Vil sørge for at pasientene får nok og riktig mat

Hvis norske pasienter får i seg riktig næring vil det gi kortere liggetid, raskere rehabilitering og økt livskvalitet. Det var ideen til innovasjonsprosjektet «Mat er vitalt» da de søkte innovasjonsmidler første gang i 2017.

- Når man er syk trenger man sykdomstilpasset mat – og nok mat. Om man ikke får i seg næring, vil ikke kroppen klare å bli frisk. I Norge er det faktisk et stort problem at mange med kroniske sykdommer ikke får i seg nok mat og utvikler sykdomsrelatert underernæring, sier Lise Tuset Gustad.

Gustad er postdoktor og førsteamanuensis i Helse Nord-Trøndelag, og prosjektleder for «Mat er vitalt» som er et innovasjonsprosjekt i samarbeid med Hemit HF (Helse Midt-Norge IT)​.

​Hun forklarer at i dag er jobben med å sørge for at pasientene får i seg nok og riktig mat, og å rapportere om pasientens matbehov til primærhelsetjenesten, en manuell arbeidsprosess som er krevende og som gjerne fører til dårlig kvalitet.

Derfor jobber «Mat er vitalt» med å utvikle det hun kaller en lukket ernæringssløyfe, et automatisert system for å bestille den maten pasienten trenger og ønsker – og som hjelper sykepleierne med å dokumentere og vurdere om pasienten får i seg nok mat i løpet av et skift og et døgn. På sikt vil systemet også gi rapporter til fastlege og kommunalhelsetjeneste slik at sykehusets ernæringsjobb kan følges opp.

- En underernæringstilstand vil svekke pasientenes funksjon og immunforsvar, og føre til lengre sykehusopphold, hyppigere reinnleggelser, flere komplikasjoner og svekket livskvalitet. Og selv om dagens pasienter har kort liggetid, forverres ofte pasientenes problemer med ernæring når de er innlagt på sykehus, sier Gustad.

Hun sier sykehusene er forpliktet til å screene pasienter for risiko for underernæring. Når pasientene er underernært skal de gis et sykdomstilpasset kosthold og få i seg nok mat. Sykehusene er videre forpliktet til å gjøre primærhelsetjenesten oppmerksom på at pasienten trenger oppfølging for å unngå underernæring ved utskrivelse.​

- I tillegg til at prosjektet vil øke kvaliteten for pasientene vil det også øke økonomisk inntjening til sykehusene, da systemet inkluderer automatiske varsler om sykdomskoder for underernæring, sier hun. 

Det er veldig mange som har vært involvert i prosjektet. Kjøkkenpersonell, sykepleiere, leger og ernæringsfysiolog på sykehuset, i tillegg til tre klinikkledere som har vært med i en styringsgruppe. På IT-siden har systemarkitekter, systemutviklere, interaksjonsdesignere, integrasjonseksperter, økonomer og rådgivere vært involvert. 

Prosjektgruppa har også hatt møter for å se hva som finnes fra før av kjøkken- og logistikksystem, samt hjelpemidler for å dokumentere pasientenes matinntak i andre helseforetak.

Prosjektet fikk 750 000 kroner i støtte fra Helse Midt-Norge i 2017, 2018 og 2019, og har i tillegg stått for 25 prosent egeninnsats. Gustad forteller at prosjektet nå er i ferd med å integreres i Helseplattformen, og at hun håper de skal være i drift i løpet av høsten.

​

- Dette er en utfordring mange har kjent på. Derfor er det ekstra givende når helseplattformen ser at vår helhetlige tanke rundt pasientens ernæringsproblemer er noe de kan nyttiggjøre seg, sier Gustad. Hun anbefaler flere å søke om innovasjonsmidler.

- Ja, så klart, det er jo kjempegøy å være med på å forbedre praksis og forbedre pasientopplevd kvalitet, sier Lise Tuset Gustad.