Regional strategi for kunstig intelligens innen helse

- Helsetjenesten må ha et aktivt forhold til bruk av KI og vi må ha et kritisk forhold til spørsmål om sikker bruk og nytteverdien av teknologien. Derfor er jeg fornøyd med at styret har vedtatt en plan for det videre arbeidet med dette viktige området, sier Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF. 

Store muligheter  

KI kan gi mer effektive arbeidsprosesser og gi bedre tjenester til innbyggerne. KI er allerede i bruk i sykehusene i Midt-Norge, særlig innen bildediagnostikk. Algoritmer bidrar i dag til å tolke røntgen-, CT- og MR-bilder for å oppdage brudd, blødninger og svulster.  

-KI fungerer som beslutningsstøtte for klinikere, men erstatter ikke medisinske vurderinger, sier Bjørn Villa, direktør for teknologi og digitalisering i Helse Midt-Norge RHF. 

Et av de mest lovende verktøyene er KI-baserte tale-til-tekst-systemer, som automatisk foreslår journalnotater etter samtaler mellom pasient og behandler. Dette sparer helsepersonell for betydelig tid hver uke og gir mer rom for pasientkontakt. 

Gjennom journalsystemet Helseplattformen har regionen også tilgang til en rekke KI-funksjoner knyttet direkte til pasientjournalen og kliniske fagverktøy. 

Fire prioriterte områder for KI-bruk 

– Kunstig intelligens er i ferd med å bli en integrert del av helsetjenesten. Da er det helt nødvendig at vi har en tydelig strategi som sikrer at teknologien brukes trygt, ansvarlig og til det beste for både pasienter og ansatte, sier Villa, og peker på fire områder hvor kunstig intelligens skal gi størst nytte:

1. Klinikken

KI skal støtte diagnostikk og behandling gjennom tolkning av medisinske bilder og bedre oversikt i komplekse pasientforløp. 

2. Administrativt

Virtuelle assistenter skal automatisere rutineoppgaver, og KI skal bidra til bedre ressursstyring, blant annet ved å forutsi pasientstrømmer.

3. Forskning

KI skal gjøre det enklere å analysere store datamengder og utvikle nye tjenester som fjernmonitorering av pasienter. 

4. Bedre pasientopplevelse 

Innbyggerne skal få bedre informasjon og oppfølging gjennom digitale verktøy, som chatboter – forutsatt åpenhet og tydelig informasjon om hvordan de brukes. 

Trygg bruk 

KI-forordningen forventes innført i Norge i løpet av 2026. Denne forordningen vil være basert på AI Act fra EU som stiller strenge krav til datakvalitet, menneskelig tilsyn, sporbarhet og transparens – særlig for løsninger som vurderes som høyrisiko. 

Helse Midt-Norge slår fast at all bruk av KI skal være trygg, målbart nyttig og i tråd med lovverket. Teknologien skal aldri brukes bare fordi den finnes, men fordi den løser et reelt behov.  

Bygger regional kapasitet og kompetanse 

Den overordnede styringen og prioriteringen av KI-investeringer skjer gjennom den regionale IT-styringsstrukturen, mens hvert enkelt områdestyre har ansvar for å drive frem egne prosjekter aktivt. For å sikre god gjennomføring etableres egne regionale støttefunksjoner: 

• St. Olavs hospital får St. Olavs hospital får hovedansvar for klinisk verifikasjon og forskning 

• Hemit HF skal håndtere teknisk infrastruktur og administrative løsninger. 

Helseforetakene må samtidig bygge kompetanse lokalt, særlig blant ledere og nøkkelpersonell. Helsedatasenteret skal bidra med tjenester som gjør det enklere å forske både på og med KI. 

LES OGSÅ: Regional delstrategi KI for Helse Midt-Norge

LES OGSÅ: Styresaken og vedtaket