Gir pasienter med diabetes type 1 et enklere liv

- De fleste kroniske sykdommer har gode og dårlige perioder. Men type 1 diabetes (T1D) må man forholde seg til mange ganger daglig. Selv i dag, med en hybrid kunstig bukspyttkjertel, dvs. en halvautomatisk styring av insulintilførselen, må pasienten informere systemet hver gang de spiser, slik at det kan beregnes insulindosen, sier Sven M. Carlsen.

- Så selv med den beste tilgjengelige behandlingen må pasientene forholde seg til sin diabetes fire, fem ganger i døgnet. Hver dag, hele året. Det er det vi vil unngå. Vi vil lage en helautomatisk løsning der pasientene slipper å tenke på sin diabetes hele tiden.

Carlsen har jobbet med problematikken i vel ti år. I dag er han overlege og professor emeritus, og leder for forskningsgruppen Articial Pancreas Trondheim (APT) som har kommet svært nært drømmen om et enklere liv for personer med T1D.

23 000 mennesker i Norge har sykdommen. Ved T1D slutter kroppen å produsere det livsnødvendige hormonet insulin og dette må tilføres kroppen hver dag resten av livet.

- Vi ønsker oss en helautomatisk kunstig pankreas med en alarm som sier når du må lade batteriet. En annen alarm sier fra når du må etterfylle insulin/glukagon. En tredje alarm sier fra hvis det er noe med systemet som gjør at du ikke kan stole på det. Og den alarmen skal være sjelden. Det er drømmen. Og så skal det være lite og bærbart, og helst slangeløst, og gi god blodsukkerkontroll, sier Carlsen.

Gjorde en oppdagelse

Når en behandler T1D, er målet å oppnå normalt og stabilt blodsukker. Blodsukker er innholdet av sukker (glukose) i blodet, og kommer fra karbohydratene i maten. Og for at glukose skal kunne tas opp fra blodet til cellene, trenger en hormonet insulin.

- Den største utfordringen for personer med T1D er at det tar halvannen til to timer før en oppnår full effekt av insulinet. Etter så lang tid er blodsukkeret nesten tilbake til utgangspunktet igjen hos personer uten diabetes. Så diabetikere får hovedeffekten av glukosenivået når de ikke skal ha den lenger, sier Carlsen.

Den forsinkede insulineffekten er hovedårsaken til at mange med T1D ikke oppnår god glukosekontroll og på sikt utvikler senkomplikasjoner som redusert syn (retinopati), smertefull nervepåvirkning (nevropati), nyresvikt og hjerte- og karsykdommer.

Ved en tilfeldighet oppdaget Carlsen og teamet at hvis en setter små doser med glukagon samme sted som insulin, så tar kroppen opp insulin mye raskere. Glukagon er et hormon med motsatt effekt av insulin: Det øker glukose-nivået. Videre testing hos griser viste at en får samme effekt også når en tilsetter mikromengder glukagon til insulin før injisering.

Har søkt om patent

Nå er teamet i ferd med å gjennomføre en klinisk studie for å sjekke om dette stemmer også hos mennesker, om insulin tilsatt mikromengder glukagon gir raskere effekt på glukosenivået hos personer med T1D.

- Deretter planlegger vi en studie med helautomatisk kunstig bukspyttkjertel (pankreas). Vi skal studere om vi får bedre glukosekontroll dersom vi benytter insulin tilsatt mikromengder glukagon, enn om vi bruker det samme insulinet uten tilsatt glukagon. Vi har positive resultater fra en nylig avsluttet grisestudie, sier Carlsen.

En enda bedre løsning, tror Carlsen, er en bi-hormonal kunstig pankreas. Da vil systemet selv oppfatte når det er spist et måltid, og justere insulin-nivået etter det. Og siden insulinet tas opp og virker fortere, vil det kunne gi god blodsukkerkontroll hos personer med T1D.

God tilgang til lokaler for dyreforsøk og en tverrfaglig forskningsgruppe med deltakere fra både St. Olavs hospital og fra teknologimiljøer ved NTNU, har vært viktige suksessfaktorer. Viktig er det også at NTNU Technology Transfer AS har søkt om patent, slik at funnene kan omtales på møter og kongresser og publiseres i internasjonale tidsskrifter. Og ikke minst at eventuelle patentinntekter vil tilfalle NTNU og St. Olavs hospital.

Helautomatisk løsning

Hvis insulinet tilsatt glukagon kan brukes i en kunstig pankreas, er det to løsninger, forteller Carlsen. Enten at en forhåndsblanding kan brukes i de insulinpumpene og halvautomatiske systemene som er på markedet i dag. Da må det godkjennes som et nytt legemiddel. Det er en omfattende jobb, som farmasøytisk industri forhåpentligvis vil gjøre når de ser potensialet.

Den andre muligheten er å bruke det i en helautomatisk bi-hormonal kunstig pankreas, hvor glukagon brukes for et raskere opptak av insulin. Da er det medisinskteknologisk industri som må gjøre jobben.

- En robust helautomatisk kunstig pankreas med god glukosekontroll vil være et unikt tilbud til alle med T1D, og spesielt for de pasientene som i dag strever mest. Det vil gi bedre helse og økt livskvalitet. Særlig gjelder dette mange barn. Behovet for rutinemessig oppfølging og kontroller på poliklinikk, av både leger og diabetesykepleiere, vil kunne halveres, mener Sven M. Carlsen.