Selvhjelpsvinden blåser videre, og arbeidskonferansen 5. februar på Ekebergrestauranten i Oslo bar preg av det. Gråvær ute til tross ga bidragsytere og deltagere hverandre innsikt og inspirasjon i løpet av en mangfoldig dag. Gode lokaler og god mat ble det på de frammøtte. Man fikk til og med lekse. Og folk som poppet opp!
Jan Ole Bolsø og Roar Stokken, henholdsvis koordinator for selvhjelp i Møre og Romsdal og stipendiat ved NTNU/KPI (Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring, Helse Midt-Norge) rammet inn dagen ved å gi deltagerne ei "lekse". Denne skulle tas i bruk mot slutten av samlingen og gjorde folk bevisste på hva de kunne ta med seg fra de ulike delene av konferansen, som for øvrig var i Selvhjelp Norge sin regi. Det var også sørget for en del mennesker som i løpet av dagen "poppet opp" og sa kort og poengtert hva deres erfaring med selvhjelp var.
-Det kan være et mål i seg sjøl å bli en passiv mottaker. Så kan det neste målet være å bli aktiv mottaker. Det mener Per Sandvik i Landsforeningen mot stoffmisbruk. De har drevet selvhjelpsarbeid blant pårørende til rusmiddelavhengige i lang tid og han delte flere av erfaringene deres. De fokuserer – naturlig nok – på de pårørende sin rolle. Dette kan være krevende for dette er ei gruppe som er vant til å ha oppmerksomheten rettet mot misbrukeren. En vesentlig prosess kan være å gi folk anledning til å sette seg selv, sitt eget liv og sine egne behov i fokus. Han presenterte også en del interessante refleksjoner omkring hvordan selvhjelp "virker", om ulike prosesser og læringsformer i gruppene. En ting som synes å være sikkert er i hvert fall at selvhjelp bidrar til at de pårørende i større eller mindre grad opplever foradring og bedre mestring.
Inger Hasle fra Foreningen for brystkreftopererte ga et informativt og inspirerende inntrykk fra deres arbeid innen selvhjelp. De har etablert et solid apparat for å gi folk mulighet til å delta i grupper, hovedsaklig i Oslo-området. Mange kan lære av deres eksempel på organisering og opplæring/oppfølging av igangsettere.
Bolsø sitt innlegg om selvhjelp i folkehelseperspektiv satte det hele i en større sammenheng – og ut av den! "Folkehelsemeldingen" (St. mld 16 2002-2003) trekker frem selvhjelp som et viktig element for å skape forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse. På den andre siden viser Bolsø til Jon Hellesnes som advarer mot at "systemverda overtar for livsverda." Hva skjer da når selvhjelp blir "offentlig"?
Pasientopplæring og selvhjelp har hver sin "slagside", det hevdet Roar Stokken. Mens pasientopplæringen tradisjonelt har hatt fokus på kunnskap og ferdigheter har man innen selvhjelp lagt hovedvekten på motivasjon og indre krefter. Dette kan gi de to fremgangsmåtene slagside, men dermed også utfylle hverandre og lære av hverandre for at man skal oppnå best mulig mestring.
I et gruppearbeid i siste del av dagen fikk deltagerne bidra med sine erfaringer og synspunkt på hva som gjør selvhjelp til selvhjelp. Mange tanker kom fram og Bolsø/Stokken arrangerte en ikke alt for høytidlig "avstemming" på fem punkter som definerer selvhjelpspraksis og selvhjelpsideen.