbetalinger til pensjon er 112 millioner kroner lavere enn pensjonskostnadene i 2008. Eiers finansiering og resultatkrav legger til grunn en pensjonskostnad som er 89 millioner kroner lavere enn de reelle pensjonskostnadene. Pensjon bidrar dermed til en reell reduksjon i trekk på driftskontoen med 23 millioner kroner.
Foretaksgruppen fikk utvidet kredittrammen til 1 950 millioner kroner i 2008. Ved utgangen av året var trekket på 1 758 millioner kroner mot 1 594 millioner kroner ved utgangen av 2007. Nye lån fra eier, samt økt trekk på driftskontoen gir en total økning i rentebærende gjeld på 870 millioner kroner. Tilsvarende økning fra 2006 til 2007 var på 1 047 millioner kroner.
Foretaksgruppen har ved utgangen av 2008 en samlet pensjonsforpliktelse på 16,1 milliarder kroner. Av denne forpliktelsen er 4,2 milliarder kroner en ikke regnskapsført forpliktelse, i tråd med regnskapsreglene, jf note 17. Disse betydelige forpliktelsene vil påvirke foretaksgruppens framtidige likviditet i form av innbetalinger til pensjonsordningen.
Årsresultatet for Helse Midt-Norge RHF viser et underskudd på 3 millioner kroner. Resultatet framkommer etter netto nedskrivning av verdier av investeringer i datterforetak med 45 millioner kroner. Tilsvarende nedskrivning utgjorde 978 millioner kroner i 2007.
Lønns- og personalkostnadene i Helse Midt-Norge RHF har økt med 3,7 % før balanseføring av eget arbeid fra 2007 til 2008. Det har i 2008 vært økt aktivitet og bemanning hos konsernledelsen og i IKT-enheten Hemit mens det har vært en nedbemanning i Helsebygg. De senere års økning i investeringer innen IKT er årsaken til de økte avskrivningskostnadene. Videre har andre driftskostnader økt betydelig, fra 354 millioner kroner i 2007 til 552 millioner kroner i 2008. Helsebyggs økte omsetning til helseforetak i regionen i forbindelse med ulike byggeprosjekter, fra 92 millioner i 2007 til 224 millioner i 2008, er hovedårsaken til den store økningen i kjøp av arbeid fra ulike entreprenører.
Store underskudd gjennom flere år sammen med store låneopptak blant annet som følge av bygging av nytt universitetssykehus i Trondheim har bidratt til at rentebærende gjeld er svært høy. Foretaket er av den grunn eksponert for endringer i rentenivået. For å redusere noe av denne risikoen har en bundet renten for inntil 10 år for deler av lånene fra Helse- og omsorgs¬departementet.
Ved utgangen av 2008 hadde Helse Midt-Norge en gjeld til eier på 2 893 millioner kroner. I takt med utbyggingen i Trondheim vil gjeldsgraden samt risikoen knyttet til utviklingen i rentenivået øke. Gjennomføring av de store investeringsprosjektene ved St. Olavs Hospital HF (nytt universitetssykehus) gir en betydelig utfordring på driftssiden for å skape framtidig handlingsrom for nye og presserende investeringsbehov. I tillegg vil tilbakebetaling av lån øke regionens likviditetsmessige utfordringer. Dette vil kreve økt fokus på tiltak som kan bedre foretaksgruppens likviditet.
Helse Midt-Norge RHF har en egenkapital ved utgangen av 2008 på 3 092 mill kroner. Foretaksgruppens egenkapital ved utgangen av 2008 er på 3 138 millioner kroner mot 3 140 millioner kroner ved utgangen av 2007. Etter flere år med store underskudd har egenkapitalen blitt kraftig redusert. Et av datterforetakene, St. Olavs Hospital HF, har ved utgangen av 2008 en negativ egenkapital på 264 millioner kroner mot 199 millioner kroner ved utgangen av 2007. Med utgangspunkt i foretaksgruppens totale finansielle situasjon har ikke styret i Helse Midt-Norge midler til umiddelbar styrking av egenkapitalen ved St. Olavs Hospital HF. Styrking av egenkapitalen til St. Olavs Hospital HF og foretaksgruppen for øvrig vil i hovedsak måtte skje gjennom krav om positivt resultat og gjennom finansieringsmodellen, herunder særskilt finansiering av rentekostnader. Over tid skal dette bidra til styrking av egenkapitalen til foretak som har og vil få en uforholdsmessig stor andel av regionens kapitalkostnader.
