Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

IT-kostnadene i Helse Midt-Norge på vei ned

IT-kostnadene er på vei ned i Helse Midt Norge etter flere år med høyt trykk rundt anskaffelse og innføring av Helseplattformen. Det viser Helsedirektoratets ferske rapport Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten 2024.

Publisert 05.03.2026
En person som holder en spillkontroller
Illustrasjonsbilde: Mostphotos

I 2022 nådde Helse Midt‑Norge en topp for kostnader til IT på 7,8 prosent av de totale driftskostnadene i regionen. I 2024 var nivået nede på 6,5 prosent, noe som vitner om en normalisering av kostnadene etter en periode preget av innføring av nytt journalsystem.

- Vi ser nå resultatene av stram økonomistyring og målrettet prioritering. Kostnadsnivået begynner å ligne mer på de øvrige regionene og foreløpige tall for 2025 viser en ytterligere reduksjon, sier Bjørn Villa, direktør for teknologi og digitalisering i Helse Midt‑Norge RHF.

En mann i dress
Bjørn Villa, direktør for teknologi og digitalisering i Helse Midt‑Norge RHF. Foto: Helse Midt-Norge RHF

Sikkerhet driver noe av veksten

Rapporten viser at kostnader knyttet til driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet har økt betydelig i hele landet, med 85 prosent siden 2020. Dette henger sammen med et skjerpet trusselbilde og strengere nasjonale krav til digital sikkerhet. Utviklingen gjør seg også gjeldende i Helse Midt‑Norge, som de siste årene har prioritert å styrke robusthet og beredskap i infrastrukturen.

- Digital sikkerhet er ikke et område der vi kan ta snarveier og samtidig jobber vi systematisk for å sikre at investeringene våre gir best mulig effekt ute i tjenesten, sier Villa.

Færre innleide, flere faste

IKT‑årsverk har økt i hele spesialisthelsetjenesten siden 2018, og i Helse Midt‑Norge utgjorde de 3,95 prosent av den totale arbeidsstyrken i 2024, opp fra 2,44 prosent i 2018. Bruken av innleid IT‑kompetanse på sitt laveste nivå siden 2018.

- Dette innebærer en gradvis profesjonalisering og mer stabil kompetansebygging internt, noe som vi mener vil bidra til lavere kostnader og mindre sårbarhet på sikt, sier Villa.

Digitale utviklingsprosjekter i helseregionene viser også tydelige ambisjoner: 75 prosent av prosjektene i 2024 hadde som mål å frigjøre tid for helsepersonell, to av tre prosjekter skal forbedre pasientbehandling, og en stor andel retter seg mot bedre pasientsikkerhet og styrket bruk av helsedata.

Klar retning framover

- Den positive kostnadsutviklingen skal fortsette selv om vi også fremover må investere innenfor IT området i takt med økt grad av digitalisering og modernisering, sier Villa.

Les Helsedirektoratets rapport her

Les Helsedirektoratets nyhetssak her