•  
Til startsiden
EnglishHelse Midt-Norge

Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter - Ålesund

Illustrasjon - Nevrologisk avdeling

 

Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter utgjer nevrologisk avdeling i Helse Sunnmøre, saman med nevrologisk poliklinikk.

 

Institusjonen ligg sentralt i Ålesund kommune med kort veg til fagmiljøet ved Ålesund sjukehus. Vidare er det kort veg til Hjelpemiddelsentralen, som gjer det  mogleg med tilpassing av hjelpemiddel.

 

Målgruppa er pasientar med nevrologiske sjukdomar, inklusive slagpasientar som treng spesialisert rehabilitering og tett oppfølging etter akuttfasa. Døme på aktuelle diagnosar er MS, ALS,  Parkinson , polynevropati, muskeldystrofi, skader og infeksjonar i CNS, epilepsi og hjerneslag.

Nyttig informasjon

  • Lokalisering:

    Vi held til i Borgundfjordv. 81 og vi har 14 einerom. Lokala er fine og oversiktlege, alt på ei flate. Det er kort veg til offentleg kommunikasjon, kino, symjehall og kjøpesenter på Moa. Til Ålesund sentrum er det 10 kilometer.

     

    Søknad:

    Ved behov for rehabiliteringsopphold må det søkjast av lege. I søknaden må det kome fram kva som er målsetjinga med opphaldet.


    Rehabiliteringstenesta i Møre og Romsdal har eiga inntaksnemnd med sekretariat i Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.  Alle søknader til Fysikalsk medisin og rehabilitering, Mork rehabiliteringssenter og Nevrohjemmet rehabiliteringssenter skal sendes til følgjande adresse:


    Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
    Helse Sunnmøre HF
    Ålesund sjukehus
    6026 Ålesund.


     
    Kontakt oss:

    Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter

    Borgundfjordveien 81

    6017 Ålesund

    Telefon 70178700

    E-post: wenche.maseide@helse-sunnmore.no

     

    Kart Gule Sider: 

     

Diagnosar

  • Diagnosar er henta fra Pasienthandboka

     

    Amyotrofisk lateralsklerose (ALS):

    Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) er en sykdom som i økende omfang ødelegger nerver i ryggmarg og hjerne1. Det er bare nerver som styrer kroppens motorikk (motoriske nerver), dvs. muskler og bevegelser, som rammes.

    Les meir

     

    Charcot-Marie-Tooth:

    Charcot-Marie-Tooth sykdom, heretter kalt CMT, er en arvelig sykdom som kjennetegnes ved økende nerveskader (nevropati) med alderen.

    Les meir

     

    Epilepsi:

    Epilepsi er samlebetegnelsen for en gruppe tilstander som forårsaker forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen. Sykdommen kan gi ulike symptomer, f.eks kramper, ukontrollerte bevegelser, taleproblemer, synsforstyrrelser og bevisstløshet.

    Les meir:

     

    Guillain Barrè:

    Guillain-Barré er en akutt innsettende svakhet i beina som kan utvikle seg til lammelser. Sykdommen kan også ramme armene og overkroppen.

    Les meir:

     

    Hjerneslag:

    Hjerneslag (apopleksi) er plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Hjerneblødning er årsak i 10-15% av tilfellene, mens blodpropp i blodårer i hjernen (trombose) er årsaken i 80-85% av tilfellene. Går symptomene tilbake i løpet av 24 timer, kaller vi det transitorisk iskemisk atakk, TIA - på norsk brukes betegnelsen "drypp". De fleste TIA varer i under en time.

    Les meir:

     

    Multippel sklerose (MS):

    MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen. Symptomene skyldes feilfunksjoner i de delene av hjernen eller ryggmargen som rammes. Symptomene kan derfor variere fra pasient til pasient avhengig av hvor skadene sitter, men vanlige startsymptomer er:

    Les meir:

     

    Becker og Duchenne:

    Dystrofi betyr direkte oversatt underutviklet. Muskeldystrofi er betegnelse på tilstander hvor musklene ikke utvikler seg som de skal, og blir tynne og svake.

    Beckers dystrofi betegnes også godartet dystrofi fordi utviklingen starter sent og er langsom. Duchennes dystrofi starter tidligere, og lammelsene blir uttalte alt i tidlig barnealder.

    Les meir

     

    Parkinson:

    Denne sykdommen utvikles på grunn av en gradvis ødeleggelse av hjerneceller i et lite og avgrenset område i hjernen. Ødeleggelsen går særlig ut over de cellene som skiller ut stoffet dopamin. Mangel på dette stoffet fører til plager som langsom og treg bevegelighet, økt grad av stivhet i armer og bein, og skjelving i hvile. Slik skjelving rammer i særlig grad hendene.

    Les meir:

     

     Polynevropati:

    Polynevropati betyr at flere av de perifere nervene i kroppen (særlig i føttene) ikke fungerer som de skal. Det vil si at de leder nervesignaler dårlig, nerveledningshastigheten er nedsatt. Tilstanden kalles også perifer nevropati. Perifere nevropatier inkluderer alle generelle sykdomstilstander i motoriske, sensoriske og autonome nerver, men utelukker sykdommer i enkeltnerver (mononevropatier).

