Kloke valg

Kloke valg er en kampanje som ble lansert i USA i 2012. I Norge gikk Legeforeningen i front med lansering av «Gjør kloke valg» i 2018, og siden har Sykepleieforbundet og en rekke norske fag- og profesjonsforeninger sluttet seg til kampanjen.

En etisk forpliktelse

Har helsepersonell en etisk forpliktelse til ikke å gjennomføre unødvendig diagnostikk og behandling? Legen Howard Brody mente ja, og utfordret medisinske miljøer til å lage en liste med fem diagnostiske metoder eller prosedyrer leger burde slutte med eller gjøre mindre av. Dette var opptakten til listene med anbefalinger som siden er blitt en sentral del av kampanjen «Gjør kloke valg», også innen andre fag som sykepleie. Alle som arbeider med kvalitet og pasientsikkerhet vet at mer ikke alltid er bedre, og at unødvendige helsetjenester kan være skadelige for pasientene. Kloke valg er ikke en spare-kampanje, men handler først og fremst om å skåne pasienter for unødvendig diagnostikk og behandling.

Hva vet vi om effektene av kloke valg? 

Forskningen om kloke valg viser at det å spre anbefalinger og retningslinjer isolert sett resulterer i få endringer i praksis. Effektene var større når helsetjenesten og sykehusene tar et systemansvar, klinikere og fageksperter blir involvert, og det utvikles ulike tiltak og støtte rettet mot helsepersonell.

En helhetlig tilnærming

Hva vet vi om årsaker til overdiagnostikk og overbehandling? Kulturen, helsetjenesten, aktører innen industri og teknologi, fagpersoner og pasienter kan være viktige drivere. Troen på at mer er bedre, manglende toleranse for usikkerhet og mediene er mulige kulturelle drivere. Økonomiske insentiver, utvidelse av sykdomsbegrepet, retningslinjer og screening er eksempler på drivere i helsetjenesten. Industriens økonomiske hensyn og markedsføring kan også føre til overdiagnostikk og overbehandling. Frykt for reaksjoner, usikkerhet og manglende kunnskap og utdanning kan være drivere for helsepersonell. Pasienters forventinger om at helsepersonell skal «gjøre noe» og usikkerhet kan være viktige faktorer. Landskapet er sammensatt. Vi må nærme oss kloke valg på en helhetlig måte. Det er en slik bred systemforståelse som legges til grunn for Legeforeningens arbeid med kloke valg fem år etter at kampanjen ble lansert i Norge.

Faglig forankring er avgjørende

For å lykkes med kloke valg kreves faglig forankring for anbefalinger, men også støtte fra ledere og at det avsettes ressurser til arbeidet. Noen ganger er dialog på tvers av spesialiteter og profesjoner avgjørende for å lage de gode anbefalingene som avklarer roller og forventninger. Et godt eksempel er samarbeidet mellom Norsk forening for allmennmedisin og Barnelegeforeningen om omforente anbefalinger for håndtering av vanlige tilstander hos barn. Hvis innsatsen for mer kloke valg skal lykkes må vi vite hvor variasjonen er påfallende stor og hvor det kan være grunn for å stille spørsmål ved dagens praksis. Det er etablert en nasjonal gruppe for revurdering av metoder. Vi har Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), helsedata og nasjonale kvalitetsregistre som andre land misunner oss. Det er mange som trekker i lag for kloke valg i den norske helsetjenesten.

Kloke valg-sykehus

Legeforeningen tok i 2025 initiativ til å etablere en ordning med Kloke valg-sykehus, og Sykehuset i Vestfold var først ute. St. Olavs hospital ble i september 2025 første Kloke valg- universitetssykehus. Dette er et skritt i riktig retning og en videreutvikling av Gjør kloke valg. Faglige anbefalinger, ledere og involvering av fagmiljøer og samarbeid med fastleger og pasienter, utgjør fellesskapet som bidrar til endring. Dette er å ta ett viktig skritt videre. Dette er «Kloke valg 2.0», hvor vi sammen arbeider for at faglige anbefalinger skal omsettes i god og klok praksis, i et bestemt fagmiljø, på et sykehus, på et legekontor eller i en poliklinikk – på en onsdag.

Dette er en forkortet versjon av en kronikk som første ble publisert i Dagens Medisin 29. oktober 2025.