Helse Midt-Norge

Helse Midt-Norge RHF er ett av fire regionale helseforetak i Norge som eies av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet er å sørge for at befolkningen har tilgang til gode og likeverdige spesialiserte helsetjenester når man trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi eller etnisk bakgrunn.

Helse Midt-Norges visjon er ”På lag med deg for din helse” og våre kjerneverdier er trygghet, respekt og kvalitet. Våre hovedoppgaver er pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende.

Helse Midt-Norges virksomhet i 2009

Helse Midt-Norge RHF eier de offentlige sykehusene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, samt Rusbehandling Midt-Norge HF, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF og Trøndelag Ortopediske Verksted AS. Avtaler om pasientbehandling hos avtalespesialister, ved private sykehus og opptrenings- og rehabiliteringssentre inngår i Helse Midt-Norges samlede tilbud til pasientene.

Sammen med de andre regionale helseforetakene er Helse Midt-Norge RHF medeier i Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS, Helseforetakenes innkjøpsservice AS og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS.

Helse Midt-Norge RHFs hovedkontor ligger i Stjørdal. Helse Midt-Norge IT (Hemit) og Helsebygg Midt-Norge er avdelinger i Helse Midt-Norge RHF, og er begge lokalisert i Trondheim. Helse Midt-Norge legger stor vekt på å utvikle organisasjonen gjennom utvikling av framtidsrettede IKT-løsninger. Prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge står for planlegging, gjennomføring og oppfølging av utbyggingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim. I de siste par årene har prosjektorganisasjonens omfang av bistand til St. Olavs Hospital HF og andre helseforetak i regionene i forbindelse med andre større byggeprosjekter økt.

Organisering

Styret i Helse Midt-Norge består av 13 medlemmer. I foretaksmøtet 25. januar 2008 ble det oppnevnt følgende ni representanter til styret fra eier: Kolbjørn Almlid (leder), Tove Røsstad (nestleder), Ellen Engdahl, Olav Georg Huseby, Oskar J. Grimstad, Joar Olav Grøtting, Merethe Storødegård, Jan Magne Dahle og Kirsti Leirtrø. Oskar Grimstads styreverv opphørte i november i forbindelse med at han ble valgt inn i Stortinget. Styret har videre bestått av de fire ansatterepresentantene: Ellen Marie Wøhni, Ingegjerd Sandberg, Karl Wesenberg og Bjørg Henriksen satt i styret t.o.m. 30.04.09. Nye ansatterepresentanter, - Ellen Wøhni, Ingegjerd Sandberg, Bjørg Henriksen og Ivar Gotaas ble valgt med virkning fra 01.05.09.

I løpet av 2009 ble det avholdt 14 styremøter, hvorav 3 ekstraordinære styremøter. Det ble behandlet 126 styresaker i Helse Midt-Norge RHF. Styremøtene er åpne, med de unntak som følger av lov. Ved utgangen av 2009 er det utarbeidet et årshjul og en felles møtekalender for Helse Midt-Norge RHF og underliggende enheter for 2010. Dette skal bidra til økt forutsigbarhet, bedre forutsetning for medvirkning og felles forståelse, samt å sikre mer langsiktig planlegging og god forankring for budsjettprosess.

Styrets revisjonskomitè/internrevisjonen

Styret i Helse Midt-Norge etablerte en revisjonskomité og internrevisjon i 2005. Revisjonskomiteen og internrevisjonen skal på vegne av styret påse at Helse Midt-Norge har etablert en tilfredsstillende internkontroll, og at virksomheten er underlagt betryggende styring og kontroll.

Internrevisjonens og revisjonskomiteens fokusområder i 2009 har vært etterlevelse av kvalitetsindikatoren strykninger av planlagte operasjoner, offentlige anskaffelser i helseforetak med særlig fokus på kompetanse, system og organisering, system og rutiner for å sikre kontroll med bemanningsutviklingen i Helse Midt-Norge, private avtalespesialister med særlig fokus på prioriteringspraksis, ventelisteregistrering, praksis for viderehenvisning og universell utforming. I tillegg ble brukerundersøkelse av tjenester fra Helse Midt-Norge IT ferdigstilt i 2009.

Endringer i ledelses- og organisasjonsforhold

Bjørn K. Erikstein ble konstituert som administrerende direktør fra 10.11.2008 og fungerte i stillingen til Gunnar Bovim tiltrådte stillingen 18.05.09.

I forbindelse ved omorganisering ved Helse Midt-Norge RHF ble Daniel Haga 26.06.09 ansatt i nyopprettet stilling som direktør for Samhandling.

Det har ikke skjedd gjennomgripende endringer i ledelses- og organisasjonsforhold i foretaksgruppen. Fokuset har vært på kontinuerlig forbedringsarbeid. Likevel er det grunn til å trekke fram noen krevende prosesser i eller mellom foretak.

Psykisk helsevern i Møre og Romsdal har vært i gjennom vesentlige endringer de siste årene med en oppbygging i Helse Sunnmøre og en omorganisering i Helse Nordmøre og Romsdal. Bakgrunnen er at døgnbehandlingskapasiteten historisk har vært knyttet til norddelen av fylket. For å styrke behandlingen av denne pasientgruppa, skal behandlingskapasitet flyttes nærmere pasientenes bosted. Dette omfatter et tettere samarbeid med kommunene, ambulante team og opprettelsen av distriktspsykiatriske sentra, parallelt med at tradisjonelle institusjoner bygges ned.

Lederutvikling

Helseforetakene har etablert og gjennomført lederutviklingsprogrammer for sine operative ledere. Det er under planlegging regionalt lederutviklingsprogram for toppledelsen i helseforetakene. Dette vil bli igangsatt våren 2010. Helse Midt-Norge bidrar dessuten aktivt i gjennomføring av Nasjonalt topplederprogram, hvor målgruppen er lederkandidater på høyt nivå i spesialisthelsetjenesten. Lederutvikling vil også fremover være et viktig satsingsområde for å møte utfordringene og krav til omstillinger.

Helse Midt-Norges arbeid med å utvikle et godt arbeidsmiljø skal være basert på å styrke leders og medarbeiders kompetanse gjennom systematisk opplæring i hvordan utvikle et godt arbeidsmiljø. Gjennom lederutviklingsprogram på alle nivå søkes det å forsterke lederes fokus og kompetanse på flere ulike faktorer som har innflytelse på de ansattes opplevde arbeidsmiljø.

Pasientbehandling

Samhandling

Helse Midt-Norge RHF har i flere år arbeidet for å utvikle modeller for en desentralisert spesialisthelsetjeneste i samarbeid med kommuner. Hvert helseforetak har oppnevnt en person i foretaksledelsen med ansvar for samhandling med kommunene.

Det er etablert Distriktsmedisinske (DMS) og -psykiatriske sentra (DPS) i ulike deler av regionen. Ny DMS på Steinkjer har vært planlagt i løpet av 2009 og vil åpne i 2010. Det er inngått avtaler med ulike kommuner om integreringstiltak innenfor rusfeltet.

Helse Sunnmøre HF har etablert etterbehandlingsavdeling sammen med Ålesund kommune. I dette området er det også startet opp samarbeid med enkelte kommuner om kompetanseheving innen geriatri.