    Les meir:

     

     For andre nevrologiske lidingar:

     sjå Pasienthandboka

     


     

     

     

Undersøkelser

Behandlingar

  • Kva skjer under eit opphald ved Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter:

    Den første dagen før du omvisning på Nevrohjemmet rehabiliteringssenter. Du får informasjon om kva som skal skje under opphaldet og du får treffe nokre av dei tilsette. Samtidig skal dei tilsette få vite kva du ser på som viktig for at du skal få eit så godt resultat som mogleg av opphaldet.

    Målet for opphaldet:

    Rehabilitering handlar om livskvalitet, og målet med rehabiliteringa er at den einskilde brukar skal kunne fungere optimalt, ut ifrå sin eigen situasjon og sine eigne ynskjer og behov. Brukaren er hovudpersonen, personalet er medhjelparar, og saman har vi eit felles ansvar for å nå måla vi set for opphaldet.

    Målmøte:

    Tidleg under opphaldet vert det halde målmøte der brukar, og eventuelt pårørande deltek, saman med det tverrfaglege teamet. Her vil også heimetenesta bli innkalla dersom det er behov for det. Det er brukarens mål som er utgangspunkt for dette møtet, og det vil bli utarbeid ei oversikt over måla.  

     

    Den første tida vil vi, i lag med brukar, kartlegge hans/hennar situasjon. Vi vil foreslå tiltak og behandling. Etter ynskje/behov frå brukar, vert pårørande trekt inn. I arbeidet vert brukarmedverknad sterkt vektlagt.

    Primærkontakt:

    Brukar får tildelt primærkontaktar innanfor dei forskjellege faggruppene, slik at dei får faste personar å forhalde seg til. Det vil også bli utnemnt ein koordinator, som sørgjer for å koordinere det skal skje under opphaldet.

     

    Brukar får utdelt ein timeplan med oversikt over sine avtalar kvar veke.

     

    Rehabilitering/behandling/samhandling:

    Under opphaldet vert det arbeid med funksjonstrening hos fysioterapeut og ergoterapeut, samt trening på daglege aktivitetar med rehabiliteringspersonalet. Trening går føre seg både individuelt og i grupper. I tillegg vert det gjort utprøving/tilpassing av hjelpemidlar, tilrettelegging av heimesituasjon (evt.  skole og arbeidsplass), samt heimebesøk om det er behov for det.

     

    Andre viktige oppgåver er rettleiing av pasientar i forhold til energiøkonomisering, og meistring/læring slik at dei best mogleg skal kunne meistre kvardagen med god livskvalitet til tross for ein kronisk, og kanskje også progredierande sjukdom. Dette går føre seg både individuelt og i grupper.

     

    Rehabiliteringa byggjer på tverrfagleg samarbeid, der ein gjer individuelle vurderingar i forhold til alle dagleglivets aktivitetar. 

     

     

    Nokre kan vere innlagt for observasjon under medikamentomlegging.

       

    Avdelinga har og eit utstrakt og godt samarbeid med kommunehelsetenesta, noko som er viktig med tanke på oppfølging. Vi inviterer kommunehelsetenesta på heimstaden til å vere med når dette er nødvendig. Vi ser det som viktig at samarbeidet med kommunehelsetenesta kjem i gang så snart som råd er, da dette vil ha mykje å seie for oppfølginga etter opphaldet her. Ved behov tek vi og initiativ til å starte arbeidet med ein individuell plan i lag med brukar og heimkommunen.

     

    Transport:

    Du har rett til å få dekt transport til og frå Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter ved inn- og utskriving. Om ein ikkje har frikort er det ein eigendel.  Sjå www.pasienttransport.no 

     

    Tverrfagleg sluttrapport: 

    Det vert utarbeida ein tverrfagleg sluttrapport under opphaldet. Her står ei vurdering i forhold til målsettinga for opphaldet, samt annan relevant informasjon. Rapporten blir, etter samtykke frå bruker, sendt til samarbeidspartar i heimkommunen. Brukar kan og få ein kopi om det er ynskjelig.

    Oppfølgingssamtale:

    Om lag ein månad etter opphaldet ved Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter vert du kontakta pr telefon for å høyre om iverksette tiltak har hatt effekt.

    Pårørande:

    Når nokon har ein kronisk sjukdom eller får funksjonstap, kan dette ha stor innverknad på familien, og vi vektlegg difor å bruke tid på samtale, informasjon og samarbeid med pårørande.  

    Faggrupper:

    Personalgruppa består av ergoterapeutar, fysioterapeutar, sjukepleiarar, hjelpepleiarar, sosionom, legespesialist, assistentar og sekretær. I tillegg leiger vi inn logoped ved behov. Fleire av personalet har vidareutdanning i mellom anna rehabilitering.

     

     

     

    Vi har legeteneste frå nevrologisk poliklinikk. Legen er i avdelinga ein dag i veka (torsdagar), og kan elles tilkallas ved behov. 

     

Kurs

  • Informasjonsopphold for personar med MS

    23.07.2008

    Dette er eit tilbod ved nevrologisk avdeling i Helse Sunnmøre til personar med MS. Det er eit nytt tilbod som starta hausten 2005.                                                   Informasjonsopphaldet startar vår og haust og har 5 dagers varigheit, ..