Hadde markering for CAG-forskerne
Forskningsprosjektet som fikk CAG-tildeling i 2022, ble gjort stas på med diplom og blomster under en markering i regi av Samarbeidsorganet fredag ettermiddag.
Det var i november i fjor at det regionale Samarbeidsorganet for utdanning, forskning og innovasjon i Midt-Norge tildelte CAG-status til prosjektet UNICAN CAG – UNIte AI and CANcer.
Overlege og førsteamanuensis Marit Valla ved NTNU er leder for prosjektet, mens overlege og førsteamanuensis Hanne Sorger ved Sykehuset Levanger er nestleder.
Fredag besøkte de Stjørdal der de fortalte om prosjektet som startet opp i januar i år.
Bakteppet for initiativet til UNICAN CAG er utfordringene vi opplever i dagens kreftomsorg, fortalte forskerne.
- Trenger individtilpasset behandling
- I Norge har vi 35 000 nye tilfeller av kreft hvert år, og i helsevesenet utfordres vi allerede på kapasitet og ventetider. Vi har en aldrende befolkning, der komorbiditet (samtidige sykdommer), skrøpelighet og bivirkninger av behandling gjør at individtilpasset kreftbehandling er viktigere enn noen gang. For den enkelte pasienten er det viktig å vite noe om hvordan det kliniske forløpet av sykdommen blir, så tidlig som mulig etter at diagnosen er stilt, fortalte Sorger.
Forekomsten av kreft er økende, fortsatte hun. Den ferske rapporten fra Helsepersonellkommisjonen understreker behovet for mer ressurseffektive måter å jobbe på, for å sikre en bærekraftig helsetjeneste.
- Vi trenger verktøy som kan gi tilleggsinformasjon om prognose og klinisk forløp ved kreft, og som kan brukes i klinisk beslutningsstøtte for god helsehjelp og ressursutnyttelse, sa Sorger.
Det kliniske fokusområdet til UNICAN er brystkreft og lungekreft. Det er ikke tilfeldig valgt.
Må bruke kunstig intelligens
- I Norge er lungekreft den vanligste kreftformen blant kvinner, og den nest vanligste for begge kjønn. Til sammen utgjør bryst- og lungekreft 25 prosent av kreftrelaterte dødsfall i Norge. Stadig nye og kostbare kreftmedisiner gjør at vi trenger mer presis utvelgelse av pasienter til ulike behandlingsformer. Her kan kunstig intelligens (KI) ha nytteverdi i klinisk beslutningsstøtte, fortalte Valla.
Hovedmålet, fortalte forskerne, er å utvikle og fremskynde klinisk implementering av pålitelige KI-metoder. Dette for å forbedre og individualisere kreftomsorgen.
For å nå sine mål har de definert tre arbeidspakker, eller innsatsområder:
- I arbeidspakke 1 vil vi utvikle og teste nye KI modeller for bedre prediksjon av forløp og prognose ved bryst- og lungekreft.
- I arbeidspakke 2 vil vi jobbe for bedre utdanning innen digitalisering og bruk av KI for helsepersonell og medisinstudenter.
- Arbeidspakke 3 vil sikte mot å etablere trygg tilgang til digitale vevssnitt og KI verktøy for forskere og klinikere i regionen.