St. Olavs hospital HF har etablert etterbehandlingstilbud til pasienter med psykiske lidelser sammen med Trondheim kommune.

Arbeidet med standardiserte behandlingsforløp fortsatte i 2009. I forbindelse med dette har samarbeidet med Kommunenes Sentralforbund (KS) blitt ytterligere styrket.

Helse Midt-Norge RHF arbeider målbevisst for å styrke samhandlingen med avtalespesialistene, private sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner en har avtale med. På denne måten ønsker en å få et best mulig tilbud ut mot publikum.

Kvalitet

Helse Midt-Norge RHF arbeider aktivt for å oppfylle eiers krav om at tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende.

Det ble i 2009 etablert egne regionale fagnettverk innen 15 ulike somatiske fagområder. Disse nettverkene skal styrke fagutviklingen og det faglige samarbeidet mellom de ulike helseforetakene med tanke på å etablere felles beste praksis i pasientbehandlingen.

Det har vært gjennomført et opplegg for å implementere nasjonale faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere i alle helseforetakene.

Helse Midt-Norge har en regional plan for kreftkirurgi. Kirurgisk behandling av kreft i spiserør, magesekk, lunge, bukspyttkjertel og lever er sentralisert til St. Olavs Hospital HF. Brystkreftkirurgien og endetarmskreftkirurgien foregår på fire sykehus (Sykehuset Levanger, St. Olavs Hospital HF, Molde sykehus og Ålesund sykehus). Kirurgien av tykktarmskreft er ikke sentralisert. Kirurgien av prostatakreft vil bli sett i forhold til nylig utviklet nasjonal handlingsplan, og vil bli gjennomgått i 2010.

Det er etablert kliniske etikk-komiteer i alle helseforetak.

Kroniske sykdommer

Helseregionen arbeider med å implementere nasjonale strategier på kreft, diabetes, KOLS, smertebehandling og spesialisthelsetjeneste for eldre. Dette skjer gjennom tiltak internt i helseforetakene og i samarbeid med kommuner og private rehabiliteringsinstitusjoner.

Prosjektet "Samhandlingskjeden for kroniske syke" ble videreført i 2009. Dette er en del av EU-prosjektet NEXES, og har som målsetting å utvikle og ta i bruk en samhandlingskjede mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Parter i dette samarbeidet er St. Olavs hospital HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF, og kommunene Hitra, Fræna, Sunndal, Surnadal, Orkdal og Trondheim.

KOLS Heim er et prosjekt der en har som mål å utarbeide et system for hjemmebasert behandling, overvåking, omsorg og rehabilitering av pasienter med KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Prosjektet er et samarbeid mellom St. Olavs hospital HF og Trondheim kommune.

Forekomsten av diabetes har økt og man forventer at økningen vil fortsette. Helse Midt-Norge har startet arbeidet med en regional handlingsplan basert på den regionale strategien for diabetesområdet.

Økningen av overvekt og fedme i befolkningen har store konsekvenser for folkehelsen og gir nye utfordringer i spesialisthelsetjenesten. Helse Midt-Norge har videreført satsingen fra styrets vedtak fra 2008, noe som innebærer:

1. Tverrfaglige overvektspoliklinikker i helseforetakene
2. Forsknings- og utviklingsarbeid knyttes til behandling
3. Bidra til tiltak som fremmer forebygging og behandling i kommunehelsetjenesten
4. Økt bruk av kirurgi som supplement til endring av levevaner
5. Det er etablert et regionalt kunnskapssenter innen overvekt og fedme.

Lands,- flerregionale og overnasjonale funksjoner

Helse Midt-Norge har pr. i dag landsdekkende funksjoner innen Spinale lidelser, Fotoferesebehandling og Avansert invasiv fostermedisin.

Helseregionen har flerregionale funksjoner innen Avansert ortopediteknikk, Neonatal kirurgi og Sædbank. Det bør bemerkes at Sædbanken har utviklet seg til å bli en ren regional funksjon.

Nasjonale kompetansesentra

Helse Midt-Norge har pr. i dag elleve nasjonale kompetansesentra. Disse er Fostermedisin, Klinisk NMR spektroskopi, Avansert laparaskopisk kirurgi, Ortopedisk implantater, Hodepine, Sammensatte lidelser, 3-D ultralyd i neurokirurgi, 3-D ved laparaskopi, 3-D ved endovaskulære aneurismer, Sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri, samt funksjonell MRI (sammen med Haukeland sykehus).

Helseregionen har sammen med de andre helseregionene, gjennomgått organiseringen av lands-, flerregionale og overnasjonale funksjoner, samt nasjonale kompetansesentra. Det er så langt ikke tatt noen beslutninger om endringer i strukturen.

Psykisk helsevern og rusbehandling

Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008. I 2009 har en prioritert målrettede forskningsprosjekter, kompetanseoppbyggingsprogram og rekrutteringstiltak. Ressursinnsatsen i 2009 har økt noe mer innen psykisk helsevern og rusbehandling enn innen somatikk. Planen forutsetter ytterlige ressursøkning til psykisk helsevern og rus, og en styrking av tjenestetilbudenes faglige innhold.

Både for VOP (psykisk helsevern for voksne) og BUP (psykisk helsevern for barn og unge) har det vært en positiv utvikling i ventetid. Den gjennomsnittlige ventetiden innen VOP har sunket med 3 dager til 61 dager. For BUP viser tilsvarende tall en nedgang på 10 dager til 81 dager. Antallet som venter på behandling har holdt seg stabilt innen BUP, men har innen VOP blitt redusert med omkring 13 % fra 3. tertial 2008 til 3. tertial 2009.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Satsingen innenfor TSB er basert på nasjonale og regionale strategier og koordineres av Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN) i nær dialog med Helse Midt-Norge og foretaksgruppen som helhet. Tjenestene gis av RMNs klinikker, avdelinger innenfor øvrige HF og av private driftsavtaleenheter. Helse Midt-Norge er den eneste regionen i landet som kan vise til aktivitetsvekst innen rusbehandling for perioden 2006-2008 (Sektorrapport rusbehandling 2008 fra SAMDATA). Fortsatt ligger Midt-Norge lavt i forhold til resten av landet når det gjelder omfang, men opptrappingen innen rusfeltet skal fortsette. Dette innebærer videreutvikling og etablering av gode og tilgjengelige polikliniske og ambulante tjenester, dag- og døgnbehandling nært der pasientene bor, sammen med regionaliserte tilbud når kvalitet og innretning er viktigere enn nærhet. Da ventetiden for TSB dessverre har vært noe økende i 2009, vil ventetidsreduserende tiltak ha høy prioritet framover.

Rehabilitering/habilitering

Helse Midt-Norge RHF utarbeidet i 2009 en egen plan angående rehabilitering/habilitering av hørselshemmede. Planen skal iverksettes i løpet av 2010. Samtidig ble det sammen med de andre regionale helseforetak inngått avtale med NAV angående hørselsrehabilitering, og formidling og tilpasning av høreapparater.

Det ble inngått nye avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner. Avtalene har en varighet på fire år. Første avtaleår er 2010.

Alle helseforetak, i tillegg til helseregionen, har etablert koordinerende enheter for rehabilitering og habilitering. Enhetene skal ha oversikt over det samlede tilbudet i regionen. Det er videre opprettet en egen informasjonstelefontjeneste for fagområdet, 800 300 61.

