Psykisk helsevern
Tidlig og rask hjelp til psykiske lidelser bedrer utgangspunktet for å mestre hverdagen. Gjennomføringen av behandlingen skjer i spesialisthelsetjenesten og er underlagt de fire regionale helseforetakenes ansvarsområde.
Psykiske lidelser kan føre til redusert livskvalitet og funksjonsevne for den som rammes. Vi i Helse Midt-Norge skal skape merverdi i form av bedret psykisk helse, god livskvalitet og opplevd mestring for pasient og pårørende.
Blir du henvist til behandling vil poliklinisk konsultasjon være det vanligste, men noen ganger er innleggelse nødvendig.
Du kan også bruke tjenesten Fritt behandlingsvalg i psykisk helsevern.
På denne siden finner du en oversikt over behandlingstilbud i Midt-Norge. Du vil også kunne finne informasjon som gjør det lettere å søke om hjelp.
Helse Midt-Norge tilbyr behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske klinikker (BUP) i alle fylker i Midt-Norge. Her finner du behandlingstilbud innen psykisk helsevern for barn og unge i regionen:
Du kan også få hjelp hos en av de private spesialistene vi har avtale med.
Regional funksjon for hørsel og psykisk helse for barn og unge
Poliklinikk Tiller ved St. Olavs hospital ivaretar den regionale funksjonen for hørsel og psykisk helse for barn og unge. Pasienter henvises fra sin fastlege eller BUP.
Regional funksjon for hørsel og psykisk helse for barn og unge
Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF)
Helse Nord-Trøndelag HF ivaretar ansvaret for det regionale kompetansesenteret for spiseforstyrrelser. Pasienter henvises fra sin fastlege, DPS eller sykehus.
Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser
Pasienter med autismespekterlidelser, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Pasienter med autisme, ADHD og Tourettes syndrom utredes og behandles både innen habilitering og i psykisk helsevern, både for barn og voksne.
Narkolepsi utredes og behandles på barneavdelingene og ved nevrologiske avdelinger på våre sykehus.
Pasienter i disse målgruppene henvises fra sin fastlege.
Helse Midt-Norge tilbyr behandling for psykiske lidelser i alle fylker i Midt-Norge. Her er en oversikt over behandlingstilbudet for voksne i regionen.
Du kan også få hjelp hos en av de private spesialistene vi har avtale med.
For å bli henvist til til behandling innen psykisk helsevern må fastlege, kommunalt hjelpeapparat, DPS eller sykehus sende henvisning til spesialisthelsetjenesten. Du finner mer informasjon om dette under fanene psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne.
Nummeret til medisinsk nødtelefon gjelder over hele landet.
Hvis du tror at liv eller helse er truet ved akutt sykdom eller ulykke, ringer du 113.
Gi kortfattet informasjon om
- hvor hendelsen er, dvs. adresse og eventuelt kommune
- hvilket telefonnummer du ringer fra (og hvem du er hvis tiden tillater det)
- hva har skjedd - situasjonen på stedet.
Den du får kontakt med på medisinsk nødtelefon vil sørge for at hjelp blir varslet.
Pårørende kan være foreldre, barn, søsken, ektefelle, besteforeldre, venner, partnere. Vi ønsker å gi et tilbud til alle som definerer seg selv som pårørende.
Når pasienten er i behandling, gjelder lov om pasient- og brukerrettigheter. Da er det pasienten selv som bestemmer hvem som er pårørende. Pårørende har da tilgang til informasjon om, og involvering i behandlingen etter pasientens samtykke.
Pårørende har krav på generell informasjon om behandlingsstedet, uavhengig av om pasienten samtykker eller ikke. På helsenorge.no sine hjemmesider finner du mer informasjon.
Gode råd til deg som pårørende
Opplæringen skal gi pasienter og pårørende kunnskap, ferdigheter og holdninger og slik bidra til at de kan håndtere sykdom og fremme sin helse i hverdagen. Kunnskap og innsikt gir bedre mulighet for pårørende og pasienter til å mestre det nye livet. Opplæring gis både individuelt og i grupper, og tilbys personer med en bestemt diagnose eller kan være diagnoseuavhengig.
Mange pasienter sliter med både psykisk uhelse og rusavhengighet. Dersom rusavhengigheten er det dominerende vil du som pasient få tilbud om behandling innen rusomsorgen. Behandlingen vil uansett bli tilpasset deg og dine behov.
Informasjon om rusbehandling:
Personer med for eksempel kronisk depresjon og angst eller langvarige relasjonsproblemer/personlighetsproblematikk vil kunne få tilbud om et medisinfritt behandlingsalternativ ved DPS Vegsund på Sunnmøre.
Dette er et regionalt behandlingstilbud, som Helse Møre og Romsdal tilbyr på vegne av alle sykehusene.
Et distriktspsykiatrisk sykehus, DPS, er en sykehusavdeling som gir pasienter et spesialisert helsetilbud nært hjemmet. Hovedgrepet i utbyggingen av psykisk helsevern de siste årene, er etablering av DPS som skal ha hovedansvaret for de generelle tilbud innen psykisk helsevern.
Et DPS skal ha døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og ambulante team herunder ambulante akutt-team. DPS skal arbeide i nært samarbeid med kommunene i opptaksområdet.
Spesialisthelsetjenestetilbudet til barn og unge med psykiske problemer gis først og fremst poliklinisk ved egne poliklinikker ofte tilknyttet DPS.
