– Brukervennlighet er helt avgjørende
Hvordan kan endringer i Helseplattformen gjøre hverdagen enklere for helsepersonell? SINTEF og NTNU følger Program for brukervennlighet og optimalisering av Helseplattformen – og leverer forskningsbasert innsikt underveis.

Programmet for brukervennlighet og optimalisering av Helseplattformen er et omfattende initiativ som skal gjøre journalsystemet enklere og mer effektivt å bruke. For å sikre at tiltakene gir ønsket effekt, har Helse Midt-Norge engasjert SINTEF og NTNU til å gjennomføre følgeforskning.
– Vi har satt sammen en tverrfaglig gruppe med kompetanse innen helsetjenesteforskning, informatikk og sykepleie. Det gir oss mulighet til å se problemstillingene fra flere vinkler, sier Kjartan Sarheim Anthun, seniorforsker i SINTEF.
Fra NTNU deltar Amanda Emén fra Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, samt tre seniorressurser fra informatikk, sykepleie og helsetjenesteforskning, mens SINTEF stiller med seks forskere fra ulike fagfelt.
Krevende å bruke
Mange ansatte har rapportert at de opplever Helseplattformen som krevende å bruke.
– Systemet introduserte mange nye arbeidsprosesser på én gang, det var krevende for mange. Usikkerhet om riktig bruk kan føre til suboptimale valg; folk er usikre på om de gjør ting riktig. Det handler ikke bare om skjermbildet, men også om å lære seg hvordan systemet skal brukes for å få optimal effekt, sier Sarheim Anthun.
Line Melby, også seniorforsker i SINTEF, trekker frem utfordringer med grensesnittet:
– Skjermbildene er veldig «tette», med mye informasjon på én gang. Det gjør det kognitivt krevende. Når man vet hvor man skal se, går det bra, men for nye brukere er det vanskelig. Flere opplever også irrelevante alternativer som ikke stemmer med behovene i hverdagen, sier Melby.
Metoder som gir helhetlig bilde
Forskerne kombinerer kvalitative og kvantitative metoder for å måle effekten av forbedringstiltakene:
- Intervjuer med helsepersonell og opplæringsansvarlige gir innsikt i erfaringer før og etter endringer.
- Spørreundersøkelser kartlegger opplevd brukervennlighet.
- Loggdata viser hvordan løsningen faktisk brukes, for eksempel tid brukt i ulike vinduer.
- Virksomhetsdata gir indikasjoner på effekter for drift og arbeidsflyt.
– Vi angriper fra ulike vinkler. Det gir oss både dybde og bredde i analysene, sier Sarheim Anthun.
Melby understreker at forskningen skal være praktisk relevant:
– Ambisjonen vår er å gi raske tilbakemeldinger. Vi leverer halvårige rapporter og har løpende dialog med programledelsen. Hvis vi ser noe viktig underveis, gir vi beskjed slik at kursen kan justeres, sier Melby.
Økt brukervennlighet, høyere kvalitet
Programmet for brukervennlighet og optimalisering av Helseplattformen er lagt opp i fire seksmåneders sykluser. SINTEF og NTNU skal følge arbeidet tett og bidra med innsikt underveis.
Målet er klart: Økt brukervennlighet skal gi bedre arbeidsflyt og høyere kvalitet i helsetjenesten.
– Det nytter ikke bare å bygge løsningen. Det må jobbes med opplæring og lederforankring samtidig. Alle de tre elementene må være på plass, sier Melby.
– Prosjektet vil gi kunnskap som kan endre praksis og bidra til bedre digitale løsninger i helsetjenesten, sier Sarheim Anthun.
Så langt ser de positive tegn:
– Endringer i avslutning av poliklinikk har gjort prosessen enklere for folk. Det lover godt, sier Melby.