Beredskap/smittevern

Det ble gjennomført oppdatering av hele eller relevante deler av HF-enes og RHF-ets planverk for å imøtekomme kravene i ny Nasjonal strategi for smittevern.

I 2009 har det vært spesielt fokus på håndteringen av influensa A (N1H1). Helse Midt-Norge RHF og underliggende HF har fulgt opp alle nasjonale anbefalinger og i tillegg jobbet spesielt med kontinuitetsplanlegging i tilfelle et større antall ansatte ble syke samtidig.

Raskere tilbake

I 2007 ble ordningen ”Raskere tilbake” igangsatt. Prosjektet har som hensikt å skape tilbud som bringer sykemeldte raskere tilbake til arbeidslivet. ”Raskere tilbake” skal komme i tillegg til ordinær kapasitet, ikke erstatte den.

I tillegg er det innenfor ordningen mottatt øremerkede midler til Hysnes helsefort (ca 36 millioner kroner), og arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital HF. Hysnes helsefort vil få øremerkede midler i fem år fra 2009.

Utdanning av helsepersonell

Samarbeidsorganer og praksisplasser

Utdanning av helsepersonell er et sentralt virkemiddel for å sikre riktig kompetanse og tilstrekkelig antall helsepersonell i helsetjenesten, både på kort og lang sikt. Utdanningsoppgavene omfatter tiltak knyttet til grunnutdanning, turnustjeneste, videreutdanning, etterutdanning og spesialistutdanning.

Helse Midt-Norge har etablert samarbeidsorganer med både høgskoler og universitet og som legger rammer for utdanningsoppgavene og de tjenester som skal ytes. Det er særlig rettet oppmerksomhet mot nye temaer i grunnutdanningen som oppfølging av nasjonale strategier og føringer jfr samhandlingsreformen og Helse Midt-Norges strategi 2020.

Kunnskapsdepartementet fastsetter årlige aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene (www.ssb.no). Følgende aktivitetskrav er fastsatt Helse Midt-Norge for 2009/10:

Helse- region	Høgskole Universitet	Obligatorisk praksis			Ikke-obligatorisk praksis			ABIOK- sykepleie	Jordmor
		Syke- pleie	Radio- graf	Bio- ingeniør	Fysio- terapi	Ergo- terapi	Verne- pleie
Helse Midt- Norge	Molde	99					23
	Nord-Trøndelag	191					26
	Sør-Trøndelag	197	34	39	57	48	59	55	-
	Ålesund	105		30				24

Legestillinger

I henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 kan departementet årlig fastsette antall nye legestillinger og fordele disse på de ulike spesialitetene. Innenfor denne rammetildelingen har de regionale helseforetakene et ansvar i å bidra til at det utdannes et tilstrekkelig antall legespesialister innen de ulike spesialitetene. God lokal, regional og nasjonal fordeling av leger og mellom spesialiteter skal legges til grunn. For 2009 ble Helse Midt-Norge RHF tildelt totalt 10 nye overlegestillinger (overlege/avtalespesialist).

Helse Midt-Norge RHF skal i tillegg til å etablere utdanningsstillinger, også bidra til effektive utdanningsløp. De regionale foretakene skal i samarbeid sørge for at det utdannes minst 10 geriatere årlig i planperioden, jf. oppfølging av Omsorgsplan 2015 og Verdighetsgarantien. Helse Midt-Norge RHF skal i sin fordeling av nye stillinger forøvrig prioritere psykiatri fordi dette feltet fortsatt er i en oppbyggingsfase. Utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene er styrket med til sammen 20 mill pr år til overlegestillinger og utdanningsstillinger. Disse stillingene kommer i tillegg til den årlige fordelingen av nye stillinger. Det skal rapporteres særskilt for bruk av midlene.
Helse Midt-Norge RHF vil vurdere omdisponering av ubesatte stillinger, før det tildeles nye stillinger. Dette gjelder også for utdanningsstillinger, for ikke å svekke utdanningskapasiteten i regionen. Helse Midt-Norge RHF skal bidra til en avvikling av legestillinger opprettet utenfor legefordelingssystemet i 2009, til den nye NR-databasen (Nasjonalt råd - database) tas i bruk i fra 2010.

Kompetanse

Foretaksgruppen brukte betydelige ressurser på kompetanseheving av egne ansatte også i 2009. Dette omfatter både etter- og videreutdanning og kurs- og andre kompetanshevende tiltak. Fortsatt er det en utfordring å utvikle og styre kompetansen ut fra et overordnet strategisk behov og ut fra kompetansebehovet i arbeidsprosessene og pasientforløpet.

Forskning og innovasjon

Forskning

I 2009 ble Regional strategiplan for forskning og utvikling vedtatt. En av målsetningene i planen er å styrke områder der det tidligere ikke har vært noen sterk forskningstradisjon. Dette gjøres blant annet gjennom å bygge opp infrastruktur rundt forskere som jobber i disse feltene. Deltakelse i nasjonalt forskningssamarbeid videreføres.

Planen legger også opp til styrking av pasientrettet klinisk forskning. Et ledd i denne styrkingen er å klargjøre kvalitetskravene til forskningsprosjektene, og det er innført fagfellevurderinger som kvalitetssikring.

Resultatene fra 2009 viser at Helse Midt-Norge ivaretar de føringene som ligger i Helse- og omsorgsdepartementets Oppdragsdokument, men at forskningsaktiviteten målt i antall artikler og doktorgrader fortsatt ligger lavt sammenlignet med andre helseregioner. I 2009 ble det i regi avHelse Midt-Norge publisert 253 artikler mot 363 i 2008. Antall doktorgrader var 22 i 2009 mot 26 i 2008. Fagrapportene for forskningsprosjekter og strategiske tiltak som er finansiert av regionale forskningsmidler gjøres tilgjengelig i nasjonalt forskningsregistere. Den offisielle rapporteringen på den totale forskningsproduksjonen skjer gjennom NIFU-STEP

Innovasjon

Helse Midt-Norge deltar i en nasjonal koordineringsgruppe for innovasjon, bestående av representanter fra de regionale helseforetakene, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Innomed og Helsedirektoratet. Gruppen arbeider med å etablere en nasjonal handlingsplan for innovasjon i helsetjenesten.

Det er innrapportert relativt liten aktivitet på innovasjonsområdet i Helse Midt-Norge. St. Olavs Hospital HF arbeider med prosjekt for å få lett oversikt og optimere koordinering, kommunikasjon og arbeidsmiljø på operasjonsavdelinger og samarbeidende avdelinger. Det arbeides også med et prosjekt for å måle pasientsikkerhet.

Rusbehandling Midt-Norge HF arbeider med et prosjekt for utvikling av elektronisk kartleggingsverktøy, samt et prosjekt for "matching" av pasienter inn/gjennom behandlingen.

Opplæring av pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssentra (LMS) i helseforetakene er pedagogiske ressurser i opplæringsarbeidet. LMS-ene har de siste årene lagt vekt på undervisning av helsepersonell i tillegg til å arbeide for at brukerne skal kunne medvirke systematisk til planlegging og gjennomføring av opplæringstilbud.

