Lengre ventetider i psykisk helsevern

Dette er noen av resultatene fra de nasjonale kvalitetsindikatorene som er publisert.

- Vi ser at veksten i antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge som kom i kjølvannet av pandemien har skapt noen utfordringer. Selv om antallet henvisninger ikke har økt fra 2021 til 2022, har antallet pasienter totalt i tjenesten økt de siste par årene. En del helseforetak har uttrykt at knapphet på tilstrekkelig personell med riktig fagkompetanse gjør arbeidet med å øke tjenestetilbudet krevende, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.

Økning i ventetid og fristbrudd for barn og unge i psykisk helsevern

Antallet barn og unge som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten økte markant fra 2020 til 2021, men gikk ned fra 2021 til 2022. Det har vært en økning både i gjennomsnittlig ventetid og i andelen fristbrudd.

Når barn og unge henvises til psykisk helsevern er det en målsetting at henvisningen skal vurderes innen 10 virkedager. Dette er et målkrav som sykehusene i stor grad oppnår.

Den gjennomsnittlige ventetiden for oppstart av behandling var på 53 dager, mens målet satt i  oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene er på 35 dager. Her er det til dels store regionale forskjeller. Helse Midt-Norge skiller seg ut ved å ha en gjennomsnittlig ventetid på i overkant av 70 dager. Utfordringene henger sammen med mangel på tilgjengelig helsepersonell og særlig behov for å styrke tilgangen på spesialister.

Lengre ventetid på behandling innen psykisk helsevern voksne

Gjennomsnittlig ventetid for døgnbehandling i psykisk helsevern voksne fortsetter å øke. På landsbasis økte ventetiden fra 46 til 50 dager fra 2021 til 2022. 

Tall fra Norsk Pasientregister viser at økningen fortsetter inn i 2023. Det har i tillegg vært en økning i fristbrudd for alle helseregioner siden 2020, og økningen har vært størst i Helse Nord og Helse Midt-Norge. På landsbasis er andelen fristbrudd for voksne som har påbegynt helsehjelp på 5,4 prosent. Ved utgangen av mars, viser tall fra Norsk pasientregister at andelen fristbrudd er redusert til 4,2 prosent.

Ventetiden og andel fristbrudd er betydelig høyere i Helse Nord enn de tre andre helseregionene.

I sin årlige melding til Helse- og omsorgsdepartementet skriver Helse Nord at det har vært krevende å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse, noe som har skapt utfordringer innenfor psykisk helsevern for voksne. Helseforetakene i Nord har brukt betydelige ressurser for kjøp av helsetjenester fra private for å redusere ventetider og fristbrudd innen fagområdet.

Flere har påbegynt behandling i TSB, og ventetiden og fristbrudd har gått litt ned

Nasjonale kvalitetsindikatorer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser at gjennomsnittlig ventetid på landsbasis har gått ned fra 33 dager i 2021 til 32 dager i 2022. I denne perioden har antall personer som har påbegynt behandling økt med 4 prosent. Det har vært en liten reduksjon i andel fristbrudd for påbegynt helsehjelp, og på landsbasis var andelen 2,7 prosent i 2022.

Pakkeforløp kreft

Antallet kreftpasienter holder seg relativt stabilt, og alle de regionale helseforetakene når, eller er tett opptil, målsettingen om at 70 prosent av nye pasienter skal inngå i et pakkeforløp for 22 kreftformer. Det er også et mål at 70 prosent av pakkeforløpene skal gjennomføres innen anbefalt forløpstid.

Alle regionene, med unntak av Helse Nord, når eller er nær ved å nå målet. Andelen i Helse Nord var 58 prosent i 2022. Helse Nord var nær målsettingen i 2020, men har ikke klart å opprettholde dette etterpå. I Helse Nord knytter utfordringene seg blant annet til personellmangel og lav operasjonsstuekapasitet.

Flere med diabetes type 1 har god blodsukkerregulering

Om lag 23 000 personer lever med diabetes type 1 i Norge. God blodsukkerregulering forebygger og forsinker utvikling av senkomplikasjoner i blant annet nyrer, netthinner og i nerve- og hjertekarssystemet. 

I 2022 var det en positiv utvikling i andel voksne pasienter som oppnår anbefalt behandlingsmål (HbA1c under eller lik 53 mmol/mol) i alle fire regioner sammenliknet med i 2021 og  tidligere år. Samtidig har andelen med for høyt blodsukker (HbA1c lik eller over 75 mmol/mol) gått ned. Faktorer som har bidratt til denne positive utviklingen kan være bedre oppfølging og bedre tilgang på teknologiske hjelpemidler.

Det er imidlertid fortsatt variasjon mellom landets helseforetak. Forskjellene kan reflektere variasjoner i pasientpopulasjonen, men kan også skyldes ulik kvalitet på oppfølgingen og behandlingen, eller ulik tilgang på kontinuerlige glukosemålere og insulinpumper.

Se resultatene her.