Gjennom innkjøp er Helse Midt-Norge til en viss grad eksponert for endringer i valutakurser. Økte utstyrsanskaffelser i byggefase 2 ved Nye St. Olavs Hospital HF i 2009 og 2010 vil kreve økt fokus på valutasikring.
Helse Midt-Norge må forholde seg til lov om offentlige anskaffelser. Ambulansesaken førte til at Helse Midt-Norge endrer sine rutiner for innkjøp både internt i det regionale helseforetaket og gjennom et nettverkssamarbeid med helseforetakene i regionen. Ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge er generelt av god kvalitet og uroen rundt denne saken har ikke påvirket kvaliteten i 2008. Helsebygg er gitt ansvar for praktisk å håndtere denne saken inkludert ny anskaffelsesprosess for aktuelle områder ut 2012. Denne anskaffelsen gjennomføres våren 2009. I tillegg er det meldt inn krav i forhold til forrige anbudsrunde som representerer en finansiell risiko for det regionale foretaket.
I 2008 ble det gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse ved de fleste avdelingene i Helse Midt-Norge RHF. Det var stor oppslutning. Og resultatet viste at de sterkeste sidene i organisasjonene var kontroll i arbeidet, arbeidsglede og positive utfordringer. Kvantitative krav, rolleklarhet, resultatorientert ledelse og støtte fra kollega var sider som skåret svakest. Det jobbes nå målrettet med videre oppfølging av arbeidsmiljøet med utgangspunkt i disse funnene. Helse Midt-Norge RHF ser det blant annet på tverrgående arbeidsprosesser i RHF-et. I Hemit har alle gruppene laget egne tiltak som de skal jobbe videre med.
Helsebygg Midt-Norge følger opp HMS-ambisjonene både gjennom forebyggende arbeid og oppfølging i arbeidshverdagen. Overordnet mål er å bygge uten personskader, og kravene til Helse, miljø og sikkerhet er skjerpet i byggefase 2. Ved utgangen av 2008 var H-verdien, - dvs antall fravær med skader pr million arbeidstimer på 6,9. Dette er et lavt tall for bransjen, men over Helsebyggs egen ambisjon. Tariffestet minstelønn skal gjelde uten unntak for alle som deltar i sykehusutbyggingen i Trondheim. Som byggherre tar Helsebygg Midt-Norge et klart sosialt ansvar og mener at minstelønn øker motivasjon og rekruttering.
Helse Midt-Norge RHF hadde i 2008 294 årsverk mot 287 årsverk i 2007. Sykefraværet i Helse Midt-Norge RHF var på 3 070 dagsverk i 2008 mot 3 120 dagsverk i 2007. Dette gir et sykefravær på 4,7 % i 2008 mot 5,1 % i 2007.
Det er ikke registrert noen alvorlige hendelser i 2008 som har medført sykefravær eller vesentlige skader på materielle verdier eller lokaler i Helse Midt-Norge RHF.
Høsten 2008 ble det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse (AMUS) i foretaksgruppen. AMUS gjennomføres hvert andre år og oppslutning i 2008 var på 74 %. Denne undersøkelsen hadde et sterkt fokus på det psykososiale arbeidsmiljø med hovedvekt på trivsel, utfordringer og press på arbeidsplassen.
For å styrke og bistå ledere med oppfølgingsarbeidet, ble det utdannet 40 internkonsulenter/prosessveiledere. Dette er en ny satsing for å styrke HR/HMS kompetansen innen arbeidsmiljøutvikling i foretakene i tillegg til å øke fokuset på oppfølgingsarbeidet hos både ledere og ledergruppene.
De mest alvorlige funnene i undersøkelsen, er forekomsten av medarbeidere som opplever seg mobbet og trakassert på arbeidsplassen. Undersøkelsen viser at vi ligger på ca. 11 %, som er dobbelt så mange sammenlignet med en landsrepresentativ undersøkelse (tilfeldig utvalg av ansatte i Norge) gjennomført i 2007.