Helse Midt-Norge finansierer en forskerstilling for å øke kunnskapen på opplæringsfeltet. Ut fra denne stillingen er det bygd opp et forskningsmiljø på bl.a. 5 PhD-stipendiater og 1 post doc. Det pågår også et samarbeid mellom NTNU og LMS om et regionalt kvalitetsutviklingsprosjekt. I 2009 forelå resultater som dokumenterte en signifikant bedring av mestringsevne hos deltakere på opplæringstiltak i regionen, og at denne effekten også holder seg etter 12 måneder.

Brukermedvirkning

Helse Midt-Norge vil legge til rette for at brukerne medvirker i egen helsehjelp og i utviklingen av helsetjenestene. For å styrke brukermedvirkningen vedtok styret for Helse Midt-Norge i 2007 en strategi for brukermedvirkning. På bakgrunn av strategien er det utformet en Handlingsplan for Helse Midt-Norge (2010-2015). Planen ble vedtatt i desember 2009 og angir delmål og tiltak som skal legge til rette for at spesialisthelsetjenesten utformes i samarbeid med brukerne og at helsetjenesten nyttiggjør seg resultater av brukermedvirkningen.

Regionalt brukerutvalg er viktig for brukermedvirkningen i Helse Midt-Norge RHF. Utvalget er bredt sammensatt av medlemmer med forskjellig bakgrunn, bosted og alder. I Helseforetakene er det etablert tilsvarende brukerutvalg. Felles for alle brukerutvalgene er at de har et godt kontaktnett til frivillige organisasjoner.

I november 2009 ble det oppnevnt et nytt Regionalt brukerutvalg for periode 2010/2011. Regionalt brukerutvalg har møte- og talerett i styremøter og stiller med representanter i hvert styremøte. Videre deltar Regionalt brukerutvalg selv eller anbefaler brukerrepresentanter til en rekke andre prosjekt og arbeidsgrupper i Helse Midt- Norge.

Regionalt brukerutvalg er blant annet opptatt av å bidra til gode behandlingsforløp, pasientens egen medvirkning i behandlingen i tillegg til god informasjon og mestring av egen sykdom. Riktig legemiddelbruk er et annet område utvalget holder fokus på. Utvalgets engasjement for samhandling har gitt konkrete innspill til Samhandlingsreformen og i 2009 har regionalt brukerutvalg deltatt aktivt i utforming av Strategi 2020. Helse Midt-Norge utarbeider nå en strategi for utvikling av spesialisthelsetjenesten i foretaksgruppen fram mot 2020. For mer informasjon, se www.helse-midt.no/strategi-2020

Det er opprettet et forskningsmiljø innen brukermedvirkning; ”Regionalt forskningsnettverk for brukermedvirkning og pasientopplæring” som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget på feltet. Det trengs kunnskap om hvilken form for brukermedvirkning som passer i hvilken situasjon; hvordan brukermedvirkning skal organiseres og hvordan resultatene av brukermedvirkning kan måles. Her kan det spesielt nevnes at det pågår en større forskningsstudie ved Nidaros DPS vedrørende implementering av brukermedvirkning. Dette er et samarbeid mellom ansatte i St. Olavs Hospital (psykisk helsevern) og NTNU.

Kommunikasjon og åpenhet

16. oktober 2009 ble Statens kommunikasjonspolitikk fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Helse Midt-Norge legger denne politikken til grunn for sitt kommunikasjonsarbeide.

Det legges vekt på at utviklings- og omstillingsprosesser skal bygge på prinsipper om åpenhet, involvering og medvirkning. Styremøter og styreseminarer er åpne og styret utøver meroffentlighet i alle saker som ikke er unntatt offentlighet.

Det gjennomføres jevnlige møter med fylkesordførerne og med Kommunenes Sentralforbund i Midt-Norge. Kontakten med kommunene i regionen skjer hovedsakelig i regi av det lokale helseforetaket, og det regionale foretaket deltar i noen av møtene. I tillegg er det gjennomført dialogmøter sammen med det lokale helseforetaket og kommuner/næringsforeninger. Kontakten med lokale politiske myndigheter er videreutviklet og styrket. Minst en gang i året blir stortingspolitikere fra Midt-Norge orientert om status og utfordringer i regionen.

Det er etablert faste møtepunkter med brukerne, tilsynsmyndigheter, pasientombudene, primærhelsetjenesten og i tillegg deltar Helse Midt-Norge i regelmessige nettverksmøter med de andre regionene.

Alle nettsteder i regionen er tilpasset HODs Felles rammeverk for nettbasert kommunikasjon. Nettsted, nyhetsbrev, magasinet Helse og pressemeldinger brukes jevnlig i kommunikasjonsarbeidet.

Helse Midt-Norges ekstranett ble i 2009 brukt systematisk i beredskapsarbeid ifm. Influensa A(H1N1). Tilbakemeldinger og erfaringer med dette har vært svært positive. Ekstranettet har også i flere år vært brukt til elektronisk styreadministrasjon. Styrene i alle helseforetakene, og brukerutvalgene i de store HF-ene bruker nå kun ekstranettet til styreadministrative oppgaver. Arbeidet med å etablere samhandlingsarenaer i ekstranettet ble påbegynt i 2009.

Nasjonalt samarbeid

Helse Midt-Norge samarbeider med andre helseregioner om felles utvikling av IKT- systemer. Slik utvikling prioriteres og følges opp gjennom en styringsgruppe med navn Nasjonal IKT (NIKT). Hovedfokus er på kliniske IT-systemer, herunder oppfølging av pålagte oppgaver fra HOD. Det er etablert felles nasjonal løsning for pasienttransport, og det arbeides med å få på plass nasjonale løsninger for tilgang til folkeregister, adresseregister for helsetjenesten, felles plattform for nasjonale kvalitetsregistre, felles tilnærming til e-resept, felles arkitekturplattform og bruk av standarder.  For nasjonale kvalitetsregistre er det et pågående arbeid med å spesifisere aktuelle registre, innhold, rapportering etc.

Nasjonalt Meldingsløft er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, NAV, KS, legeforeningen og sykepleierforbundet for å få på plass elektroniske meldinger som henvisning, epikrise, rekvisisjon og svar, sykmelding og refusjon mellom helsetjenestens aktører. Arbeidet ledes fra Helsedirektoratet gjennom en styringsgruppe bestående av representanter fra aktørene.

De regionale helseforetakene er pålagt å satse på innovasjon, og det er bl.a. etablert en nasjonal koordineringsgruppe bestående av representanter for de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Innovasjon Norge Forskningsrådet og Innomed. Målet er å lage en felles handlingsplan med felles tiltaksområder.

Nasjonalt Program for Stabs- og Støttefunksjoner (NPSS) er de regionale helseforetakenes felles arbeid med å etablere løsninger og arbeidsprosesser innen administrative støttetjenester. Programmet, som ledes av Helse Sør-Øst RHF, er et ledd i å møte Helse- og omsorgsdepartementets krav om mer hensiktsmessige samordningsgrep på tvers av regionene, med tanke på både effektiviseringsgevinster og å oppnå et bedre grunnlag for styring og kontroll. Programmet består av tre prosjekter innenfor HR, Økonomi/logistikk samt Nasjonalt kontor for gjestepasientoppgjør.

