Eureka-øyeblikk kan gjøre netthinneoperasjoner tryggere og mer miljøvennlige
En søvnløs natt ga støtet til en oppfinnelse som gjør det mulig å bruke svært lite gass i øyeoperasjoner. Det kan gi både tryggere behandling, mer forutsigbar prosedyre og lavere utslipp.
Det var natt til 3. januar 2022 at Terje Giske Fagerholt ikke fikk sove. Han er overlege ved netthinnekirurgisk seksjon på St. Olavs hospital, og han hadde lenge grublet på om det finnes en bedre måte å ferdigstille netthinneoperasjoner på.
Og plutselig, midt på natta, kom idéen.
- Gassinjeksjon er en sentral del av kirurgi ved netthinneløsning og makulahull (hull i den sentrale delen av netthinnen). Gassene er ufarlige for kroppen, men svært klimapotente. De holder netthinnen inne i øyet på plass lenge nok til at det kan gro, forklarer Giske Fagerholt.
For å få riktig gasskonsentrasjon må man i dag bruke flere ganger øyets volum med gass, som «skylles gjennom» øyet. Prosedyrene utføres noe ulikt, og den vanligste metoden kan gi uforutsigbare trykkendringer i øyet med blant annet lavt trykk etter operasjonen, noe som kan være uheldig.
Giske Fagerholts idé er en sprøyte med to spisser som både injiserer og ekstraherer samme volum samtidig – den ene sprøyter inn gass, den andre trekker ut luft.
- Dette kan redusere gassforbruket med opptil 90 prosent og samtidig holde trykket i øyet stabilt under gassutvekslingen. I tillegg kan åpningene i øyet lukkes tidligere og tryggere, noe som senker risikoen for gasslekkasje og lavt trykk etter inngrepet, sier oppfinneren.
Denne saken inngår i rapporten «Forskning og innovasjon til pasientens beste – Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2025», laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Les alle sakene fra rapporten på forskningsrapportens nettsider
Fra prototype til lovende tester
Etter en periode med konseptutvikling ble prosjektet tatt videre sammen med NTNU Technology Transfer AS (NTNU TTO), som håndterer patentarbeid og videre utviklingsløp. Med støtte fra NTNU Discovery og Helse Midt-Norge ble en prototype utviklet, og grunnleggende testing ble utført.
- Den nye sprøyten har to separate kamre: et overtrykkskammer for å injisere gass, og et vakuumkammer som samtidig trekker ut tilsvarende mengde luft. Det gjør at trykket holder seg stabilt under hele prosessen, og reduserer risikoen for komplikasjoner betydelig, sier Yngve Sommervoll, forretningsutvikler i NTNU TTO.
Samarbeid med SINTEF gjorde det mulig å simulere gassdynamikken i et virtuelt øye. Foreløpige analyser viser at svært små mengder gass trekkes ut igjen under prosedyren, noe som gjør det mulig å oppnå riktig gasskonsentrasjon med ned mot 2 milliliter gass. Det tilsvarer en reduksjon på over 90 prosent.
Andre tester viste også at sprøyten klarte å holde trykket inne i øyet stabilt, og klinisk erfaring med så tynne nåler viser at åpningene etter nålestikkene vil lukke seg selv. Det kan gjøre prosedyren tryggere, og det kan bety færre lekkasjer og mindre behov for sying.
Selve rapporten kan leses eller lasted ned som PDF her
Veien videre mot klinisk bruk
Neste skritt er å produsere en støpt prototype av medisinsk kvalitet. De planlegger pre-kliniske forsøk i løpet av 2026.
- Det er et nødvendig steg. Industrien vil ha solide data før de vurderer å lisensiere og utvikle et kommersielt produkt, sier Sommervoll.
Videre krever prosjektet avanserte målemetoder for å måle og dokumentere gasskonsentrasjon i både modeller og biologisk vev. Samtidig pågår det arbeid med videre finansiering og samtaler med mulige internasjonale lisenspartnere.
- Det vi gjør nå, er å fjerne risiko for industrien. Når dokumentasjonen er bra nok, kan andre ta teknologien videre inn i klinikken, sier Giske Fagerholt.
Selv om prosjektet må gjennom flere godkjenningsrunder, er motivasjonen fortsatt høy
- Dette er en nisje innen øyekirurgi, men den potensielle gevinsten er stor. Hvis vi lykkes, kan vi gjøre inngrep tryggere for pasientene og kutte relativt store mengder klimaskadelige gasser internasjonalt, som det er blitt et økende fokus på de siste årene, sier oppfinneren. Han er glad i dagjobben sin, men beskriver prosjektet som et sjeldent rom for kreativitet i det som ellers er en hektisk klinisk hverdag.
- Det er utrolig stimulerende å få jobbe med praktisk problemløsning. Når du ser at en ny idé faktisk kan forandre noe, både for pasientene og for miljøet, gir det et helt eget driv.