Mye tyder på at mobbing er et systemisk problem i Helse Midt-Norge og analysen finner ikke noen demografiske sårbarhetsfaktorer (kjønn, alder, stillingstype, etc.). Helse Midt Norge tar funnene svært alvorlig og vil iverksette tiltak. Det er viktig å påpeke at dette er et langsiktig arbeid og oppfølgingsarbeidet forventes å pågå inn i 2009.
Tiltak som er under planlegging er:
- Bruke arbeidsmiljøundersøkelsen aktivt
- Kunnskapsløft og holdningspåvirkning – kampanje
- Prosedyre for håndtering av mobbing og trakassering
- Etablere en dedikert innsatsgruppe/kompetansegruppe både lokalt og regionalt
- Styrke det systematiske arbeidet med arbeidsmiljøutvikling
- Leder- og ledelsesutvikling
- Lederutvikling/opplæring
- Samhandling mellom ledernivåene
De mest positive sider ved arbeidsmiljøet er at ansatte opplever positive utfordringer i arbeidet, at arbeidet er meningsfylt og at de ansatte opplever at egne spesialkunnskaper og ferdigheter er nyttige sammenlignet med det de fleste andre arbeidsplasser opplever. Resultatene tyder også på at medarbeidere og ledere i Helse Midt-Norge opplever større klarhet omkring klarhet i mål, ansvar og forventninger som stilles til den enkelte arbeidstaker sammenlignet med andre arbeidsplasser.
I oktober 2008 ble HR-handlingsplan styrebehandlet der arbeidsmiljø var et av tre hovedtema. De viktigste satsingsområder vil være:
- å styrke leders og medarbeiders kompetanse gjennom systematisk opplæring i hvordan utvikle et godt arbeidsmiljø
- å erverve kunnskap gjennom systematisk kartlegging av faktorer som påvirker arbeidsmiljøet
- sørge for å ha på plass fungerende HMS-systemer
- gjennom IA avtalen jobbe aktivt med å redusere sykefraværet, hindre utstøting (uførhet) og få flere med redusert funksjonsevne i arbeid.
Ledermodul for arbeidsmiljøutvikling er under planlegging og vil bli gjennomført i løpet av 2009.
Arbeidstilsynet har i høst gjennomført fase 2 i kampanjen God Vakt. Hovedhensikten med Arbeidstilsynets tilsyn er å påse at helseforetakene har fungerende HMS systemer som fører til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer og at arbeidet organiseres slik at ansatte ikke utsettes for helseskadelige psykiske eller fysiske belastninger i helseforetakene. Foreløpige resultat viser at det har skjedd forbedringer siden forrige runde i det systematiske HMS arbeidet. Som tidligere er det funnet mangler ved arbeidet knyttet til balansen mellom oppgaver og ressurser. Endelig rapport forelå i januar 2009 og arbeidet vil bli videre fulgt opp.
Sykefraværet for foretaksgruppen var på totalt 228 579 i 2008 mot 265 133 dagsverk i 2007. Dette gir et sykefravær på totalt 9,3 % mot 9 % i 2007 og 1,2 %-poeng bak foretaksgruppens mål. Som tabellen viser, er det store variasjoner mellom helseforetakene og det er store forskjeller internt mellom ulike enheter innen foretakene. Selv om vi overordnet sett ikke har nådd våre mål for 2008, er det jobbet mye med ulike tiltak for å redusere sykefraværet på alle nivåer i foretaksgruppen.
Det er ikke registrert noen alvorlige hendelser i 2008 som har medført sykefravær eller vesentlige skader på materielle verdier eller lokaler i foretaksgruppen.