Helse Midt-Norge RHF leder delprosjekt for felles anskaffelse og forvaltning av et integrert system for økonomi og logistikk. Alle fire regioner deltar i arbeidet. Et forprosjekt starter i 2010, og Helse Midt-Norge planlegger å ta i bruk nasjonal økonomi- og logistikkløsning i løpet av 2011. Helse Sør-Øst har tilsvarende ledet en nasjonal systemanskaffelse innen HR. Helse Midt-Norge vil anskaffe deler av systemløsningen.

Økonomi og økonomistyring

Foretaksgruppens resultat ble et overskudd på 213,6 millioner kr.  Dette er 213,6 millioner kroner bedre enn eiers resultatkrav. Styret er meget tilfreds med det arbeidet som er gjort for å få til omstilling og bedret økonomisk styring. Resultatet har stor betydning for at en skal sikre befolkningen et godt og forutsigbart helsetilbud framover. Selv om regionen de siste årene har hatt økonomisk balanse finnes det fortsatt utfordringer i årene fremover når det gjelder betjening av kapitalkostnader som en konsekvens av nye store byggeprosjekter.

Det har også i 2009 vært betydelig fokus på kostnadskontroll og at en i regionen ikke bruker mer penger enn det som er til rådighet. Store underskudd gjennom flere år sammen med store låneopptak, blant annet som følge av bygging av nytt universitetssykehus i Trondheim, har bidratt til at rentebærende gjeld er svært høy. Foretaket er av den grunn eksponert for endringer i rentenivået. Arbeidet med langtidsbudsjett viser at Helse Midt- Norge også i tiden framover må jobbe systematisk med omstilling og effektivisering for å håndtere kapitalkostnader og planlagte investeringer i årene fremover. Kapitalkostnadene er en utfordring i årene som kommer, men det er også slik at foretaksgruppen skal høste av milliardinvesteringen i form av bedre kvalitet for pasienter og pårørende.

Opplegget med strammere styring og tettere oppfølging har hatt positiv effekt, og fokus på økonomi har blitt en mer naturlig del i alle ledd i organisasjonen. Helse Midt-Norge vil fortsette å videreutvikle styringsdialogen mellom den regionale ledelsen og foretaksledelsen.

Årsregnskapet

Årsregnskapet er avlagt etter regnskapsloven og norske regnskapsprinsipper. Styret og administrerende direktør bekrefter at forutsetningene for videre drift er til stede, jf regnskapslovens paragraf 3-3. Årsregnskapet for 2009 er utarbeidet i samsvar med dette.

Foretaksgruppens økonomiske utvikling

Årsoverskuddet for foretaksgruppen for 2009 ble 213 598 mill kr. Dette er 213 598 millioner kroner bedre enn eiers resultatkrav for 2009.

Helse Midt-Norge hadde brutto driftsinntekter på 14 687 millioner kroner i 2009 mot 13 678 millioner kroner året før. Den generelle basisfinansieringen fra staten økte fra 9 024 millioner kroner fra 2008 til 10 159 millioner kroner i 2009. Økningen i basisrammen har i hovedsak sammenheng med økt finansiering til dekning av pensjonskostnader, krav om aktivitetsvekst og utjevning av inntekt mellom regionene med bakgrunn i Magnussen-utvalgets utredning. Videre inngår tidligere øremerket tilskudd til drift av opptrappingsplan for psykisk helsevern i basisrammen som ordinær finansiering fra og med 2009.

Lønn og personalkostnader utgjorde 58,5 prosent av foretaksgruppens totale driftskostnader i 2009 mot 59,1 prosent i 2008. Totale lønnskostnader har økt fra 8 015 mill kroner til 8 419 millioner kroner i 2009. Økningen på 403 millioner kroner tilsvarer en økning på 5,0 prosent.

Kostnader til medisinsk forbruksmateriell økte med 24 millioner kroner, det vil si 1,9 prosent fra 2008 til 2009. Øvrige varekostnader har økt noe sammenlignet med fjoråret. Kjøp av helsetjenester utgjorde 1 748 mill kroner i 2009 mot 1 614 millioner kroner i 2008. I dette inngår kostnader til kjøp av behandling utført av avtalespesialister, private sykehus, sykehus i andre regioner, opptreningsinstitusjoner og ambulansetjenester.

Ordinære avskrivninger er økt fra 687 mill kroner i 2008 til 718 mill kroner i 2009. Deler av avskrivningskostnadene er finansiert ved særskilte investeringstilskudd. I 2009 utgjorde inntektsføring av slike tilskudd 183 mill kroner, som er en reduksjon på 11 mill kr fra 2008.

Netto finanskostnader for foretaksgruppen er redusert med 26 millioner kroner fra 2008 til 2009. Dette skyldes i hovedsak den positive utviklingen i rentenivået.
Det er balanseført lånekostnader med 7,9 millioner kroner knyttet til byggelån i forbindelse med finansiering av nytt universitetssykehus i Trondheim, jf note 9.

Ved utgangen av 2009 er det påløpt 3 253 millioner kroner knyttet til pågående større byggeprosjekter. Det er totalt investert for 1688 millioner kroner i 2009. Påløpte kostnader vedrørende utbygging av nytt universitetssykehus i Trondheim utgjør 2 990 millioner kroner. Av større byggeprosjekter er byggefase 2 i utbyggingen ved St. Olavs Hospital HF det største prosjektet som videreføres i 2010.

Kortsiktig gjeld er redusert med 740 millioner kroner. Trekk på driftskontoen har blitt redusert med 1 163 millioner kroner, men samtidig har annen kortsiktig gjeld, offentlige avgifter og lignende blitt økt med 424 millioner kroner.

Helse Midt-Norge har konsernkontoordning. Kontantstrømmen for foretaksgruppen i 2009 var positiv med 1 170 millioner kroner. Foretaksgruppen hadde en kredittramme på 1 740 millioner kroner i 2009. Ved utgangen av året var trekket på 594 millioner kroner mot 1 758 millioner kroner ved utgangen av 2008. Rentebærende langsiktige lån har økt med 802 mill kr i 2009 i forhold til 2008. Totalt gir dette en nedgang i rentebærende gjeld ved årsskiftet på 361 millioner kroner. Tilsvarende tall fra 2007 til 2008 viste en økning på 870 millioner kroner.

Foretaksgruppen har ved utgangen av 2009 en samlet pensjonsforpliktelse på 16,8 milliarder kroner. Av denne forpliktelsen er 4,0 milliarder kroner en ikke regnskapsført forpliktelse, i tråd med regnskapsreglene, jf note 17. Disse betydelige forpliktelsene vil påvirke foretaksgruppens framtidige likviditet i form av innbetalinger til pensjonsordningen.

Helse Midt-Norge RHF

Årsresultatet for Helse Midt-Norge RHF viser et overskudd på 211,4 millioner kroner. Resultatet framkommer etter netto reversering av tidligere nedskrivninger knyttet til verdier av investeringer i datterforetak med 140 millioner kroner. I 2008 ble det foretatt nedskrivning av datterforetak med 45 millioner. Tilsvarende nedskrivning utgjorde 978 millioner kroner i 2007.

