Tiltakspakken sikter mot slipp av 8 nye oppfølgingsprogram i HelsaMi innen 30. juni
Et viktig mål på veien for å skape en mer bærekraftig helsetjeneste i fremtiden, er å kunne tilby digitale helsetjenester utenfor sykehuset. Oppfølgingsprogrammene for ulike pasientgrupper i HelsaMi er med på å sikre dette.
– Hensikten med HelsaMi oppfølgingsprogram er å bidra til å ta ned behovet for fysisk oppmøte i poliklinikk, gi bedre informasjon til pasienter både før, under og etter behandling. Vi ønsker å motivere til at pasienten skal bli både mere aktiv, informert og legge til rette for mindre reising og fravær. I tillegg, få ned ventetiden for pasienter og kanskje også bidra til å ta ned antall liggedøgn, sier Julia Németh. Hun har ansvar for innovasjon og myndighetskontakt i den digitale innbyggerportalen HelsaMi.
– Bakteppet for dette er at det er høyt press i spesialisthelsetjenesten, i form av polikliniske konsultasjoner, liggedøgn og ventetid. Fremover må mer av behandlingen skje i hjemmet og mer av oppfølgingen må skje digitalt, sier Németh.
I arbeidet som gjøres under tiltakspakken for økt brukervennlighet i Helseplattformen, jobbes det med en lang rekke oppfølgingsprogram i HelsaMi. Ett av disse er «Digital registrering av bivirkninger ved medikamentell kreftbehandling», der Daniel Skinderhaug er involvert. Han er innovasjonssykepleier på Kreftklinikken ved St. Olavs hospital.
– I dag gjør vi arbeidet med å registrere bivirkninger av medisiner over telefon, og vi bruker mye ekstra tid på å ringe og få tak i pasientene. Kanskje passer det ikke, og vi må utsette og ringe på nytt. For hver pasient vi snakker med, bruker vi cirka 15 minutter. Denne samtalen vil nå, for noen pasientgrupper, erstattes av et digitalt skjema som pasienten kan bruke god tid på å fylle ut, i en ustresset situasjon. Dette gir bedre og mer gjennomtenkte svar – og vi sparer tid. Vi unngår i tillegg å ringe til pasienter for at de skal fortelle at de har lite eller ingen bivirkninger, og heller kan bruke tid på de pasientene som trenger hjelp, sier Skinderhaug.
Tiltakspakken er med på å sikre at følgende åtte oppfølgingsprogram er klare i HelsaMi innen 30. juni:
- Digital registrering av bivirkninger ved medikamentell kreftbehandling
- Hjemmemåling hos karkirurgiske pasienter
- Digital oppfølging av pasienter som mottar hjemmedialyse
- Digital hjemmeoppfølging ved revmatisk sykdom
- Behovsstyrt oppfølging ved epilepsi
- StartHjelp – opplæringstiltak for pasienter på venteliste i PH
- Digital støtte til pasienter som skal gjennomgå en fedmeoperasjon
- ECBT-behandling av tvangslidelse hos barn og unge (OCD)
Forenkler hverdagen
– Dette handler om å kunne identifisere de pasientene som egner seg for digital oppfølging, og sikre at de får en strukturert og trygg behandling, samtidig som vi forenkler arbeidshverdagen for helsepersonell, og frigjør tid slik at de også får større mulighet til å fokusere på de som virkelig har behov for fysisk oppfølging, forklarer Julia Németh.
– For mange pasienter er det en ren kraftanstrengelse å komme seg på konsultasjon, så det å kunne bli fulgt opp digitalt, er med på å forenkle og lette hverdagen deres.
Intervjuer med brukere og personell under utvikling av «Digital registrering av bivirkninger ved medikamentell kreftbehandling» er med på å bekrefte dette.
– Vi har fått gode tilbakemeldinger på at mange av pasientene foretrekker å svare i skjema, og at de føler seg godt ivaretatt, sier Skinderhaug.
Tverrfaglig samarbeid
Han har en ganske unik stilling som innovasjonssykepleier på Kreftklinikken. Stillingen er opprettet for å sikre god koordinering og forankring av arbeidet med oppfølgingsprogrammene i det medisinske fagmiljøet på Kreftklinikken.
I arbeidet med å utforme programmene er flere tverrfaglige team involvert, både innad på St. Olavs og på tvers av Helseplattformen og St. Olavs hospital. Arbeidsprosessen består overordnet sett av at tjenestedesignere sammen med klinikere og fageksperter fra St.Olavs hospital, identifiserer behov for de ulike pasientgruppene og behandlingstypene. Deretter jobber en applikasjonsanalytiker med å lage skisser, før løsningen går til testing og tilbake til iterasjoner etter brukertesting. Så vil det jobbes kontinuerlig med forbedringer også etter lansering.
Pasientsikkerhet
Tilbakemeldinger fra både personell og pasienter er viktige i arbeidet. En ting som både leger og sykepleiere er opptatt av, er å forsikre seg om at et digitalt oppfølgingsprogram gir like god pasientsikkerhet.
– Dette er et viktig tema, og noe vi har jobbet mye med. Et eksempel er måten vi utformer spørreskjema om bivirkninger på, slik at vi sikrer at de svarer på det vi lurer på. Det er også lagt inn flere muligheter for at pasienten selv kan melde inn andre bivirkninger enn de vi spør om, og mulighet for å be om samtale. Alle skjema gås gjennom på samme måte som tidligere, så det er ikke systemet som avgjør hva og når man følger opp, disse beslutningene tas av helsepersonell, sier Skinderhaug.
Digital oppfølging
Oppfølgingsprogrammene i HelsaMi består i dag av de grunnleggende funksjonalitetene varslinger, informasjonsmateriell (tilrettelagt som tekst eller video), målinger og spørreskjema. Når dette settes sammen i system, dannes en tilpasset tidslinje for pasienten, som sikrer riktig behandling i henhold til nasjonale krav og retningslinjer.
– En viktig del av arbeidet med å gjøre løsningene så brukervennlige som mulig, er å bruke et språk og design som gjør det enkelt for pasientene å forstå hva de skal gjøre, og når ting skal skje, selv om alt det som foregår på «baksiden» av tidslinjen, er ganske komplisert, sier Németh.
Dette vil fremover også gjelde for oppfølgingsprogrammer der man ikke kun snakker direkte mellom pasient og én del av helsetjenesten, men også skal koordinere oppfølging fra flere enheter, for eksempel sykehus, fastlege og kommune. Oppfølgingsprogram for svangerskapsomsorgen er et eksempel på et slikt program på tvers som vil komme senere.
Enklere innlogging i HelsaMi
Nylig fikk HelsaMi på plass muligheten for biometrisk innlogging. Dette er en funksjonalitet som har vært mye etterspurt av brukerne, og noe som også er svært relevant for oppfølgingsprogrammene. I enkelte av disse, for eksempel programmer med oppfølging av inntak av medisiner, må man logge hyppig inn i appen for å kunne følge behandlingsopplegget. Dermed har manglende biometrisk innlogging vært en barriere for bruk.
10. april ble det derimot mulig å logge inn via ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk eller PIN-kode, og det er dermed ikke lenger nødvendig å bruke BankID for hver innlogging.