Helse Midt Norge ønsker å praktisere likestilling mellom kjønn, alder, kulturell bakgrunn og faglig profesjon. Dette ligger til grunn både for rekruttering og i karriereutvikling i Helse Midt-Norge.
| Likestilling i styrer og utvalg |
Totalt |
Kvinner |
Menn |
|
2008 |
2007 |
2008 |
2007 |
2008 |
2007 |
| Styremedlemmer i HMN RHF |
13 |
13 |
54 % |
54 % |
46 % |
46 % |
| Styremedlemmer i foretaksgruppen |
76 |
65 |
45 % |
48 % |
55 % |
52 % |
| Brukerutvalg i foretaksgruppen |
64 |
46 |
52 % |
46 % |
48 % |
54 % |
Som det fremgår av tabellen over har Helse Midt-Norge RHF en overvekt av kvinner i styret med 54 %, tilsvarende som i 2007. I foretaksgruppen sine styrer utgjør samlet kvinneandel 45 % som er en reduksjon på 3 % fra 2007. For brukerutvalgene i foretaksgruppen er det en overvekt av kvinnelige representanter med 52 % mot 46 % i 2007. Helse Midt Norge går inn for å ha en god balanse mellom kjønnene med hensyn til styrer og brukerutvalg. Tabellen gir etter styrets oppfatning uttrykk for en slik balanse. Endringene i kjønnsfordeling fra 2007 til 2008 er små og tilfeldige.
| Likestilling blant våre ansatte |
Totalt |
Kvinner |
Menn |
|
2008 |
2007 |
2008 |
2007 |
2008 |
2007 |
| Foretakets ledelse (inkl. avd.-/klinikkledere og lignende) |
161 |
142 |
44 % |
44 % |
56 % |
56 % |
| Leger (inkl. turnusleger) |
1 616 |
1 587 |
42 % |
40 % |
58 % |
60 % |
| Sykepleier/spesialsykepleiere |
6 333 |
6 069 |
90 % |
90 % |
10 % |
10 % |
| Annet helsepersonell |
3 474 |
3 397 |
85 % |
84 % |
15 % |
16 % |
| Adm. stillinger (stab, kontorpersonell mv) |
2 286 |
2 237 |
86 % |
81 % |
14 % |
19 % |
| Øvrig personell |
2 243 |
2 445 |
68 % |
68 % |
32 % |
32 % |
Oversikten viser en overvekt av menn i topplederstillinger. Fordeling blant administrerende direktører i de underliggende foretak er på 2 kvinner og 6 menn. 39 prosent av lederne i foretakene er kvinner.
Tradisjonelt sett er pleie- og omsorgsyrkene dominert av kvinner. Dette setter sitt preg på den totale kjønnsfordelingen der 90 prosent er kvinner og 10 er menn.
Helse Midt Norge ønsker å legge til rette for en mest mulig jevn fordeling mellom kjønnene i alle fag og organisasjonsnivå.
Foretaksgruppen legger stor vekt på at det skal være lik lønn for likt arbeid innen de forskjellige yrkesgruppene. Likevel ser vi forskjeller i lønn mellom kjønnene. Dette skyldes i hovedsak det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, der menn og kvinner gjør ulike karrierevalg. Dette er i stor endring ved at vesentlig flere kvinnelige leger rekrutteres.
Det er vanskelig å rekruttere menn til pleie- og omsorgsrollene. Dette skyldes i hovedsak tradisjonell kjønnsfordeling ved opptak til studier for de aktuelle stillingsgruppene innen pleie og omsorg. Ved rekruttering av nye arbeidstakere er det i foretaksgruppen lagt vekt på at kvinner og menn skal ha lik mulighet til for tilsetting.
Arbeidstid, midlertidig ansatte og kjønnsfordeling
|
Totalt |
Kvinner |
Menn |
|
2008 |
2007 |
2008 |
2007 |
2008 |
2007 |
| Fast ansatte heltid |
7 531 |
7 712 |
69 % |
68 % |
31 % |
32 % |
| Fast ansatte deltid |
5 698 |
6 011 |
94 % |
93 % |
6 % |
7 % |
| Midlertidig ansatte (ekstrahjelp/vikarer) |
2 891 |
2 125 |
73 % |
75 % |
27 % |
25 % |
| Ansatte totalt (faste og midlertidige) |
16 120 |
15 848 |
80 % |
78 % |
20 % |
22 % |
Det har vært et overordnet mål å redusere antall deltidsstillinger i foretaksgruppen. Oversikten viser at antall deltidsansatte er redusert med 313. Av totalt 5 698 antall ansatte som går i deltidsstillinger utgjør kvinner 94 prosent. Midlertidige stillinger utgjør ca.18 prosent av totalt ansatte.