Lønns- og personalkostnadene i Helse Midt-Norge RHF har økt med 1,1 % i 2009.
Det har i 2009 vært økt aktivitet og bemanning hos konsernledelsen og i IKT-enheten Hemit mens det har vært en nedbemanning i Helsebygg. De senere års økning i investeringer innen IKT er årsaken til de økte avskrivningskostnadene. Videre har andre driftskostnader blitt redusert med 55 millioner kroner, fra 552 millioner kroner i 2008 til 497 millioner kroner i 2009 Reduksjonen har i all hovedsak sammenheng med Helsebyggs reduksjon fra 224,6 mill kroner i 2008 til 111,7 mill kroner i 2009.

Finansiell risiko

Tidligere underskudd sammen med store langsiktig låneopptak til blant annet bygging av nytt universitetssykehus i Trondheim har bidratt til at rentebærende gjeld er svært høy. Foretaket er av den grunn eksponert for endringer i rentenivået. For å redusere noe av denne risikoen har en bundet renten for inntil 10 år for deler av lånene fra Helse- og omsorgs­departementet.

Ved utgangen av 2009 hadde Helse Midt-Norge en gjeld til eier på 3 695 millioner kroner. I takt med utbyggingen i Trondheim vil gjeldsgraden samt risikoen knyttet til utviklingen i rentenivået øke. Gjennomføring av de store investeringsprosjektene ved St. Olavs Hospital HF (nytt universitetssykehus) gir også en utfordring på driftssiden for å skape framtidig handlingsrom for nye og presserende investeringsbehov. I tillegg vil tilbakebetaling av lån øke regionens likviditetsmessige utfordringer. Dette vil kreve økt fokus på tiltak som kan bedre foretaksgruppens likviditet.

Helse Midt-Norge RHF har en egenkapital ved utgangen av 2009 på 3 291mill kroner. Foretaksgruppens egenkapital ved utgangen av 2009 er på 3 338 millioner kroner mot 3 138 millioner kroner ved utgangen av 2008. Etter flere år med store underskudd har egenkapitalen blitt kraftig redusert, mens regnskapsåret 2009 bidro til en økning av egenkapitalen. Et av datterforetakene, St. Olavs Hospital HF, har ved utgangen av 2009 en negativ egenkapital på 241 millioner kroner mot 264 millioner kroner ved utgangen av 2008. Styrking av egenkapitalen til St. Olavs Hospital HF og foretaksgruppen for øvrig vil i hovedsak måtte skje gjennom krav om positivt resultat.

Helse Midt-Norge må forholde seg til lov om offentlige anskaffelser. Ambulansesaken førte til at Helse Midt-Norge endrer sine rutiner for innkjøp både internt i det regionale helseforetaket og gjennom et nettverkssamarbeid med helseforetakene i regionen. Ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge er generelt av god kvalitet og uroen rundt denne saken har ikke påvirket kvaliteten i 2009. Det er meldt inn krav i forhold til anskaffelsen, som representerer en finansiell risiko for det regionale foretaket.

Arbeidsmiljø

Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at Helse Midt-Norge skal nå sine målsettinger. I den Regionale handlingsplanen for strategisk HR er arbeidsmiljø ett av tre fokusområder. Det legges vekt på viktigheten av lederrollen for å bygge opp og ivareta et godt arbeidsmiljø på mange områder. 

Sykefravær

Alle helseforetak har etablert handlingsplaner for reduksjon av sykefraværet. Det gjennomsnittlige sykefraværet for hele foretaksgruppen i 2009 er 8,6 %. Dette er samme nivå som det gjennomsnittlige sykefraværet i 2008 (i disse tallene inngår ikke Helsebygg, Hemit og TOV). Det har vært et mål å redusere sykefraværet med 10 %, og dette målet er ikke nådd. Det egenmeldte sykefraværet er lavt i alle foretak, aldre og stillingsgrupper. Arbeidet med handlingsplaner for reduksjon av sykefraværet vil bli videreført i 2010.

Sykefraværet ved Helse Midt-Norge RHF er i 2009 gjennomsnittlig på 4,9 %. Dette er fordelt mellom konsernledelsen med 3,4 %, Hemit 6,3 % og Helsebygg 2,5 %. Helse Midt-Norge har implementert nasjonale definisjoner knyttet til sykefravær fra og med 01.01.2010. Alle tall er regenerert med disse definisjonene tilbake fra 2005. Dette medfører at sykefraværet rapporteres noe lavere enn tidligere (i snitt 0,1 % til 0,2 %).

Arbeidsmiljøundersøkelser

Helse Midt-Norges arbeid med å utvikle et godt arbeidsmiljø skal være basert på kunnskap som kontinuerlig erverves gjennom systematisk kartlegging og evaluering av hvilke faktorer som påvirker arbeidsmiljøet. Helse Midt-Norge har helt siden 2004 gjennomført regionale medarbeiderundersøkelser hver annet år, sist i 2008.

Oppfølging av resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen i 2008 pågår fortsatt. Alle foretak har etablert handlingsplaner og interne veiledere har gjennomgått opplæring for å bistå i oppfølgingen av handlingsplanene. Oppfølging av arbeidsmiljø i tråd med resultatene fra AMUS 2008 inngår også i de foretaksvise lederutviklingsprogrammene.

Mobbing

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2008 avdekket mange positive forhold, men også mange ledelsesutfordringer. Bl.a. ble det avdekket et omfang av oppfattet mobbing som er høyt i forhold til en referansegruppe som består av bl.a. sammenlignbare store organisasjoner.

I tillegg er det på overordnet nivå igangsatt arbeid med kulturbygging hvor nulltoleranse for mobbing er et viktig element. Det oppfordres til varsling av mobbetilfeller og det er laget prosedyrer for håndtering av dette. I enkelte foretak er forhold rundt forebygging av mobbing tatt med i revisjon av arbeidsreglement eller etikkreglement.

God Vakt

I Arbeidstilsynets God Vakt-kampanje fikk tre av fire HF i 2009 pålegg om å ”bedre balansen mellom oppgaver og ressurser”. Påleggene gikk i hovedsak ut på å sikre samsvar mellom de oppgaver som skal løses og de ressurser som er tilgjengelige for å løse dem, slik at ansatte og ledere ikke utsettes for uheldige fysiske og/eller psykiske belastninger og bruk av hjelpemidler. Utfordringen består i å planlegge, utvikle og styre disse på en god måte. Dette stiller store krav til ressursstyring og bemanningsplanlegging. Arbeidet med lukking av pålegg vil fortsette i foretakene gjennom hele 2010.

Nasjonale styringsindikatorer HMS

Sammen med øvrige regioner har Helse Midt-Norge i 2009 utviklet nasjonale styringsindikatorer innen HMS. Disse vil bli implementert i 2010.

Likestilling

Likestilling i styrer og utvalg

Helse Midt Norge har som mål å praktisere likestilling mellom kjønn, alder, kulturell bakgrunn og faglig profesjon. Dette ligger til grunn både for rekruttering og i karriereutvikling i Helse Midt- Norge.

Likestilling i styrer og utvalg
	Totalt		Kvinner		Menn
	2009	2008	2009	2008	2009	2008
Styremedlemmer i HMN RHF	13	13	54%	54%	46%	46%
Styremedlemmer i foretaksgruppen	76	76	45%	45%	55%	55%
Brukerutvalg u/vara i foretaksgruppen	49	49	47%	47%	53%	53%

Som det fremgår av tabellen over har Helse Midt - Norge RHF en overvekt av kvinner i styret (54 %). Dette er uendret sammenlignet med 2008. I foretaksgruppenes styrer utgjør samlet kvinneandel 45 % som er uendret fra 2008. For brukerutvalgene i foretaksgruppen er det i 2009 en kvinnelig representasjon med 47 % mot 53 % mannlig.  

