Utdanning

Regionalt samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon (Samarbeidsorganet) lyser normalt ut utdanningsmidler for å styrke kvalitet og praksis i praksisstudier en gang i året.

Du finner mer informasjon om utlysning og utdanningsmidler på nettsiden om Utdanningsmidler.

Utdanning er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte oppgaver. Til enhver tid er omtrent tre tusen personer 
i praksisstudier eller i gang med annen utdanning som leder fram til formell kompetanse i helseforetakene i Midt-Norge. 
Helseforetakene vil fremover ha behov for både spesialisert kompetanse og breddekompetanse. Tilstrekkelig tilgang 
på personell og kompetanse er nødvendig for å sikre kapasiteten.

For å møte fremtidens utvikling og behov er Helse Midt-Norge avhengig av nytenkning om hvordan spesialist-helsetjenestene utøves og organiseres. Det må tenkes nytt rundt kompetansesammensetning og hvordan vi legger til 
rette for optimal utnyttelse av kompetanse, blant annet ved å styrke helseforetakenes kompetanse innen framskrivinger 
av bemanning, og tilgang på verktøy for dette.

Les mer i Regional uviklingsplan 2023-2026, kapittel 6

Grunnutdanning av helsepersonell skjer ved både videregående skoler, høgskoler og universiteter. Praksisdelen av grunnutdanningen skjer i helseforetakene. Universitetssykehuset St Olav har et særskilt ansvar for utdanning av leger og har et tett samarbeid med Det medisinske fakultetet ved NTNU.

Hovedformålet med turnus for fysioterapeut og kiropraktor er å sikre faglig kvalifisering under veiledning, tilsyn og opplæring. Turnuskandidaten skal få grunnleggende erfaring og opparbeide seg praksis for å kunne utføre sin tjeneste på en forsvarlig måte. Turnusordningen for leger er erstattet med Del 1 av ny LIS-utdanning.

Ferdigutdannet helsepersonell kan spesialisere seg innen ulike spesialiteter. Spesialistutdanning kan påbegynnes etter autorisasjon, og den må gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk.
Regelverket og retningslinjene for spesialistutdanning og godkjenning utarbeides av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med de relevante fagmiljøene. Regelverket knyttet til spesialistutdanning og -godkjenning vedtas av departementet i siste instans.

I forbindelse med innføring av ny modell for spesialistutdanningen for leger, er det etablert et prosjektsamarbeid mellom regionene og andre viktige aktører for å sikre en nasjonal, samordnet utdanning. Helseforetaket skal legge til rette for læringsaktiviteter og utdanningsløp for leger i spesialisering i eget helseforetak i samarbeid med det regionale utdanningssenteret og andre helseforetak i landet. Prosjektet er viktig for spesialisthelsetjenesten fremover for å sikre kvaliteten på utdanningen slik at pasienten får en god og trygg behandling. De fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene er prosjekteier, mens styringsgruppen er sammensatt av de fire fag- og HR-direktørene fra de regionale helseforetakene.

Helseforetakene i Helse Midt-Norge er nå i gang med planlegging og implementering av LIS-utdanningens del 2 og 3. Den nye ordningen trådte i kraft 01.03.2019 for del 2 og 3.

Kontaktinformasjon, regionalt prosjekt: Ruben Angell, prosjektleder

Kontaktinformasjon, lokale prosjekt:

Helse Møre og Romsdal: Ingeborg Henriksen

St. Olavs hospital: Signe Lohmann-Lafrenz

Helse Nord-Trøndelag: Aud-Mai Sandberg

Regionalt Utdanningssenter: Siri-Ann Mauseth

Ny ordning for spesialistutdanning for leger

Videre- og etterutdanning er viktig for at helsepersonell underveis i karrieren skal kunne oppdatere seg faglig og fylle på sin kompetanse. Ofte foregår videre- og etterutdanning som ledd i et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold. Videreutdanning tilbys ved fagskoler, høgskoler (både ordinære og oppdragsfinansierte studier) og universiteter, og studentene har da gjerne helseforetakene både som praksisarena og arbeidsplass. Legespesialistutdanningen er knyttet til helseforetak og kommunene.

Nettstøttet læring og Nasjonalt topplederprogram er to av våre arenaer hvor ansatte har mulighet til å videreutvikle sin kompetanse.

Nettstøttet læring

Nettstøttet læring favner bruk av digitale ressurser som gjøres tilgjengelig via Inter- eller intranett. Gode e-læringskurs er relevante for deg som kursdeltaker og skal bidra til refleksjon. Gode e-læringskurs har definerte mål, kort varighet og formidler ikke mange fakta på en gang. Gode e-læringskurs gir deg opplevelsen av at du har lært noe praktisk, som du kan ta med deg inn i arbeidshverdagen. Når du har tatt et e-læringskurs blir dette registrert i kompetansesystemet og på din CV.

Læringsportalen for Helse Midt-Norge

Nasjonalt topplederprogram

I Helse Midt- Norges strategi for utdanning og kompetanse er det gitt tydelige føringer å styrke lederrollen. Nasjonalt topplederprogram er et tilbud for ledere i helseforetakene som har ambisjoner om å følge en karrierevei innen sykehusledelse og som har vist talent for ledelse på høyt nivå i organisasjonen.

Dette programmet skal bidra til verdiforankring og utvikling av et felles sett av kunnskap og ferdigheter hos de framtidige topplederne i spesialisthelsetjenesten. Gjennom et slikt fellesskap legges det til rette for å sikre en helhetlig helsetjeneste for befolkningen på tvers av regionene.

Nasjonal ledelsesutvikling

SAFH gir profesjonsgodkjenning til helsepersonell. Det er 28 yrkesgrupper i det norske helsevesenet som er lovregulert, jfr. helsepersonellovens § 48. For å kunne arbeide i et av disse yrkene må man ha profesjonsgodkjenning, enten autorisasjon eller lisens.

Ressurs for opplæring av pasienter og pårørende i Midt-Norge (ROPP) har utviklet en digital veileder, til bruk for alle som vil få i gang digital pasient og pårørendeopplæring.

Gruppeopplæring av pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge - Veileder (EQS)​

Ruben Angell, Helse Midt-Norge RHF