Iverksatte og planlagte tiltak
For å øke stillingsandelen til de som går i deltidsstillinger, er det gjennom felles prosedyrer for rekruttering i foretaksgruppen lagt vekt på at ved ledig stilling skal deltidsansatte ved intern utlysning tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.
I løpet av 2009 vil det for foretakene være en prioritert oppgave å redusere bruk av uønsket deltid. Andelen deltid i foretaket skal reduseres, særlig andelen av de minste stillingsbrøkene
Hovedmål og policy for innføring av miljøledelse i Helse Midt-Norge ble fastsatt høsten 2005. I strategien fokuseres det på fire indikatorer som det skal rapporteres på; energi, transport, avfall og innkjøp. Det ble sommeren 2006 vedtatt handlingsplaner for reduksjon av energiforbruket og avfallsmengden. Helse Midt-Norge RHF deltok i 2008 i det nasjonale arbeidet for å kartlegge miljøtiltak i helsesektoren med overføringsverdi og å utrede mulige nye klimatiltak innenfor spesialisthelsetjenesten.
Energibruken har i de senere år vært jevnt synkende fra 2002 til et nivå på ca 210 GWh i 2008. Energien er basert på elektrisitet med 66 %, olje 7 % og fjernvarme 27 %. Helse Midt-Norges energibruk gir per tiden en miljøbelastning på 15 620 tonn CO2 per år.
Det er med støtte fra ENOVA gjennomført et regionalt samarbeidsprosjekt innenfor programmet "Energiledelse - større byggeiere" som ble igangsatt våren 2005. I prosjektperioden (2005 - 2007) er energibruken i bygningsmassen redusert fra 356 kWh/m2 til 295 kWh/m2, noe som tilsvarer en effektivisering på 17 %. Konkrete enøktiltak i prosjektet førte til 8,8 Gwh i redusert energiforbruk. Det er i tiltaksloggen registrert tiltak som ikke er realisert med et potensial på 13,3 GWh. Ved å utnytte erfaringen sykehusene imellom og ibruktakelse av ny teknologi, bør man ha et ytterligere enøk-potensiale i størrelsesorden 20 GWh.
Helse Midt-Norge har vedtatt Strategisk plan for energibruk og det er lagt opp til at Helse Midt-Norge samlet skal opptre som langsiktig og profesjonell eier, bygge moderne areal- og energieffektive bygg som er miljøvennlige og har god energifleksibilitet.
Det ble i 2004 gjennomført kartlegging av avfall fra sykehus. Avfalls¬mengden var på 4 985 tonn, volumet på 6.891 kbm og årlige kostnader på tkr 2 771 eller 566 kr pr tonn. Det forutsettes at foretakene i Helse Midt-Norge reduserer den totale avfallsmengden til et minimum, og at en minimaliserer andelen av generert avfall til forbrenning og deponi, restavfallet. En har som mål å redusere restavfallet til å utgjøre 25 % av totalt avfall innen 2010. Det er utarbeidet egen handlingsplan med dette for øye. Det er etablert et interregionalt miljø- og klimaprosjekt der spørsmål om håndtering av avfall også vil bli fulgt opp.
Helse Midt-Norge skal etterleve regelverk for offentlige anskaffelser. Paragraf 6 sier at offentlige oppdragsgivere "skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen". Myndighetene planlegger nå et nytt rapporteringssystem for å måle i hvor stor grad miljøkrav benyttes i offentlige anskaffelser, og det må forventes en ytterligere vektlegging av dette området etter hvert.
Regjeringens Handlingsplan 2007-2010 Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser skal bidra til at offentlige virksomheter går foran som ansvarlig forbruker og etterspørrer av miljøvennlige varer og tjenester som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Eier forutsetter at helseforetakene med sitt betydelige forbruk tar et miljøansvar. Foretakene har gjennom sine omfattende anskaffelser også en ”innkjøpsmakt” som kan bidra til å påvirke både produsent- og leverandørsiden på en positiv måte. Det er et krav om at offentlige anskaffelser skal gjennomføres slik at miljøhensyn integreres i anskaffelsesprosessen ved at det identifiseres og velges løsninger som har lav negativ påvirkning på miljøet. Helse Midt-Norge deltar aktivt i interregionalt arbeid ledet av Helse Vest RHF der det jobbes for å imøtekomme disse kravene.
