Gjorde stas på CAG-forskerne
Forskningsprosjektene som fikk CAG-tildeling i 2021, fikk diplom og blomster under en markering i Samarbeidsorganet denne uka.
Det var i fjor høst at «ProstateCAG» og «CAG for Rare Genetic Diseases» ble tildelt CAG (Clinical Academic Groups) i det som var den tredje tildelingen så langt. Men på grunn av pandemien ble markeringen utsatt på ubestemt tid.
CAG-ansvarlig og fagdirektør ved Helse Midt-Norge RHF, Björn Gustafsson, fortalte at komiteen som hadde valgt ut prosjektene var særdeles imponert.
- Tidligere har behandlingen vært ganske grov. Med denne CAG-en vil forskerne individualisere behandlingen slik at behandlingsresultatet er godt og komplikasjonene færre, sa Gustafsson om «ProstateCAG» – før nestleder Tone Bathen (professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU ) ga Samarbeidsorganet en kort innføring i prosjektet.
Én av seks menn rammes
5200 menn fikk i fjor diagnosen prostatakreft, fortalte Bathen. Mellom én av seks og én av sju menn vil oppleve å få prostatakreft, og det dør nesten tre menn hver dag av sykdommen. I dag finnes det om lag 60 000 overlevere av prostatakreft i Norge.
Kort fortalt handler prosjektet om å forbedre diagnostikk og behandling i pakkeforløpet for prostatakreft.
Prosjektet hviler på tre bein, fortalte Bathen: Innovasjon, grunnforskning og kliniske studier. Felles for alle deler av CAG-en er spørsmålet hvordan en skal unngå og underbehandle pasienter, samtidig som en må unngå overbehandling av pasienter.
- Hvis vi klarer å gjøre noe her, vil det ha stor effekt for pasientene og de pårørende, men også for samfunnet for øvrig, sa Tone Bathen. Leder for CAG-en Helena Bertilsson hadde ikke anledning til å være til stede.
Les mer om «ProstateCAG» på våre nettsider.
Sjelden, ikke uavnlig
- Sjeldne sykdommer er et fagområde som er veldig viktig akkurat nå som vi holder på å utvikle persontilpasset medisin. Det er bra noen jobber med å drive denne delen av medisinen fremover. Det er et hett tema, og ble løftet av komiteen som en meget god CAG, sa Gustafsson – før han introduserte overlege Rune Østern ved St Olavs hospital og professor Barbara van Loon, leder og nestleder for «CAG for Rare Genetic Diseases».
Sjeldne sykdommer representerer en stor og variert gruppe, fortalte Østern og van Loon.
- Hver enkelt diagnose kan være svært sjelden, men som gruppe utgjør de mellom 190 000 og 320 000 pasienter. Det tilsvarer mellom 3,5 og 5,9 prosent av befolkningen – omtrent like mange som har en diabetes-diagnose.
Selv om en de 10-15 siste årene er blitt flinkere på diagnostikk, er det bare omtrent fem prosent av disse sykdommene som har en mulighet for behandling. Gjennom CAG-en ønsker helsepersonell og forskere å jobbe tett sammen for å øke kompetansen i regionen.
De planlegger også å utvikle nye laboratorieanalyser som kan forbedre utredningen, samt legge til rette for økt opptak av pasienter i relevante forskningsstudier og lage egne studier der det er mulig, fortalte forskerne.
Les mer om «CAG for Rare Genetic Diseases» på våre nettsider.