Det er en overvekt av mannlige ledere i foretaksgruppen. Denne overvekten har vært stabil over tid. Styret har som målsetting å øke andelen kvinnelige ledere.

Diskriminering

Arbeidet for å motvirke diskriminering av språklige minoriteter er først og fremst bygget på informasjon og holdningsarbeid. Synliggjøring av språklige minoriteter, særlig samisk språk, kultur og samfunnsliv på den offentlige arena er viktig i denne sammenhengen. Det er satt i gang et arbeid i samarbeid med NTNU for å motvirke diskriminering av språklige minoriteter gjennom styrking av medarbeideres språk- og kulturkompetanse. Dette arbeidet vil bli videreført i helseforetakene i 2010.  

Helse Midt-Norge samarbeider med sine brukerutvalg for å legge til rette helsetjenestene best mulig for funksjonshemmede og personer med kroniske sykdommer. Helse Midt-Norge har utviklet et eget opplæringsprogram knyttet til Individuell Plan som er gjennomført i alle helseforetak.

Når det gjelder rekruttering har Helse Midt-Norge satt som krav at der det er kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn skal minst én av disse innkalles til intervju.

Deltid og midlertidig ansatte

For å øke stillingsandelen til de som går i deltidsstillinger, er det gjennom felles prosedyrer for rekruttering i foretaksgruppen lagt vekt på at ved ledig stilling skal deltidsansatte ved intern utlysning tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Det er for foretakene en prioritert oppgave å redusere bruk av uønsket deltid. Andelen deltid i foretakene er marginalt redusert i 2009.

Arbeidsmiljø i Helse Midt-Norge RHF

Helse Midt-Norge RHF har eget arbeidsmiljøutvalg som har hatt seks møter i løpet av året. Arbeidsmiljøutvalget har deltatt i planlegging av verne- og miljøarbeidet ved blant annet å utarbeide egen HMS-plan og følge opp resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsen i 2008. Det er gjennomført opplæring av verneombud. Arbeidsmiljøutvalget har ikke mottatt rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker eller tilløp til ulykker i løpet av året. I løpet av 2009 har Helse Midt-Norge RHF blitt omorganisert. Denne prosessen er blitt gjennomført i nært samarbeid med arbeidsmiljøutvalget.

Antall ansatte i helseregionen

Helse Midt-Norge RHF hadde 305 årsverk i 2009 mot 292 i 2008. Årsverk i foretaksgruppen var på 13.785 i 2009 mot 13.321 i 2008.

Nedenstående tabell gir oversikter over gjennomsnittlig antall ansatte og årsverk for 2009.

	Gjennomsnittlig antall ansatte		Gjennomsnittlig årsverk
	2009	2008	2009	2008
Helse Midt-Norge RHF konsernledelse	60	50	55	46
Helse Midt-Norge RHF	330	313	305	292
Totalt Helse Midt-Norge	17 209	15 654	13 785	13 321

Ytre miljø

Hovedmål og policy for innføring av miljøledelse i Helse Midt-Norge ble fastsatt høsten 2005. I strategien fokuseres det på fire indikatorer som det skal rapporteres på; energi, transport, avfall og innkjøp. Det ble sommeren 2006 vedtatt handlingsplaner for reduksjon av energiforbruket og avfallsmengden. Helse Midt-Norge RHF deltok i 2008 i det nasjonale arbeidet for å kartlegge miljøtiltak i helsesektoren med overføringsverdi og å utrede mulige nye klimatiltak innenfor spesialisthelsetjenesten.

Energi

Energibruken har i de senere år vært jevnt synkende fra 2002 til et nivå på ca 203 GWh i 2009 Gwh (ekskl fjernkjøling). Energien er basert på elektrisitet med 64,5 %, olje 4,9 % og fjernvarme 29,5 %. Andelen av oljeforbruket er synkende.

Det er med støtte fra ENOVA gjennomført et regionalt samarbeidsprosjekt innenfor programmet "Energiledelse - større byggeiere" som ble igangsatt våren 2005. I prosjektperioden (2005 - 2007) er energibruken i bygningsmassen redusert fra 356 kWh/m2 til 295 kWh/m2, noe som tilsvarer en effektivisering på 17 %. Konkrete enøktiltak i prosjektet førte til 8,8 Gwh i redusert energiforbruk. Det er i tiltaksloggen registrert tiltak som ikke er realisert med et potensial på 13,3 GWh. Ved å utnytte erfaringen sykehusene imellom og ibruktakelse av ny teknologi, bør man ha et ytterligere enøk-potensiale i størrelsesorden 20 GWh. 

Helse Midt-Norge har vedtatt Strategisk plan for energibruk og det er lagt opp til at Helse Midt-Norge samlet skal opptre som langsiktig og profesjonell eier, bygge moderne areal- og energieffektive bygg som er miljøvennlige og har god energifleksibilitet.

I tråd med Strategisk plan ble det avsatt 10 mill. kr. i investeringsbudsjettet til enøk- tiltak i 2009. Videre er det under forberedelse en søknad til ENOVA om støtte til et energiprogram som skal løpe over 4 år og med en egenandel på 40 mill. kr.

Avfall

Det ble i 2004 gjennomført kartlegging av avfall fra sykehus. Avfallsmengden var på 4 985 tonn, volumet på 6.891 kbm og årlige kostnader på 2,771 mill kr eller 556 kr pr tonn.

Avfallsmengden var i 2009 4 173,6 tonn.

Avfallsmengden til destruksjon synes reduseres noe raskere enn avfallsmengden til gjenvinning.

Det forutsettes at foretakene i Helse Midt-Norge reduserer den totale avfallsmengden til et minimum, og at en minimaliserer andelen av generert avfall til forbrenning og deponi, restavfallet. En har som mål å redusere restavfallet til å utgjøre 25 % av totalt avfall innen 2010. Det er utarbeidet egen handlingsplan med dette for øye. Det er på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet etablert et interregionalt miljø- og klimaprosjekt der spørsmål om håndtering av avfall også vil bli fulgt opp i et eget delprosjekt. Dette arbeidet forutsettes avsluttet i 2010. 

Innkjøp

Helse Midt-Norge skal etterleve regelverk for offentlige anskaffelser der paragraf 6 sier at offentlige oppdragsgivere "skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen". Myndighetene planlegger nå et nytt rapporteringssystem for å måle i hvor stor grad miljøkrav benyttes i offentlige anskaffelser, og det må forventes en ytterligere vektlegging av dette området etter hvert.

Regjeringens Handlingsplan 2007-2010 Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser skal bidra til at offentlige virksomheter går foran som ansvarlig forbruker og etterspørrer av miljøvennlige varer og tjenester som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Eier forutsetter at helseforetakene med sitt betydelige forbruk tar et miljøansvar. Foretakene har gjennom sine omfattende anskaffelser også en ”innkjøpsmakt” som kan bidra til å påvirke både produsent- og leverandørsiden på en positiv måte. Det er et krav om at offentlige anskaffelser skal gjennomføres slik at miljøhensyn integreres i anskaffelsesprosessen ved at det identifiseres og velges løsninger som har lav negativ påvirkning på miljøet. Helse Midt-Norge deltar aktivt i interregionalt arbeid ledet av Helse Vest RHF der det jobbes for å imøtekomme disse kravene.