Helse Midt-Norge stiller krav til miljø i de anskaffelsene der dette er aktuelt, og har i 2008 samarbeidet med Stiftelsen GRIP – Grønt i praksis - om vurdering av miljøkravene i en regional anskaffelse av risikoavfalls-, desinfeksjons- og hygieneprodukter.
Transportbruk innen helsesektoren er relativt stor. Det fraktes varer og tjenester til og fra virksomhetene, de ansatte reiser til og fra jobb og på tjenestereiser, det benyttes budtjenester, og noen virksomheter har egen bilpark, pasienter transporteres og sykehusene genererer besøkstrafikk.
Det foreligger ingen systematisk og fullstendig kartlegging av reiseaktiviteten, men det foreligger en del informasjon når det gjelder omfanget av tjenestereiser, herunder flyreiser, tjeneste- og pasientreiser og bruk av videokonferanse/telefon. Det er fastsatt følgende mål for dette arbeidet:
- Økt bruk av kollektivtransport for våre pasienter og tilsatte
- Redusere flyreiser med 15 %
- Økt bruk av telefonmøter og videokonferanser med 20 %
Fast bruk av videokonferanser er innført på flere områder, og bruk av videokonferanser og ikke minst telefonmøter, har økt i omfang de senere årene. Det finnes imidlertid ingen tall som viser at omfang av reisevirksomheten har blitt redusert som følge av dette.
Innenfor pasienttransport er transporttilbudet forsøkt effektivisert gjennom samkjøring av pasienter som skal til eller fra behandling. Gjennom kjørekontorene koordineres pasienttransporten på mest mulig kostnadseffektiv måte.
Det ytes gjennomgående god kvalitet innen spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Aldri før har så mange pasienter fått behandling selv om det samtidig er iverksatt en rekke tiltak for å få kontroll med kostnader og holde budsjett. Snuoperasjonen som har kjennetegnet de siste årene, har vært utfordrende både for ansatte, ledere og styrende organer i foretaksgruppen. Gjennom tett oppfølging av omstillingstiltak og ansvarliggjøring av ledere på alle nivå, har Helse Midt-Norge lykkes med å innfri målet om økonomistyring uten at dette har gitt dårligere kvalitet eller gått ut over tilbudet til pasientene.
I 2008 har Helse Midt-Norge en rekordstor investeringsramme. Langt det meste av dette er knyttet til investeringer i byggfase 2 i Trondheim, men det er også ferdigstilt to nye bygg innen psykisk helsevern (Knausen DPS i Molde og DPS Nidaros i Trondheim). Disse byggene er en del av opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Etter utbygging av nytt universitetssykehus i Trondheim, er det nytt sykehus i Molde og ny barneavdeling i Ålesund som er prioritert. Det økonomiske handlingsrommet innenfor dagens rammer for å gjennomføre nye større investeringer er begrenset, og det kreves derfor ansvarlig og langsiktig økonomisk planlegging for å realisere store prosjekter
Arbeidet med langtidsbudsjett viser at Helse Midt-Norge har store økonomiske utfordringer knyttet til økte kapitalkostnader som følge av låneopptak for å fullføre fase 2 for det nye universitetssykehuset i Trondheim. Nye Molde sjukehus, som er under planlegging, vil også gi økte kapitalkostnader. Foretaksgruppen står med andre ord overfor betydelige utfordringer også i årene som kommer både når det gjelder driftsøkonomi og balanse.
Regjeringen nedsatte et offentlig utvalg (Magnussen-utvalget) i desember 2006 med oppgave å foreta en bred faglig gjennomgang av fordelingsmekanismene i dagens inntekstfordelingssystem av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Med bakgrunn i Magnussen-utvalgets utredning har Stortinget vedtatt å fjerne skjevfordeling mellom regionene. Utjevningen skjer over to år og gjør at vårt inntektsgrunnlag vil ligge høyere enn før. Statsbudsjett for 2009 legger også opp til at det settes av egne midler for å stimulere til og utvikle samhandlingstiltak mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Dette er i tråd med Helse Midt-Norges langsiktige strategi og et viktig innsatsområde framover for å sikre god pasientbehandling og effektiv bruk av helsekronene. Vi har fortsatt betydelige omstillingsutfordringer og må fortsette å arbeide målrettet innenfor de rammene vi får tildelt.