Sykehusavdelingene/sykehusfunksjonene skal gi et ytterligere spesialisert tilbud. Akuttpsykiatri, sikkerhetspsykiatri, pasienter med alvorlig psykisk sykdom (for eksempel alvorlig spiseforstyrrelse, rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse, tvangslidelser, personlighetsforstyrrelser etc) og som trenger opphold i lukket avdeling er eksempler på tilbud som bør ligge på sentralsykehusnivå.
Her finner du en oversikt over kompetansetjenester innen psykisk helsevern i Helse Midt-Norge. Kompetansetjenester er et tilbud for helsepersonell som ønsker å videreutvikle seg innen sitt fagområde.
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU)
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Midt-Norge, skal bidra til å øke kvaliteten på tjenestene rettet mot barn og unge sin psykiske helse og omsorg. Kompetansen ved senteret spres gjennom undervisning og formidling.
I Midt-Norge er senteret underlagt Det Medisinske Fakultetet ved NTNU. Tilsvarende regionale senter finnes også i regionene Sør og Øst, Nord og Vest.
Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Midt)
RVTS Midt er et regionalt ressurssenter for Midt-Norge. Senteret er tilgjengelig for deg som i ditt arbeid møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, tvungen migrasjon eller selvmordsproblematikk. Hovedmålet er å fremme helse og livskvalitet hos de berørte.
Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KoRus-Midt)
Kompetansesenter rus - Midt-Norge, KoRus-Midt, arbeider med ulike utvilingstiltak innen kompetanse for ansatte i kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre. Målet er å forebygge rusproblemer og gi gode hjelpetilbud.
Kompetansesenter rus - Midt-Norge er organisert under Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital, og har et regionalt tilbud med avdelinger i Trondheim, Ålesund og Levanger. KoRus-Midt får sitt hovedoppdrag fra Helsedirektoratet.
Kompetansesenteret skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og gjennom dette bidra til å oppfylle nasjonale mål på rusfeltet. KoRus-Midt driver Lærings- pg mestringssenteret lærings- og mestringssenteret (LMS) og Seksjon for Forskning og utvikling (FoU) i Midt-Norge.
Et pakkeforløp er en måte å organisere helsetjenesten slik at du som pasient skal få den raskeste og beste veien gjennom undersøkelser og behandling. Det er altså ikke du som er pakken som sendes gjennom systemet, men tjenestene som pakkes slik at det blir best for deg.
Pakken er standardisert så mye som mulig, slik at sykehuset ikke skal behøve å bruke tid på å organisere seg når en ny pasient kommer inn.
I mange pakkeforløp samarbeider sykehusene med kommunehelsetjenesten, rehabiliteringsinstitusjoner og andre tjenesteleverandører.
Det er strenge krav til både tidsbruk og kvalitet i et pakkeforløp. Det er definert hvor mange dager det maksimalt kan gå fra fastlegen sender henvisning og til at du skal få time til utredning. Hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta, og hvor mange dager det bør ta fra du får en diagnose til at behandlingen skal starte er også bestemt.
Vi har pakkeforløp for de fleste av de vanligste alvorlige sykdommene, både innen somatikk og i psykisk helsevern, og det utvikles stadig nye pakker.
Som pasient vil du kunne oppleve at den utredningen og behandlingen du får ikke følger det standardiserte pakkeforløpet. Dette vil alltid være medisinskfaglig begrunnet, og sykehuset vil gi deg god informasjon om hvordan de legger opp behandlingen din.
Oversikt over pakkeforløp hos st. Olavs hospital HF
Oversikt over pakkeforløp hos Helse Møre og Romsdal HF
Oversikt over pakkeforløp hos Helse Nord-Trøndelag HF
Du kan lese Helsedirektoratet sine veiledere til behandling her.
Er du henvist til utredning og skal gjennom et pakkeforløp? Da får du din egen koordinator som passer på at du får alle undersøkelser og blodprøver du skal ha og at du får alle møtene med leger.
Koordinatoren skal være din kontakt på sykehuset så lenge du er under utredning. Du vil få navn og telefonnummer til koordinatoren din ved første oppmøte på sykehuset, og koordinatoren kan svare på telefon på dagtid. Koordinatoren vil lage en plan for de undersøkelsene du skal ta.
Alle avdelinger og sykehus som utreder og behandler kreft, har forløpskoordinatorer. Koordinatorene vil bestille time for deg til diagnostiske avdelinger, poliklinikker og lignende. Koordinatoren vil også samarbeide med ulike avdelinger på sykehuset.
Dersom du må flytte fra et sykehus til et annet skal koordinatoren sørge for å holde kontakten med en koordinator ved det andre sykehuset som du skal til. I mange tilfeller vil koordinatoren også ha kontakt med hjemkommunen din.
Frivillighet i behandlingen og respekt for pasientens autonomi og menneskerettigheter er viktige og grunnleggende prinsipper i helseretten, både innenfor somatisk og psykiatrisk behandling.
I psykisk helsevernloven stilles det som vilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern at frivillig vern har vært forsøkt først.
Mest mulig frivillighet i behandlingen er også et uttalt mål i Opptrappingsplanen for psykisk helse. En høy andel tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet for voksne er ikke forenlig med disse prinsippene og målsettingene.
Innenfor det psykiske helsevernet for barn og ungdom er den registrerte tvangsbruken lav, men statistikken er mangelfull.
På helsedirektoratet finner du mer om kvalitetsindikatorer innen psykisk helsevern.