Helse Midt-Norge stiller krav til miljø i de anskaffelsene der dette er aktuelt, og samarbeidet i 2008 med Stiftelsen GRIP – Grønt i praksis - om vurdering av miljøkravene i en regional anskaffelse av risikoavfalls-, desinfeksjons- og hygieneprodukter.

Den interregionale styringsgruppen for miljø- og klimaforumet har tatt opp innkjøp som eget delprosjekt. Arbeidet forutsettes sluttført i løpet av 2010.

Transport

Transportbruk innen helsesektoren er relativt stor. Det fraktes varer og tjenester til og fra virksomhetene, de ansatte reiser til og fra jobb og på tjenestereiser, det benyttes budtjenester, og noen virksomheter har egen bilpark, pasienter transporteres og sykehusene genererer besøkstrafikk.

Det foreligger ingen systematisk og fullstendig kartlegging av reiseaktiviteten, men det foreligger en del informasjon når det gjelder omfanget av tjenestereiser, herunder flyreiser, tjeneste- og pasientreiser og bruk av videokonferanse/telefon. Det er fastsatt følgende mål for dette arbeidet:

• Økt bruk av kollektivtransport for våre pasienter og tilsatte
• Redusere flyreiser med 15 %
• Økt bruk av telefonmøter og videokonferanser med 20 %

Fast bruk av videokonferanser er innført på flere områder, og bruk av videokonferanser og ikke minst telefonmøter, har økt i omfang de senere årene. Det finnes imidlertid ingen tall som viser at omfang av reisevirksomheten har blitt redusert som følge av dette.

Innenfor pasienttransport er transporttilbudet forsøkt effektivisert gjennom samkjøring av pasienter som skal til eller fra behandling. Gjennom kjørekontorene koordineres pasienttransporten på mest mulig kostnadseffektiv måte.

Den interregionale styringsgruppen for miljø- og klimaforumet har tatt opp transport som eget delprosjekt. Arbeidet forutsettes sluttført i løpet av 2010.

Foretaksgruppens framtidsutsikter og utfordringer

Høsten 2009 iverksatte styret for Helse Midt-Norge RHF arbeidet med å fornye og videreutvikle en langsiktig strategisk plan for spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Strategien ”Strategi 2020” sendes på bred ekstern høring våren 2010 før den etter planen legges fram for endelig behandling og vedtak i juni 2010.

I strategiarbeidet er det lagt til grunn at helsetjenesten må utvikles innenfor et helhetlig samfunnsperspektiv der samhandling med primærhelsetjeneste, mellom helseforetak, innad i den enkelte institusjon og i forhold til private aktører, kommer til å være sentralt. Prosessen har vært åpen med drøfting underveis i styremøter og med innspill fra både en referansegruppe utgått fra Kommunenes Sentralforbund i Midt-Norge, fra brukerutvalg, fra fagnettverk og andre ansatte.

Det er identifisert fire hovedutfordringer som grunnlaget for Strategi 2020. Den yrkesaktive delen av befolkningen reduseres og vi blir flere eldre i årene som kommer. Dette påvirker framtidig sykdomspanorama og gir begrensninger i forhold til rekruttering. Ny kunnskap og teknologi påvirker både diagnostikk, behandling og organisering av helsetjenester. Samtidig forventes den sterke veksten i de økonomiske rammene for spesialisthelsetjenesten å avta og tjenesten må vise samfunnsansvar gjennom å ikke legge beslag på en unødig stor andel av de samlede samfunnsressursene.

Helse Midt-Norge RHF har i løpet av få år snudd en situasjon med betydelige underskudd til å gå med overskudd. Dette er nødvendig for å kunne innfri planlagte investeringer og sikre en bærekraftig økonomi i foretaksgruppen, men det vil fortsatt være behov for betydelig omstilling og effektivisering for å møte framtidige kapitalkostnader. Tett oppfølging av omstillingstiltak og ansvarlig ledelse på alle nivå i foretaksgruppen er en forutsetning for å kunne lykkes.

I løpet av 2008 og 2009 ble det gjennomført en omlegging av inntektsfordelingssystemet i tråd med anbefalingene fra Magnussen-utvalget som Regjeringen nedsatte i 2006. De dokumenterte skjevheter mellom regionen skulle utjevnes og konsekvensen har vært at Helse Midt-Norge har fått økt sin økonomiske ramme i tråd med dette. Det økonomiske handlingsrommet har gitt rom for oppstart for bygging av ny barneavdeling ved Ålesund sjukehus og det er gitt grønt lys for et nytt tilbygg ved Namsos sykehus som gjør det mulig å samle og styrke tilbudet innen psykisk helsevern. Byggefase 2 for det nye universitetssykehuset i Trondheim er på plan både i forhold til framdrift og budsjett og prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge er under nedbemanning i takt med at byggeprosjektet er i ferd med å sluttføres. Konseptrapport for nye Molde sjukehus ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet for myndighetsvurdering i 2009. Videre arbeid og framdrift for prosjektet vil avklares i dialog med overordnet myndighet.

Gjennom lansering av felles nasjonale prioriteringsveiledere, har helsetjenesten fått et verktøy som skal bidra til bedre prioritering og et mer likeverdig behandlingstilbud. Praksis for tildeling av rett til nødvendig helsehjelp i Midt-Norge avviker fra resten av landet, gjennom at langt flere har fått slik rett hos oss. Det gjøres nå et arbeid for å sikre en prioritering av de pasientene som har størst behov og at praksis blir mer lik resten av landet. Prioritering av dette arbeidet må også ses i sammenheng med at ventetiden i Midt-Norge i snitt ligger høyere enn resten av landet. I 2009 nådde ikke helseforetakene sitt mål om å øke antallet behandlede pasienter. Det er en utfordring å omstille virksomheten for å øke kapasiteten innen det poliklinisk tilbudet og for dagbehandling. Framover er det derfor et hovedmål å redusere ventetiden og sikre en styrking av tjenestetilbudet innen tverrfaglig rusbehandling og psykisk helsevern.

Disponering av årsresultat 2009

Styret foreslår at årets overskudd på 211,4 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes til dekning av tidligere års udekket tap med 210,9 millioner og 0,5 millioner overføres til fond for vurderingsforskjeller. Total egenkapital etter dette er på 3.291 millioner i Helse Midt-Norge RHF.

Styret og administrerende direktør er ikke kjent med forhold av betydning for å bedømme foretakets stilling ut over det som framgår av årsberetning og årsregnskap.

Stjørdal, 12.4.2010

 

Kolbjørn Almlid	Toril Hovdenak	Kirsti Leirtrø	Merethe Storødegård
Styreleder	Nestleder
Olav Georg Huseby	Perny Ann Nilsen	Jan Magne Dahle	Asmund Sverre Kristoffersen
Joar Olav Grøtting	Ellen Marie Wøhni	Ingegjerd S. Sandberg	Ivar Gotaas
	Bjørg Henriksen	Gunnar Bovim
		Administrerende direktør