For å sikre god pasientbehandling og effektiv bruk av ressursene, er det en hovedoppgave å utvikle god samhandling på flere plan. Helse Midt-Norge deltar i samarbeid mellom regionene for å samordne og effektivisere drift – og for å utvikle høyt spesialiserte tjenester. De faglige nettverkene som nå bygges på tvers av foretakene i Helse Midt-Norge blir viktige aktører og bidragsytere når det skal utvikles handlingsplaner og kvalitetsmål. Samtidig som vi skal dra nytte av nasjonale prioriteringsveiledere, utvikle felles standarder og planlegge pasientforløpene bedre, er det også behov for å revidere egne prosedyrer og kvalitetssikre disse. Skal samhandling med primærhelsetjenesten fungere, må spesialisthelsetjenesten bidra gjennom kompetanseoverføring og sørge for god informasjonsflyt både på systemnivå og i den enkelte pasients behandlingsforløp.
Gjennom Eierstrategi 2010 har Helse Midt-Norge RHF iverksatt utredningsarbeid på flere områder for å samordne og utvikle tjenestetilbud i regionen. Program for psykisk helsevern innebærer en fortsatt utbygging av tjenestetilbudet for å sikre nærhet og økt tilgjengelighet også etter at den nasjonale opptrappingsplanen er gjennomført. Satsingen på tverrfaglig spesialisert tilbud innen rusbehandling skjer fortsatt gjennom et eget helseforetak.
I tillegg til bedre samarbeid innad i sykehusene, vil graden av samarbeid med primær¬helse¬tjenesten være avgjørende for å møte utfordringen med voksende pasientgrupper med alvorlige kroniske sykdommer, spiseforstyrrelser, sykelig overvekt, rusproblemer og psykiske problemer. Det et behov for nye faglige strategier hvor forebygging, endring av livsstil, rehabilitering og læring og mestring, blir viktig i tillegg til tradisjonell kurativ medisin. Helse Midt-Norge kommer derfor til å prioritere utviklingsarbeid sammen med brukere og kommuner framover.
Helsetjenesten i Midt-Norge er og skal være et av regionens viktigste samfunnsgoder. Folk skal føle trygghet for at vi leverer og tar ansvar. Nytt universitetssykehus i Trondheim knytter klinisk virksomhet og forskning tett sammen. Vi har lagt til rette for å styrke og videreutvikle pasientnær kompetanse innad i spesialisthelsetjenesten. Å sikre god samhandling mellom helseforetakene og med primærhelsetjenesten er en del av dette. Gode resultater vil bidra til at vi trekker til oss gode og kvalifiserte medarbeidere. Rekruttering og samhandling skal legge grunnlaget for et godt resultat.
Styret foreslår at årets underskudd på 3,0 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF dekkes med overføring til fond for vurderingsforskjeller på 1,8 millioner kroner og overføring fra annen egenkapital på 4,8 millioner kroner. Total egenkapital etter dette er 3 093 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF.
Styret og administrerende direktør er ikke kjent med forhold av betydning for å bedømme foretakets stilling ut over det som framgår av årsberetning og årsregnskap.
Stjørdal 7.5.2009
| Kolbjørn Almlid |
Tove Røsstad |
Kirsti Leirtrø
|
Merete Storødegård
|
| styreleder |
nestleder |
|
|
|
|
|
|
| Olav Georg Huseby |
Oskar J Grimstad |
Jan Magne Dahle |
Ellen Engdahl |
|
|
|
|
| Joar Olav Grøtting |
Ellen Marie Wøhni |
Ingegjerd S Sandberg |
Ivar Gotaas
|
|
|
|
|
|
Bjørg Henriksen |
Bjørn Erikstein |
|
|
|
kst administrerende direktør
|
|