All opplæring av pasienter og pårørende i Midt-Norge bygger på Lærings- og mestringsideologien og metoden som ble utviklet gjennom "Prosjekt Lærings- og
mestringssenter ved Aker sykehus". Siden starten har ideologien og metoden stort sett vært uforandret. Helt grunnleggende i ideologien er likeverd mellom brukerkunnskap og fagkunnskap. Metoden for samarbeid mellom tverrfaglig fagpersonell og erfarne brukere er tatt i bruk som grunnlag for alle aktiviteter ved LMS i Midt-Norge.
For å bygge fagfeltet i Midt-Norge har KPI sett behovet for å problematisere sentrale begreper innen feltet. Slik som for eksempel ”reell brukermedvirkning”, "mestring", "likeverd", ”læring”, ”opplæring” og ”endring”. Sett i lys av helsevesenets dominans, mener KPI at det også er viktig å synliggjøre maktaspektet i forbindelse med samhandling mellom brukere og fagpersonell.
Forskning på lærings- og mestringsfeltet må være tverrfaglig og tverrvitenskapelig. Filosof Harald Grimen argumenterer for at helsefagene er like bundet til humanvitenskapene som til naturvitenskapene (Grimen 2000). Han mener at de best tilgjengelige forklaringene på sentrale aspekter ved helsefagene finnes i humanvitenskapene. Her finnes begreper, teorier og modeller for å studere tre sentrale sider ved sykdom og helse: mening, sosiale relasjoner og historie. Helsefagene trenger begreper som beskriver verden fra handlende personers
perspektiv. Folk handler ut fra den betydningen og verdien ting har for dem, og denne forståelsen har stor forklaringskraft. Helsefagene trenger troverdige forklaringer på hvorfor folk handler som de gjør når det gjelder helse og sykdom. Sosiale relasjoners betydning kan best forstås ved hjelp av begreper som samhandling, rolle, institusjon, klasse, utilsiktede virkninger, kultur, makt osv., begreper som viser til strukturelle betingelser som menneskene handler innenfor. Samfunnsfaglige begreper, teorier og modeller kan gi de beste tilgjengelige forklaringene på slike fenomener.
Forskning omkring ulike former for effekt av opplæring av pasienter og pårørende er også viktig. Vi vet lite om langtidseffekten av den opplæring som skjer i dag.
Helse Midt-Norge RHF har begynt oppbyggingen av et forskningsmiljø gjennom 2 stipendiater tilknytta KPI og en forsker tilknytta Institutt for samfunnsmedisin NTNU. Gjennom et forskernettverk har en knyttet en rekke stipendiater, forskere og veiledere sammen for faglig utvikling og aliansebygging. KPI vil også ansette en egen person som skal drive forskning og veiledning.
KPI vil aktivt søke videre samarbeide med fagmiljøene ved NTNU, høgskolene og forskningsinstitusjonene og med Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom (NK-LMS). NK-LMS vil ha en sentral oppgave med å koordinere forskningen på et nasjonalt nivå. KPI vil også – gjennom ulike prosjekt tilknytta stipendiatene– ha kontakt med deler av det internasjonale forskningsmiljøet.